© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 10. juni 2019

Vi lever

Joda, det står til liv. Både for meg og plantene mine. Den ene tomatplanten måtte riktignok gi opp ånden da den kom ut i pallekarmen, men alle de andre lever. Om ikke i beste velgående, så ihvertfall fysisk til stede. Det mentale nivået på plantene er jeg heller usikker på.

Både spinatspirene og den danske plukksalaten lå som slakt umiddelbart etter utplanting, men de kom seg faktisk ganske raskt. Jeg har samvittighetsfullt vannet omtrent hver dag, og på regnværsdager har jeg åpnet lukene litt slik at regnvannet kunne komme inn. Tomatplantene ble litt solsvidde da de møtte sola mer eller mindre i det fri, men de overlevde, det kommer nye blader og den største planten er i ferd med å danne blomster nå. Det er noen svært buskete skudd som jeg regner med blir gule blomster om litt. 

Litt av pallekarmen sett fra oven.
Salaten og spinaten lå som sagt som slakt, men selv om endel av "kroppen" lå nede, begynte de friskeste delene å reise seg, så nå ser de litt ut som den snåle skogen i Polen eller hvor den nå er. Jeg har håp om å høste av dem etter hvert.
 
Dansk plukksalat på bedringens vei.

Jeg har også fått plantet ut klematisen jeg kjøpte for et par uker siden, stakkar. Den var begynt å klamre seg til espaljeet den stod inntil, så nå måtte den i jorda før den ble umulig å løsne derfra. Nå får den derimot lov til å klamre seg til espaljeet. Den er litt ømfintlig og liker visst ikke sol på røttene, så jeg plantet en fin nellik foran den i kassa. Den dekker sikkert ikke godt nok, men enn så lenge er ikke sola så himla påtrengende heller. Ved siden av nelliken plantet jeg en særdeles hardfør Campanula 'Get mee' som har overlevd to vintre i ei lita leirpotte. Den skulle egenlig kastes i 2017, men så var det noe ved den som gjorde at jeg i stedet kastet den oppi ei ledig potte. Den fikk riktignok vann, men ikke mer jord enn klumpen som hang fast i røttene. Nå i år fikk den igjen flotte, blå blomster og fortjener en bedre sjebne etter en slik livskamp.

Jeg kjøpte også fire fantastiske flotte alunroter på Grette for en måneds tid siden, men det har jo vært så kjølig ute at jeg har ikke hatt lyst å stå ute og fryse for å sette plantene i potter. Det er noe jeg vil kose meg litt med. Men på fredag ettermiddag fikk jeg ihvertfall satt den alunroten som så mest pjusk ut i potte. Nå, et par dager senere, ser den mye mer sprek ut. Det er en Heucherella 'Sweet Tea', og jeg har hatt en før som jeg klarte ta livet av etter ett år. Jeg tror det skyldtes dårlig drenering av potta, så jeg skal være flinkere denne gangen. De tre resterende alunrotene skal komme i potte etterhvert. 
 
Nyplantet alunrot Heucherella 'Sweet Tea'. Får fine, hvite blomster.

Tre cosmos, en ranunkel og en lavendel må også pottes snart. Det går sent i år, men det gjør varmen også.

tirsdag 28. mai 2019

Vil de overleve?

Endelig ble pallekarmdrivhuset mitt montert! Mannen skred til verks på søndag, og med bittelitt hjelp fra meg ble puslespillet montert og plassert. Jeg er ganske flink til å lese monteringsanvisninger, pluss at jeg har tålmodigheten til det. Ikke alle mannfolk har de evnene.

Pallekarmen står på et pallekarmbrett og er innvendig dekket med tilpasset filterduk. Så har jeg et lag med lecakuler i bunnen før ny filterduk og et lag med sand. Oppå sanden har jeg en salig planding av kompostjord, kugjødsel, hagejord og en halvfull pose med fjorårets Høne-Pøne hønsegjødsel som nå var så gammel og blaut og illeluktende at man kunne tro den var hentet rett fra utedassen. I tillegg tømte jeg ei bøtte med Lupin-og Høne-Pøne-pellets oppi, etter anbefaling av Morten Bragdø sjøl. 

Etter at jorda var godt blandet, fikk jeg endelig plantet ut tomatplante-, plukksalat- og spinatstiklingene som har stått i boden til nå. Bakerst, nærmest husveggen, har jeg sådd sommergulrøtter. Jeg er veldig spent på om noe av dette overlever fremover!

Litt sjabre rett etter utplanting.

Drivhus in the making. Takk og lov for instruksjonshefte!

Det ferdige resultatet. Spennende!
 

onsdag 22. mai 2019

søndag 19. mai 2019

Og det ble:

Pallekarm! Jeg handlet dobbel pallekarm med drivhus på Hageland før Plantasjen valgte å sette prisen ytterligere ned, men slikt er det jo vanskelig å spå om. Pakningene har stått lagret i bua i påvente av tid og motivasjon, og lørdag fikk vi endelig fingeren ut og malt første strøk. Karmene er i ubehandlet tre, og det kan umulig bli finere ved bruk, så vi valgte å bruke den gamle husmalingen og gikk til verks i garasjen før middag i går. 

I mellomtiden vokser tomatplanter, plukksalat og spinatspirer i boden og venter på at pallekarmdrivhuset skal komme på plass. Det begynner egentlig å haste litt for dem. Jeg har også kjøpt fire flotte alunrot av Blomster-Svein på Grette/Lier og de må også komme i potte snart. Og cosmos skal tradisjonen tro i potta ved inngangsdøra. Maurene er glad i den, men hvis de heller går der enn inn inngangsdøra, skal jeg ikke være så vanskelig.

Heldigvis rakk jeg å hasteplante blomsterkassa som henger mot veien den 16. mai, slik at det skulle se litt fint ut den syttende.

Nymalte pallekarmer
 

tirsdag 14. mai 2019

Sår (-) oppdatering

Når man vet mer enn man burde ...
I mars fikk jeg fjernet et par føflekker og en klump. Det ble nevnt i et innlegg i mars. Og så har jeg ikke skrevet mer om det. Det kunne jeg glatt ha gjort. Jeg tror jeg kunne skrevet mye om det. Dere som følger meg på Instagram har fått sett noen bilder av arr med og uten sting, men ikke så veldig mange. For en gangs skyld har jeg lagt bånd på meg ettersom jeg regner med at det egentlig bare jeg som er interessert i den utviklingen. Likevel tenkte jeg komme med en liten oppdatering. Bilder helt nederst.

Jeg fikk beskjed om at stingene kunne tas etter 14 dager, slik som vanlig på meg. Jeg tenkte forsøke meg på stingene på leggen selv, ettersom jeg har klart det én gang før. Tøff i trynet. Låret og hofta ble utelukket fra selvbehandling fordi det var vanskelig til umulig å komme til på egen hånd.

På den fjortende dagen fant jeg frem desinfeksjonssprit, pinsett og sysaks og tok leggstingene nærmere i øyensyn. Tre sting. Men legen hadde altså snurpet meg så himla igjen at det var nesten umulig å komme til stingene. Jeg klarte fjerne ett, klippe knuten av det andre og det tredje holdt jeg på å klippe hull på meg selv i stedet, så da måtte jeg kapitulere både på grunn av vanskelighetsgrad og svimmelhet. Jeg er en skikkelig pingle på slikt!

Neste dag hadde jeg kveldsvakt, og i et rolig øyeblikk tok jeg turen innom en annen avdeling og spurte pent om noen hadde tid til å ta stingene mine. Vi begynte med leggen. Fikk fjernet det stinget som nå manglet knuten, men det siste stinget satt som heia og ble midlertidig lagt på is. Billedlig talt, altså.

Låret neste. Det gikk bedre. Litt vondt, men overkommerlig. Godt snurpet, men er det som ser best ut og ikke ga meg noen komplikasjoner overhodet.

Så hofta. Sykepleieren så litt skreptisk på arret, og jeg forstår hvorfor. Stygt sydd med sårkanter som vendte utover. Stingene ble likevel tatt uten større problemer, men sykepleieren vurderte nok om strips burde vært benyttet etterpå. Det ble med tanken, og en vanlig bandasje ble satt på.

Så var det leggens tur igjen, og etter litt graving ble også det siste stinget tatt. Da kom det frem at legen hadde sydd så klønete at såret hadde dannet en slags spalte, hvor jeg kunne brette hudfoldene litt nederst på arret. Ikke kult! Sykepleieren satte på et par strips og så bandasje over det igjen.

Og så tuslet jeg tilbake på vakt igjen. Noe redusert og passe bekymret for om arrene mine ville holde. Jeg hadde opplevd før at et arr hadde revnet og var ikke særlig lysten på å gjenoppleve den hendelsen.

Vakten gikk sin gang, jeg tok meg stadig på sårene for liksom å holde dem på plass eller kjenne etter om alt var som det skulle. Det lugget stadig vekk i dem, men det kunne like gjerne være bandasjene som var stramme.

Men da jeg kom i garderoben etter vakta, så jeg at hoftesåret hadde blødd, og joda - dritten hadde revnet! Forbanna EDS!

Lårsåret grodde fint og var uten komplikasjoner, som sagt. Gikk med bandasje en god stund for sikkerhets skyld, men var det første som ble "frigjort". Leggsåret var stripset helt til for noen uker siden, da jeg til slutt gikk tom for strips og tenkte at jeg fikk teste hvordan det var uten. Jeg har fortsatt ikke turt sette meg på huk, for legen snurpet så grassat at det er bulk i leggen der arret er, og huden blir veldig strukket når jeg bøyer kneet. Ikke helt 100% ennå der, altså.

Så var det hofta da. Jeg har fortsatt bandasje på nå, to måneder etter inngrepet. Det revnede såret ble omtrent på størrelse med og form som et øye. Mannen måtte vaske og plastre meg. Og det tok en stund før såret faktisk lukket seg. Da ble det dannet en kraftig skorpe som stivnet hele dritten, og den skorpen satt på helt til forrige uke! Da lirket jeg den av etter en dusj, noe som ble litt for brutalt og jeg åpnet noe av såret igjen.

I morgen er det ny inspeksjon ...

Ehlers-Danlos Syndrom kan være noe dritt. Bare nevner det. Og jeg vil ikke ha den legen igjen.

Låret. Godt snurpet.
Leggen. Altfor stramt snurpet.
Hofta. Dårlig snurpet!
Hofta. Revnet arr etter dårlig sying i EDS-hud.

søndag 28. april 2019

Det spirer

Mysteriefrøet. Entall. Av alle frøene som ble sådd, er det så langt bare ett som spirer. Men ettersom jeg oppdaget det først i går, eller var det forgårs?, så kan det dukke opp flere. Hva det blir av det, DET er en helt annen sak. Sannsynligvis en Eierbaum.
 
Mysteriespire

Ute på verandaen kan jeg kanskje få en liten drøm oppfylt. Etter at boden ble bygd, skal vi flytte putekassa som står under det lille stuevinduet. Plassen som da blir ledig, kan fylles med noe planterelatert til meg - og det kan bli en plantekasse av noe slag. Jeg har to mulige alternativer i skrivende stund.

Det ene alternativet er en plantekasse i to nivåer, som en to-trinnet trapp. Det høyeste trinnet, så og si, har dypest jord og der kan jeg eventuelt dyrke ting som kan gro i dybden. Nederste nivå kan ha sommerplanter, stauder, salat eller annet jeg ønsker.

Det andre alternativet er en plantekasse med drivhus på toppen. Det er antakelig det eneste drivhusalternativet jeg kan få til her vi bor, men jeg er usikker på om den blir for stor.

Plantasjens plantekassedrivhus.
 

onsdag 17. april 2019

Mysteriefrø

Jeg deltar villig vekk på diverse påskekonkurranser på Facebook, men sjeldent hvis det er flere enn 1000 som allerede har deltatt. Jeg anser vinnersjansene som for små da, skjønt jeg kjøper likevel lottokuponger stadig vekk. Litt inkonsekvent logikk der, men skitt au.

Jeg vant nå likevel et par konkurranser nylig, og i dag hentet jeg premiene hjem. Den ene premien var fra en dyrebutikk og inneholdt akvariumsrelaterte ting. Den andre premien ble sendt meg på jobb, og pakken veide mistenkelig lite da jeg stakk innom for å hente den.

Da jeg var kommet hjem, pakket jeg opp DHL-esken og fant en liten eggekartong. Wehey, tenkte jeg, sjokoladeegg! 
Hurra, sjokoladeegg!

Men den gang ei. Kartongen inneholdt riktignok et marsipanegg og en sjokoladepåskehare, men også noe pussig. Hva var dette, tro?
 
WTF, lissom?

Her måtte det finstuderes.Tysk!?

Jeg tror jeg forstod essensen av dette.
Jammen godt jeg hadde tysk på skolen for 30 år siden. Jeg tror jeg forstod det viktigste av det som stod i instruksjonen, men jeg skjønte overhodet ikke hva slags plante det dreide seg om. Eierbaum, liksom? Eggtre?

Vekstmedium ferdig laget og klar for frø.
Samen. Kjente ikke ordet fra før, men skjønte at det betyr frø.
Jeg åpnet frøpakken etter å ha løst opp jordtabletten og hatt jorden i minipotta. Skulle virkelig alle de frøene oppi den lille potta?? Javel, det er jo bare å blande de oppi og se hva som skjer.
The waiting game has begun.
Nå er det bare å vente i cirka 20 dager på at noe skal skje. Potta må stå lyst, men ikke i direkte sollys. Det skal bli spennende å se hva som dukker opp her! I mellomtiden sjekker jeg google.

Og finner ut at "Eierbaum" er aubergine. "Eggplant" i statene. Jeg burde sett den sammenhengen. Og jeg som ikke liker auberginer, en gang! Og hvis du ser på bildet under, så ser du hvorfor planten fikk det navnet. Jeg holdt på å le høyt da jeg så de hvite fruktene, for jeg har alltid bare sett mørkelilla auberginer!




SE på dette da! Egg som vokser på trær! :D
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...