© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

søndag 22. mars 2020

Stille før stormen

Jeg jobber i helsevesenet, det norske. På sykehus. Jeg er ikke sykepleier, men jeg er ansett som kritisk personell og har fått forbud mot å forlate landet. Det var forsåvidt ikke innbakt i de nærmeste planene, så det er ikke akkurat noe offer. Jeg har fått e-post om at jeg kan bli nødt å jobbe flere timer enn tidligere tillatt. Vi har ikke kommet der ennå. Det føles som et limbo. En stillstand. Det er stille før stormen. Vi går bare og venter på at første bølge skal skylle inn over sykehuset i den varslede stormen vi står overfor. Tsunamien er varslet og vannet har trukket seg tilbake. Nå venter vi bare.





Det er underlige tider vi er inne i. Ingen av oss har opplevd dette før. Det står vakter ved inngangene på jobb og stiller alle besøkende spørsmål. Ved personalinngangen er det snekret sammen en provisorisk palle-vegg med to påmonterte håndspritholdere. Rommet med uniformene våre har to dører, men nå er den ene inngang og den andre utgang og man får ikke jukse seg ut feil vei. I lunsjen sitter vi én meter fra hverandre. Ingen tar på hverandre. Jeg er sikker på at vi har et rekordhøyt forbruk av håndsåpe og håndsprit.

Færre folk går til sitt legekontor og derfor blir færre blodprøver tatt, og derfor mottar vi færre prøver til analysering fra primærhelsetjenesten. De pasientene som er innlagt hos oss nå, er de som -må- behandles, men det er litt færre av dem også da de som kunne, har blitt utskrevet.

Akuttmottaket har fått konteiner-rom på utsiden og utvidet arealet sitt til å dekke en del av en poliklinikk vegg-i-vegg. All besøk til pasienter der loggføres - navn, tittel og når inn og når ut. Det er ny staseslange til hver pasient, og denne følger pasienten på hospitalferden. (Noe min avdeling har ønsket lenge, og som plutselig fikk ny aktualitet og ble hasteinnført.) Ved den minste antydning til et pasientsnufs, er det fullt smitteregime med briller/visir. Bøtter med virkon står på gulvet utenfor rommene slik at brillene kan renses og brukes på nytt. Det har vært en konstant strøm av ny info om nye prosedyrer og manglende smittevernutstyr. Én av prosedyrene beskriver hva man skal gjøre hvis vi havner i en situasjon hvor vi står helt tomme for det, tomme for frakker, munnbind og hansker. 

Fire sengeposter er blitt flyttet for å gi plass til potensielle smittepasienter. Planlagte operasjoner avlyses. Og det er besøksforbud på huset.

Når jeg kjører til og fra jobb, er det som om det er midt på sommeren eller en lørdag. Det er færre biler ute og den vanlige ettermiddagsrushen er omtrent fraværende. Jeg har sagt til min far at det blir en stund til jeg kommer på besøk, for jeg kan uforvarende bli smittet og overføre det til ham.

Mine kolleger i naboavdelingen jobber ræva av seg for å påvise SARS-CoV 2 og får altfor liten ære og oppmerksomhet i disse dager. De skulle vært hyllet i landets aviser, sammen med alle andre som jobber og holder liv i oss, både i og utenfor helsevesenet. Ikke én oppramsing av yrker i noen av hyllestene jeg har lest, har nevnt min yrkesgruppe spesifikt. De som nevnes fortjener det i aller høyeste grad! Men det hadde vært hyggelig om noen husket oss også. Uten oss stopper mye opp. Ingen pasienter ville fått blodprodukter, ingen ville fått svar på biopsier eller celleprøver, allergier påvist i blodprøver, ingen virustester, ingen ville fått vite hvilket antibiotikum som passet, så alle ville fått bredspektret antibiotika og dermed økt faren for resistente bakterier. Ingen ville fått målt sin INR, kolesterol, stoffskifte, blodprosent, lever- eller hjerteenzymer. Hormonubalanser ville gått uoppdaget, skyhøye blodsukker kunne ikke blitt målt nøyaktig, koagulasjonsforstyrrelser eller genmutasjoner ville forblitt uoppdaget og man ville ikke kunne se hvordan medisiner virker/brytes ned i kroppen. Infeksjoner ville blitt oppdaget for sent (og skyldes den bakterier eller virus, tro?). Kreftpasienter, fødedamer, traumepasienter, kronikere og alle oss andre ville påvirkes. Det sies at minst 70% av alle diagnoser er basert på vårt arbeid. Vi fortjener i det minste å bli nevnt.

Egentlig tenkte jeg bare å skrive noen ord om den underlige situasjonen vi er i på jobb for tiden, men det ble visst en liten 'rant' om en gjemt og glemt yrkesgruppe også.

Og fra mandag er mannen min permittert. Det er vel en slags trøst at jeg ikke blir arbeidsledig med det første!
(Lånt av en god venn.)

4 kommentarer:

  1. jeg har faktisk tenkt på dere, og jobben dere gjør! Jeg tror litt av grunnen til at dere ikke blir nevnt er at folk tror dere er en slags sykepleiere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det tror jeg nok du har helt rett i. Det fins jo bare to yrkesgrupper på sykehus, doktorer og sykesøstre. Hvor mange ganger har jeg ikke fått ropt etter meg "Unnskyld, søster?".

      Slett
  2. Vi er litt usynlige, vi bioingeniører. Syns media har vært litt flinkere denne gangen, mente fleste aner ikke at vi finnes aller hva vi driver med. Mange syns det er festlig at jeg har hatt hjemmekontor sist uke, har du med en lang Nål? Nei, jeg jobber med data, jeg kan sitte hjemme og godkjenne resultater og legge til kommentarer. Og så skal jeg tilbake på jobb og jobbe med bakterier!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi er altfor usynlige, og jeg synes media bare har vært marginalt flinkere enn vanlig. Noen har skrevet om mikrobiologiske avdelinger, men én av artiklene ble skrevet av en bioingeniør selv. Stort sett går vi under teknisk personell, labben eller "andre helsearbeidere". Det irriterer meg, kjenner jeg. Ihvertfall når vi gjør en såpass viktig oppgave i disse dager. Vi fortjener i det minste å bli nevnt ved yrkestittel.

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...