© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

onsdag 13. november 2019

På 'an igjen!

I 2018 holdt jeg treningssentertreningen ved like. Før sommeren det året flyttet PT-en min og jeg fikk anbefalt en ny som jeg kontaktet etter sommeren. Vi signerte kontrakt (10 klipp), brukte ett klipp og så fant han seg en annen jobb i november. Ikke helt optimalt, men ikke så ille likevel, tenkte jeg. Jeg skulle jo da inn til lipomoperasjon på skulderbladet medio november, og regnet med å bruke litt tid til å komme til hektene.

Det tok lenger tid enn beregnet, og først i februar var jeg sånn tålig rørlig igjen. Jeg utsatte likevel å få meg ny PT fordi jeg en måned senere, i mars, skulle fjerne to føflekker og en klump. Såret på leggen ble snurpet så heftig at jeg først i mai/juni turde sitte vanlig på huk igjen. Såret på hofta sprakk timer etter at stingene var tatt, og brukte uendelig med tid på å lukke seg. Først i august anså jeg det som helt lukket og trygt å gå uten bandasje. Det lå utsatt til midt i bukselinningen, og tynn hud må ha tid til å bli litt mindre tynn og mer robust.

Fra august i år har jeg hatt intensjon om å komme meg på trening igjen. I turnusen min har jeg fått lov å sette av en fridag i uka (denne jobbes naturligvis inn i turnusen, samt at enkeltferiedager og avspasering av og til brukes), men fordi jeg omtrent mangler døgnrytme og selvdisiplin, har denne fridagen så langt i høst blitt brukt til å sove ut. Med stadig synkende selvbilde har den dårlige samvittigheten økt.

I går fant jeg frem treningsbagen, og i dag kom jeg meg endelig av gårde! Fant frem og tok på meg treningstøy før jeg dro. Fant ikke den vanlige capri-tightsen, men plukket ut en fra hylla som var lik den gamle. Så at den var ny fordi det orange "magebeltet" i mønsteret var litt annerledes, men den satt som et skudd. Kledde på meg de vanlige klærne over treningstøyet og kjørte av gårde.

Bare det at jeg endelig kom meg på treningssenteret er egentlig en bragd, og jeg lovte meg selv å ta en kort og rolig økt. Formen er helt elendig nå, og alle kiloene jeg tok av meg, har jeg spist på meg igjen. Derfor gikk jeg 15 minutter i bruktbart tempo på mølla og satte meg deretter på romaskinen.

Da jeg trente tidligere, var romaskinen min oppvarmingsmåte. Ro 3000 meter på under 15 minutter var målet. Persen min var rundt 14 minutter og 20 sekunder. Etter halvannet minutt nå skjønte jeg fort at det ikke var nubbesjans til å komme i nærheten en gang. Jeg holdt faktisk ikke ut i fem minutter. Det var forstemmende å se hvor ille det faktisk står til, så jeg tok mot til meg og gikk til disken for å få meg en ny PT.

Jeg har ni klipp igjen fra forrige avtale, så nå er første time neste uke! Annenhver uke er planen med PT, og så egentrening ellers. 

Først da jeg sto i garderoben og skiftet klær, oppdaget jeg at jeg hadde trent med en stor prislapp hengende i hyssing bakpå. Dette lover bra ...

2 kommentarer:

  1. Jeg er skikkelig imponert. Flink er du!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, snille du! Føler meg ikke flink selv, men er veldig fornøyd med å endelig være i gang igjen. Det kommer til å bli blytungt i begynnelsen, men jeg får bare stå gjennom det, så blir det bedre etterhvert. :)

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...