© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 14. mai 2019

Sår (-) oppdatering

Når man vet mer enn man burde ...
I mars fikk jeg fjernet et par føflekker og en klump. Det ble nevnt i et innlegg i mars. Og så har jeg ikke skrevet mer om det. Det kunne jeg glatt ha gjort. Jeg tror jeg kunne skrevet mye om det. Dere som følger meg på Instagram har fått sett noen bilder av arr med og uten sting, men ikke så veldig mange. For en gangs skyld har jeg lagt bånd på meg ettersom jeg regner med at det egentlig bare jeg som er interessert i den utviklingen. Likevel tenkte jeg komme med en liten oppdatering. Bilder helt nederst.

Jeg fikk beskjed om at stingene kunne tas etter 14 dager, slik som vanlig på meg. Jeg tenkte forsøke meg på stingene på leggen selv, ettersom jeg har klart det én gang før. Tøff i trynet. Låret og hofta ble utelukket fra selvbehandling fordi det var vanskelig til umulig å komme til på egen hånd.

På den fjortende dagen fant jeg frem desinfeksjonssprit, pinsett og sysaks og tok leggstingene nærmere i øyensyn. Tre sting. Men legen hadde altså snurpet meg så himla igjen at det var nesten umulig å komme til stingene. Jeg klarte fjerne ett, klippe knuten av det andre og det tredje holdt jeg på å klippe hull på meg selv i stedet, så da måtte jeg kapitulere både på grunn av vanskelighetsgrad og svimmelhet. Jeg er en skikkelig pingle på slikt!

Neste dag hadde jeg kveldsvakt, og i et rolig øyeblikk tok jeg turen innom en annen avdeling og spurte pent om noen hadde tid til å ta stingene mine. Vi begynte med leggen. Fikk fjernet det stinget som nå manglet knuten, men det siste stinget satt som heia og ble midlertidig lagt på is. Billedlig talt, altså.

Låret neste. Det gikk bedre. Litt vondt, men overkommerlig. Godt snurpet, men er det som ser best ut og ikke ga meg noen komplikasjoner overhodet.

Så hofta. Sykepleieren så litt skreptisk på arret, og jeg forstår hvorfor. Stygt sydd med sårkanter som vendte utover. Stingene ble likevel tatt uten større problemer, men sykepleieren vurderte nok om strips burde vært benyttet etterpå. Det ble med tanken, og en vanlig bandasje ble satt på.

Så var det leggens tur igjen, og etter litt graving ble også det siste stinget tatt. Da kom det frem at legen hadde sydd så klønete at såret hadde dannet en slags spalte, hvor jeg kunne brette hudfoldene litt nederst på arret. Ikke kult! Sykepleieren satte på et par strips og så bandasje over det igjen.

Og så tuslet jeg tilbake på vakt igjen. Noe redusert og passe bekymret for om arrene mine ville holde. Jeg hadde opplevd før at et arr hadde revnet og var ikke særlig lysten på å gjenoppleve den hendelsen.

Vakten gikk sin gang, jeg tok meg stadig på sårene for liksom å holde dem på plass eller kjenne etter om alt var som det skulle. Det lugget stadig vekk i dem, men det kunne like gjerne være bandasjene som var stramme.

Men da jeg kom i garderoben etter vakta, så jeg at hoftesåret hadde blødd, og joda - dritten hadde revnet! Forbanna EDS!

Lårsåret grodde fint og var uten komplikasjoner, som sagt. Gikk med bandasje en god stund for sikkerhets skyld, men var det første som ble "frigjort". Leggsåret var stripset helt til for noen uker siden, da jeg til slutt gikk tom for strips og tenkte at jeg fikk teste hvordan det var uten. Jeg har fortsatt ikke turt sette meg på huk, for legen snurpet så grassat at det er bulk i leggen der arret er, og huden blir veldig strukket når jeg bøyer kneet. Ikke helt 100% ennå der, altså.

Så var det hofta da. Jeg har fortsatt bandasje på nå, to måneder etter inngrepet. Det revnede såret ble omtrent på størrelse med og form som et øye. Mannen måtte vaske og plastre meg. Og det tok en stund før såret faktisk lukket seg. Da ble det dannet en kraftig skorpe som stivnet hele dritten, og den skorpen satt på helt til forrige uke! Da lirket jeg den av etter en dusj, noe som ble litt for brutalt og jeg åpnet noe av såret igjen.

I morgen er det ny inspeksjon ...

Ehlers-Danlos Syndrom kan være noe dritt. Bare nevner det. Og jeg vil ikke ha den legen igjen.

Låret. Godt snurpet.
Leggen. Altfor stramt snurpet.
Hofta. Dårlig snurpet!
Hofta. Revnet arr etter dårlig sying i EDS-hud.

2 kommentarer:

  1. jeg visste ikke nok om at sykdommer kan gjøre sårheling så annerledes. Det var veldig oppdragende/nyttig å se bildene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var usikker på om jeg skulle poste bildene, for de er jo ikke spesielt pene og folk kan jo kanskje bli litt skremt og synes slikt er ekkelt. Men så er det noe med å vise ting som de er, også. Takk for den hyggelige tilbakemeldingen. :)

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...