© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

søndag 30. desember 2018

Desember 2018

Nesten en hel måned uten livstegn her på bloggen. Dere som kjenner meg på andre plattformer vet at jeg fortsatt er i live, men dere som bare følger meg her skal få en liten oppdatering for siste måned.

Etter lipomoperasjonen slet jeg endel med skulderen og enkelte arbeidsdager ble skikkelig ille. Én av dagene måtte jeg sågar be om å få gå i ett-tiden for jeg ble helt ubrukelig når jeg ikke kunne bruke armen/skulderen. Jeg hadde heldigvis hovedsaklig dagvakter en stund, og det gjorde at jeg kom meg gjennom arbeidsdagene. Etter jobb var jeg helt utslitt, og jeg fant ut at verken ibux, paracet eller kombinasjonen av de to hjalp mot smertene. En dag var jeg helt utkjørt etter jobb (jeg tror det var den dagen jeg gikk tidlig), så jeg tok en nobligan (et opiat) og la meg - og sov i 13 timer! Da jeg gikk tom for de gode bandasjene som til en viss grad tålte dusjing (men likevel måtte skiftes etterpå), gikk det ikke lang tid før jeg røsket av den siste bandasjen og prøvde meg uten. Fem-seks uker etter operasjonen. Og etter det ble alt så meget bedre. Nå er skulderen bare unntaksvis lettere plagsom.

Koret mitt hadde adventskonsert sammen med flere av byens kor i kirka, og til tross for vonde benker var det en hyggelig konsert. Både mannen, min far og hans venninne kom og hørte på. Og uken etter var det juleavslutning/julebord med koret. Jeg var også med på mannens julebord, men ikke min egen jobbs ettersom det falt på samme dag. Det fristet mer med gratis femretter uten julemat på en bra plass enn betale for treretters julemat.

Midt i måneden tok mannen og jeg en snartur til Oslo og Folketeateret for å se Operafantomet. Det var en flott opplevelse! Vi satt på første rad på balkongen og ingen plagsomme bakhoder var i veien. Så mye god musikk! Koreografi og kostymer! Og så flinke skuespillere og sangere!

Juleforberedelser ble det også tid til, mest av nødvendighetshensyn. Flere krumkaker ble bakt, slik at far min kunne få noen stykker. Jeg har syltet rødløk for første gang i mitt liv, og etter å ha smakt det på skive med leverpostei må jeg bare ubeskjedent innrømme at det ble sabla godt. Jeg lagde også en porsjon tomatsild i år også - en til min far og en til meg. Den ble ikke like god som i fjor, men med litt ekstra eddik og ekstra sukker i så ble det ikke så verst. Romkuler etter "Innerst i veien" sin oppskrift på instagram ble også laget. Og siden mannen ordnet julemiddagen på egen hånd, laget jeg desserten; panna cotta fra Toro med jordbærgelélokk.

Siste helgen før jul hadde jeg nattevaktshelg. Lørdagen måtte jeg tidlig opp etter første vakta ettersom brodern med familie kom fra Oslo til min far før de dro videre oppover dalen til hytta de tilbrakte jula i. Søndagsmorgen etter vakt dro jeg rundt til alle de tre gravgårdene i byen for å tenne lys. Først bestefar og mormor øst for elva, så farmor og farfar ved sentrum og til sist mor nær der jeg vokste opp. Jeg følte meg som en tulling der jeg gikk på første gravgården og ikke fant familien. Jeg visste området, men ikke akkurat raden de lå på. Været hadde gjort det slik at alle gravsteinene var tilsnødd og nediset ettersom vinden hadde stått rett på, og det var omtrent umulig å lese hva som stod på dem. Det ble ikke få steiner jeg tappert prøvde skrape snø og is av før jeg kapitulerte og fisket frem mobilen. Jeg mente å huske at jeg hadde postet et bilde av gravsteinen jeg lette etter for flere år siden, og etter å ha skrollet noen kilometer ned på instagram fant jeg bildet. En gravstein med en buskrad bak. Én rad unna der jeg stod og frøs med mobilen i hånda. Førti minutter forsinket kom gravlykta til slutt på rett plass. Og det må jeg bare si: Det er veldig stemningsfullt med levende lys på en mørk gravgård! Selv om det ble lyst før jeg gikk fra den første.

Samme kvelden ble jeg ferdig med å pynte juletreet kjøpt dagen før. Én time før jeg måtte dra på jobb. Etter den siste nattevakta laget jeg gelélokket på panna cottaen før jeg gikk og la meg julaften morgen. Og noen timer senere ble det sannelig jul! Far min feiret sammen med oss i år også, og fikk servert pinnekjøttmiddag av min mann og dessert av meg. Begge deler falt i smak hos alle. Gavene ble pakket opp etter Dagsrevyen og det ble ingen mangel på noe der heller, tror jeg.

I går var min venninne og familien på besøk hos oss. Ungene ble veldig fascinert av akvariet og yngstemann gjorde en skikkelig innsats med algeskrapemagneten. De fikk en bunke av mine gamle Donald-blader som jeg fant under utflyttingen av barndomshjemmet. Og alle fikk en kjapp omvisning i boden mannen bygde i sommer og som han strevde lenge med å gjøre taket tett på. For å si det enkelt - den ble mye omtalt på facebook i sommer, så den er godt kjent blant våre venner.

Nyttårsaften skal feires helt i det stille, bare mannen og jeg. Min far ville også ha det helt rolig sammen med kjæresten, så da ble det hver for oss denne gangen. Jeg tenker det blir en ny pinnekjøttmiddag den dagen.

Riktig godt nytt år, alle sammen! Vær snille med hverandre!

Glasset med syltet rødløk min bror og svigerinne fikk i julegave.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...