© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 20. november 2018

Sykemeldt

Jeg fikk to ukers sykemelding, og tidvis føles det som en ufortjent luksus. Men så skjer det noe som får meg til å tenke at "Svarte, det er jammen godt jeg fortsatt har litt fri!".

På lørdag tok jeg min første dusj etter operasjonen, og før jeg kunne tusle inn i dusjen måtte den digre kompresjonsputa fjernes. Den var teipet fast til omtrent hele øvre ryggen min, slik at mannen var nødt å bruke nesten en hel sprayboks med plasterfjerner for å bli kvitt elendigheten.

Jeg er selverklært superpingle når det gjelder slike ting, og attpå til sitter sykehustape ekstra godt på min skjøre hud. Mens mannen gjorde sitt beste for å dynke ryggplaster, gjorde han samtidig et utilsiktet forsøk på å acetonforgifte meg, og plutselig kjente jeg at jeg ble susete i hodet og lente meg fremover. Heldigvis satt jeg allerede på senga, så det var ikke langt ned. Og tror du ikke jeg svimte av! Og skremte den stakkars mannen i samme slengen. Jeg var nok ikke borte lenger enn et drøyt minutt, men når han ikke fikk kontakt med meg ble han nok litt bekymret. Heldigvis kom jeg fort til hektene igjen, og resten av merakkelset ble forsiktig fjernet. Bare mesh-støtten og den flortynne, gjennomsiktige tapen som holdt den på plass ble værende.Vi klasket en ny bandasje over den, og så fikk jeg endelig dusjet.

I dag, tirsdag, ville jeg ta meg en ny dusj. Mannen er syltet og var hjemme fra jobb, så da passet det liksom så greit - i hvert fall for meg. Etter dusjen skulle all bandasjering av slik at jeg kunne inspisere selve arret. Og selv om det nå var adskillig mindre og færre bandasjer bakpå ryggen min, synes jeg fortsatt det er utrolig guffent å få det fjernet. Når vi kom til den lett blodige biten helt mot slutten, ble jeg rett og slett nødt å ta en liten pause, sånn for sikkerhets skyld. Litt surfing og fikling med mobilen som distraksjon og så ble vi ferdige. Jeg gikk ut på badet for å kikke i speilet, og -da- ble jeg svimmel igjen. Rett tilbake til senga og en liten hvil, før det gikk over.

Snakk om pingle! Jeg har dessverre ingen makt over det.

I hele kveld har jeg kjent ekstra godt etter på ryggen. Det føles annerledes etter at vi fjernet bandasjen som lå direkte på arret og satte på ny, men jeg klarer ikke sette ord på hva det er. Jeg går og tenker litt på om det er sårhulen som ikke har grodd eller skulle ha åpnet seg igjen. Fylles den med væske? Må jeg være mer forsiktig nå for ikke å forskyve hudlaget fra muskellaget eller har jeg allerede vært for uvøren?

Takk og pris for ei uke til med sykemelding! Da blir det pangstart med ei nattevakt, før julebord og frihelg.

Arret i sin fulle prakt. Ser ut til å gro bra.

2 kommentarer:

  1. Åhhh, jeg grøsser når jeg ser arret, men det ser ut som det gror bra:) God bedring!

    SvarSlett
    Svar
    1. Arret ser ut til å gro bra, ja. Det håper jeg sårhulen også gjør! Takk for hilsen! :)

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...