© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 20. mars 2017

En viss progresjon

Jeg ringte Oslo i dag for å høre om de hadde mottatt henvisningen til genetisk veiledning, fordi jeg syntes det tok slik tid før jeg hørte noe fra dem. Den var heldigvis mottatt, men jeg stod på venteliste. Og her i byen betyr det at jeg kanskje får time før sommeren ... Jeg gav dem beskjed om at jeg kunne møte opp på kort varsel i tilfelle de fikk en avbestilling. Mens jeg hadde dem på tråden fikk jeg også spurt om en ny blodprøve måtte tas, og hun kunne ikke se at det var registrert noen blodprøver på meg, så da må jeg vente ytterligere på det etter veiledningen! Minst en måned fra prøvetaking til svar foreligger! Da snakker vi omtrent ETT ÅR siden jeg ba om å få tatt testen! Jeg er ikke imponert.

Og neste uke skal jeg snakke med legen om MR-resultatet. Det kan jo bli spennende.

 

torsdag 16. mars 2017

Dårlig nyhet

Føkk ... Jeg fikk dårlige nyheter av min mor for noen dager siden. Hun skulle vært til CT og vært operert i foten denne uka, men alt ble avblåst. Ingen CT, ingen operasjon, ingen cellegift og ingen stråling. Brystkreftoperasjonen har gått veldig bra, men den ondartede føflekkreften er aggresiv. Hun ble reoperert rett før jul, og såret har ennå ikke grodd helt pga. giktmedisinen hun bruker. Den sakker tilhelingen, og hun kan ikke begynne med cellegift lokalt på foten før huden er hel. Og ved siste legebesøk var det ingen grunn til jubel. Legen anbefalte henne å bruke tiden til å reise, noe foreldrene mine er glad i. Og gav min mor kanskje fem år. 

Brutalt!

Jeg leste litt på nett etter samtalen med mor, og prognosene for malignt melanom er at ca. 90% lever fem år etter sykdomsdebut - men det sto ingenting om alder ved sykdomsdebut. Min mor ble 75 år forrige måned. Og melanomet har spredd seg noe på foten.

Jeg ba henne fremskynde mai-avtalen hun har med giktlegen sin slik at hun kanskje kan bytte eller slutte med giktmedisinen og således få operasjonssåret til å gro raskere, slik at hun raskere kommer i gang med cellegiften. Det er von i hangande snøre, og vi håper selvsagt at denne cellegiften skal knekke dritten.

Det er noe verdensomveltende ved å få slike tidsfrister. Det er så brutalt. I går innså jeg plutselig at det ikke er sikkert at min mor vil oppleve 50-årsdagen min, og det var en helt utrolig trist tanke. For å komme meg sånn tålig tåreløs gjennom dette første sjokket tyr jeg til min vante overlevelsesteknikk: Jeg forsøker å tenke minst mulig på det. Hvis tankene først kommer inn i en slik tankerekke, kommer klumpen i halsen med en gang. 

Kreftforeningen
 

onsdag 1. mars 2017

Ikke det, nei

Legen min henviste meg i forrige uke til mammografi/ultralyd, og denne uken fikk jeg svar. Jeg var visst ikke utsatt nok til å være interessant for dem, så henvisningen ble avslått, såvidt jeg kunne forstå. Vedlagt i avslaget lå diverse papirer - rettigheter som pasient, grunnlag for avvisning (ikke utredet genetisk og frisk pasient), infoskriv om arvelig brystkreft og invitasjon til mammografiscreening etter fylte 50. Jeg har fire ukers klagefrist, men det hjelper neppe. Ikke kan jeg klare å produsere flere førstelinjeslektninger med brystkreft, heller. Ikke har jeg barn, ikke har jeg søstre og jeg har tross alt bare én mor. Besteforeldre var tydeligvis ikke nært nok. Jeg er skuffet! Jeg må vente i seks år til jeg kommer med i mammografiprogrammet med mindre gentesten gir positivt utslag. Jeg venter fortsatt på svar på henvisningen til genetisk veiledning. Avvises den også blir jeg direkte sur.

Forrige uke var jeg til MR for klumpen på ryggen min. MR var en ny erfaring, og det gikk raskere enn forventet. Jeg spurte radiografen pent før vi begynte om det var en mulighet for også å ta bilder av brystene i samme slengen, men det var det dessverre ikke. Jeg forstår jo det - han hadde et tett program med pasienter. For noen tiere fikk jeg med meg bildene hjem på en CD, og der kunne jeg studere moroa selv. I mine legmannsøyne ser det ut til å være en relativt avgrenset, homogen fettklump, et lipom. Og det er jo bra! Om ei ukes tid får legen vurderingen av radiologene og så får vi se om det skal gjøres noe med den eller om den skal få være der og blomstre til den blir plagsom.

Tirsdag skulle jeg vært på trening igjen - min første ordentlige egentrening med kettlebell. Jeg forberedte meg kvelden før med å tegne hvordan øvelsene skulle utføres. Treneren sier jo navnet på øvelsen hver gang hun trener meg, men jeg klarer ikke holde orden på snatch, clean and press, goblet med triceps m.m., men nå har jeg googlet det og notert ned. Dessverre ble det med tanken, for da dagen rant, var ikke kroppen på lag med hodet og jeg la meg under dyna igjen - og bråvåknet mer enn seks timer senere!

Moroklumpen (lungene ses som svarte flekker øverst).

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...