© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 23. februar 2017

Henvist

Etter en nattevakt uten å lukke øynene, ankom jeg legekontoret tidlig. Ingen vits i å surre rundt i sentrum uten mål og mening før butikkene åpnet, så jeg satt på venterommet og blomstret. Og selv om jeg var legens tredje pasient for dagen, kom jeg likevel inn 15 minutter forsinket. Det slår aldri feil. Overtidsminuttene var særlig vanskelig å holde meg våken og jeg småduppet mens jeg ventet.

Hun gikk rett på sak, og gjennom medisinbruk og diagnoser og familiehistorikk mtp. kreft, og så sendte hun henvisningen. "Nåh," sa hun og trykket på en PC-tast, "er henvisningen sendt!". Om den ble sendt til kontorpersonalet eller til Oslo via nett vet jeg ikke. Jeg får forhåpentligvis snart høre fra dem. Da jeg hadde fortalt om min mor, opplyste hun om at denne familiehistorikken kvalifiserte til å komme inn i mammografiprogrammet allerede nå. Så nå har hun også sendt en henvisning til mammografi/ultralyd. Jeg tror det er bare lurt å begynne tidligst mulig med å sjekkes for brystkreft, når tingene er som de er.

I forrige innlegg skrev jeg om gårsdagens yogaerfaring. Jeg ankom nattevakten lett og ledig i gangen, men gudd å langt ned det var til gulvet da jeg skulle gå av vakt i dag morges! Kroppen kjennes tydeligere i dag enn i går, for å si det mildt, men det går heldigvis snart over. Jeg er ikke avskrekket fra fremtidig yogatrening. 

Straks er det ny nattevakt og om 11 timer er det helg!

 

onsdag 22. februar 2017

Yoga

Så har jeg prøvde det også - yoga! 75 minutter med famling, ubalanse, usikkerhet og tøying. Men hofteleddene fikk strekt (strukket?) seg godt, så det var nok verdt det. Noen flere muskler fikk også strekt seg, men ingenting ble skadet. Ihvertfall ikke som jeg har merket nå samme kvelden. Makspulsen ble ikke så himla høy av denne type trening, men det er nok godt for kroppen - og ikke minst selvdisiplinen og -tilliten. Jeg får se om turnusen min tillater flere yogatimer fremover.

Forrige uke fikk vi en god nyhet. Min mor fikk svar fra sykehuset om at det ikke var påvist spredning i noen av lymfeknutene som det ble tatt prøver fra! Og i morgen tidlig rett etter nattevakt har jeg time hos legen min for å fortelle henne akkurat det samme som sist slik at hun kan få skrevet henvisningen til genetisk veiledning. Bonusopplysningen om min mor skal hun også få.

Man straks, altså - nattevakt!

Vi var bare innom tre av disse posisjonene på dagens trening.
 

onsdag 15. februar 2017

Opp og ned

Min mor er som sagt i ganske god form, og synes nok det er underlig å høre "kreft" forbundet med seg. Vaktpostlymfeknuten -ble- fjernet under operasjonen. Det stod det i papirene hennes. Heldigvis. Så da venter vi på gode nyheter fra patologisk avdeling om at de har klart å fjerne alt og at det ikke er noe annen guffe noe sted.

Mentalt går det fortsatt litt i berg- og dalbane. Noen ganger tenker jeg at nå er hun operert, dritten er fjernet og nå gjenstår det bare en cellegiftkur på beinet for å kvitte seg med restene de ikke klarte fjerne før jul - og så er alt såre vel. Andre ganger tenker jeg at de kommer til å finne metastaser, kreftbehandlingen kommer til å slå ut min mor, hun kommer til å visne bort og til slutt mister vi henne. Og så blir min far alene. Det er vonde tanker. Jeg liker best den første tankerekken, og håper på at den slår til.

Nå er det ni dager til jeg skal til legen min og prøve å få henne til å virke. Jeg tenkte ta de vanlige blodprøvene igjen, de som jeg vanligvis tar kvartalsvis, bare for å legitimere timen hennes. Noe må vi vel prate om, sånn for skams skyld. Bortsett fra å få henne til å knote ned noen setninger på henvisningen til genetisk veiledning. Ettersom jeg skal til MR pga klumpen på ryggen søndagen etter legetimen, kunne jeg kanskje spørre henne om de kan kikke litt ekstra nøye på brystene mine under MR-en. Jeg har liksom blitt litt mer paranoid på det feltet i det siste. Ihvertfall så lenge jeg venter på svaret av gentesten som jeg tok i oktober og kanskje må ta på nytt på grunn av unødvendig rot på legekontoret.

Men først skal vi feire min mors 75-årsdag og min manns 49-årsdag! 

Kapillær blodprøve
 

fredag 10. februar 2017

Videre

Min mor er ferdig operert for denne gang og ved godt mot og i fin form, omstendighetene tatt i betraktning. I dag fikk hun dra hjem. Jeg fant henne utenfor en av røntgenlabene mens hun ventet på en undersøkelse. Operasjonen gikk bra. De hadde fjernet en bit, men de hadde ikke fjernet vaktpostlymfeknuten i armhulen. Det ville de gjøre litt senere, noe jeg synes er litt rart de ikke gjorde når hun først lå på operasjonsbordet.

Og nå er det bare 13 dager til jeg har legetimen min hvor jeg skal fortelle legen min atter en gang om hvorfor jeg vil ta gentesten for bryst- og eggstokkreft, slik at hun kan få skrevet den helsikes henvisningen til genetisk veiledning for blodprøven jeg tok i oktober. Hun skal også få den nye opplysningen om at brystkreft nå er oppdaget i nærmeste slektsledd.

Jeg snakket forresten litt med en kollega i lunsjen som fikk brystkreft for et par år siden. Hun var negativ på gentesten. Jeg må åpenbart møte godt forberedt til legen, med diverse utskrifter fra nett om hvordan ting kan eller skal gjøres.

Ønsket DNA-sekvens mangfoldiggjøres under en PCR-prosess
for å kunne påvise eventuelle mutasjoner. Mitt bilde. Ikke stjel. :-)

tirsdag 7. februar 2017

Kontra kontra

Dritt! Min mor var på sykehuset i går for å skifte bandasje på foten igjen. Og i går fikk hun den endelige, kjedelige beskjeden om at hun -har- brystkreft. Hun legges inn til onsdag og skrives forhåpentligvis ut igjen på fredag etter operasjon torsdag. Vi håper alle at det blir enkelt å fjerne det som skal vekk og at det ikke dukker opp kjipe overraskelser underveis i operasjonen. Som vi sørlendinger sier: Æ liår de' ikke!

Kanskje det var en mening med at jeg hadde en femmer i lommeboka på torsdag - akkurat nok til ett lodd i jobbens vinlotteri. For da jeg kom på vakt mandag ettermiddag fikk jeg beskjed om at jeg hadde vunnet en boblende prosecco. Kanskje jeg skal trøstedrikke litt til helgen?

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...