© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 24. oktober 2017

Begravelsen

Begravelsen gikk greit. Både far og jeg hadde gruet oss, men det gikk mye bedre enn fryktet. Min bror med familien og mannen min og jeg samlet oss hos far før vi dro samlet bort til kirka. Kirka hvor jeg fikk min første kirkebok, som jeg ble konfirmert i, som jeg sang i ungdsomkor i til jeg var russ og hvor jeg gikk litt i Yngres i. Nå også hvor jeg har begravd min mor. 

Vi møtte opp en snau time før seremonien skulle begynne, slik at vi fikk snakke litt med prest og begravelsesagent først, sett på blomsterhilsenene og gjort oss kjent med lokalet, anledningen og følelsene våre. Vi satt på første rad, og det føltes underlig at i kista foran oss lå kroppen til mor. Skallet hennes.

Og så begynte folk å komme. Gamle og nye naboer, familie, venner, langveisfarende, ukjente. Presten holdt minnetalen som han hadde mailet far og meg for godkjenning og de andre sang salmene vi hadde valgt. Verken far eller jeg orket forsøke oss på sang. Jeg hadde mer enn nok med å holde maska.

Så ble bårebærerne kalt opp og vi var seks som bar mor ut kirka til den ventende tralla, som vi så skjøv mellom oss bort til gravplassen. Gravplassen til min barndoms kirke er ganske ny, med få graver. Mor har fått en fin plass midt i et nytt felt ganske nær den asfalterte veien som går gjennom anlegget. Der låret vi kisten ned, godt instruert av en ansatt som hele tiden sa hva og hvordan.

Været var grått, men det høljet ikke ned slik som meldt. Det yret lett i stedet. Under kondolansene ved grava var det ikke lett å holde maska, og leppa bevret noen ganger. Men ingen tårer rant og ingen nesepuss ble nødvendig, skjønt det av og til holdt hardt.

Etter oppbruddet på gravplassen dro vi til gravøl hos min fars eldste bror. Der ble det mest snakket om andre ting enn mor, og det var helt greit.


2 kommentarer:

  1. Så bra at dagen gikk bedre enn du fryktet. Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg innsett at samlingen etter begravelsen har en funksjon.
    Tenker på deg hver dag.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...