© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

fredag 8. september 2017

Mer dritt

Plutselig ble det stille, gitt. Det skjedde ikke så mye nytt, og så ble jeg himla forkjøla denne uka. To egenmeldingsdager måtte tas ut, og jeg dro hjem litt tidligere fra jobb i dag. Nå er det helg, og jeg skal komme meg litt mer til hektene før ny uke begynner.

Jeg har enten vært på besøk hos eller ringt min mor hver dag, bortsett fra de to dagene jeg var sykest denne uka. Nå holder jeg meg fysisk unna til jeg blir frisk nok igjen. Det er ikke verdt å utsette henne for mer elendighet enn nødvendig. Hun har fått mer enn nok å bale med.

I dag har hun vært på sykehuset for å sjekke beinet igjen, og min far snakket litt med legen etterpå. Det var ingen gode nyheter å trøste seg med der. Legene kan ikke si noe om hun har blitt kreftfri, og de har ingen tro på at hun kommer seg på beina igjen. Oslo kan ikke gjøre noe mer for henne, så lokalsykehuset har overtatt helt. Verken far eller jeg vet hvor mye mor vet, men jeg skal ringe henne i kveld. At det så dårlig ut, var alt far fikk ut av henne etter undersøkelsen før hun ble kjørt tilbake til omsorgssenteret.

Jeg håper hun og far klarer holde motet oppe likevel. Hvis vi ser bort fra en potensiell vedvarende kreftfare, så kan hun likevel komme seg godt. Det vil ta måneder før operasjonssåret gror skikkelig, men hvis hun trener godt, kan hun komme seg i en rullestol. Og hvis hun trener den friske foten sin sterk (og armene), kan hun klare mye på egenhånd! Hun er ingen ungførkje lenger, men alder er ingen hinder for styrketrening. Hun burde ideelt sett kunne klare å trene seg opp til å klare seg selv i stor grad, selv med en "ubrukelig" venstrefot. Hun kommer neppe hjem før hun kan klare å gå på toalettet selv, og med riktig trening og tålmodighet er ikke det en utopi. Spørsmålet er hvor sta, målbevisst og tålmodig hun er.

Foreldrene mine må snart også på alvor vurdere bosituasjonen sin. Eneboligen og barndomshjemmet mitt er ikke egnet for en rullestolbruker. Inngang, baderom, kjøkken og soverom bør tilpasses og at alt er på ett plan er naturligvis det ideelle. Det blir nok tungt for dem. Det kom så mye raskere på dem enn noen forventet. Det blir litt tungt for meg også, faktisk.

Dritt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...