© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

lørdag 22. april 2017

På ny og ukjent grunn

Jeg har nylig gjort noe veldig ulikt meg. Jeg har trådt solid ut av min kjære komfortsone og gjort noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre. Og jeg innser at det er delvis på grunn av forfengelighet og delvis på grunn av at jeg ikke har barn, og derfor et ønske om at noe skal leve videre etter meg. Det er vel kanskje et utslag av forfengelighet, det også. Dette noe er noe så uvant som å være statist i en reklamefilm.

I et svakt og veldig overtrøtt øyeblikk kom jeg over en lenke på facebook som jeg klikket meg inn på. Veldig lenge tok jeg bare vare på lenken og kikket innom med ujevne mellomrom, før jeg til slutt - i nok et overtrøtt øyeblikk - registrerte meg der, på statist.no.

Det var noen år siden, og etter det har jeg merket meg at så godt som all statistvirksomhet foregår på Østlandet, og noe småtterier i Bergen, Trondheim og noen få andre steder. Ekstremt lite på Sørlandet, for å si det mildt.

Inntil jeg fikk en telefon rett før påske, mens jeg var på jobb. Tilfeldigvis hadde jeg telefonen i lomma, og på grunn av all lyden rundt meg fikk jeg ikke med meg presentasjonen til hun som ringte meg, så jeg antok at det var nok et meningsmålingsinstitutt som ville at jeg skulle svare på noen spørsmål, så jeg var litt kort i tonen og bare ventet på en mulighet til å avslutte samtalen. Så seig det inn hva som faktisk ble sagt. Om jeg var interessert i å stille opp til en reklameinnspilling? Noe perpleks bekreftet jeg det så snart jeg oppdaget at det passet med vaktene mine. 

Og plutselig var påska over, innspillingsdagen kom, jeg ble sminket og kledd opp og lurte på hva i h****** jeg hadde begitt meg ut på - og fikk en kjetting rundt meg og en is i hånda.

Så nå får dere snart se meg på tv! 

For et par dager siden slo det meg plutselig at de neste ukene kommer det til å sitte en person i Oslo som skal finstudere meg (og noen flere) på film, pusse på skavanker og justere farger. Meg! Mitt tryne! Det var en veldig underlig åpenbaring. Jeg er VELDIG spent på resultatet! Jeg håper det blir bra og at jeg ikke blir klippet vekk.

 

onsdag 5. april 2017

Ingen kjære mor

Jeg har vært hos fysioterapeut, og der kommer det ikke det å være noen kjære mor. Jeg hadde en snau time hos henne og fikk klar beskjed om at hun drev med trening, og ikke massering. Det var i så fall helt unntaksvis. Og så kikket hun på kroppen og holdningen min. Stå slik og sånn, bøy deg hit og dit, kryss armene, bøy beina og nakken, se til høyre og venstre. Konklusjonen var at jeg trenger opptrening for å styrke kjernemuskulaturen. Stiv akilles, stive leggmuskler, svak hofte, svak nakke, et nakkevirvel som stakk litt ut og gav meg en rykkvis bevegelse når jeg bøyde nakken ned, antydning til hallux valgus og lett plattfot, særlig den ene foten. Men god balanse, da. Jeg får ta de komplimenter jeg får. 

Jeg skal prøve en time med treningen hennes over påske. Hun driver med redcord og neurac, som jeg har hørt litt om tidligere. Det skal visst være bra trening. Og så anbefalte hun meg noen innleggssåler til jobbskoene mine, ettersom jeg går mye i jobben min. Jeg fikk forresten også skryt for valg av jobbsko - Sketchers og MBT. Det var hun veldig fornøyd med. Og ettersom hun har trening på - for meg - litt ukurante tider, nevnte hun at det var godt mulig at jeg kunne få litt fritak fra jobb for å trene hos henne. Det blir nok personalansvarlig og seksjonsledere på jobb superfornøyd med ... Vi får se om det behovet melder seg.

For å fordøye all den overstående informasjonen dro jeg på shopping spree etterpå, og endte opp med tre (!) dongribukser, som jeg foretrekker å kalle dem, med trange legger - eventuelt slim fit, om du vil. Jeg er så lei av de akkurat litt for store buksene jeg går i for tiden. For tre uker siden kjøpte jeg et nytt belte, men det hjalp ikke noe særlig. Derfor - nye bukser som jeg får litt klaustrofobi i fordi de er så himla trange om beina, og det er uvant for meg. Men jeg tror de ser bra ut, da.

 

 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...