© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 16. mars 2017

Dårlig nyhet

Føkk ... Jeg fikk dårlige nyheter av min mor for noen dager siden. Hun skulle vært til CT og vært operert i foten denne uka, men alt ble avblåst. Ingen CT, ingen operasjon, ingen cellegift og ingen stråling. Brystkreftoperasjonen har gått veldig bra, men den ondartede føflekkreften er aggresiv. Hun ble reoperert rett før jul, og såret har ennå ikke grodd helt pga. giktmedisinen hun bruker. Den sakker tilhelingen, og hun kan ikke begynne med cellegift lokalt på foten før huden er hel. Og ved siste legebesøk var det ingen grunn til jubel. Legen anbefalte henne å bruke tiden til å reise, noe foreldrene mine er glad i. Og gav min mor kanskje fem år. 

Brutalt!

Jeg leste litt på nett etter samtalen med mor, og prognosene for malignt melanom er at ca. 90% lever fem år etter sykdomsdebut - men det sto ingenting om alder ved sykdomsdebut. Min mor ble 75 år forrige måned. Og melanomet har spredd seg noe på foten.

Jeg ba henne fremskynde mai-avtalen hun har med giktlegen sin slik at hun kanskje kan bytte eller slutte med giktmedisinen og således få operasjonssåret til å gro raskere, slik at hun raskere kommer i gang med cellegiften. Det er von i hangande snøre, og vi håper selvsagt at denne cellegiften skal knekke dritten.

Det er noe verdensomveltende ved å få slike tidsfrister. Det er så brutalt. I går innså jeg plutselig at det ikke er sikkert at min mor vil oppleve 50-årsdagen min, og det var en helt utrolig trist tanke. For å komme meg sånn tålig tåreløs gjennom dette første sjokket tyr jeg til min vante overlevelsesteknikk: Jeg forsøker å tenke minst mulig på det. Hvis tankene først kommer inn i en slik tankerekke, kommer klumpen i halsen med en gang. 

Kreftforeningen
 

7 kommentarer:

  1. Trist. Kreft er noe skit. Håper hun er i ok form oppi det hele og har livskvalitet! Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Min mor er en tøffing, og formen er så langt etter forholdene bra. Hun er skuffet, naturligvis, og som folk i hennes alder er hun litt avventende og stoler helt på helsepersonalet. Jeg tror ikke hun hadde tenke på at hun burde snakke med giktlegen sin så fort som råd er.

      Slett
  2. Ånei ånei ånei. Ja, hva skal man si. Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Gode klemmer trengs! Det er ikke så mye å si, så vi krysser fingre og tær. Fem år er lenge, men ikke egentlig så veldig.

      Slett
  3. Jeg har vært borte en stund, vel egentlig er jeg fortsatt borte. Men så så jeg dette. Veldig leit å høre om din mor, håper dere har det så godt som dere kan, og så krysser jeg fingre for sårheling og cellegift.

    Og så ønsker jeg deg lykke til med gartneringen!

    Mvh
    Myrsnipa (som kommenterer under gammalt blogg-nick her på blogger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Så kjekt å høre fra deg! Ja, det er traurige greier, og det siste er at kreften har spredd seg til lymfene, se det første innlegget i juni. Vet ikke helt hvordan opplegget blir fremover for henne, men prognosene er ikke så mye å skryte av. :(

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...