© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 30. januar 2017

Om kontrabeskjeder og sånt

Jeg har vel ikke skrevet så mye om min mors sykdom. Det er jo hennes historie og ikke min oppgave å fortelle til ukjente (eller kjente), og dessuten ligger taushetsplikten fra jobb i ryggmargen min, så det nytter ikke komme til meg for å høre rykter om noe som helst. Selv om jeg er nesten helt anonym her på bloggen, så vet jeg at noen av dere vet hvem jeg er. Men nå må jeg bare lufte hjernen min litt, ellers blir jeg tullete.

I fjor fikk min mor påvist føflekkreft ved ankelen på den ene foten. Hun hadde fått føflekken undersøkt noen år tidligere, men da fant de ikke noe galt og de ville ikke fjerne den uten videre. I fjor ble det altså påvist kreft i den. Hun ble operert sist høst, og ettersom ikke alt ble fjernet, ble hun reoperert rett før jul. Det viste seg at de ikke fikk fjernet alt på det siste forsøket heller, men før hun kan cellegiftbehandles helt lokalt, må hun heles etter operasjonen. Det venter hun på nå.

Men så var det litt flere undersøkelser også.

Før jeg forteller videre, må jeg skyte inn en tilleggsopplysning. I oktober var jeg hos legen min og ba i den forbindelse om å få tatt en gentest mtp. brystkreft ettersom både mormor og farmor hadde brystkreft. Mormor døde av det i 40-årene, mens farmor fikk det i 70-årene og ble frisk etterpå. Det kom aldri noen svar på blodprøven, så jeg purret på legen min. I forrige uke kom et brev fra legen hvor hun ikke helt husket hvordan blodprøven var kommet til og ba meg ta kontakt for avklaring. Vedlagt fulgte et svarbrev fra Ullevål (datert oktober!) som ville at jeg skulle henvises til genetisk veiledning før de kunne utføre gentesten. Min noe hjelpesløse lege fikk derfor beskjed av meg om å skrive en henvisning til genetisk veiledning til en gitt adresse (legen var ikke på jobb, så sekretæren tok flittig i mot beskjeden). Jeg har ikke hørt noe mer, så jeg antar at legen forsto hva som måtte gjøres - og har forhåpentligvis gjort det.

Tilbake til min mor.

Hun har vært inne på Radiumhospitalet og venter på svar om kort tid på den undersøkelsen. Hun tok tidligere en biopsi av et bryst på lokalsykehuset. I dag var hun hos legen for å skifte bandasje på foten og få svar på andre undersøkelser. Og fikk beskjed om at hun hadde brystkreft. Far min sendte meg meldingen midt i lunsjen min.

All verdens tanker begynte å fly. Jeg har vært relativt rolig når det gjaldt føflekkreften, så lenge den ikke sprer seg. Når hun nå fikk beskjed om brystkreft, så jeg for meg spredning og annen dritt. Jeg tenkte på at legen min burde få beskjed om at nå var det også påvist i aller nærmeste familieledd. At mors helse skulle gradvis forverres og at vi kanskje skulle miste henne. At far skulle bli alene. At far er redd. At jeg må lese meg opp på kreftformer og pakkeforløp fordi jeg er den "medisinsk kompentente" i familien. At når det rammer så nærme, så er det bare er tidsspørsmål før jeg får en eller annen kreftvariant selv. At blodprøven min mest sannsynlig vil være positiv når både mor og mormor får det - og hvordan skal jeg forholde meg til det? Jeg var ikke særlig høy i hatten, for å si det mildt, og det var litt slitsomt å holde maska på jobb etter den lunsjen.

Men så tikker det inn en ny melding fra min far. En sykepleier hadde ringt min mor en time senere og fortalt at det IKKE var brystkreft!

Min mor vet ikke helt hvorfor hun først fikk en slik forferdelig beskjed for så å få kontrabeskjed, men hun skal høre med legen om ei uke. Jeg ba henne få en helt entydig og klar beskjed om at hun ikke har brystkreft. Og så kan jeg slappe litt mer av mtp. min egen gentest - ihvertfall inntil svaret foreligger. Snakk om mental berg-og-dalbane!
 


4 kommentarer:

  1. Svar
    1. Ja, det kan du si! :/ I dag fikk jeg forresten timeinnkalling til legen min i slutten av februar. Må jeg virkelig inn til henne for at hun skal få skrevet den hersens henvisningen?? :P

      Slett
    2. Ja, hadde tenkt det. Rakk det ikke i dag, så jeg må ta det etter nattevakten i morgen tidlig.

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...