© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

lørdag 24. juni 2017

Plutselig ferie

FERIE! Den kom tidlig i år, og føles litt plutselig, men jeg er alltid klar for fri. Vi drar til Vestlandet og svigerfamilien for ei drøy uke. Jeg har fått en nabo til å passe uteplantene. Inneplantene og akvariene får klare seg selv til vi er tilbake.

Min mor er i relativt god form og ved godt mot, som det heter. Beinet er visst veldig hovent etter operasjonen, men hun har få smerter. Legene hadde sagt hun måtte være innlagt 1-2 uker, så hvis hun fortsatt er der når vi drar hjem fra Vestlandet, kjører vi om Oslo og besøker henne. Fredag hadde hun vært oppe og gått litt allerede. Ikke mye, men ihvertfall vært oppe på beina, og det er jo bra.

I "grønnsakshagen" min vokser det faktisk litt. Jeg har allerede høstet blader fra spinaten, og den smaker jo ekstra godt og sprøtt når jeg vet den er dyrket frem selv. Det blir flere kulegulrøtter etterhvert og den plukksalaten jeg priklet, har blitt så frodig at den truer med å skygge for gulrøttene og ta over sin side av veksttrauet. Den har jeg også allerede høstet noen blader av, og de smaker salat. Ikke spesielt spennende, men sprø og gode. Veldig tilfredsstillende å høste fra egen "hage"! 

Veksttrauet med spinat, plukksalat, gulrøtter og én løk. Det overeksponerte bildet er noen dager gammelt, og salaten er enda mer frodig nå. Salaten øverst til venstre er fra samme batch som de til høyre, bare satt ei stund senere - samme dag som bildet er tatt.
 
De litt sørgelige plukksalatrestene. Plantevanningsnaboene har fått lov å ta dem hvis de vil ha dem.

tirsdag 20. juni 2017

Dritt og lort - del 2

Mandag hadde min mor en time på Radiumhospitalet for å snakke med legene om videre undersøkelser og behandling. Hun hadde ringt dem i forrige uke for å høre om det var snakk om innleggelse, noe det ikke var. Men mens hun var til samtale i går, fikk de en avbestilling, så nå er hun innlagt likevel. Og det blir en fem timers lang operasjon på onsdag hvor de skal gjøre noe med/i lysken hennes hvor de fant en metastase. Og så skal hun få en cytostatika-hestekur, som nok vil gjøre henne rimelig klein til forms. Det skal være en éngangskur som forhåpentligvis vil fjerne "de mørke flekkene" rundt primærmelanomet. Far min kjørte alene tilbake fra Oslo i går ettermiddag via Sverige. Han "hadde jo billettene!", og min niese bor hos dem denne uka fordi hun måtte ut av studentboligen. Far tar med seg niesen min tilbake til Oslo til torsdag. Jeg er spent på hvordan det vil gå med mor. Alternativet, sa legen, var å amputere foten ved hofta ...

søndag 18. juni 2017

Barndomsminne #6

Jeg hørte på radioen på vei til jobb tidligere denne uken, og da begynte Queens "I was born to love you" å spille, og jeg ble umiddelbart henrykket til barndom/tidlig ungdom. Min bror hadde spilt inn bl.a. denne på kassett til meg, og jeg hørte mye på den på hytta. Minner om musikk på walkman, tegneserier i dårlig lys og køyeseng på hytta.



tirsdag 13. juni 2017

Litt nytt

Jeg gikk på vekten igjen for første gang på to måneder. Det var en nedslående opplevelse. Jeg visste at jeg hadde gått opp litt i vekt, men at det var 3-4 kg var litt kjipt. Men det gir jo nytt liv til motivasjonen om å ta fornyet tak i kostholdet og treningen. Det er bare å stå på og ikke gi seg!

Minidrivhuset har endelig kommet ut på verandaen, og da vi var ute på Plantasjen i helgen, kjøpte jeg endelig en cherrytomatplante. Det har jeg hatt lyst å kjøpe lenge, men ikke turt fordi jeg ikke hadde tro på at jeg kunne klare å holde liv i den innendørs. Om jeg klarer holde liv i den utendørs vil vise seg. Den har selskap av et lite brett med plukksalat. Det er bare to uker til vi tar sommerferie, så jeg har ikke helt hatt lyst å kjøpe inn så mye når jeg vet at jeg blir borte over ei uke. 

Fjorårets staudeinvestering har vist seg å være relativt god. Alle alunrotene har overlevd (skjønt en ser litt skranten ut, men den blomstrer likevel), samme med hvit rips, eplemynte, timian, forglemmegeisøster (én av to er 50% overlevelse!), julerosen, klematisen (skjønt den henger med nebbet i disse dager uten at jeg skjønner hvorfor), tre av fire campanulaer, fagerklokken og kantabstorknebb - i tillegg til dvergsyrinen, bambusen og steinbedsplantene. Astilben og peonen fra i fjor overlevde ikke vinteren, dessverre. En kattemynte har overtatt potten til astilben, som jeg egentlig tror druknet og råtnet fordi drenasjen i potten var for dårlig. Nå har mannen drillet hull i fiberduken som dekket vanningshullet, og da skal jeg si det kom ut mye søle!

Sparsomt innredet enn så lenge.
 

søndag 4. juni 2017

Mer nytt

Dagen etter at jeg skrev forrige innlegg, kom sannelig innkallelse til genetisk veiledning medio juni. Endelig! Det står på ett av alle arkene som kom at "Hvis du selv ikke har hatt kreft, og den som har hatt kreft i familien lever, er det en fordel om hun blir med deg til timen her for informasjon og eventuell testing.", så jeg prøver å få med min mor hvis hun har tid og ork til det. Hun er jo allerede inni et opplegg og har vel mer informasjon allerede enn meg.

Jeg ringte min mor i går. Foreldrene mine er på hytta denne helgen, så det ble ikke noe av middagen jeg hadde planlagt. Den ble utsatt til neste helg i stedet. Min mor kunne forøvrig opplyse at det var funn i én lymfeknute i lysken og at hun skal til scintigrafi (for å sjekke om det er spredning til skjelettet), CT og diverse blodprøver. Svar på alt dette skulle hun få 13. juni. Jeg håper og ber om det ikke er mer spredning nå. Det holder med det hun allerede har fått. Legen som behandler henne spurte henne forresten om TV2 kunne filme under den siste timen, men min mor er litt avventende og har ikke bestemt seg ennå. Underholdning av andres elendighet - ikke et nytt fenomen. 

Noen av de nye plantene på verandaen før potting.
 

torsdag 1. juni 2017

Dritt og lort

Tittelen er hentet fra min fars kraftuttrykk da han fortalte meg siste nytt om min mors krefthistorie. Han banner ikke. Ihvertfall ikke som jeg har hørt. Det sterkeste må være "For tusande!". Da har det skjedd noe virkelig alvorlig. "Dritt og lort!!" er ikke så langt unna når det kommer fra ham.

Siste nytt er at mors føflekkreft har spredd seg til lymfeknutene. Jeg skriver flertall, men glemte i befippelsen å spørre om det var funn i bare én eller flere knuter. Prognosene har dermed sunket. Jeg kom over denne nyttige lenken: Prognose for føflekkreft. Den gir noe håp, men på langt nær så mye som ønskelig.

Forøvrig venter jeg fortsatt på å få genetisk veiledning, slik at jeg kan bli gentestet med tanke på brystkreft.

Drittkreft!

lørdag 20. mai 2017

Minidrivhus

Vi har ikke hage og heller ikke økonomi til å kjøpe et ordentlig drivhus, noe som er drømmen min. Men Clas-Ohlson har en mer økonomisk og lett variant som jeg falt for. Men jeg er sannelig ikke sikker på hva jeg skal ha på hyllene der! Den får stå inne på stua ei uke til, for neste fredag blir det fasadevask av huset.

Bildet er lånt fra ClasOhlson.com

tirsdag 16. mai 2017

Bare nevner det

Jeg må innrømme det: Det er litt kult, selv om det bare er et par sekunder. Jeg blir neppe gjenkjent på gata på grunn av dette, for å si det sånn.

mandag 1. mai 2017

Inspirert

Jeg inspireres av å se og lese om folk som dyrker egen mat på lettvindt måte. Og så blir jeg littegrann misunnelig fordi vi ikke har hage og jeg ikke har grønne fingre. Jeg har lyst på slike plantekasser som er så i vinden for tiden, men vi har ikke plass. Verandaen vår er ikke stor. Hver gang jeg er på Plantasjen eller Hageland, sender jeg lange, lengtende blikk mot utstillingsdrivhusene de har. Jeg ønsker meg slikt, men vet jeg verken har plass eller råd. Skal jeg dyrke, er det nødt å bli i småskala.

I februar var jeg innom Hageland og så et "drivhus bord", som de kaller det. I syregrønn/neongrønn/lysegrønn-med-litt-olivenfarge. Ikke helt min stil, altså. Siden da har jeg ventet med lengsel og spenning på at de skulle ta inn mer normale farger. 

Og nå er jeg den stolte eier av et "drivhus bord" i mørkegrå farge og lokk med luftehull. Neste helg skal jeg gjøre kjøkkenhage ut av den, og så gulrot, spinat og løk i den. Løken er litt plasskrevende, så jeg er litt usikker på den, egentlig. Jeg skal tenke litt på det. Men jeg gleder meg! Det er endelig VÅR!

Bildet er lånt fra Hageland.no

lørdag 22. april 2017

På ny og ukjent grunn

Jeg har nylig gjort noe veldig ulikt meg. Jeg har trådt solid ut av min kjære komfortsone og gjort noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre. Og jeg innser at det er delvis på grunn av forfengelighet og delvis på grunn av at jeg ikke har barn, og derfor et ønske om at noe skal leve videre etter meg. Det er vel kanskje et utslag av forfengelighet, det også. Dette noe er noe så uvant som å være statist i en reklamefilm.

I et svakt og veldig overtrøtt øyeblikk kom jeg over en lenke på facebook som jeg klikket meg inn på. Veldig lenge tok jeg bare vare på lenken og kikket innom med ujevne mellomrom, før jeg til slutt - i nok et overtrøtt øyeblikk - registrerte meg der, på statist.no.

Det var noen år siden, og etter det har jeg merket meg at så godt som all statistvirksomhet foregår på Østlandet, og noe småtterier i Bergen, Trondheim og noen få andre steder. Ekstremt lite på Sørlandet, for å si det mildt.

Inntil jeg fikk en telefon rett før påske, mens jeg var på jobb. Tilfeldigvis hadde jeg telefonen i lomma, og på grunn av all lyden rundt meg fikk jeg ikke med meg presentasjonen til hun som ringte meg, så jeg antok at det var nok et meningsmålingsinstitutt som ville at jeg skulle svare på noen spørsmål, så jeg var litt kort i tonen og bare ventet på en mulighet til å avslutte samtalen. Så seig det inn hva som faktisk ble sagt. Om jeg var interessert i å stille opp til en reklameinnspilling? Noe perpleks bekreftet jeg det så snart jeg oppdaget at det passet med vaktene mine. 

Og plutselig var påska over, innspillingsdagen kom, jeg ble sminket og kledd opp og lurte på hva i h****** jeg hadde begitt meg ut på - og fikk en kjetting rundt meg og en is i hånda.

Så nå får dere snart se meg på tv! 

For et par dager siden slo det meg plutselig at de neste ukene kommer det til å sitte en person i Oslo som skal finstudere meg (og noen flere) på film, pusse på skavanker og justere farger. Meg! Mitt tryne! Det var en veldig underlig åpenbaring. Jeg er VELDIG spent på resultatet! Jeg håper det blir bra og at jeg ikke blir klippet vekk.

 

onsdag 5. april 2017

Ingen kjære mor

Jeg har vært hos fysioterapeut, og der kommer det ikke det å være noen kjære mor. Jeg hadde en snau time hos henne og fikk klar beskjed om at hun drev med trening, og ikke massering. Det var i så fall helt unntaksvis. Og så kikket hun på kroppen og holdningen min. Stå slik og sånn, bøy deg hit og dit, kryss armene, bøy beina og nakken, se til høyre og venstre. Konklusjonen var at jeg trenger opptrening for å styrke kjernemuskulaturen. Stiv akilles, stive leggmuskler, svak hofte, svak nakke, et nakkevirvel som stakk litt ut og gav meg en rykkvis bevegelse når jeg bøyde nakken ned, antydning til hallux valgus og lett plattfot, særlig den ene foten. Men god balanse, da. Jeg får ta de komplimenter jeg får. 

Jeg skal prøve en time med treningen hennes over påske. Hun driver med redcord og neurac, som jeg har hørt litt om tidligere. Det skal visst være bra trening. Og så anbefalte hun meg noen innleggssåler til jobbskoene mine, ettersom jeg går mye i jobben min. Jeg fikk forresten også skryt for valg av jobbsko - Sketchers og MBT. Det var hun veldig fornøyd med. Og ettersom hun har trening på - for meg - litt ukurante tider, nevnte hun at det var godt mulig at jeg kunne få litt fritak fra jobb for å trene hos henne. Det blir nok personalansvarlig og seksjonsledere på jobb superfornøyd med ... Vi får se om det behovet melder seg.

For å fordøye all den overstående informasjonen dro jeg på shopping spree etterpå, og endte opp med tre (!) dongribukser, som jeg foretrekker å kalle dem, med trange legger - eventuelt slim fit, om du vil. Jeg er så lei av de akkurat litt for store buksene jeg går i for tiden. For tre uker siden kjøpte jeg et nytt belte, men det hjalp ikke noe særlig. Derfor - nye bukser som jeg får litt klaustrofobi i fordi de er så himla trange om beina, og det er uvant for meg. Men jeg tror de ser bra ut, da.

 

 

torsdag 30. mars 2017

Oppdatering

Jeg har endelig vært til legen og snakket om MR-resultatene. For én gangs skyld kom jeg inn presis på tiden, og hun var så stolt over det at hun kommenterte det selv. "Dette er du ikke vant til?", spurte hun. Og det hadde hun rett i. 

Det blir ingen inngrep på lipomet. Ennå, ihvertfall. Hun henviser meg til kontroll-MR om et halvt år, og jeg sa at jeg kunne avvente til etter det. Jeg synes fettklumpen på ryggen er skjemmende og har egentlig lyst å bli kvitt den, men så har jeg jo den morsomme EDS-komplikasjonen i tillegg. Så jeg avventer. Og forbereder meg i det stille på å argumentere for å bli kvitt den til høsten. Etter MR-en.

Neste uke skal jeg til fysioterapi for første gang på noen år. Siden vi flyttet fra Oslo, faktisk. Jeg hadde siste naprapattime i desember, og det har gått overraskende bra til nå. Jeg har kvidd meg for å bestille time hos fysioterapeut fordi jeg ikke har et akutt behov for det, men ettersom det er litt ventetid på å komme inn til henne, fikk jeg endelig ånden over meg for et par uker siden og ringte dem. Og plutselig satt jeg med en prematur time som jeg ikke synes jeg kan si nei til bare fordi jeg ikke har vondt akkurat her og nå.

På grunn av fysioterapitimen må jeg avbestille PT-timen min den dagen fordi de er nesten sammenfallende. Det har vært ekstremt lite trening i de siste ukene. Først forsvant all treningsmotivasjon på grunn av den dårlige nyheten om min mor. Og så lå jeg langflat av en heftig forkjølelse. Og nå må jeg avbestille treningstimen neste uke. Jeg lover å skjerpe meg!

Men til helgen skal koret mitt holde konsert! Det blir både gøy og spennende - og litt skummelt! 


 

mandag 20. mars 2017

En viss progresjon

Jeg ringte Oslo i dag for å høre om de hadde mottatt henvisningen til genetisk veiledning, fordi jeg syntes det tok slik tid før jeg hørte noe fra dem. Den var heldigvis mottatt, men jeg stod på venteliste. Og her i byen betyr det at jeg kanskje får time før sommeren ... Jeg gav dem beskjed om at jeg kunne møte opp på kort varsel i tilfelle de fikk en avbestilling. Mens jeg hadde dem på tråden fikk jeg også spurt om en ny blodprøve måtte tas, og hun kunne ikke se at det var registrert noen blodprøver på meg, så da må jeg vente ytterligere på det etter veiledningen! Minst en måned fra prøvetaking til svar foreligger! Da snakker vi omtrent ETT ÅR siden jeg ba om å få tatt testen! Jeg er ikke imponert.

Og neste uke skal jeg snakke med legen om MR-resultatet. Det kan jo bli spennende.

 

torsdag 16. mars 2017

Dårlig nyhet

Føkk ... Jeg fikk dårlige nyheter av min mor for noen dager siden. Hun skulle vært til CT og vært operert i foten denne uka, men alt ble avblåst. Ingen CT, ingen operasjon, ingen cellegift og ingen stråling. Brystkreftoperasjonen har gått veldig bra, men den ondartede føflekkreften er aggresiv. Hun ble reoperert rett før jul, og såret har ennå ikke grodd helt pga. giktmedisinen hun bruker. Den sakker tilhelingen, og hun kan ikke begynne med cellegift lokalt på foten før huden er hel. Og ved siste legebesøk var det ingen grunn til jubel. Legen anbefalte henne å bruke tiden til å reise, noe foreldrene mine er glad i. Og gav min mor kanskje fem år. 

Brutalt!

Jeg leste litt på nett etter samtalen med mor, og prognosene for malignt melanom er at ca. 90% lever fem år etter sykdomsdebut - men det sto ingenting om alder ved sykdomsdebut. Min mor ble 75 år forrige måned. Og melanomet har spredd seg noe på foten.

Jeg ba henne fremskynde mai-avtalen hun har med giktlegen sin slik at hun kanskje kan bytte eller slutte med giktmedisinen og således få operasjonssåret til å gro raskere, slik at hun raskere kommer i gang med cellegiften. Det er von i hangande snøre, og vi håper selvsagt at denne cellegiften skal knekke dritten.

Det er noe verdensomveltende ved å få slike tidsfrister. Det er så brutalt. I går innså jeg plutselig at det ikke er sikkert at min mor vil oppleve 50-årsdagen min, og det var en helt utrolig trist tanke. For å komme meg sånn tålig tåreløs gjennom dette første sjokket tyr jeg til min vante overlevelsesteknikk: Jeg forsøker å tenke minst mulig på det. Hvis tankene først kommer inn i en slik tankerekke, kommer klumpen i halsen med en gang. 

Kreftforeningen
 

onsdag 1. mars 2017

Ikke det, nei

Legen min henviste meg i forrige uke til mammografi/ultralyd, og denne uken fikk jeg svar. Jeg var visst ikke utsatt nok til å være interessant for dem, så henvisningen ble avslått, såvidt jeg kunne forstå. Vedlagt i avslaget lå diverse papirer - rettigheter som pasient, grunnlag for avvisning (ikke utredet genetisk og frisk pasient), infoskriv om arvelig brystkreft og invitasjon til mammografiscreening etter fylte 50. Jeg har fire ukers klagefrist, men det hjelper neppe. Ikke kan jeg klare å produsere flere førstelinjeslektninger med brystkreft, heller. Ikke har jeg barn, ikke har jeg søstre og jeg har tross alt bare én mor. Besteforeldre var tydeligvis ikke nært nok. Jeg er skuffet! Jeg må vente i seks år til jeg kommer med i mammografiprogrammet med mindre gentesten gir positivt utslag. Jeg venter fortsatt på svar på henvisningen til genetisk veiledning. Avvises den også blir jeg direkte sur.

Forrige uke var jeg til MR for klumpen på ryggen min. MR var en ny erfaring, og det gikk raskere enn forventet. Jeg spurte radiografen pent før vi begynte om det var en mulighet for også å ta bilder av brystene i samme slengen, men det var det dessverre ikke. Jeg forstår jo det - han hadde et tett program med pasienter. For noen tiere fikk jeg med meg bildene hjem på en CD, og der kunne jeg studere moroa selv. I mine legmannsøyne ser det ut til å være en relativt avgrenset, homogen fettklump, et lipom. Og det er jo bra! Om ei ukes tid får legen vurderingen av radiologene og så får vi se om det skal gjøres noe med den eller om den skal få være der og blomstre til den blir plagsom.

Tirsdag skulle jeg vært på trening igjen - min første ordentlige egentrening med kettlebell. Jeg forberedte meg kvelden før med å tegne hvordan øvelsene skulle utføres. Treneren sier jo navnet på øvelsen hver gang hun trener meg, men jeg klarer ikke holde orden på snatch, clean and press, goblet med triceps m.m., men nå har jeg googlet det og notert ned. Dessverre ble det med tanken, for da dagen rant, var ikke kroppen på lag med hodet og jeg la meg under dyna igjen - og bråvåknet mer enn seks timer senere!

Moroklumpen (lungene ses som svarte flekker øverst).

torsdag 23. februar 2017

Henvist

Etter en nattevakt uten å lukke øynene, ankom jeg legekontoret tidlig. Ingen vits i å surre rundt i sentrum uten mål og mening før butikkene åpnet, så jeg satt på venterommet og blomstret. Og selv om jeg var legens tredje pasient for dagen, kom jeg likevel inn 15 minutter forsinket. Det slår aldri feil. Overtidsminuttene var særlig vanskelig å holde meg våken og jeg småduppet mens jeg ventet.

Hun gikk rett på sak, og gjennom medisinbruk og diagnoser og familiehistorikk mtp. kreft, og så sendte hun henvisningen. "Nåh," sa hun og trykket på en PC-tast, "er henvisningen sendt!". Om den ble sendt til kontorpersonalet eller til Oslo via nett vet jeg ikke. Jeg får forhåpentligvis snart høre fra dem. Da jeg hadde fortalt om min mor, opplyste hun om at denne familiehistorikken kvalifiserte til å komme inn i mammografiprogrammet allerede nå. Så nå har hun også sendt en henvisning til mammografi/ultralyd. Jeg tror det er bare lurt å begynne tidligst mulig med å sjekkes for brystkreft, når tingene er som de er.

I forrige innlegg skrev jeg om gårsdagens yogaerfaring. Jeg ankom nattevakten lett og ledig i gangen, men gudd å langt ned det var til gulvet da jeg skulle gå av vakt i dag morges! Kroppen kjennes tydeligere i dag enn i går, for å si det mildt, men det går heldigvis snart over. Jeg er ikke avskrekket fra fremtidig yogatrening. 

Straks er det ny nattevakt og om 11 timer er det helg!

 

onsdag 22. februar 2017

Yoga

Så har jeg prøvde det også - yoga! 75 minutter med famling, ubalanse, usikkerhet og tøying. Men hofteleddene fikk strekt (strukket?) seg godt, så det var nok verdt det. Noen flere muskler fikk også strekt seg, men ingenting ble skadet. Ihvertfall ikke som jeg har merket nå samme kvelden. Makspulsen ble ikke så himla høy av denne type trening, men det er nok godt for kroppen - og ikke minst selvdisiplinen og -tilliten. Jeg får se om turnusen min tillater flere yogatimer fremover.

Forrige uke fikk vi en god nyhet. Min mor fikk svar fra sykehuset om at det ikke var påvist spredning i noen av lymfeknutene som det ble tatt prøver fra! Og i morgen tidlig rett etter nattevakt har jeg time hos legen min for å fortelle henne akkurat det samme som sist slik at hun kan få skrevet henvisningen til genetisk veiledning. Bonusopplysningen om min mor skal hun også få.

Man straks, altså - nattevakt!

Vi var bare innom tre av disse posisjonene på dagens trening.
 

onsdag 15. februar 2017

Opp og ned

Min mor er som sagt i ganske god form, og synes nok det er underlig å høre "kreft" forbundet med seg. Vaktpostlymfeknuten -ble- fjernet under operasjonen. Det stod det i papirene hennes. Heldigvis. Så da venter vi på gode nyheter fra patologisk avdeling om at de har klart å fjerne alt og at det ikke er noe annen guffe noe sted.

Mentalt går det fortsatt litt i berg- og dalbane. Noen ganger tenker jeg at nå er hun operert, dritten er fjernet og nå gjenstår det bare en cellegiftkur på beinet for å kvitte seg med restene de ikke klarte fjerne før jul - og så er alt såre vel. Andre ganger tenker jeg at de kommer til å finne metastaser, kreftbehandlingen kommer til å slå ut min mor, hun kommer til å visne bort og til slutt mister vi henne. Og så blir min far alene. Det er vonde tanker. Jeg liker best den første tankerekken, og håper på at den slår til.

Nå er det ni dager til jeg skal til legen min og prøve å få henne til å virke. Jeg tenkte ta de vanlige blodprøvene igjen, de som jeg vanligvis tar kvartalsvis, bare for å legitimere timen hennes. Noe må vi vel prate om, sånn for skams skyld. Bortsett fra å få henne til å knote ned noen setninger på henvisningen til genetisk veiledning. Ettersom jeg skal til MR pga klumpen på ryggen søndagen etter legetimen, kunne jeg kanskje spørre henne om de kan kikke litt ekstra nøye på brystene mine under MR-en. Jeg har liksom blitt litt mer paranoid på det feltet i det siste. Ihvertfall så lenge jeg venter på svaret av gentesten som jeg tok i oktober og kanskje må ta på nytt på grunn av unødvendig rot på legekontoret.

Men først skal vi feire min mors 75-årsdag og min manns 49-årsdag! 

Kapillær blodprøve
 

fredag 10. februar 2017

Videre

Min mor er ferdig operert for denne gang og ved godt mot og i fin form, omstendighetene tatt i betraktning. I dag fikk hun dra hjem. Jeg fant henne utenfor en av røntgenlabene mens hun ventet på en undersøkelse. Operasjonen gikk bra. De hadde fjernet en bit, men de hadde ikke fjernet vaktpostlymfeknuten i armhulen. Det ville de gjøre litt senere, noe jeg synes er litt rart de ikke gjorde når hun først lå på operasjonsbordet.

Og nå er det bare 13 dager til jeg har legetimen min hvor jeg skal fortelle legen min atter en gang om hvorfor jeg vil ta gentesten for bryst- og eggstokkreft, slik at hun kan få skrevet den helsikes henvisningen til genetisk veiledning for blodprøven jeg tok i oktober. Hun skal også få den nye opplysningen om at brystkreft nå er oppdaget i nærmeste slektsledd.

Jeg snakket forresten litt med en kollega i lunsjen som fikk brystkreft for et par år siden. Hun var negativ på gentesten. Jeg må åpenbart møte godt forberedt til legen, med diverse utskrifter fra nett om hvordan ting kan eller skal gjøres.

Ønsket DNA-sekvens mangfoldiggjøres under en PCR-prosess
for å kunne påvise eventuelle mutasjoner. Mitt bilde. Ikke stjel. :-)

tirsdag 7. februar 2017

Kontra kontra

Dritt! Min mor var på sykehuset i går for å skifte bandasje på foten igjen. Og i går fikk hun den endelige, kjedelige beskjeden om at hun -har- brystkreft. Hun legges inn til onsdag og skrives forhåpentligvis ut igjen på fredag etter operasjon torsdag. Vi håper alle at det blir enkelt å fjerne det som skal vekk og at det ikke dukker opp kjipe overraskelser underveis i operasjonen. Som vi sørlendinger sier: Æ liår de' ikke!

Kanskje det var en mening med at jeg hadde en femmer i lommeboka på torsdag - akkurat nok til ett lodd i jobbens vinlotteri. For da jeg kom på vakt mandag ettermiddag fikk jeg beskjed om at jeg hadde vunnet en boblende prosecco. Kanskje jeg skal trøstedrikke litt til helgen?

 

mandag 30. januar 2017

Om kontrabeskjeder og sånt

Jeg har vel ikke skrevet så mye om min mors sykdom. Det er jo hennes historie og ikke min oppgave å fortelle til ukjente (eller kjente), og dessuten ligger taushetsplikten fra jobb i ryggmargen min, så det nytter ikke komme til meg for å høre rykter om noe som helst. Selv om jeg er nesten helt anonym her på bloggen, så vet jeg at noen av dere vet hvem jeg er. Men nå må jeg bare lufte hjernen min litt, ellers blir jeg tullete.

I fjor fikk min mor påvist føflekkreft ved ankelen på den ene foten. Hun hadde fått føflekken undersøkt noen år tidligere, men da fant de ikke noe galt og de ville ikke fjerne den uten videre. I fjor ble det altså påvist kreft i den. Hun ble operert sist høst, og ettersom ikke alt ble fjernet, ble hun reoperert rett før jul. Det viste seg at de ikke fikk fjernet alt på det siste forsøket heller, men før hun kan cellegiftbehandles helt lokalt, må hun heles etter operasjonen. Det venter hun på nå.

Men så var det litt flere undersøkelser også.

Før jeg forteller videre, må jeg skyte inn en tilleggsopplysning. I oktober var jeg hos legen min og ba i den forbindelse om å få tatt en gentest mtp. brystkreft ettersom både mormor og farmor hadde brystkreft. Mormor døde av det i 40-årene, mens farmor fikk det i 70-årene og ble frisk etterpå. Det kom aldri noen svar på blodprøven, så jeg purret på legen min. I forrige uke kom et brev fra legen hvor hun ikke helt husket hvordan blodprøven var kommet til og ba meg ta kontakt for avklaring. Vedlagt fulgte et svarbrev fra Ullevål (datert oktober!) som ville at jeg skulle henvises til genetisk veiledning før de kunne utføre gentesten. Min noe hjelpesløse lege fikk derfor beskjed av meg om å skrive en henvisning til genetisk veiledning til en gitt adresse (legen var ikke på jobb, så sekretæren tok flittig i mot beskjeden). Jeg har ikke hørt noe mer, så jeg antar at legen forsto hva som måtte gjøres - og har forhåpentligvis gjort det.

Tilbake til min mor.

Hun har vært inne på Radiumhospitalet og venter på svar om kort tid på den undersøkelsen. Hun tok tidligere en biopsi av et bryst på lokalsykehuset. I dag var hun hos legen for å skifte bandasje på foten og få svar på andre undersøkelser. Og fikk beskjed om at hun hadde brystkreft. Far min sendte meg meldingen midt i lunsjen min.

All verdens tanker begynte å fly. Jeg har vært relativt rolig når det gjaldt føflekkreften, så lenge den ikke sprer seg. Når hun nå fikk beskjed om brystkreft, så jeg for meg spredning og annen dritt. Jeg tenkte på at legen min burde få beskjed om at nå var det også påvist i aller nærmeste familieledd. At mors helse skulle gradvis forverres og at vi kanskje skulle miste henne. At far skulle bli alene. At far er redd. At jeg må lese meg opp på kreftformer og pakkeforløp fordi jeg er den "medisinsk kompentente" i familien. At når det rammer så nærme, så er det bare er tidsspørsmål før jeg får en eller annen kreftvariant selv. At blodprøven min mest sannsynlig vil være positiv når både mor og mormor får det - og hvordan skal jeg forholde meg til det? Jeg var ikke særlig høy i hatten, for å si det mildt, og det var litt slitsomt å holde maska på jobb etter den lunsjen.

Men så tikker det inn en ny melding fra min far. En sykepleier hadde ringt min mor en time senere og fortalt at det IKKE var brystkreft!

Min mor vet ikke helt hvorfor hun først fikk en slik forferdelig beskjed for så å få kontrabeskjed, men hun skal høre med legen om ei uke. Jeg ba henne få en helt entydig og klar beskjed om at hun ikke har brystkreft. Og så kan jeg slappe litt mer av mtp. min egen gentest - ihvertfall inntil svaret foreligger. Snakk om mental berg-og-dalbane!
 


tirsdag 17. januar 2017

Syvsover

I dag forsov jeg meg til PT-timen. Snakk om bortkastede penger! Det er første gang på de to årene jeg har gått der, men likevel surt. Jeg husker at mannen sa hadet i det han dro på jobb og jeg husker at jeg hørte søppeltømmerne utenfor da de var på sitt ukentlige besøk i gata. Jeg kan overhodet ikke huske at jeg slo av alarmen på mobilen. Det er liksom ikke bare å trykke på en knapp og så er alarmen avslått, heller. Jeg må heve meg opp på én arm i senga, strekke meg over to bøker på nattbordet og så sveipe over mobilskjermen for å slå den av. Hadde jeg bare trykket midt på skjermen, så hadde jeg i det minste snoozet i ti minutter ekstra - men neida, jeg klarte bevisstløst å sveipe av hele greia. Det er utrolig hva jeg får til.

Jeg har vært mye trøtt i det siste. Det er mulig at det er all jobbingen i høst og i juletiden som nå slår inn. Forrige tirsdag kom jeg meg på PT-time, men da ble jeg så trøtt og sliten på ettermiddagen at jeg ikke hadde krefter til å dra på korøvelsen den kvelden. Jeg sov på sofaen fra 17 til 21 i stedet. Og på søndag som var tilbrakte jeg 13 timer i senga før jeg våknet til live utpå ettermiddagen. Jeg hadde riktignok hatt en forskjøvet kveldsvakt kvelden før, men det rettferdiggjør da ikke en slik utskeielse.

Trøttheten er forhåpentligvis forbigående. Det hjelper kanskje også hvis jeg kan bli litt flinkere til å legge meg på sjebelige tider.


torsdag 12. januar 2017

Tungtveiende

Nytt år, bedre treningsmuligheter. I hvert fall slik at jeg ikke er hemmet etter noen inngrep lenger. Jeg hadde årets andre PT-time denne uka, og hun skrøt av at jeg var en av de mest tålmodige hun visste om. Jeg har fått høre tidligere at jeg (stort sett) er en veldig tålmodig person, så jeg måtte spørre på hvilket vis hun mente. Det var naturligvis med tanke på vektnedgang. Jeg har ligget kjedelig stabilt i et halvt års tid nå, og på disse to årene med livsstilsendring har jeg gått ned nesten 20 kg (juletillegget ødela det runde tallet, dessverre). Så hun prøvde lokke meg til en diett. PSMF-dietten. "Proteinsparende Modifisert Faste (PSMF) er den beste ekstrem-dietten for hurtig vektnedgang på kort tid.", står det i reklamen. Jeg er overhodet ikke fristet. Null karbohydrater og øspøs på med proteiner. Jeg kan ikke fordra dietter. Jeg synes matlaging er kjedelig nok om ikke jeg skal lage mat jeg i utgangspunktet er skeptisk til. Mat må være enkelt og raskt. Fjordland, Toro og Fersk & Ferdig er helt topp så lenge kalorimengden er innafor. Jeg tror jeg melder diettpass.

Det første treningssenteråret mitt kjørte jeg på med 30 PT-timer, noe som kostet det hvite ut av øynene mine. Vi snakker flerogtyvetusen, og det merktes godt på sparebøssa. I fjor modererte jeg meg og kjøpte 10 PT-timer. Det var økonomisk langt mer overkommerlig, og tanken var å ha én time med henne i måneden og så trene på egenhånd mellom hver gang.

Det gikk sånn måtelig. Jeg ble operert i høyre leggen på våren og venstre låret på høsten, og jeg tok meg god tid til å heles etterpå før jeg turde trene. Jeg har derfor fortsatt tre PT-timer igjen i dag. De tar jeg fortløpende tirsdager de kommende ukene. Men jeg fortalte henne hva jeg ønsker fremover, og håper at jeg klarte formidle det bedre denne gangen enn sist. For det jeg (fortsatt) ønsker er å kjøpe 10 nye PT-timer, og i år som i fjor spre dem ut på hver måned og ha egentrening mellom hver gang. Men jeg ønsker også at hun lager et program for meg fra måned til måned som jeg kan trene selv, slik at jeg slipper å planlegge treningen etter hvilke øvelser til hvilke muskelgrupper. De siste to øvelsene har jeg hovedsaklig trent med kettlebell, og hun spurte om jeg trivdes med det. Og det er jo helt greit, det. Jeg er egentlig fornøyd bare jeg slipper å tenke for mye selv, så skal jeg heller gjøre mitt beste for å gjøre det jeg får beskjed om å gjøre.

Det siste jeg fikk beskjed om å gjøre, var forresten å anstrenge meg for å trene én dag ekstra i uka. "Er det noe i veien for at du kommer inn en dag ekstra i uka og bare ror i 20 minutter, for eksempel?", spurte hun. Og det er det jo ikke. Det er jo bare vondt i viljen som hindrer meg. Dørstokkmila kan være ganske tung!

 

lørdag 7. januar 2017

Flere steder

Ikke bare er jeg på Facebook, men jeg er jammen på Twitter også! Der er jeg faktisk relativt aktiv til tider, og du må gjerne følge meg der. Ettersom den private meg ikke er på Twitter, får jeg ut den delen gjennom blogg-aliaset mitt. Det var også her jeg fikk kontakt med Jens Stoltenberg og fikk spurt om hvor mye rødbete som skal i sildesalaten hans.

 

fredag 6. januar 2017

På flere plattformer

I dag vil jeg slå et slag for Facebook-siden min. Det er riktignok ikke allverdens som skjer der, men jeg legger ut nye poster der etterhvert som de kommer. Og så deler jeg en og annen link jeg synes er verdt å spre til andre. Vil du ikke være med, du også? Det hadde jeg syntes var veldig stas! Du finner siden min her: Rødhettes verden. Velkommen skal du være!


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...