© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

onsdag 29. juni 2016

Sørlandstopptur

Tirsdager har blitt min treningsdag, og jeg prøver tilpasse turnusen min etter det så langt det lar seg gjøre. Jeg har nye PT-timer som venter på meg og jeg trener på egen hånd, både på treningssenteret og med gåturer. I går oppdaget jeg i ett-tiden at treningssenteret har innført siesta mellom 12 og 15 - et tidspunkt som jeg foretrekker å trene i. Festlig. Neste tirsdag må jeg altså stille opp tidligere.

Den noe ufrivillige sentertreningspausen ble derfor erstattet med en ny gåtur i finværet. Først gikk jeg opp på en fjelltopp som jeg var på en uke tidligere for første gang. Og når jeg sier 'fjelltopp' må du huske hvor i geografien vi er, nemlig sørlandskysten. Her fins ikke høye fjell på mils omkrets, men vi har mange knauser, topper og heier. Vi slenger på et 'fjell-' bare for å si noe om hvilket materiale knausen, toppen eller heia er laget av. Fjelltopp er en topp av steinmateriale. Her sør betyr det altså ikke svimlende høyder. Gårsdagens fjelltopp var bare litt over 200 meter over havet, men det er likevel god trim i å ta seg turen opp.

Sørlandskysthøyfjellet - sånn omtrent 200 moh.
Da jeg kom ned igjen fra toppen, fant jeg ut at jeg skulle fortsette bort til nærmeste vann, og da jeg var kommet dit, bestemte jeg meg for å fortsette til vannet etter det igjen, som jeg ennå ikke hadde tatt turen til før. Dette siste vannet ligger lavere i lendet enn det første, og på vei nedover bakkene gikk jeg og grudde meg stadig mer for tilbaketuren oppover.

Jeg har stort sett bare trent styrke på treningssenteret, men sannelig må kondisen min også fått arbeidet litt, for faktisk tok jeg den himla kleiva i ett stykke, uten å måtte ta pustepauser underveis! Jeg er superfornøyd med hvordan kroppen ser ut til å stadig komme i bedre form, og lungene funker tilsynelatende som de skal! Jeg husker dårligere tider fra årene i Oslo hvor jeg sleit meg opp fra T-banestoppet på Skøyenåsen mens jeg hev etter pusten. Eneste jeg merker dagen etter, er at hoftene har fått kjørt seg litt med all gåingen.

Turen endte på nesten tre og en halv time og drøye 11 km - og jeg er litt stolt over formbedringen.

Gårsdagens tur sporet av Runkeeper.

Join the dark side - we've got tiny mountains.

Ei lita tjønn langs stien.
 

tirsdag 21. juni 2016

Lett syrlig

Jeg må nesten skrive noen mer eller mindre velvalgte ord om siste Buzzador-kampanje jeg har deltatt i. For en tid tilbake fikk jeg prøve ut Yoplait Double 0% Sitrus Limited edition. Dette er en fransk fruktyoghurt med 0 % tilsatt sukker og 0 % fett, med smak av appelsin, mandarin og sitron. Stevia er brukt som naturlig søtningsmiddel. To 4-pakninger ble levert på døra i isoporboks, med instruksjon om å dele og smake. Som skrevet, så gjort.


Jeg tok med meg et beger til hver kollega på en kveldsvakt jeg hadde, samt at mannen også fikk prøve et beger. Tilbakemeldingene var nokså likelydende; frisk, sommerlig, lett, god. Mannen elsker sitron i forskjellige former, men han er også litt kresen. Sitronfromasj er så nær himmelen han kommer på jorda, og han har helt forelsket seg i Synnøve Findens Gresk yoghurt sitron. Diverse andre sitronmeieriprodukter kommer ikke like godt ut på hans digge-skala. Yoplait Double 0% Sitrus likte han faktisk. Ikke akkurat ny favoritt, men kan gå an i nøden - og det er omtrent gullmedalje (ihvertfall sølv) når det kommer fra ham.


To av begrene tilfalt meg, og jeg synes den er god. Den er veldig lett i konsistens og frisk og litt syrlig. Jeg er ikke like glad i det syrlige som mannen, så dette er ingen ny favoritt for meg heller. Den er derimot veldig snill på kaloriene.



Designet på dette produktet er fint og det passer smaken. For meg er ikke design så viktig hvis bare produktet er godt nok, men det kan nok være et åte for å få folk til å smake yoghurten for første gang. Er du glad i lette yoghurter og sitrussmak anbefaler jeg å teste ut denne.

#Yoplaitbuzz  #Buzzador

søndag 19. juni 2016

Astilbe, altså?

Min blogglesende kollega kastet et blikk på meg samtidig som hun pekte på meg og sa: "Ett ord! Du forstår hva det er når jeg sier det! Astilbe!". Som en ettertanke fortsatte hun "Jeg savner astilbene fra gamlehuset!". Og dermed var et nytt råd om en god skyggeplante overlevert og mottatt.

I går dro jeg derfor på hagesenteret igjen for å handle astilbe. Jeg hadde lest om både kinaspir, japanspir og arendspir og hadde kommet til at kinaspir måtte være den mest hardbarkede av dem. Den hadde de naturligvis ikke i butikken. De hadde to Astilbe Younique og resten var japanspir. Jeg endte opp med en flott, rosa japanspir til bare 149,-.


Samme hagesenter har også returpant på blå staudepotter, så jeg hadde tatt med meg de fem jeg hadde samlet meg, og fikk byttet dem i en kantabstorkenebb (Geranium cant. 'Cambridge'). Begge de to nye plantene ble pottet i dag, og jeg håper som vanlig at de vil trives og overvintre uten varige mén.

Kornblomst til venstre, kantabstorkenebb til høyre. Begge klare til potting.
 

mandag 13. juni 2016

Forventning kontra realitet

Mot nærmeste nabo har vi en skillevegg på verandaen. Veggen går i retning øst-vest, slik at vår side av veggen vender mot nord. Der er det rimeligvis nokså mye skygge største delen av dagen og året. Nå på sommeren kommer det heldigvis litt kveldssol der også. Den veggen er ganske trist, så jeg tenkte at en plante kanskje kunne myke opp inntrykket.

Etter litt undersøkelser i hagebøkene mine og på nett, stod valget mellom en hosta eller forglemmegeisøster (som ikke må forveksles med forglemmegei). Til slutt bestemte jeg meg for forglemmegeisøster på grunn av de forglemmegeiliknende blomstene. Jeg syntes ikke egentlig blomstene til de blomstrende hostaene var så veldig fine, mens google viste meg mange fine forglemmegeisøsterbilder.

Bilde fra Plantasjens nettside. Ser jo flott ut, hva?
Av og til kan jeg være veldig sta, og når jeg da først har bestemt meg for noe, skal det en del til for at jeg ombestemmer meg.

Etter søndagens vakt dro jeg først innom Hageland, for jeg hadde sett at de hadde forglemmegeisøster på nettsiden deres. Blomstene til deres variant likte jeg ikke helt, men tenkte det kunne være kjekt å se bare for å sammenlikne med neste butikk. Det var en bortkastet tur, for jeg fant ikke planten i butikken.

Derfor dro jeg videre til Plantasjen, hvor nettsiden deres viste en yndig plante. Og med nettsidebildet i minnet gikk jeg på leting uten resultat. Jeg måtte til slutt spørre etter hjelp, og mens jeg ventet på at rette vedkommende skulle innfinne seg, kikket jeg på mange fine hostaer. De står så fint som enhet, så symmetrisk. Én av dem hadde til og med relativt fine blomster, men jeg hadde jo allerede bestemt meg for en annen plante. Da hjelpen endelig kom, ble jeg vist et brett med restene av de forglemmegeisøstrene som ikke allerede var utplukket, og de så nokså uanselige ut. Men jeg hadde jo bestemt meg, og med tanke på pottens størrelse kjøpte jeg med meg to planter hjem.

Begynner å bli litt usikker på valget.

Kommer dette til å bli bedre senere?
Nå er jeg litt usikker på om jeg har valgt feil plante. Resultatet ble ikke helt som jeg hadde sett for meg, og det ser litt stusselig ut. Jeg håper plantene vil trives og fylle plassen bedre etter hvert!

Skulle jeg kanskje heller valgt noe slikt som denne ...?
 

fredag 10. juni 2016

Skuffende innsats

Jeg er litt skuffet over meg selv. Jeg hadde jobbfri både tirsdag og torsdag, men kom meg ikke på treningssenteret noen av dagene. Selv ikke en liten gåtur kom jeg meg ut på, og jeg er litt småirritert over det også. Jeg prioriterte å sove ut i stedet for å trene. Natt til mandag sov jeg nemlig bare to timer, og da kom jeg meg rett og slett ikke opp av senga før langt ut på tirsdagen. Sånn går det når man har lakenskrekk. Og det samme skjedde torsdagen. Derfor ble restitueringen prioritert før treningen denne gangen. Det føles likevel bortkastet - både av fridagene og finværet, selv om det er viktig å få nok søvn.

Jeg kommer sterkere tilbake neste uke!

 

onsdag 8. juni 2016

Fra kjøkkenhagen

Det ble litt stille fra min kant igjen, men det skyldes delvis innspurt til konsert med koret. Nå er konserten unnagjort og jeg er i ferd med å stille meg inn på sommer og sol. Og verandaliv.

Det vokser og gror nemlig godt på verandaen. Plantene ser ut til å trives så langt. Bare de får vann og sol i passende mengder, ser de ut til å ha det godt. 

Ripsbusken har vokst rundt 10 cm og blomstene er nå godt utviklede bærkart, om man kan kalle det det. Det er ikke store mengder vi snakker om, men nok til å få en god smak uti august eller når de er ferdig til høsting.


Klematisen min har også strekt seg godt siden den ble plantet. Jeg ser ikke antydning til blomsterknopper, men de kommer kanskje ikke før neste år. Den skal rekke å bli klippet litt ned i løpet av sommeren ihvertfall. Det ser jeg allerede nå.


Og "grønnsakene" mine trives også. Ruccolaen og salatsennepen blomstrer og har vokst seg høye, og rossosalaten breier seg nesten like mye som mizunaen. Sistnevne er forresten god å spise. Jeg har smakt på egen avling, og den anbefales.

Mizuna, rossosalat og lobelia.
 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...