© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

søndag 29. mai 2016

En foreløpig rapport

I dag er fristen min for å rapportere til Buzzador hvordan det har gått med Swiss Diet 28, så jeg skyndter meg å skrive noen mer eller mindre velvalgte ord om min erfaring så langt.


La meg først få klargjøre én ting; Å huske på å ta sin porsjonspose tre ganger om dagen er ikke så enkelt som man skulle tro. Hvis man skal følge instruksjonen, så skal dosen tas 15 til 60 minutter før måltidet, og det går bare ikke når det gjelder frokost når jeg jobber dag. Middag, hvis jeg ikke jobber kveld, er ikke noe problem så sant jeg husker på det. Kveldsmat er litt mer utfordrende igjen, men det går bare på hukommelsen. Slikt sett burde jeg klare to av de tre dagsdosene. 

Jeg klarer snaut nok å huske middagsdosen. Faktisk har jeg vært ganske elendig til å gjennomføre dette prosjektet, og jeg har halvannen pakning igjen (av to mottatte)!

Har produktet økt metthetsfølelsen min? Nja, det er egentlig vanskelig å si. Det skal tas sammen med ett glass vann, og bare dét kan jo være nok til å begrense sultfølelsen. Et vanlig slanketips er jo å alltid ta et glass vann før måltidet, for da er ikke magesekken så tom og fylles raskere, slik at man spiser mindre.

Har produktet begrenset småspisingen min? Det tror jeg ikke, men jeg har kommet litt mer tilbake på rett spor etter pinsen, hvor jeg hadde skjeiet ut litt i matveien igjen.

Har jeg hatt en vektnedgang? Både og. Først gikk jeg faktisk litt opp i vekt, før jeg var litt jojo. I dag var vekten under det som var vekten ved oppstart av prosjektet. Så totalt sett: ja.

Ettersom jeg altså fortsatt har massevis igjen av Swiss Diet igjen, skal jeg fortsette prosjektet, selv om det avsluttes for Buzzadors vedkommende. Fortsettelse følger!

Vekt etter 20 dager på Swiss Diet: 87,7 kg.


 

Litt støtte i hverdagen

- Sponset innlegg -

Hvordan begynne et innlegg som skal handle om kompresjonsstrømper? Etter fem minutters brainstorming hvor alle forslag hørtes ut som dårlige reklamesnutter ga jeg litt opp. Nå har jeg vært så heldig å få prøve ut noen støttestrømper, eller kompresjonsstrømper som det egentlig heter, fra color4care.no - og det er det jeg skal forsøke å skrive noen bevingede ord om. Jeg sliter litt med det.


Som offentlig ansatt i det norske helsevesenet er det veldig mye gåing og ståing på jobb. Det er ikke uvanlig å passere 10 000 skritt før arbeidsdagen er slutt (riktignok målt fra midnatt, men jeg gjør ikke mange krumspring før jobb, altså). Jeg husker at det var spesielt en periode da jeg jobbet på Rikshospitalet at beina hovnet mye opp. Eller mest anklene, for å være litt mer presis. Og da gikk jeg mye mindre i løpet av arbeidsdagen enn jeg gjør i jobben min her på Sørlandet.

Litt ekstra reklame - for MBT-sandalene mine.

Støttestrømper er vanligvis laget av elastiske fiber, som elastan og lycra. Disse fibrene bidrar til å gi støtte for beina og for å forbedre blodsirkulasjonen. Kompresjonen måles i mmHg (millimeter kvikksølv), som er den tekniske betegnelsen for trykk. Jo høyere mmHg, desto mer kompresjon kommer støttestrømpene å gi. Color4care-strømpene er laget av bomull, polyamid og lycra og de jeg kjøpte har trykk 16-18 mmHg. Trykket er størst rundt anklene, litt mindre rundt leggen og minst i strømpekanten under kneet. Dette gjør det lettere å sirkulere blodet og det hindrer væskeansamling (ødem) i føttene. 


Color4care-strømpene fås i mange spreke farger og mønstre. Mange assosierer nok kompresjonsstrømper med kjedelige hvite, sorte eller beige farger, men her fås det i masser av farger og design. De er selvfølgelig fargeekte, og holder på fargene, selv ved hygienisk vask på 60 grader. Uniformen min er jo hvit med liten mulighet for variasjon og pynt. Smykker, neglelakk og slikt er strengt forbudt, så muligheten til å sprite opp utseendet har vært svært begrenset. Jeg valgte meg designet "sirkus", for jeg har altfor ofte gått for trygge og kjedelige fargevalg. Dessverre har jeg ikke fått så mange kommentarer fra kollegene på sokkene, men "spreke" og "fargerike" fikk jeg tilbakemelding på. Én kollega foreslo å dra opp buksebeina til knærne og ta meg en tur til barneavdelingen. Bare en rød klovnenese hadde manglet da, tenker jeg.






Det er ikke bare oss som går og står mye på jobb som kan ha bruk for kompresjonsstrømper. De kan også være gode å ha for dem som sitter mye i løpet av arbeidsdagen. Eller tar lange flyreiser. Eller er gravide. De er igrunnen kjekke å ha for de fleste. De kan også forebygge blodpropp og åreknuter, og det er jo bare av det gode.

Sandalene ødela litt av det spreke designet. Gulfargen forsvant!
 Så - hvordan var det å gå med dem? På en litt pussig måte kjentes beina lettere med disse strømpene på. Skrittene var lettere, både på begynnelsen og slutten av arbeidsdagen. Det var definitivt ingen hevelse i beina etter bruk, men jeg har ikke vært særlig hoven i beina de siste årene. De var stramme å dra på, som forventet, men ikke umulige. Jeg kan gjerne anbefale andre å bruke kompresjonsstrømper, særlig når designet er så sprekt og variert som her.

Litt strømpemerker etter arbeidsdagen.

Litt strømpemerker etter arbeidsdagen, men ingen hevelser.


 

mandag 23. mai 2016

Verandahagen

Det er så utrolig deilig når temperaturen ute begynner å bli hagearbeidsvennlig! Jeg kjenner at blomster og planter får meg til å senke skuldrene og gi meg en slags ro, og jeg kan nyte det grønne og det fargerike.

I dag har jeg hatt jobbfri, og da dro jeg først ut på Plantasjen og kjøpte meg en alpeklematis (viticella-type) som kalles 'Pernille'. Det er en gruppe 3-klematis som skal beskjæres på våren, og den skal være nøysom, kraftigvoksende, hardfør og blomstervillig. Jeg håper virkelig at den vil trives i vestveggen min. Jeg har gitt den best mulig utgangspunkt ved å bruke den gule, grønne og hvite sekken fra Randesund Hagesenter, og en pose sand i bunnen. Blomsterkassa den er plassert i er muligens litt i grunneste laget, men jeg håper det går bra.

Clematis 'Pernille' (bilde fra Plantasjen.no)
Når jeg har lest om klematis, har det nesten vært som å lese seg opp på en ny hobby eller nytt kjæledyr. Det er liksom ikke bare å trykke planten i jorda og tro at det er alt. Det fins mange forskjellige typer klematiser og de skal ha forskjellig behandling. Jeg valgte meg en hardfør og flerårig variant, for jeg har dårlig tiltro til egne grønne fingre. Blomstene (se bildet over) ser fagre ut, og jeg gleder meg til den begynner å blomstre.

Én av tingene jeg lærte om klematis, er at roten gjerne kan beskyttes mot for sterk sol og må vannes regelmessig. Da kan man gjerne dyrke noe rundt klematisen som skygger for røttene eller sette noe rundt som beskytter dem. Jeg har nå gjort begge delene, selv om det som er samplantet neppe skygger godt nok.
 
Før- og etter-bilde.

Jeg hadde tatt vare på den store plastpotta som ripsbusken ble kjøpt i, så jeg klippet vekk omtrent 1/3 av potta, og satte resten som beskyttelse rundt klematisrøttene. Nå håper jeg bare at den ikke kommer til å blåse bort når vinden tar tak ved neste korsvei. Noen forslag til hvordan jeg skal "ankre" den fast?

I tillegg til plastpotta, kjøpte jeg inn litt tilskudd til min beskjedne naturalhusholdning, som ble plassert i samme blomsterkasse. Jeg aner jo ikke hva jeg gjør, men jeg har altså plantet salatsennep 'Moutarde Rouge Metis' (kan høstes flere ganger gjennom sesongen), ruccola (En ekstremt vitaminrik grønnsak som må høstes innen St. Hans. La den frø seg og sett frøene på ettersommeren, så har du utover høsten og neste vår), rossosalat 'Lollo Rossa' og asiasalaten 'Mizuna' (Dette japanske sennepsbladet kan høstes flere ganger gjennom sesongen). Ettersom det fortsatt var god plass, fikk to kantlobeliaer også plass oppi der.

Nå krysser jeg bare fingrene.

Kjøkkenhagen
 

torsdag 19. mai 2016

Gul, grønn og hvit

Nå skal jeg skrive enda mer om litt utprøving av nye produkter, men denne gangen er det helt på egen regning og uten noen som helst sponsing eller fortrinn. Det har jo vært en del i media i det siste at jorden man får kjøpt på de store hagesentrene ikke egentlig er jord, men torv. Torv er en nokså unyttig sak, kun egnet som et medium plantene kan klore seg fast i. Det har svært lite næring for vanlige hageplanter. Også den store hagebloggen moseplassen.no har skrevet noen velvalgte ord om det her og her. Derfor lot jeg meg overbevise og handlet inn det jeg trengte til en forbedring av pottestatusen på verandaen.

Den gule, grønne og hvite sekken. Alt man trenger for å dyrke noe. Glem kunstig gjødsel.
Jeg hadde en hvit ripsbusk jeg skulle plante i potte, og nå ønsket jeg å gi den et best mulig utgangspunkt for å gi meg en fruktbar avling. Potten er av et isolerende materiale som ser ut som isopor, noe som vil beskytte røttene til vinteren. Jeg la en duk i bunnen for å hindre at innholdet renner ut gjennom bunnhullet. Deretter la jeg et lag med sand i bunnen. Dette vil holde godt på fuktigheten og lar røttene vokse fritt. Lecakuler begrenser rotveksten og holder dårligere på fuktighet.

Over sanden hadde jeg litt kompost fra den hvite sekken, samt en neve høne-pøne fra den gule sekken og en neve lupin fra den grønne sekken. Høne-pøne er 4 år gammel ferdigkompostert hønsegjødsel rik på mikroorganismer og forskjellige organiske stoffer, og lupin er proteinrikt fôr for mikroorganismene, med stort innhold av tungtoppløselig nitrogen. Alt utenom sanden ble blandet sammen og tilsatt vann, og blandet enda mer sammen før ripsbusken ble satt oppi.

Kompost, lupin og høne-pøne før blanding.
Så fylte jeg opp med kompost langs sidene, vannet enda mer og plantet noen blå lobeliaer rundt busken. I følge Morten Bragdø ved Randesund Hagesenter er all bar jord som åpne sår som naturen ønsker å tette til. I stedet for å vente på at ugress skal slå rot, er det bedre å fylle på med planter og la det se frodig ut fra første stund. Da overlever de sterkeste plantene og man kan nyte synet av overdådighet tidlig.

En lykkelig ripsbusk med mange år foran seg, omringet av lobelia.
Filosofien bak disse produktene er at naturen er så viselig anlagt at plantene henter det de trenger fra jorden de står i når de trenger det. Næringen får de fra mikroorganismer som bryter ned avfallsstoffer i jorden. Kunstig gjødsel er som fast food eller narkotika for plantene. De blir høye og vokser ekstremt fort, men får abstinenser og dårlig vekst når den kunstige gjødslingen er brukt opp. Da må det ny gjødsling til. 

Med de produktene jeg brukte i dag skal næringen kunne trekkes ut når plantene behøver det. Mikroorganismene skal florere i denne jorden og være en levende jord, og plantene får jevn næringstilførsel og vekst. Jeg trenger aldri gjødsle igjen, men kan ha i en neve fra den gule og grønne sekken hvert år. Og så skal jeg bli flinkere til å vanne med gammelt akvarievann, i stedet for å helle det ut i do. Der er det nok også mange gode næringsstoffer som flyter rundt!


onsdag 18. mai 2016

Knekkebrød

Knekkebrød! Det har jeg også fått lov å teste gjennom Buzzador. Kornmos bakte knekkebrød med havre og solsikke. En hel pakke fikk jeg tilsendt. Og de er gode, de altså. Produsenten skriver at "Kornmo Havre & Solsikke er bakt med havregryn, solsikkekjerner, hvetekli, linfrø. Litt honning for smakens skyld, litt olje, vann og en klype salt." Men de smakte litt brent, og var både mindre og tykkere enn jeg hadde forventet. Men så lenge man vet hva man kjøper, så er de helt topp. Jeg hadde eple- og pæresyltetøy utan tilsett sukker på de fleste knekkebrødene, og det smakte bra. De siste hadde jeg ekstra røkt kaviar på, og det ble litt mye røkt/brent smak, men de gled likevel glatt ned.

Jeg trodde ærlig talt at jeg hadde litt flere bilder av produktet jeg testet, men så viste det seg når jeg skulle skrive dette, at bildet av tilberedt knekkebrød var lagt ut på instagram, så da må dere klare dere med dette bildet av nyåpnet pakke fra Buzzador i stedet.

Vil jeg anbefale produktet til andre? Ja, liker du knekkebrød, så kjør på!
Vil jeg kjøpe produktet selv? Neppe, jeg er ingen storspiser av knekkebrød og jeg må telle kalorier og proteininnhold og sånt i disse tider. Og i alle tilfeller ble jeg anbefalt Wasa Sport+, så da holder jeg vel meg til det en stund.


#kornmobuzz #kornmo #Buzzador.

mandag 9. mai 2016

På diett

Ok, så prøver jeg noe nytt - igjen. Som buzzador får jeg jo mulighet til å prøve ut enkelte produkter som jeg får tilsendt gratis i posten. Av og til får jeg også tilbud om å kjøpe et produkt til en rimelig penge for så å si min ærlige mening om det, samt buzze om produktet til andre. Denne gangen har jeg altså betalt en fjerdedel av full pris for å teste ut Swiss Diet i 28 dager. 


Før jeg sa ja til dette, søkte jeg på nett for å lese om andres vurdering og mening om dette produktet, men jeg fant lite om det som ikke var skrevet av firmaet selv. Da tenkte jeg at noen få hundrelapper var en liten pris å betale for å teste det ut, slik at andre kan få min ærlige mening og erfaring.

Hva er så Swiss Diet for noe? Firmaet skriver at det er den første vektreduserende geléen i verden. Den har et høyt fiberinnhold, og når man tar geléen sammen med et glass vann, vil fiberet svelle opp i magen og gi en økt metthetsfølelse. Fra Swiss Clinics nettside:
Swiss Diet fibergele inneholder Glucomannan-konjakk, som er kjent for sin evne til å absorbere væske. Fibergeleen vil ekspandere i kontakt med vann i magesekken siden Glucomannan kan absorbere 50-100 ganger sin egen vekt.
Anbefalt Glucomannan-dose er lavere enn for andre fibertilskudd og vi anbefaler alltid at du tar tilskuddet fra 15 minutter til 1 time før måltidet.
Studier har vist at Glucomannan også senker samlet kolesterolnivå og kan føre til et mer stabilt blodsukkernivå i kroppen. Glucomannan reduserer kolesterolinnholdet i blodet ved å redusere opptaket av kolesterol i tarmen.
Produktet er vannoppløselig og derfor skånsom mot magen, motvirker forstoppelse og gir bedre fordøyelse.
Jeg begynte med dette i dag, søndag, men har bare tatt to av de tre dagsdosene man skal ta. Fargen på geléen er mørkere enn på reklamebildet. Konsistensen er nokså melen, og når jeg tygger med geléen i munnen, knaser det litt mellom jekslene. Smaken er som et litt mindre søtt syltetøy og helt grei.


Den første porsjonsposen rev jeg over på tvers av hele posen, og det var ikke et smart sjakktrekk. Det ble klønete å få ut innholdet. Tenkt deg å klippe av hele kortsiden på en majonespose for så å porsjonere det ut på skiva. Da jeg skulle åpne den andre porsjonsposen oppdaget jeg at avrivningssporene skrånet opp, og dermed forstod jeg at man kunne rive av et hjørne uten problemer, og da ble det mye enklere å få ut innholdet.


Det gjenstår å se om dette vil medføre en vektreduksjon og få slutt på småspisingen min på kveldene. Etter inntak av to poser og ca. 1874 kcal i løpet av dagen, er jeg overhodet ikke sulten i skrivende stund - men jeg avsluttet dagen med småspising og snacking.

Vekt ved oppstart: 88,4 kg (opp en halvkilo fra siste måling).


#swissdietbuzz #swissdiet #swissclinic #buzzador
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...