© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

søndag 28. februar 2016

Buzzador-middag

Jeg er buzzador, og får av og til lov å prøve ut noen nye produkter mot at jeg sier min ærlige mening om dem. Det er i grunnen veldig sjeldent jeg blir trukket ut som passende medium for deres produktuttesting, men denne gangen var det endelig min tur. Resultatet ble (nesten) gratis middag og litt masing om det i sosiale media.


Produktet jeg fikk teste var Santa Marias Asian Wok Pad Thai-saus. Vi er veldig glade i sursøt saus, men denne gangen var det altså en ny saus for oss. I pakken jeg fikk i posten fulgte det med en liten brosjyre med oppskrift på "Pad Thai - en klassiker". Den inneholdt peanøtter, hvitkål, egg m.m. - men vi er vanedyr og valgte å gå for de grønnsakene vi vanligvis har i vår wok.


Kjøttet ble først stekt, deretter grønnsakene og så ble alt blandet sammen i wokpanna før sausen og sesamfrøene ble tilsatt. Da dette var godt blandet, helte vi de kokte eggnudlene oppi og kokte inn sausen litt før maten var klar til servering. Det står at ett glass med saus holder til 3-4 personer, men vi pleier bruke ett glass til bare oss to.

Mannen og jeg har litt forskjellig smak. Jeg liker mildere mat enn ham, og han liker overhodet ikke brokkoli og sjampinjong. Jeg plukket derfor ut brokkolien og soppen før jeg delte resten halvt om halvt. Og mens jeg var tilfreds med dette, toppet mannen sin porsjon med jalapenos og søt paprika. Hver sin smak, altså.



Sausen passet veldig godt til dette. Den er nokså mild, med et bittelite hint av pepper eller chili. Ikke noe som bør avskrekke noen fra å teste ut denne sausen. Mannen beskrev den som "en szechuansaus uten den sterke smaken" og jeg skjønner hva han mener. Når vi går lei av sursøt, szechuan eller teryaki-saus, så er Pad Thai et absolutt utmerket alternativ. Vi er, som sagt, vanedyr.

søndag 21. februar 2016

Innkjøp og inngrep

Jeg har vært litt konsulent i et par uker. Helt frivillig og helt gratis. På ei Facebook-gruppe kom jeg i kontakt med en kar som ønsket å starte opp en nettbutikk for Tropicas produkter, og fordi jeg var veldig interessert i å kjøpe algeballer av ham, tok jeg kontakt. Jeg har nemlig vært på utkikk etter algeballer til rekeakvariet mitt, men ikke visst hvor jeg skulle handle. Hadde funnet et par karer på Finn, men var usikker på seriøsiteten til begge.

Nettbutikkfyren var så fersk at butikken hans kom på nett et par dager senere og offisielt enda litt senere, mens jeg kom med tilbakemeldinger på layout, design, innhold og slikt. Utrolig morsomt å være med på å forme en nettbutikk etter mine ønsker og meninger! Nettbutikkfyren var nemlig enig i de fleste tilbakemeldingene han fikk av meg. 

Til slutt var nettbutikken hans såpass oppe at jeg kunne legge inn min bestilling, og da oppdaget jeg at min bestilling var nummer 3. Som alle gode ting er, naturligvis. Og som takk for innsatsen slengte han med en ekstra algeball, noe jeg naturligvis ikke sa nei takk til!

Pakken ankom postkassa mi i dag, og jeg fikk sporenstreks åpnet den og plassert varene der de skulle være. Jeg tok litt bilder som jeg tenkte å vise nettbutikkfyren. Og mens jeg satt og redigerte dem, tok han sannelig kontakt på Facebook igjen for å høre hvordan forsendelsen hadde gått, om pakkingen var ok, om det var noen skader og slikt. Ingen skal påstå at han ikke følger opp sine kunder, selv om jeg var en av "pilotene" hans. I disse dager er han på jakt etter en ny, liten pumpe til rekekaret mitt, og han kommer stadig med nye forslag. Til nå har alle dessverre blitt forkastet på grunn av størrelsen. Men plutselig!




Og så har jo leggen min blitt operert siden sist. Sykepleieren som hentet meg inn, var heldigvis veldig obs på at jeg hadde Ehlers Danlos Syndrom (EDS), så jeg fortalte hvordan tidligere inngrep hadde gått. Denne gangen hadde jeg tatt Cyklokapron (for å hemme blødninger) før jeg kom, men likevel lurte legen på om jeg gikk på blodfortynnende da hun hadde skåret bort det gamle arret. Det ble også kommentert hvor stram huden på leggen min var (noe jeg aldri har reflektert over. Den rekker heldigvis helt rundt leggen, så jeg kan jo ikke se at den er spesielt stram ...) og hvor tynn huden min var. Jeg tror hun sydde igjen med absorberende (?) tråd innerst, som skal løse seg opp etterhvert, og så seks sting ytterst med tykk tråd.



Nå halter jeg rundt som en liten pingle. Haltingen er egentlig ikke nødvendig, for det er ikke vondt. Jeg er bare så engstelig for å bøye kneet for mye, slik at huden strekkes for mye og revner i stingene. Leggen ble ikke plastret slik som forrige gang. Fastlegen min gikk jo bananas med sportstape, men den oppmerksomme sykepleieren spurte om jeg reagerte på plaster. Jeg svarte som sant var at å gå langvarig med plaster/tape var en mare sist - og da var hun kjapp til å finne frem bandasje som hun surret rundt leggen i stedet. Snille sykepleieren!

Nå skal jeg gå 2,5 uke til før stingene tas hos fastlegen (hvis jeg ikke klarer innynde meg hos noen på jobb), og da blir jeg på nytt litt pingle til jeg ser at huden og sårkantene holder.

Etter sommeren innkalles jeg på nytt - for å ta de resterende tre flekkene samtidig! Grøss.

søndag 14. februar 2016

Alle hjerters dag

Det er valentinsdagen igjen - en dag skapt av handelsstanden for å tjene en haug penger på folks dårlige samvittighet. En amerikansk nyskapning adoptert til Norge i profittens tegn.

Eller?

Jeg leste nylig en kort artikkel i enten Illustrert Vitenskap eller Historie (mine to favorittmagasiner) som omhandlet valentinsdagen og gav meg et mer historisk perspektiv på dagen.

Dagen er nemlig ikke helt fersk. Den er eldgammel, faktisk.

Den katolske kirke har minst to historiske Valentinere, en biskop og en prest, som begge har blitt helgener og derfor Sankt Valentin. Det er mange myter omkring hvem og hvorfor, men den mest anerkjente og brukte myten angår presten Valentin som tjenestegjorde i Roma på 200-tallet. Keiser Claudius hadde forbudt unge soldater å gifte seg fordi enslige soldater skulle være flinkere enn gifte soldater, mens presten syntes det var urettferdig og fortsatte å vie romerske soldater til sine kjærester. Det likte keiseren dårlig, hev presten i fengsel og gav ham dødsdom. Før presten ble henrettet, sier myten at han sendt sin kjære et avskjedsbrev som han avsluttet med "Fra din Valentin" - en frase som fortsatt er i bruk.

Det er antatt at kirken, i sin vante tradisjon, valgte medio februar som St.Valentinsdag for å kristne den hedenske Lupercalia-feiringen, som var en fertilitetsfeiring av Faunus, samt Romulus og Remus - Romas grunnleggere. Lupercalia-feiringen overlevde likevel til slutten av 400-tallet, da den ble ansett som "ukristen", og pave Gelasius erklærte 14. februar som St. Valentinsdag.

Først mye senere ble St. Valentinsdagen assosiert med kjærlighet og romantikk. I løpet av middelalderen ble 14. februar i Storbritannia og Frankrike ansett som datoen da fuglenes parringssesong startet, og dette gav etterhvert valentindagens nåværende mening.

Valentinhilsener var populære helt tilbake til 1400-tallet, og det tidligst kjente valentinsbrevet er fra 1415 - et dikt skrevet av Charles, hertugen av Orleans, til sin kone. Han skrev brevet i Tower of London, der han satt som krigsfange, og brevet fins i dag i British Library i London.

På 1600-tallet ble valentinsdagen populær i Storbritannia, og rundt 1900 kom de første ferdigtrykte valentinkortene i salg.

I dag har naturligvis handelsstanden gått helt av skaftet og dagen er overkommersialisert så man får hull i tennene av all sukkersøtheten dagen innebærer. Men helt ny er den altså ikke.



Kilde: History.com


torsdag 11. februar 2016

Hjertestans

Jeg innrømmer det: Jeg pinglet ut. Det ble ingen Cardio Start-trening på meg i kveld likevel. Jeg var så trøtt etter jobb, og jeg kunne kassere 11 000 skritt da jeg kom hjem, at jeg kansellerte bookingen min og døste foran TV-en i stedet. Med noe vaklende samvittighet.

Neste uke har jeg en "planleggingstime" med PT-en som jeg ikke har flere treningstimer hos. Vi skal snakke litt sammen for å sette sammen en slags treningsprogresjonsplan slik at jeg kan trene på egen hånd. Etter praten skal jeg trene. Alene. Og så blir det operasjon dagen etterpå. Stas ...

Fitbit Charge HR - min aktivitetsmåler.
 

søndag 7. februar 2016

Trening - fordi jeg kan

Uken etter min siste PT-time hadde jeg tenkt å ta treningsfri, bare fordi jeg kunne. Nå har jeg fått operasjonsdatoen for leggen min, og bør trene til vanlig tid, bare fordi jeg kan. Dagen etterpå skal nemlig leggen sløyes litt igjen. Derfor har jeg også meldt meg på nok en Cardio Start-time. Det blir den siste på mange uker. Lurer på hvor immobilisert jeg blir av operasjonen? Nå skal de fjerne det de ikke fikk tatt forrige gang - og litt til. Jeg gruer meg ikke til inngrepet. Jeg gruer meg til rekonvalesensen.

 

torsdag 4. februar 2016

Hjertestarter

Ok, jeg overlevde Cardio Start-treningen, og døde ikke en eneste gang underveis. Men jeg vil ikke si at det var en gøyal trening. På langt nær. Jeg kan strekke meg til "greit nok". Beina holdt sånn nogenlunde koordineringen, mens jeg måtte gi opp armene. De hang bare med når beinkoordineringen ikke krevde for stor datakraft. Det mest kjipe var likevel å kjenne på den utrolig dårlige kondisen jeg har. Nå har jeg trent styrke i ett år, og nesten ikke kondis. Det merkes. Jeg har kommet under 90 kg, men evner omtrent ikke å hoppe. Jeg eier ikke spenst lenger. Det suger. 

Jeg er usikker på om jeg kommer til å fortsette å trene Cardio Start, men jeg vet at jeg absolutt burde. Vi var faktisk bare fire på gruppa, så det er ikke akkurat trengsel om plassen. Likevel ble musikken spilt så høyt at det bare var bruddstykker av talen til instruktøren som trengte gjennom. Jeg hørte noe om beina og om armer og 4 og 3 og 2 og NÅ! Jeg var totalt avhengig av å se instruktøren for å følge med. Hørselen kunne jeg glemme å stole på, for jeg fikk jo bare med meg 15% av det hun prøvde brøle gjennom musikken.

Lemsterheten har allerede meldt sin ankomst og jeg ser ikke lyst på morgendagen. Jeg kommer til å gå rundt som ei gammel dame og okke og oie meg over alle vondtene.

Lånt fra Colourbox.com
 

onsdag 3. februar 2016

Festlig

Vi var på fest i helgen. Vi er ikke så ofte på fest, og sist jeg var festkledd var i julen, men da hadde jeg juleklær, og det teller ikke. Nå måtte jeg finne vanlige, fine festklær - og dro på oppdagelsestur i klesskapet mitt. Det ble en hyggelig opplevelse!

Jeg gjenfant to bluser jeg ikke har brukt siden vi flyttet fra Oslo, og de satt som et skudd! For en utrolig deilig følelse! Og om noen få kilo og mage-centimeter så kan jeg bruke favorittfinblusen min også! Jeg fikk den fint på meg, men den var for stram rundt magen. Men snart ...!

Vekta går fortsatt nedover, men ikke så raskt som i begynnelsen. Og nå har jeg bare én PT-time igjen. I morgen kveld skal jeg på Cardio Start-trening for første gang, og kommer sikkert til å dø noen ganger mens vi holder på. Jeg gleder meg ikke, for å si det mildt.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...