© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

fredag 22. januar 2016

Ikke noe gøy lenger

Jeg har hatt akvarium, riktignok ikke av særlig størrelse, men dog, i seks år. Nå er jeg på nippet til å si at det ikke er noe gøy lenger. Jeg sliter nemlig med sykdom i 60-literen min og jeg blir ikke kvitt elendigheten, mens fiskene dukker under en etter en.

I romjula kjøpte jeg en guppyhann til de tre guppyhunnene jeg hadde. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ha den i karantene i rekekaret mitt, men det var nyoppstartet og hadde ikke stabilisert seg, så da gikk den direkte i 60-literen i stedet. Kort over nyttår var hvitprikk et faktum.

Hvitprikk er noe ordentlig dritt. Jeg har hatt det én gang før, og jeg endte med å plukke opp alle fiskene mine døde, så nær som én eneste overlevende. Jeg rengjorde da akvariet (en 30-liters biorb) fullstendig. Det ble tømt, skrubbet, skylt, skiftet filter, og alt av dekor og bunnmedium ble skrubbet og skylt i glovarmt vann. Det var en helsikes jobb.

Dagen etter at jeg oppdaget de mistenkelige prikkene på fiskene, helte jeg i den medisinen jeg hadde for hånden og bestilte Esha Exit på nett. Så leste jeg at den medisinen jeg hadde tilsatt, ikke var noe særlig snill, så jeg gjorde ikke mer før jeg hadde Esha Exit i hånda to dager senere og begynte å medisinere med den. Dessverre glemte jeg at lyset skulle være av.

Sykdommen trakk ut, lyset ble til slutt slått av og jeg har fortsatt å medisinere og skifte litt vann dann og vann. Men fortsatt ser jeg parasittene sitte på fiskene. Ancistrusen ble funnet død og flytende i vannskorpa for to dager siden. Den ene guppyhunnen døde i ettermiddag, og sneglene får seg noen festmåltid en stund fremover. Den andre guppyhunnen ser litt skral ut, men jeg tror den ynglet i går uten at jeg har sett noe til de ynglene. De to "gamle" ynglene svømmer fortsatt rundt, men har også parasitter på seg. To av neontetraene har forsvunnet og nå er det bare seks igjen av dem. De ser til gjengjeld friske ut, selv om de har blitt litt sky i løpet av medisineringsperioden. Prikkene er ihvertfall borte fra dem.

De eneste som ser tilsynelatende uberørte ut, er de to amanorekene, de to eplesneglene og guppyhannen. Jeg liker ikke at fiskene mine er syke og driver og dør hele tiden. Slik er ikke noe gøy. Medisinen skal jo kurere sykdommen, men det drøyer ut. Tredagerskuren har nå vart i godt over ei uke, snart to. Noe ordentlig dritt, er det!

Guppyhannen og en neontetra.

torsdag 21. januar 2016

Hva gjør jeg? På norsk.

For et drøyt år siden postet jeg en video som beskrev yrket mitt, men den var på engelsk. Videoen under, derimot, er på norsk - og beskriver noe av hva jeg bruker dagene (og kvelder og netter) på. Den er ikke så omfattende, men beskriver hovedfagfeltene som mine kolleger og jeg driver med. Detaljene får jeg eventuelt komme tilbake til.


tirsdag 19. januar 2016

Flott vintervær

PT-timene mine nærmer seg slutten. Jeg har bare to timer igjen, og to 45 minutters-timer som jeg fikk i et verveforsøk. Den ene av de småtimene har jeg bedt PT-en bruke til å sette opp et progresjonstreningsprogram som jeg kan bruke når jeg begynner på egenhånd.

I dag har det vært et helt fantastisk vintervær på Sørlandet. Sol fra skyfri, blå himmel og hvit snø. Etter dagens PT-trening dro jeg derfor til et parkområde og vandret litt i heia rundt der. Nesten halvannen time ekstra trening, faktisk! Jeg er godt fornøyd.






 

lørdag 16. januar 2016

Onde planer?

Nå føler jeg meg litt slem, som tilsynelatende spiller på folks dårlige samvittighet for å få dem til å kommentere. Det var altså aldri intensjonen min. Jeg setter veldig pris på alle kommentarer, men nå føler jeg nesten at folk føler seg presset til å kommentere, og det var jo slett ikke meningen.

Øhmm ... Og med det ønsker jeg dere en ordentlig herlig helg! Kle dere godt!

Lånt fra Colourbox.com
 

torsdag 14. januar 2016

Respons

Jeg må innrømme at jeg ble litt snurt over manglende respons på forrige innlegg. Her skryter jeg fornøyd over bra vektnedgang, og så er det ikke en kjeft som kommenterer? Altså ... Tretten kilo! Se for deg tretten melkekartonglitere. Det er litt å løfte på, hva? Og alt det har jeg klart å jobbe av meg. Jeg synes jeg har veldig god grunn til å være tilfreds.

Men så! Plutselig ramler det ned en hjertevarmende kommentar fra fornøyelige frøken Figenschou som er dobbelt så velkommen fordi det er den eneste, og verden er litt bedre igjen.

Og så kommer det en god kommentar etter forrige korøvelse. På vei ut døra, snur en alt seg mot meg og sier "Og så DU da! Så flink du er!" Hun følger meg på facebook og har fått med seg en og annen treningsstatus, og jeg sier falskt beskjedent at joda, jeg er jo litt fornøyd med å ha tatt av meg 13 kilo. "Ja, gjett om jeg ser det!", svarer hun. Det gjør så godt å få gode tilbakemeldinger når man er så fornøyd selv! En bekreftelse på at jeg har oppnådd noe. Det svir nemlig litt når det ikke kommer respons og tilbakemeldinger på slikt, og man føler seg litt oversett og betydningsløs.

Vektnedgangen legges ihvertfall merke til av meg selv. Klærne henger litt løsere på meg. I jula kunne jeg bruke juleklær jeg ikke har brukt siden vi flyttet fra Oslo. Jeg har testet om jeg må ned en størrelse i jobbuniform (men det var litt tidlig ennå). Favorittbuksa har veldig god plass. Den langermede nattkjolen jeg bruker når nettene blir kalde og kulda setter inn, og som tidligere satt som et pølseskinn, ser adskillig mindre ut som pølseskinn og mer ut som nattkjole. Og den fine, kortermede toppen jeg kjøpte på mitt tyngste er nå egentlig for stor med innsyn under armene.

Det går rette veien, selv om jeg har langt igjen!

Tunge tak!

lørdag 9. januar 2016

Ettårskontroll

Så er livsstilsendringskurset offisielt overstått og siste møte gjennomført. Vi ble målt og veid og gjennomgikk en tredemølletest, Bruce Treadmill. Og etterpå ble resultatene gjennomgått. 

Selv om jeg har trent med PT cirka én gang i uka i snart ett år, så regnet jeg ikke med at løpetesten skulle bli forbedret så veldig mye da jeg har trent styrke og ikke kondisjon. Og det fikk jeg jo rett i; Jeg løp bare noen få sekunder lengre enn forrige gang i august, og drøyt trekvart minutt lengre enn første gang for ett år siden. Kondisen er med andre ord ikke så mye bedre, selv om kroppen min er sterkere.

Livvidden har bare krympet noen få centimenter, men ettersom forskjellige folk har målt meg til fire forskjellige tider, så har de målt på litt forskjellige steder og måleresultatene må derfor tas med en klype salt. Jeg vet jo selv at favorittbuksa mi har fått mye større plass og at noen valker er borte.

Vekta har gått ned 10 kg på ett år, men jeg har tatt av meg nesten 13 kg fra det tyngste høsten 2014. Fettprosenten har sunket fra 44,9 til 40,6 på ett år, og det fikk jeg skryt for. Hun som målte meg mente at jeg hadde store muligheter for å komme innenfor referanseområdet på 23-34%, og at jeg burde sette meg det som mål da helsegevinsten da ville bli svært god. BMI-verdien har sunket 3,3 verdipoeng og jeg har gått fra alvorlig til middels fedme. Jeg må ned 6 kg til for å komme ned til "bare" overvekt. Helt klart et overkommerlig mål så lenge jeg holder meg til PT-ens kostholdsforslag.

Kurset ble avsluttet med en gruppesamtale om hvordan vi syntes det hadde gått og våre tanker om fremtiden. Jeg fortalte at jeg for tiden surfer litt på en mestringsbølge med tanke på kostholdsomlegging og at jeg var veldig optimistisk på det området. Utfordringen min kommer når PT-timene mine tar slutt og jeg må trene på egenhånd. Jeg vil fortsette med å holde av én ukedag til trening og korøvelse i den grad jobben og turnusen tillater det. Da har jeg avsatt tiden, og det er opp til meg å stille opp. Jeg vil naturligvis betale for et nytt år ved treningssenteret, men kommer neppe til å ta meg råd til særlig mange PT-timer. En av de andre kursdeltakerne bor ikke mange kilometrene fra meg, og vi ble enige om at vi kunne gå litt turer sammen fremover. Hun er i mye bedre form enn meg, men hennes utfordring er kostholdet og lå dermed på nesten samme vekt som ved kursstart.

Jeg er optimistisk for fremtiden med tanke på vekten, og forsiktig optimist med tanke på treningen. Kurset har fungert og det virket på meg, selv om ikke alle fikk like mye nytte av det. Det gjengse er nok at de fleste vet hvor problemet og utfordringen ligger, men at det er vanskelig å gjennomføre endringene man behøver. Det være seg motivasjon, helseproblemer, støtte/motarbeiding av familiemedlemmer og andre ting. Vi vet hva som må og bør gjøres, men gjennomføringsevnen skorter det litt på. Heldigvis løsnet det for meg!

Lånt fra Colourbox.com

mandag 4. januar 2016

Ops!

Plutselig hadde jeg meldt min interesse for en reklamefilmsak som ønsker en hovedrolle og en birolle, begge uten dialog. Jeg må slutte med impuls-saker når jeg er trøtt. Jeg meldte meg inn på statist.no midt på natta før jeg la meg, og meldte jeg min interesse i dag etter nattevakt før jeg har lagt meg for å sove ut.

Spennende!

Godt nytt år, forresten! :)

 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...