© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

onsdag 29. juni 2016

Sørlandstopptur

Tirsdager har blitt min treningsdag, og jeg prøver tilpasse turnusen min etter det så langt det lar seg gjøre. Jeg har nye PT-timer som venter på meg og jeg trener på egen hånd, både på treningssenteret og med gåturer. I går oppdaget jeg i ett-tiden at treningssenteret har innført siesta mellom 12 og 15 - et tidspunkt som jeg foretrekker å trene i. Festlig. Neste tirsdag må jeg altså stille opp tidligere.

Den noe ufrivillige sentertreningspausen ble derfor erstattet med en ny gåtur i finværet. Først gikk jeg opp på en fjelltopp som jeg var på en uke tidligere for første gang. Og når jeg sier 'fjelltopp' må du huske hvor i geografien vi er, nemlig sørlandskysten. Her fins ikke høye fjell på mils omkrets, men vi har mange knauser, topper og heier. Vi slenger på et 'fjell-' bare for å si noe om hvilket materiale knausen, toppen eller heia er laget av. Fjelltopp er en topp av steinmateriale. Her sør betyr det altså ikke svimlende høyder. Gårsdagens fjelltopp var bare litt over 200 meter over havet, men det er likevel god trim i å ta seg turen opp.

Sørlandskysthøyfjellet - sånn omtrent 200 moh.
Da jeg kom ned igjen fra toppen, fant jeg ut at jeg skulle fortsette bort til nærmeste vann, og da jeg var kommet dit, bestemte jeg meg for å fortsette til vannet etter det igjen, som jeg ennå ikke hadde tatt turen til før. Dette siste vannet ligger lavere i lendet enn det første, og på vei nedover bakkene gikk jeg og grudde meg stadig mer for tilbaketuren oppover.

Jeg har stort sett bare trent styrke på treningssenteret, men sannelig må kondisen min også fått arbeidet litt, for faktisk tok jeg den himla kleiva i ett stykke, uten å måtte ta pustepauser underveis! Jeg er superfornøyd med hvordan kroppen ser ut til å stadig komme i bedre form, og lungene funker tilsynelatende som de skal! Jeg husker dårligere tider fra årene i Oslo hvor jeg sleit meg opp fra T-banestoppet på Skøyenåsen mens jeg hev etter pusten. Eneste jeg merker dagen etter, er at hoftene har fått kjørt seg litt med all gåingen.

Turen endte på nesten tre og en halv time og drøye 11 km - og jeg er litt stolt over formbedringen.

Gårsdagens tur sporet av Runkeeper.

Join the dark side - we've got tiny mountains.

Ei lita tjønn langs stien.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...