© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 28. mars 2016

Ut på tur

Det har vært påske, og i år har jeg hatt litt påskeferie. Foreldrene mine har vært på hytta si, og vi tok en liten tur oppom. Én overnatting holdt. Når opphavet gjør alvor av truslene om å se tyske TV-show som inkluderer smørsanger og jodling kan det fort bli litt hett mellom ørene på hvem som helst. Jeg fant frem ørepropper til kryssordløsing mens mannen så ett eller annet på nettbrett.

Heldigvis valgte vi å ta en skitur allerede samme dagen vi ankom hytta, for dagen etter var været altfor vått. Det er minst to år siden siste skitur, så verken mannen eller jeg skryter på oss noen skiferdigheter overhodet. Vi la ihvertfall ut på tur med godt mot og lovnader om å snart være tilbake.

Jeg førte an og mannen kom etter med fotosekk og kamera rundt halsen. Kompaktkamera og mobilen holdt for min del. Været var overskyet, så jeg regnet ikke med de store fotosjansene.

Foreldrene mine kjøpte hytta første halvdel av 80-tallet og i begynnelsen var det bare fem hytter i nærområdet. Ei sjette hytte lå et stykke unna i vannkanten til vannet vi hadde utsikt ned til. Og det var det. De siste årene har det vært hektisk byggeaktivitet i området og et (for meg) stort hyttefelt ligger bare noen hundre meter unna mine foreldres hytte. I begynnelsen måtte vi parkere langs ei elv, gå over ei utrygg bro og så vandre et godt stykke til enten fots eller ski før vi kom fram. Etter en stund fikk vi lov til å låne bondens vei og kjøre forbi på tunet hans og nesten inn til hytta. Bare 10 minutters vandring fra bilen. Nå har det blitt anlagt ny bro og grusvei over elva vi parkerte ved i begynnelsen, og vi kan kjøre til hyttedøra. Det er lysløyper og oppkjørte skiløyper i umiddelbar nærhet. Faktisk går noe av skiløypene rett nedenfor hytta, og det er fortsatt uvant med så mange fremmedfolk i nærheten.

Hytteområdet jeg nærmest vokste opp i på 80-tallet og ble tvunget med på i helgene enten jeg ville eller ikke helt til jeg var 18 har forandret seg mye. Fra nærmest avsondret fra sivilisasjonen til et populært hyttefelt med familievennlige skimuligheter. Jeg synes fortsatt det er uvant.

Men i alle fall - nyoppkjørte skiløyper gir uansett gode skimuligheter, og mannen og jeg travet ustø i vei på våre lite brukte ski. Med anlagte løyper følger også skilting, og vi fant ut at vi skulle gå inn til et lite fjell (vi snakker jo tross alt om Sørlandet - ikke mange høye fjell å skryte av her). Vi fulgte skiltingen og kom faktisk helt inn. Da hadde vi gått 4 km og mannen var begynt å bli litt lei, så vi valgte å snu ved bunnen av fjellet. På vei hjem valgte vi feil i et løypekryss og havnet plutselig i den tidligere nevnte lysløypa og jeg skjønte at vi var på nye trakter, men likevel i riktig retning. Og etter drøye to timer og 8,5 km var vi tilbake på hytta igjen, og mannen var både fryktelig lei og fryktelig sliten. Han hadde nemlig en del turer i grøfta og var gjennomvåt av både svette og smeltet snø.

Og hva vil jeg så med denne lange avhandlingen? Bare fortelle litt om hytteturen, litt nostalgi om oppveksten og ikke minst - skryte av at jeg ikke falt en eneste gang! Og det beste av alt? Jeg var ikke sliten etter turen! Ikke lemster en plass, ikke vondt i et ledd! Det kjennes så utrolig deilig at året med styrketrening faktisk har virket! Jeg! Nesten ei mil på ski og uten verken varige eller midlertidige mén! Helt fantastisk, faktisk!

 

1 kommentar:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...