© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 14. januar 2016

Respons

Jeg må innrømme at jeg ble litt snurt over manglende respons på forrige innlegg. Her skryter jeg fornøyd over bra vektnedgang, og så er det ikke en kjeft som kommenterer? Altså ... Tretten kilo! Se for deg tretten melkekartonglitere. Det er litt å løfte på, hva? Og alt det har jeg klart å jobbe av meg. Jeg synes jeg har veldig god grunn til å være tilfreds.

Men så! Plutselig ramler det ned en hjertevarmende kommentar fra fornøyelige frøken Figenschou som er dobbelt så velkommen fordi det er den eneste, og verden er litt bedre igjen.

Og så kommer det en god kommentar etter forrige korøvelse. På vei ut døra, snur en alt seg mot meg og sier "Og så DU da! Så flink du er!" Hun følger meg på facebook og har fått med seg en og annen treningsstatus, og jeg sier falskt beskjedent at joda, jeg er jo litt fornøyd med å ha tatt av meg 13 kilo. "Ja, gjett om jeg ser det!", svarer hun. Det gjør så godt å få gode tilbakemeldinger når man er så fornøyd selv! En bekreftelse på at jeg har oppnådd noe. Det svir nemlig litt når det ikke kommer respons og tilbakemeldinger på slikt, og man føler seg litt oversett og betydningsløs.

Vektnedgangen legges ihvertfall merke til av meg selv. Klærne henger litt løsere på meg. I jula kunne jeg bruke juleklær jeg ikke har brukt siden vi flyttet fra Oslo. Jeg har testet om jeg må ned en størrelse i jobbuniform (men det var litt tidlig ennå). Favorittbuksa har veldig god plass. Den langermede nattkjolen jeg bruker når nettene blir kalde og kulda setter inn, og som tidligere satt som et pølseskinn, ser adskillig mindre ut som pølseskinn og mer ut som nattkjole. Og den fine, kortermede toppen jeg kjøpte på mitt tyngste er nå egentlig for stor med innsyn under armene.

Det går rette veien, selv om jeg har langt igjen!

Tunge tak!

8 kommentarer:

  1. Grattis, grattis! Tretten kilo er intet mindre en imponerende!

    SvarSlett
  2. Jeg tror det er mange som er impronerte uten at de tenker på å kommentere! man glemmer liksom litt hvor mye en kommentar betyr! kanskje særlig om man ikke har en blogg selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er slett ikke flink til å kommentere selv, heller, så jeg vet jo at det kan sitte langt inne. Men så var det så veldig stusselig å ikke få en eneste kommentar, liksom. Man kan jo ikke tvinge folk til å respondere. :)

      Slett
  3. Æ e imponert, å kanskje mest over livsstilsendringa! Men så e det så vanskelig å få kommentert, fordi alle de her bloggplattforman mene æ e spam, så da lar æ det stort sett vær. Å det samme gjør sikkert folk hos mæ, å sånn har det blitt. Men du e skikkelig flink!!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for kommentaren! Ja, det er veldig lett å glemme å legge igjen en kommentar, eller at diverse innstillinger gjør det til en såpass stor utfordring at man ikke orker ta bryet. :)

      Slett
  4. Har ikke vært noe særlig rundt i bloggverden i det siste, beklager at jeg ikke fikk med meg forrige innlegg. Selvfølger fortjener du respons, en real salutt! Du har vært superflink. Folk uten erfaring på området skjønner muligens ikke hvor tøff en slik omstilling kan være. Du har vært dritflink, hurra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingenting å beklage, kjære deg! Jeg vet at du har dempet bloggetempoet. Folk kan ikke forventes å få med seg alt, og slett ikke kommentere alt heller. Takk for kommentaren. :)

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...