© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

lørdag 31. desember 2016

Godt nytt år!

Jeg rakk liksom ikke å ønske dere en god jul, for det ble veldig mye jobbing i jula med kveldsvakt både bittelille, lille og store julaften og dagvakt på førstedag. Etter det hadde jeg hele to dagers juleferie før jeg har jobbet de siste tre ukedagene også. Denne helgen har jeg endelig fri!

Og jeg håper inderlig at dere får en fantastisk nyttårsfeiring og at det kommende året blir et godt år på mange slags vis. Helsemessig, økonomisk, politisk og ja ... hva du enn måtte komme på.

Jeg har det med å avslutte et år med et eller annet snodig helsemessig, kan det se ut til. Denne gangen er det en klump på ryggen. Håndflatestor, men ikke like tykk, plassert nær høyre skulderblad. Legen min mener det er et lipom, og vi får håpe at det ikke er noe annet enn en fettsvulst. Hun har likevel henvist meg til MR-undersøkelse, og til alt overmål fikk jeg innkalling hele to steder. Etter en oppklarende telefonsamtale med henne, kan jeg avbestille den som kom med kontrastvæske i en naboby. I slutten av februar skal jeg få teste en slik undersøkelse, med mindre klumpen forsvinner innen den tid. Den har hatt tre uker på seg nå til å fordufte, men har vist skuffende lite vilje til slikt så langt. Jeg føler meg litt som Quasimodo i Notre Dame.

Bildet er lånt fra http://disney.wikia.com/wiki/The_Disney_Wiki

Som nevnt jobbet jeg på selve julekvelden for første gang. Det var faktisk helt greit når jeg var innstillt på det. Attpåtil fikk vi kveldsvaktene en helt fantastisk liten mengde av flotte julegaver fra kolleger som var superlettede over at noen andre gadd ta den lite populære vakta. Rundt midnatt åpnet mannen og jeg de "ordentlige" julegavene da jeg var kommet vel hjem, og så var det rett på jobb neste morgen. Jeg kjenner at det er helt greit med en frihelg nå, og å komme inn i mer normale ernæringstilstander. I jula har jeg hatt kaloritellefri, og vekta viser effekten av det - men allerede kommende tirsdag har jeg ny PT-time, og det skal jeg nok også kjenne effekten av etterpå! Bortsett fra juletillegget har vekta holdt seg stabil i et halvt år, og jeg innser at jeg må gjøre noen flere kostholdsgrep for at vekta skal minke ytterligere. Jeg ønsker å ta av meg ytterligere 10 kg, og da må jeg gjøre noen flere tiltak. Kjedelig, men sant. Det er bare å skjerpe seg. Vi begynner til mandag, right? ;-)

Og atter en gang - riktig godt nytt år!

 

torsdag 22. desember 2016

Stoltenbergs sildesalat

Jeg følger Jens Stoltenberg på Facebook. Det er få kjentfolk jeg gidder følge, men han har jeg sansen for. Han og faren hans. Og av og til poster Jens et liten videosnutt sammen med sin far, og de er så hyggelige å se!

Tidligere i desember postet Jens en videosnutt fra 2012 hvor de to og Ingrid Gjessing Linhave lagde sildesalat, som er en gammel tradisjon i Stoltenbergfamilien. Snutten kan du se på denne lenken. Samme lenke inneholder også oppskriften for sildesalaten, og jeg tenkte at dette så både enkelt og godt ut. Igjen. Og gikk til innkjøp av manglende ingredienser.

I dag gjorde jeg meg klar, finkikket på oppskriften og oppdaget at den var noe mangelfull med tanke på mengdeangivelse av enkelte ingredienser. Det står nemlig "ca. 5 syltede rødbeter". Er det hele beter? Hvor mange beter går på et glass med skivede rødbeter? På en Meny fant jeg faktisk fire hele, syltede (tror jeg) rødbeter, og de veide visstnok 500 gram. Ett glass skivede rødbeter veier omtrent det samme, men ser ut til å inneholde mye mindre beter. Dette ble veldig vanskelig, så hva gjør man da? Jo, man prøver å kontakte kilden!

Og jeg sier det bare - I hvor mange land kan man få kontakt med en tidligere statsminister og nåværende generalsekretær i NATO på Twitter og samtale om sildesalat?? Det står respekt av slik kontakt med "vanlige folk", og jeg blir faktisk både imponert, ydmyk og respektfull av en slik jordnærhet.


Men tilbake til sildesalaten. Jeg kokte potetene dagen før for å ha god nok tid i dag (mannen tok over det meste av kjøkkenet i dag for å lage pinnekjøttmiddag). Og ingrediensene er som følger:
  • 4 fileter spekesild
  • 8 kokte poteter
  • ca. 5 syltede rødbeter (= halvt glass skivede rødbeter)
  • 4 store eller 6 små sylteagurker (Disse droppet jeg)
  • 2 epler
  • 2 ss hakket løk
  • salt (Oi! Det glemte jeg visst!)
  • hvit pepper
  • litt rødbetkraft
  • 1 boks rømme (1/3 l)
  • ev. hardkokt egg (hakket)
  • persille til pynt (Mangelvare her i huset)
Kutt alt i passe små biter og bland det sammen forsiktig. Tilsett krydder og bland i rømme og litt rødbetesaft til slutt. La salaten hvile i en bolle i kjøleskapet noen timer eller over natten. Pynt med hardkokte egg (jeg blandet eggebitene i salaten) og finhakket persille.

Den ble faktisk skikkelig god! Og det enda jeg ikke er noen stor fan av rødbeter. Jeg hadde kjøpt et glass til å gi mine foreldre, men jeg fikk dobbelt så mye igjen til meg selv.


 

onsdag 14. desember 2016

Enkle proteinrundstykker

Jeg har vært litt flink igjen. Det er ikke så ofte, så jeg må sørge for å skryte av meg selv de gangene det skjer. Og ettersom jeg nevnte for PTen min i dag at jeg hadde tenkt å prøve ut denne oppskriften, måtte jeg nesten stå ved ordene mine. Hun følger meg på instagram, så hun får med seg både det ene og det andre.



For noen uker siden fant jeg en veldig enkel oppskrift på proteinrundstykker, og jeg blir begeistret når ting er både sunne og enkle. Det viste seg også at de var gode, så da blir det nesten ikke bedre. Det eneste jeg har å utsette på oppskriften, er at den bare gav meg ni relativt små rundstykker. Neste gang skal jeg doble oppskriften - minst.

Og her er den:

Ingredienser:

2 egg
250 g havregryn
250 g mager cottage cheese
2 ts bakepulver
1 klype seltin

Sett ovnen på 180 grader før du blander ingrediensene i en bolle. Jeg brukte stavmikser med godt hell. Bruk en skje til å porsjonere ut rundstykker på bakepapir, og sett brettet midt i stekeovnen i ca. 25 minutter. Ta-daaa!

Såvidt jeg klarte å regne ut, ble dette næringsinnholdet per 100 gram rundstykke:
Energi    213,5 kcal
Protein   12,15 g
Fett        0,16 g
Karbohydrater    26,49 g

mandag 5. desember 2016

Plutselig tilbake

Jeg har prøvd å vri hjernen for å komme opp med noe å skrive på bloggen, men det ble dårlig resultat av forsøket. Jeg -skal- skrive om Lisboa-turen, men jeg har ikke behandlet alle bildene ennå, så dermed venter jeg litt. Ikke kan jeg skrive om juleforberedelsene mine heller, for dem har jeg ikke begynt på. Jeg skal jobbe hele julehelgen, så det blir lite feiring i år. Og i dag skulle jeg sunget med koret på en adventskonsert, men den forbaska ungen som hostet meg midt i trynet på jobb i forrige uke satte en effektiv stopper for det. Det er godt jeg skal ha lite pasientkontakt i dag, og at jeg kan sove litt lenger enn normalt.

Plutselig er jeg tilbake.

torsdag 17. november 2016

Tråkke i salaten?

For endel uker siden kjøpte jeg meg et par hjertesalathoder til maten, og da jeg hadde forsynt meg med bladene, satte jeg stumpene i et glass med vann i et forsøk på gjengro salaten. Jeg har aldri forsøkt meg på dette, men sett utallige lenker til det på Pinterest - så jeg tenkte at hvorfor ikke forsøke?

Den venstre ble satt i vann før den høyre.

Den til venstre har omtrent ei ukes forsprang, tror jeg.

Det spirer!

Tror jaggu det funker, gitt!
Glasset ble jevnlig fylt opp med vann slik at plantene ikke skulle tørke ut, og jeg lot det stå i det østvendte kjøkkenvinduet.

I dag har jeg pottet den ene planten for å se om den fortsatt er liv laga. Et tips jeg fikk, er at jeg skal knipe av toppskuddet, for å få en tykkere vekst og ikke videre høydevekst. Det skal jo egentlig være et salathode, og ikke lange stengler, sant? Plantene er forøvrig satt tilbake i kjøkkenvinduet ettersom de ser ut til å like lysforholdene der.

ENDELIG fikk jeg brukt denne! Praktisk sak.

Benkepapir á la hagearbeid.

Det ferdige resultat. Spent på fortsettelsen!
 

mandag 14. november 2016

Utfordringer i hverdagen

Drittmobil! Drittutstyr! 

Jeg kjøpte meg ny mobil for over en måned siden, men jeg fikk ikke hentet den på posten før på lørdag pga. lang leveringstid. I dag kom ekstrautstyret som jeg bestilte fra en annen leverandør; panserglass og mobiletui. Jeg reagerte på at etuiet var i svart, så jeg måtte sjekke bestillingen min - og joda, jeg hadde bestilt i brunt! Gikk inn på firmaets nettside og så at den brune varianten ikke var på lager og regner med at de bare har sendt meg det svarte for å få ut ordren (som tross alt var over en måned gammel allerede). Ikke helt i godt humør over dette.

På plass foran PC-en min setter jeg meg ned for å montere panserglasset på mobilen. PC-pulten min er overfylt. Den nye mobilen ligger i eskelokket med en veileder, som igjen ligger oppå eska med ledninger og ting. Har man dårlig plass så stabler man i høyden!

Jeg fjerner håndleddsputa som ligger foran tastaturet og innser at jeg må tørke vekk støv og gamle smuler før jeg begynner arbeidet. Det skal jo helst foregå støvfritt for å unngå dritt under panserglasset. Så langt, så godt.

Og her begynner historien min å skjære seg. Jeg tar av beskyttelsesplasten på mobilen og observerer at overflaten ser helt perfekt ut under. Ikke et merke og ikke et støvkorn. Så tar jeg av beskyttelsen på panserglasset for å lime det på mobilen. Jeg har allerede funnet ut hvilken vei glasset skal plasseres, så det er ikke noe problem.

Men så legger jeg merke til noe! Øverst på mobilen, ved siden av frontkameraet, er det en firkant som det står NFC på. Skal den stå der? Skulle ikke alt som ikke skulle være fast på mobilen forsvinne når jeg tok av beskyttelsen? Jeg prøver forsiktig å plukke på firkanten med neglene, men får ikke umiddelbart napp. Panserglasset legger jeg forsiktig ved siden av PC-musa, ved siden av mobileskestabelen, før jeg plukker litt mer på firkanten. Lett frustrert finner jeg frem veiledningen som ligger sammen med mobilen oppi lokket, men der står det ikke noe opplysende. Kanskje det står noe i noe som ligger i selve mobileska? Jeg setter lokket på pulten, men finner ikke noe mer der, så jeg surfer etter bilder av mobilen for å se hvordan den skal se ut. Nettbildene på PC-en viser ingen slike firkanter, så jeg intensiverer arbeidet med å få av plastlappen. Det lykkes tilslutt, uten å sette for mange skjemmende fingeravtrykk på mobilen.

Men hvor ble det nå av panserglasset, da? En ekkel mistanke viser seg å stemme; jeg har satt eskelokket rett oppå panserglasset som lå med "smørsiden" opp i påvente av montering! Helsike! I det jeg plukker av glasset fra bunnen av eskelokket, faller det naturligvis rett i dørken under pulten, hvor hybelelefantene har formert seg verre enn stafylokokker på vekstagar i inkubator!

Passe sur plukker jeg opp panserglasset og ser hauger og dynger med støv henge fast. Jeg bruker våt- og tørr-vipene som medfulgte i et forsøk på å fjerne elendigheten, med varierende hell. Det blir liksom ikke helt prikkfritt uansett hva jeg prøver på, men tilslutt gir jeg opp og tenker at enten kan jeg kaste driten med en gang og ha en ubeskyttet mobil, eller så kan jeg prøve å montere møkka og se om det funker. Blir det for ille, kan jeg alltids ta den av igjen og kjøpe ny, noe som allerede er alternativet hvis jeg går for det første valget.

Den nye mobilen min ser sånn passe ut nå. Et ikke-perfekt deksel på en mobil som ligger i et etui med feil farge. Det kunne vært verre; jeg kunne fått feil mobil.

Jeg må visst rydde snart ... Ser du forresten den nye mobilen på bildet?
 

søndag 6. november 2016

Bacalao og portvin?

Jeg drar sydover en tur. Mannen skal på en web summit, og jeg slenger meg med på turen. Ingen av oss har vært i det landet før, så det blir jo en ny opplevelse. Mens han er "på jobb", har jeg dagene til fri disposisjon. Airbnb skal også prøves for første gang. Det gjør turen betraktelig billigere enn et hotellopphold. Leiligheten vi leier er på toppen av en ås, så det blir god utsikt. Det blir også gode utsikter til mye bakkevandring, har jeg forstått. Og som normalt har jeg pakket med flere klær enn jeg kommer til å bruke. Godt jeg har stor koffert!

Om ei uke er vi tilbake igjen. Du merker neppe mitt fravær, denne bloggens aktivitetsnivå tatt i betraktning.


søndag 30. oktober 2016

På konsert

Vi har vært på konsert i Oslo! På fredag hadde Jean Michel Jarre konsert i Oslo Spektrum, og mannen og jeg tok turen til Oslo. Praktisk nok overnattet vi hos min brors familie, der plutselig legekontoret mitt ringte på ettermiddagen. Det var legen min som endelig hadde oppdaget mitt lave vitamin D-nivå, og ville skrive ut Divisun for å skikkelig gi meg en boost. Det trengs jo åpenbart.



Det var en bra konsert! Jeg synes JMJ har blitt litt mye tyngre i musikken, med heftig bass og mer upbeat rytme. Mannen syntes dette var JMJs beste konsert, mens jeg likte bedre hans forrige i Oslo. Det var også mindre laserbruk denne gangen, selv om det var et flott lysshow gjennom hele konserten. En JMJ-konsert er vel verdt pengene, og mannen holder seg utrolig godt til å være 68 år!


Jean Michel Jarre spiller på laserharpen sin.


fredag 21. oktober 2016

Se D!

Jeg var hos legen min igjen. Faren min spurte meg nemlig under bursdagsmiddagen min i begynnelsen av måneden om jeg hadde tatt "den der prøven" for arvelig brystkreft. Det hadde jeg ikke. Jeg visste at min farmor fikk brystkreft i 70-årene, men hun ble operert og ble bra igjen etterpå. Min mormor døde av kreft, men jeg trodde det var lungekreft. Det var det ikke. Hun døde av brystkreft 44 år gammel, da min mor bare var 16 år gammel. Lille julaften, til og med.

Jeg søkte litt på nett om arvelig brystkreft, og kom over noen kriterier for å mistenke arvelig brystkreft i familien. De er som følger: 
  • Kvinner under 50 år med brystkreft
  • To nære slektninger under 55 år med brystkreft
  • Tre nære slektninger med brystkreft uansett alder
  • Menn med brystkreft
  • Kvinne under 60 år med kreft i begge bryster (bilateral brystkreft)
  • En kvinne med brystkreft og nær slektning med eggstokkreft
  • En kvinne med brystkreft og nær slektning under 55 år med prostatakreft 
  • En kvinne med eggstokkreft, uansett alder
Da tenkte jeg at det var en god idé å få tatt DNA-testen for dette, og fikk meg altså en legetime. Blodprøven tok jeg i dag, sammen med en liten haug andre prøver jeg slengte på når jeg først var i siget. Legen min og jeg har en avtale om at jeg kan bestille mine egne blodprøver og så vurderer hun dem når hun får svaret. Jeg kontrollerer bl.a. min hypotyreose, vitamin B12 og vitamin D sånn cirka kvartalsvis.

Jeg har ligget noe lavt på vitamin D, lyshudet, rødhåret og solunnvikende som jeg er. Men denne gangen var jeg veldig lav. Jeg har ligget på rundt 40 nmol/L (referanseverdien er 50-150), men i dag, altså! Usle 29 nmol/L. De tablettene jeg har i skapet på badet har stått godt lagret der, men de gjør lite nytte for seg i boksen. Nå har jeg i stedet kjøpt tyggetabletter med appelsinsmak. De er faktisk gode! Jeg setter min lit til at to slike om dagen kan hjelpe litt.

Sånn avslutningsvis kommer jeg på at det egentlig er endel kreft i slekta på begge sider. Farfar døde av tykktarmskreft og en onkel på morssiden døde av kreft i eller på halsen. Og min mor fikk nettopp påvist ondartet føflekkreft som skal opereres vekk om et par uker. Jeg går nesten bare og venter - og lurer på hvilken variant jeg på et eller annet tidspunkt skal få.

 

mandag 10. oktober 2016

Et dukkehjem

En tittel inspirert av Ibsen, men helt uten dramaturgien. Det er likevel snakk om løsrivelse. Ikke fra en konform kvinnerolle, men fra en drøm, en lengten, et ønske. Jeg skal kvitte meg med mitt barndoms dukkehus.

I mange år har mine foreldre spurt og spurt igjen om ikke jeg snart skal kvitte meg med dukkehuset mitt som har vært lagret på loftet deres siden 80-tallet. Og jeg har svart, igjen og igjen, at nei - jeg vil vente litt til. Nei, vi har ikke plass til å lagre det hos oss, og står det ikke greit nok der oppe på loftet?

Hvorfor har det tatt så lang tid og hvorfor har det sittet så langt inne å kvitte meg med det?

Forklaringen er enkel og sår.

Dukkehuset har jeg ønsket skal gå i arv til mine barn. Et av mine barndomsminner som jeg ønsket å dele videre til neste generasjon. 

Dukkehuset har dermed symbolisert håpet om egne barn. Å gi avkall på dukkehuset har betydd å gi avkall på drømmen om egne barn. Det har sittet langt inne. Det SITTER langt inne! Det er ikke med lett hjerte jeg nå selger dukkehuset.

Men nå har jeg kapitulert. Gitt opp. Forkastet drømmen. Innsett realitetene. Det blir ingen egne barn. Og det gjør vondt. Veldig vondt.

Jeg spurte i sommer en venninne (strengt tatt min eneste) om hun var interessert i det til sine døtre. Det var hun, men hun ville snakke med mannen sin først. Da hun ringte meg på bursdagen nylig, tok jeg opp tråden og spurte om hun fortsatt var interessert i å kjøpe dukkehuset. Det virket som hun dro på det da det ble snakk om kjøp og ikke gave. Jeg hadde syntes det var en god erstatning for egne barn, at en venninnes barn overtok det, slik at jeg kunne se dem glede seg over det. La dukkehuset forbli en del av mitt barndoms rike, så å si.

Det ser uansett ikke ut som jeg trenger bli sittende med dukkehuset lenge, for jeg har allerede fått en interessent gjennom koret - men jeg ønsker å gi min venninne en sjanse først. Høystbydende får kanskje tilslaget.

Potetene er ferdige.
Snasent messingsett.

søndag 9. oktober 2016

På fornavn

Jeg fikk oppfylt et bursdagsønske i år. Helt tilfeldig, faktisk. Plutselig ramlet det inn en e-post kort før bursdagen min hvor jeg ble spurt om jeg ville prøve ut et produkt fra Color4Care for så å blogge om det, og så kunne jeg velge mellom noen bestemte produkter. Ett av produktene var nemlig noe jeg hadde lyst på sist jeg handlet hos dem, men som jeg da valgte å ikke kjøpe. Navneskilt!

Hos Color4Care kan man nemlig tilpasse navneskiltet til omtrent enhver smak og ønske, for de har svært mange valgmuligheter. Ovalt eller firkantet skilt? Klemme, magnet- eller nålefeste? Font, fontfarge, bakgrunnsbilde eller -farge og illustrasjonsbilde etter eget ønske fra et godt utvalg.
 
Noen av bakgrunnsbildene man kan velge.

Noen av illustrasjonene man kan velge.
Skiltet mitt kom i posten etter omtrent ei uke. Dessverre var det noen små skjønnhetsfeil, som små bobler i overflateplasten og noen hadde klassa på plasten før den var ferdig størknet og satt et avtrykk som ikke går vekk. Slikt er utrolig irriterende, men neppe sjenerende for andre enn meg. Bortsett fra det så navneskiltet flott ut.
 
Grrr!

Dobbelt-grrr!
På jobb bruker jeg uniform, og jeg har bare en bh under. Noen bruker t-skjorte eller en eller annen topp, men jeg foretrekker uten. Da jeg tok på navneskiltet med magneten på innsiden av uniformsoverdelen, tenkte jeg først at dette kunne komme til å bli litt klamt, men jeg glemte fort nok å kjenne etter. En fordel med magnetfeste er at om skiltet kommer litt skjevt på, er det superenkelt å justere på rett plass. Ulempen er nødvendigvis den samme årsaken, samt at man kan miste magneten. Heldigvis kan man kjøpe ny magnet uavhengig av skiltet, om man er så uheldig. 

Jeg har vært veldig fornøyd med å handle hos Color4Care tidligere, og kan gjerne anbefale deg å ta en titt på utvalget deres. De har masse annet også, som klokker, klær, arbeidssko og en haug forskjellig utstyr. Dessverre ble jeg litt skuffet over skjønnhetsfeilene på skiltet, men jeg var nok bare uheldig. De er heldigvis serviceminded og vil selvsagt ordne med nytt skilt hvis noe slikt skulle skje deg. Det har jeg direkte fra kilden som har lest dette innlegget. Under ser du et eksempel på hvordan et ferdig navneskilt kan se ut:

 NB! Dette innlegget er sponset, men meningene er mine egne.

lørdag 1. oktober 2016

Pelargonia

Jeg kjøpte meg en duftpelargonia i sommerferien. Den var ganske stor og jeg fikk den relativt billig, avblomstret og på restelager som den var. Den ble stående ute på verandaen i godværet. Fordi den var så stor tenkte jeg at det kanskje var en god idé å klippe den ned litt og la avklippene stå i vann for å få røtter slik at jeg kunne få fem nye pelargoniaer ut av den. Sånn i tilfelle jeg klarte ta livet av morplanten, liksom. Jeg stoler ikke helt på mine egne grønne evner, for å si det mildt.

Før-bilde

Etter-bilde
Svigermor fikk med seg én avlegger til Vestlandet og min mor fikk også en med seg hjem. Jeg må huske å spørre dem hvordan det har gått med dem, forresten. Det ble tre avleggere igjen til meg. Det gikk ikke noe særlig godt. De råtnet faktisk, så de endte sine dager i matavfallet.

Kompost
Morplanten er heldigvis fortsatt i live, men den stod ute helt til i forrige uke. Da begynte høstværet og kjøligere netter å sette inn, så da turde jeg ikke gamble på livet dens lenger. Nå står den på skjenken i stua og har mistet endel blader, men også fått mange små, nye skudd. Jeg er usikker på om den trives, men jeg krysser fingre.

Tips til meg selv: Sjekk pelargonia.no
Nyttig pelargonia-info: "Stell av pelargonia" (pdf)


mandag 26. september 2016

Jobbe, jobbe

Årrhh, mye jobbing for tiden. Da jeg satte opp turnusen var jeg nok ikke helt klar over hva jeg utsatte meg selv for. Denne uka er litt ekstrem, men det er snart ei ny helg. Tirsdag hadde jeg fri, dagvakt onsdag og torsdag, kveldsvakt fredag og lørdag, dagvakt søndag, kveldsvakt mandag, dagvakt tirsdag og så går jeg på nattevakt onsdag og torsdag kveld. Fredag morgen begynner helgen min. Jeg ser i grunnen frem til det.

Jeg har forresten lyst på ny mobil. Problemet mitt er bare at den tre år gamle Sony Xperia Z som jeg har fungerer helt fint. Litt lite lagringskapasitet nå, og batteriet varer såvidt en dag hvis jeg bruker mobilen litt til surfing og sånt. Men den funker i grunnen helt greit, og da føler jeg det nesten som sløsing å ønske meg en ny mobil. Den som frister er siste modell: Sony Xperia XZ. Hvis jeg benytter meg av forhåndsbestillingsmuligheten før 10. oktober, får jeg med noen øretelefoner på kjøpet. Det er fristende! Og jeg har jo bursdag om ei uke!

Vil ha! Vil ha!
 

mandag 19. september 2016

Mas

Jeg har vært på medarbeidersamtale (MAS) i uken som var. En helt time var avsatt og vi klarte gjøre kål på 50 av de 60 minuttene, enda jeg var nærmest uforberedt. Jeg fikk høre at jeg var blitt lagt merke til. Her tok seksjonssjefen en kort kunstpause og jeg rakk å tenke "Åkeeeei ..." for meg selv før hun fortsatte med at andre hadde sagt om meg at jeg stod på og var pliktoppfyllende. Og da var det jo helt greit. Faktisk veldig greit. Egentlig litt stas, faktisk.

 

mandag 5. september 2016

Jeg trenger sympatiii!

Årrhh, skal si jeg fikk kastet på meg både det ene og andre her! Ikke bare har jeg blitt kuttet og sydd i, men plutselig gikk jeg rett på felgen fra opplagt på morgenen til gørrsyk på kvelden. Jeg våknet riktignok med en litt sår hals og skjønte at noe var på gang, men at det skulle sette meg SÅ ut av spill, så jeg ikke for meg.

Jeg var til naprapatbehandling på onsdag, og ble bare dårligere og dårligere utover kvelden. Torsdag formiddag måtte jeg ringe jobb og si at jeg ikke klarte stille på senvakta den dagen. Ettersom jeg hadde vært sykemeldt noen dager uka før, kunne jeg ikke bruke egenmeldinger for dette og måtte ordne sykemelding hos legen min. Derfor ringte jeg legekontoret mitt og fikk en endagssykemeldning. Optimist, vettu ...

Planen var å hente sykemeldingen fredag før jeg dro på kveldsvakt. Tidlig fredag morgen sendte jeg melding til jobb om at jeg måtte melde forfall også for den dagens vakt, og så sov jeg noen timer til jeg måtte dra til legekontoret og hente sykemeldingen og be om forlengelse av den til og med søndag, ettersom det også var jobbehelgen min.

På legekontoret ble jeg møtt av ei mutt dame som ikke klarte la være å poengtere at de ikke vanligvis likte å lage endagssykemeldinger nettopp av den grunnen jeg ba om forlengelse. Den kommentaren kunne hun spart seg, men jeg fikk nå ihvertfall forlenget sykemeldingen og dro opp på jobb for å fortelle de dårlige nyhetene til personalansvarlig hos oss. Heldigvis lot vaktene mine seg lett dekke opp, viste det seg. Takk og pris for arbeidsvillige kolleger!

Helgen har vært fylt med surklende lunger, rivende hoste og dårlig søvn. Antakelig har jeg fått bronkitt eller noe slik dritt. Jeg har sovet med hevet hode, så å si, for ligger jeg flatt blir det for mye hosting. Heldigvis er jeg mer komfortabel med bandasjene nå, men så har jeg sovet med sports-bh og en hold-in-lårtights (i mangel av noe bedre!) for å ha kontroll på nevnte bandasjer. Det har hjulpet litt, men jeg er virkelig lei av å ikke kunne ligge som jeg ønsker. Men de tre k-er har fulgt meg; camphoratum på nesa, cosylan i halsen og kleenex på nattbordet.

Denne uka kan jeg sannsynligvis ta stingene på bringa. Uka etterpå ryker stingene på låret. Det skal bli deilig! Jeg aner ikke hvordan det ser ut under stripsene, men jeg mistenker at ihvertfall ett sting har revnet huden.

Jeg ser frem til kroppen min normaliserer seg igjen. Stingene gjør at jeg ubevisst går skjevt, sitter skjevt, beveger meg skjevt. Høyresiden kompenserer for venstresiden. Nakke og skuldre er stive og anspente. Til og med mannen min kjente muskelknuter (han påstod til og med at han kunne SE en) på ryggen min, men om snaue to uker har jeg ny naprapattime.

Første arbeidsdag etter sommerferien var 22. august. Etter det har jeg faktisk bare jobbet 1,5 dag så langt! Mandag har jeg ny kveldsvakt og den er jeg veldig spent på. Nesa må ofte tømmes og jeg har dotter i begge ørene. Det surkler fortsatt når jeg puster og jeg hoster mye, så jeg vurderer faktisk å gå med munnbind hele tiden når jeg har pasientkontakt, og ellers være litt asosial med kollegene. Tirsdag har jeg heldigvis fri igjen.

Stripsene holder seg fortsatt på plass. Uvisst hvordan det ser ut under.
 

mandag 29. august 2016

Plutselig tilbake

Nei altså - det er ikke fordi jeg ikke ville, men mer fordi jeg syntes jeg ikke klarte. At jeg hadde denne pausen her, altså. For på onsdag som var ble jeg skåret litt i igjen. Noen slanker seg på tradisjonelt vis, jeg kjører i tillegg på med å skjære av bit for bit. Denne gangen ble tre biter fjernet. En føflekk over brystet, en føflekk bak på låret og en (fett-?)klump foran på samme lår. Alt "sånn for sikkerhets skyld".


Og det er greit nok - selve inngrepet er ikke noe problem, selv om jeg lå i spenn i halvannen time på benken. Det er umulig å ligge avslappet i tilnærmet likt stabilt sideleie når noen driver å skjærer biter av en. Selv de slemme lokalbedøvelsessprøytene er til å leve med, for det vonde varer bare noen få sekunder, og etter det kjenner man jo nesten ingenting. Hvis vi ser bort fra de som ble satt over brystet - der måtte det endel injeksjoner til før jeg sluttet å kjenne noe. Freselyden av "blodårebrenneren" var lett kvalmende, men det luktet ikke og så lenge jeg klarte å ikke visualisere hva som skjedde, gikk det helt greit.

Nei, det som er plagsomt, er tiden etterpå. Nå skal jeg gå tre uker med stingene på låret og ihvertfall to uker på bringa. Jeg kunne stikke innom kirurgisk akuttpol for å sjekke bringestingene etter to uker, men da har jeg noen fridager før jeg begynner på nattevakter. Jeg må pønske litt på hvordan jeg løser det. Jeg har bestilt time hos fastlegen min til å ta lårstingene om tre uker ihvertfall. Forhåpentligvis er hun ikke like nervøs denne gangen som første gang hun skulle ta stingene mine på leggen for et års tid siden.

Jeg fikk en haug beskjeder om hvordan jeg skulle forholde meg situasjonen før jeg dro fra poliklinikken, men jeg husker sjeldent alt. Jeg tror jeg skulle beholde stripsene over stingene til stripsene falt av av seg selv. Der har jeg ett problem allerede. Stripsene på bringa falt av i min etterlengtede dusj i dag. Og er det ett sted jeg ikke ønsker et altfor synlig arr, så er det jo der. Jeg tror jeg må innom dem igjen i løpet av arbeidsdagen i morgen og høre om de kan stripse meg på nytt. Og så må jeg innom apoteket.

Disse sårene gjør meg litt funksjonshemmet, for jeg er som vanlig superpingle og redd for at stingene skal revne huden. Jeg har jo Ehlers Danlos Syndrom som kødder med kollagenet i bindevevet mitt og gir meg økt blødningstendens og dårlig grokjøtt. Derfor går jeg ekstra lenge med stingene, og ekstra lenge med strips og plaster etterpå, for å gjøre det beste for å forhindre større arrdannelse enn nødvendig. Og fordi jeg er pingle, begrenser jeg enkelte bevegelser. Det gjør at jeg ikke bøyer skuldra frem så mye når jeg skal strekke armen etter noe, og at jeg er -veldig- forsiktig med å strekke skulderen bakover for å unngå å strekke i arret. Og jeg har sovet med bh-en på siden onsdag for å holde ting litt på plass. Jeg begynner å bli lei ...

Til alt overmål har jeg disse lårsårene som hemmer meg på forskjellig vis. Det bakerste er litt vrient når jeg sitter, og det fremste smått plagsomt når jeg går. Jeg prøver innbille meg at det bare er limet i bandasjene som stikker, men når jeg tar på området som stikker, har det så langt nesten alltid vært sårene. 

Sovingen er et avsnitt verdt i seg selv. Jeg kan ikke ligge på venstre side på grunn av sårene på låret. Jeg kan ikke (og har heller ikke gjort på mange år) sove på magen. Jeg kunne ligget på høyre side om ikke gravitasjonen hadde utfordret såret på bringa i en slik stilling. Derfor ender jeg med å ligge på ryggen, med varierende hell og beinstilling. Jeg sover altså ikke særlig godt for tiden. Hver gang jeg ønsker å avlaste ryggen med å legge meg halvveis på høyre side, må jeg passe på at overkroppen ikke følger for langt med.

Og jeg vet - dette er så små problemer i det store og det hele at jeg sikkert kunne brukt spalteplassen til noe mye mer fornuftig, men akkurat nå er det dette som fyller hodet mitt. Jeg er ikke vant til å være hemmet av slike ting og jeg liker det ikke. 

Om tre uker er alle stingene tatt, men da kommer jeg til å gå rundt å være redd for at arrene skal revne fordi stingene ikke lenger er der. Noe skal det være.

Brodering var aldri min sterke side. Dette er forresten min venstre side.

mandag 22. august 2016

Nå er det slutt

Sommerferien er i dag ubønnhørlig over for i år. Tre uker med nesten bare fint vær! Vi har vært utrolig heldige med været i år. Den første uken ble tilbrakt på Vestlandet, og til vestlandsvær å være, så var den uken veldig grei. Stort sett sol og/eller oppholdsvær. Nesten ingen regndråper, hvis man ser vekk fra møkkaværet vi fikk ned fra Haukeli mot Bergen, og videre litt nord for Bergen.

Den andre ferieuka tilbakte vi alene hjemme, og fikk gått litt tur i solskinnet vi hadde.

Og den siste ferieuka var svigerfamilien på besøk hos oss og hadde nesten bare finvær her også. Den siste lørdagen var det overskyet og truende frem til regnet kom på tidlig ettermiddag.

Slikt kan man overhodet ikke klage over! 

Årets ferie har bydd på mye bra; Gudbrandsjuvet og Trollstigen, Stranda og gondolbanen opp til Roalden, tur til svigerfamiliehytta som skal legges ut til salgs fordi eierne blir for gamle og ingen kan eller ønsker å ta over, vennebesøk, turer rundt et vann og opp en hoppbakke. Tur over hengebro, PT-time og støle bein. Dagstur til Danmark, vandring på strand, rekemiddag med mine og hans foreldre samlet, service og EU-kontroll av bilen min og en liten omvisning på mannens nye arbeidsplass. Jobben hans har nemlig flyttet noen få meter til et annet bygg og større lokaler.

Jeg har handlet planter, pottet planter og tatt bilder av planter. Jeg har lekt sykepleier/doktor med svoger, som fikk en flis under hælen og trengte hjelp til å få den ut. Og jeg fikk en tekstmelding fra jobb med spørsmål om jeg vil bli vaktleder. Massevis av bilder har blitt tatt. Både i vest, sør og hjemme.

Og i dag er det tilbake til strieskjorta og havregrøten. Første arbeidsuke etter ferien blir ganske grei, og jeg begynner med kveldsvakt. Til onsdag skal jeg skjæres litt mer i. Det ser jeg ikke så veldig frem til.

Et sikkert tegn på ferieslutt: neglelakken må av!
 

søndag 14. august 2016

Au ...

På tirsdag hadde jeg PT-time igjen. Den første på omtrent halvannen måned. I løpet av den tiden har jeg bare hatt to styrketreninger på egenhånd. Treningssenteret innførte pussig nok siesta midt på sommeren, så når jeg ville trene der, hadde de stengt. Derfor har jeg i stedet vært nokså flink til å gå turer, som forhåpentligvis dere som følger meg på instagram har fått med dere.

Men altså - tirsdag som var. Jeg ble kjørt hardt på bein og rumpe - og ja, jeg visste dagene etterpå ville bli harde. Det var strålende vær på tirsdag, så etter PT-timen dro mannen og jeg ut på en ny tur på nesten 8 km, med mange bratte bakker og mye blaut mark. Jeg ble nokså lei av å tråkke på tuer, røtter og alskens i diverse forsøk på å holde skoene sånn nogenlunde tørre.

På vei tilbake til bilen, tenkte jeg med mismot på de kommende beintunge dagene jeg skulle få.

Og de kom.

Og de ble.

I dag gjør det ikke lenger vondt å løfte beina opp når jeg sitter i TV-stolen med beina på krakken. Men det er fortsatt ubehagelig å legge det ene beinet i kryss over det andre.

Vondt i musklene. Godt i samvittigheten. Og det går snart over.

Utsikten fra turens returpunkt. Klikk på bildet for å få det større.
 

torsdag 11. august 2016

På gartneriet

På Facebook har jeg vært med i en gruppe for dem som liker planter og hagestell en stund. Gruppen drives av en kar som har en særdeles stor pasjon for alunrot og helleborus, og som driver et gartneri på Grette. Jeg ble i utgangspunktet med i gruppen for å få generelle tips til stell av mine verandapotter og kar, men ble nok smittet av hans entusiasme for nevnte stauder. Dessverre er Grette og Lier litt for langt unna til at det har blitt besøk der - frem til nå.

På vei hjem fra Vestlandet tok vi turen via Østlandet, og da ville vi rimeligvis passere gartneriet utpå ettermiddagen/kvelden. Heldigvis var "Blomster-Svein" i godlune og svært serviceinnstilt, så han holdt på med kveldsjobbing (som han riktignok likevel ville gjort) til vi kom godt utpå kvelden.

Gartneriet på Grette med store mengder alunrot og helleborus - og litt til.
Av Svein fikk vi en skikkelig dose alunrotleksjon og en omvisning av en enorm mengde alunrøtter i varierende farger, størrelser og egenskaper. Jeg fikk virkelig store vansker med å bestemme meg for hvilke jeg skulle velge meg. 

Heuchera 'Fire Chief'
Heucherella 'Sweet Tea'
Heuchera hybrid 'Marmelade Caramel'

Ikke nok med en ordentlig leksjon om alunrot, så fikk jeg ditto om helleborus. Det fins en julerose for enhver årstid, og jeg valgte til slutt en som vil blomstre ved påsketider og har doble rosa blomster.

Heucherella 'Sweet Tea', kantabstorknebb, Helleborus Orientalis Phoebee og pelargonia.
En gang før ferien så jeg i tidligere nevnte Facebookgruppe et bilde av en duftpelargonia som umiddelbart minte meg om min mors stuevinduskarm som alltid er full av blomster. Det er lenge siden hennes pelargonia forsvant, men jeg minnes godt den sitronduften den hadde og jeg har vært på utkikk etter denne planten etter at jeg fikk vite at det var en pelargonia. Til min store lykke hadde han fortsatt noen duftpelargonia igjen, og jeg valgte meg en han mente kalles "Mosquito fighter" og som skal holde mygg på avstand. Den er nokså diger, så jeg må nok klippe den ned litt, men da får jeg bare sette avklippet i vann og se om de gror røtter, slik at jeg får fire nye pelargonia.

Er du på de traktene, kan jeg anbefale en tur innom dette gartneriet. Super service, greie priser og stort utvalg av nevnte planter.

onsdag 10. august 2016

Åkei, åkei

Så er jeg tilbake fra ferien, men fortsatt bare i min andre sommerferieuke. Og tenk - for første gang på 25 år har jeg faktisk høstferie! Møkkavær! Men jeg skal ikke klage for mye, for vi var faktisk ganske heldige med været på Vestlandet. Til tross for to dagers biltur i stort sett øs pøs (vi hadde strålende vær opp Setesdalen, men møkkaværet satte begrensninger på Langfossenstoppet vårt), ble Vestlandsoppholdet opplevd i nesten bare oppholdsvær. Vi gikk tre turer rundt et vann i nærheten, og en av turene inkluderte en tur opp unnarennet på noen nye hoppbakker som var under bygging.

Vi var også en tur til flotte Stranda og testet gondolbanen opp Roalden og fikk nytt utsikten over Stranda, Storfjorden og ørten fjelltopper - og kunne til og med se en glipe av horisonten i nord. På denne turen fikk jeg testet den nye turbuksa mi, og den var helt ypperlig. Spesielt fornøyd med lårlommene.

Utsikt mot nord fra Roalden. Horisonten skimtes til venstre.
På vei hjem etter ferien kjørte vi om Valldalen og Gudbrandsjuvet. Er du i traktene anbefaler jeg en stopp der for å nyte heftige naturkrefter. På veien videre stoppet vi på toppen av Trollstigen og nøt en fantastisk utsikt mot Åndalsnes. Vi klatret opp noen trapper som ledet ut fra veien mot utkikkspunktet, men stoppet ved det første skiltet vi kom til. Det var litt for bratt, litt for mange løse steiner og litt for mye respekt for høyde som stoppet oss.

På vei innover Valldalen.
Utsikt fra Trollstigen.
Etter Trollstigen kjørte vi til Dombås hvor vi inntok middagen på Moskusgrillen. Deretter satte vi oss som mål å kjøre i ett strekk til Grette Gartneri på Lier for å gjøre en kveldshandel. Det kommer kanskje et eget innlegg om det snart. Etter en times stopp på gartneriet dro vi videre hjem og ankom heimen litt over ett på natta. Det ble nesten 15 timers reise ...

lørdag 30. juli 2016

Min tur!

Endelig ble det min tur til å gå ut i ferie! Det føles nesten som om sommeren er over allerede, for det har ikke akkurat vært noen sydentendenser værmessig. Og nå som det kommer noen findager her i sør, finner vi det for godt å dra vestover. Skikkelig timing, altså.

Men nå er siste nattevakt utsovet, skjorter og bluser strøket, smykker utvalgt, treningstøy, fintøy og dagligdags tøy pakket ned, lesestoff og kryssord funnet frem, batterier ladet og laptop og diverse skotøy på plass.

Før jeg legger meg må jeg permanentfarge øyenbrynene og pakke toalettsaker. Før vi drar i morgen (i dag) må fiskene få mat, stueplantene vannes, kjøleskapet gjennomgås og søpla bæres ut.

Naboen ved siden av oss er så snill å ta på seg vanningsansvar for verandaplantene til vi er tilbake. Deriblant den nye alrunroten 'Green Spice' som erstatter den fine, blå hibiskusen som strøk med en eller annen gang sist vinter.

Plutselig tilbake!

Alunrot - Heuchera 'Green Spice'.Lånt fra HostasDirect.
 

onsdag 27. juli 2016

Snart ferie

Det har blitt lite bloggskriving denne måneden. Det skyldes mye jobbing før ferien begynner. Jeg har nå nedtelling til fredag morgen. Da går jeg av nattevakt og begynner endelig på mine tre etterlengtede sommerferieuker etter å ha jobbet hele sommeren til nå. Det har blitt litt overtid, endel forskyvede vakter og generelt jobbe, jobbe, jobbe. Nå håper jeg ventetiden blir belønnet med strålende sol og sommertemperaturer tre uker til ende.

I begynnelsen av ferien drar vi til svigertrakter på Vestlandet, og hvis været blir sånn tålelig så skal mannen og jeg prøve oss på en litt mer ordentlig topptur sammen med svoger. Ikke sånn altfor utfordrende, men vi må da vel ihvertfall komme oss over 300 moh. I den forbindelse har jeg endelig fått kjøpt meg ei turbukse som passer! Selv om jeg har tatt av meg 18 kg, er jeg fortsatt nokså bred over hoftene og å finne gode bukser i store størrelser kan jammen være en uoverkommerlig oppgave. I dag fant jeg Vestmarka bukse hos Stormberg, og at den var satt ned 300,- gjorde overhodet ingenting. Den blir med på Vestlandsturen i håp om å få brukt den til det den er laget for. Den sitter ihvertfall som et skudd.

Vestmarka bukse

søndag 17. juli 2016

Et skifte

Dette MÅ jeg bare skryte litt av, for det er faktisk nesten litt stort. Ihvertfall for meg. Jeg har fra og med i dag gått ned en størrelse på uniformsoverdelen! Buksa er fortsatt i svart størrelse, men overdelen har jeg gått ned fra svart til rød! Jeg er strålende fornøyd!

Jeg synes ikke det er lenge siden jeg prøvde en rød størrelse og fant ut at jeg måtte vente noen få kilo til fordi overdelen ble litt for trang rundt magen. Men nå, altså, funker det!


Bare to uker igjen, så er det sommerferie!

tirsdag 12. juli 2016

Hvilepuls

Hvis hvilepulsen er et mål på hvordan formen er, så må jeg vel si at det absolutt går rette veien. Og vekta forteller meg at jeg nå har tatt av 17 kg fra det tyngste!


Det er mye vaktjobbing for tiden. Vi er midt i ferieavvikling og det er mange sommervikarer på dagene, slik at vi som går i vakt må sørge for at hjulene går rundt hele døgnet. Når plutselig en kollega blir syk, må andre trå til med ekstra netter. Om ikke annet, så blir det ihvertfall noen kroner ekstra. De kommer godt med!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...