© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 23. november 2015

Kommende stjerne?

Nå har jeg gjort noe rart. Jeg har registrert meg som statist på statist.no. Jeg har ingen tro på at noen kommer til å "oppdage" meg på noe som helst vis. Det er i det hele tatt tvilsomt at noen kommer til å være interessert i å ha meg med på et sett. Jeg har attpåtil beskrevet meg som introvert uten noen som helst erfaring, for skikkelig å sende de rette signaler.

Så hvorfor i alle dager gjorde jeg dette, da?

Ehh ... Er litt usikker, faktisk. Jeg kjedet meg før jeg la meg natt til i dag, kikket innom bokmerkene under "Diverse"-fanen og oppdaget at jeg hadde lagret linken til statist.no og klikket meg inn. Gratis registrering, ingen forpliktelser. Beskriv meg selv og sleng med et par bilder. Det er jo ingen som gidder lage filmer eller TV-ting utenfor det sentrale Østlandet (og noen ganger Bergen), så sjansen er forsvinnende liten for at jeg er aktuell for noe som helst.

Jeg har vært med på én film, forresten. Informasjonsfilm, vel og merke. Og eneste grunnen til at jeg ble med, var fordi ingen andre på labben jeg jobbet i Oslo ønsket å bli filmet. Det ble tatt helt på sparket og jeg "spilte" meg selv på jobb, med blodprøvetaking, -behandling og analysering. Jeg var synlig i temmelig nøyaktig 32 sekunder, og de sekundene ligger i to bolker på instagramkontoen min - et godt stykke tilbake i tid. 

Jeg har ingen stjerner i øynene, akkurat. 

 

onsdag 18. november 2015

Nesebeskuelse

Nå har jeg vært innom ØNH-poliklinikken for å sjekke de øvre luftveiene for eventuelle feil og årsaker til slimhoste, dårlig luktesans og noe tett nese, men alt så visst helt greit ut. "Slanke mandler" og fine stemmebånd, fikk jeg høre. Ingen polypper eller andre utvekster noe sted. 

Jeg ble beglodd i både svelg ("gap opp og si aaaaa") og nese uten at noe unormalt ble funnet. Det er jo i seg selv en bra ting, men det hadde vært greit å bli kvitt disse småplagene mine. Jeg har hatt dårlig luktesans i mange år uten at jeg vet hvorfor. Jeg hoster ofte opp en liten slimklatt når jeg skal rense stemmen og småhoste (Sabla upraktisk!). Og nesa er ofte litt tett slik at luftflyten ikke er så god som den burde, noe som kan være småplagsomt når jeg har lagt meg på siden for å sove, og jeg blir tvunget til å puste med munnen fordi nesa blir tett.

Intet som forsvarer en CRP mellom 15 og 25 de siste ti årene. Eliminasjonsmetoden er forsåvidt grei, men når alt er eliminert vekk så er det ikke mer som gjenstår å undersøke, og da står man der og er like klok som før man begynte rundreisen i helsevesenet.

Jeg antar at dette var slutten på diverse poliklinikkbesøk på ei stund. Om ei uke har jeg time hos naprapaten igjen. Jeg håper hun kan fikse begge skuldrene mine, for nå har særlig den høyre begynt å yppe seg. Den ble aldri god etter at jeg sov forkjært for snart halvannen uke siden.

 

tirsdag 10. november 2015

Sukk!

SÅ fornøyd med utviklingen for tiden! Jeg kjenner at kroppen er i bedre form (til tross for vond nakke etter å ha sovet forkjært på søndag og en korsrygg som har vært litt trøblete det siste halvåret), beina sterkere og i det hele tatt. Etter at PT-en satte meg på en kostholdsendring har også vekta begynt å synke igjen etter å ha stagnert i sommer. Bare litt til nå, så har jeg tatt av meg ti kilo fra det tyngste for omtrent et år siden!

Derfor ble det nesten som et slag i trynet da treneren begynte å spørre meg om hvordan jeg tror det skal gå når PT-timene er brukt opp og jeg skal klare meg selv. Jeg har lurt på det selv, for selv etter trekvart år med (nesten) ukentlig trening, synes jeg fortsatt det er et ork å komme meg dit. Kontaktlinsene er fortsatt ikke venner med meg og jeg synes det hele er litt pes.

Kan jeg klare å komme meg på egentrening hver tirsdag når jeg ikke har en avtale som tvinger meg avsted? Og hvis ikke tirsdag passer, klarer jeg bruke en annen ukedag i stedet, og ikke bare avlyse den ukens trening? Hva skal til for å få meg i aktivitet? Rent intellektuelt vet jeg at jeg må ta egne grep, men selvdisiplinen min har de siste årene helt mistet grepet. Når det er sagt, så skal du vite at det var et kjempegrep jeg tok da jeg meldte meg inn på treningessenteret og begynte med PT-timer! Men videre, da?

Jeg fikk lekse av PT-en min denne gangen. Gå mest mulig tur. Helst hver dag. Så enkelt! Så vanskelig. Hun lurte på om jeg ville at hun skulle sende meg en melding hver dag og spørre om jeg hadde tatt en tur, men det avblåste vi. I stedet skal jeg sende henne en melding når jeg har gjort en innsats. Det burde jo ikke være så vanskelig! En kjapp liten tur rett etter jobb?

Så enkelt, men så vanskelig.

Jeg tror det var Grete Waitz som også syntes trening var noe herk. Hun hadde visstnok et motto. "Bare 10 minutter". Ti minutter er jo ingenting, og hvis hun først bare kom seg ut for å ta disse ti, små minuttene, så ble det jo alltid litt mer. For hennes del ble det sikkert mye mer. Det er bare å komme meg over dørstokkmila etter jobb.

Kan noen komme og vri på de rette knottene inni hodet mitt og gjøre dette til noe jeg virkelig vil?

Og ikke minst - er det noen som vil gå tur sammen med meg? 

mandag 9. november 2015

Utskeielser

Fargerike guppyer
Jeg har kjøpt guppyer! Fem stykker. Én hann og fire hunner fordi hannen visstnok er en skikkelig kåt skapning som bare har to ting i sitt lille hode; mat og parring. Umiddelbart etter at de kom oppi det nye, midlertidige akvariet hang de i vannskorpa alle fem. Det er sjeldent et godt tegn, så jeg var litt bekymret for dem da jeg la meg. Alle vannverdiene mine var fine, så jeg antar at det skyldes overgangen fra butikkvann til mitt vann. Neste dag, søndag, var ihvertfall guppyene mer aktive og brukte hele vannvolumet, så nå tror jeg de trives bedre. De er skikkelig vriene å ta bilde av, for de er så aktive, men så snart jeg klarer det, kommer det nok et bilde av dem her.

PT-en min har meg jo på diett, men jeg har bestemt meg for at i helgene har jeg lov å skeie ut litt. Også i middagsveien. Riktignok var det farsdag, men ikke er mannen min en sådan og ikke bryr min far seg om slikt, så hadde vi likevel biff. Mannen elsker biff, men tør ikke lage selv fordi han er redd han skal gjøre noe feil. Han sikler alltid på biffkjøtthyllene når vi handler sammen i butikken, men han tør aldri kjøpe noe. Denne gangen hadde jeg ikke tålmodighet med det og ba ham plukke ut noe til søndagsmiddagen. Han fikk den servert nesten som han ville ha den. Min ble litt mer rød i midten enn ønskelig, men smakte likevel helt fortreffelig.

Ikke bare var det første gang vi hadde ordenlig biff hjemme, men jeg fikk det sannelig for meg å lage hasselbackpoteter for første gang også. Det var jo overraskende enkelt. Neste gang skal jeg ha på litt mer krydder.

mandag 2. november 2015

Fremdrift

Det går fremover. Jeg har blitt vant til - ja, til og med nesten litt småbegeistret for - mager cottage cheese til kveldsmat. Betingelsen er rimeligvis at det blandes med andre godsaker, for i seg selv er det traurige greier. Bland det med 25-50 gram syltetøy uten tilsatt sukker og noen frukter/bær, så har du rene desserten som i tillegg er proteinrik! Til nå har jeg ikke akkurat fulgt kostholdsveiledningen til PT-en min slavisk, men prøver tross alt å holde meg mest mulig til den. Den er tross alt slett ikke så ille, og langt bedre enn fryktet. Til nå har jeg nok tatt av meg en kilo, og det er jo slett ikke så verst!

Cottage cheese, eple, druer, bringebær og eple- og pæresyltetøy. Nam!
Jeg har hatt litt problemer med akvaristikken etter at jeg startet opp det nye akvariet. Jeg får nemlig ikke målt hardheten på vannet! Verken Tetras eller Elos' GH-testkit gir fornuftige svar. Jeg har testet springvannet, akvarievann og attpåtil laget en positiv kontroll (veldig hardt vann), uten at testkitene gir utslag. Strimmeltestene gir fornuftige, men unøyaktige, svar. Nå har jeg snakket med et par dyrebutikker, og i den ene etterlot jeg navn og e-postadresse og vedkommende skulle ta kontakt med produsenten etter at han selv brukte eget testkit med samme nedslående resultat som jeg har fått. Det er i grunnen et mysterium.

Akvariet har gått i to uker nå, og jeg har testet ammoniakk, nitritt og nitrat, og det ser bra ut. Det var nok et godt sjakktrekk å bruke akvarievann fra biOrben i oppstarten for å sparke i gang nitrogensyklusen.

Ei uke etter oppstart flyttet jeg de to rekene fra 17-literen over i det nye akvariet, og de ser ut til ha det greit. Jeg har i tillegg kjøpt to eplesnegler som skal ta seg av algeveksten, men den ene har ligget mistenkelig lenge stille på bunnen. De kan visst gå i dvale for en tid, men jeg er usikker på hvor lenge en slik dvale kan vare. Jeg tror den fortsatt lever, men er litt i tvil ...

I dag tok jeg et større steg og overførte ancistrusen fra biOrben til det nye akvariet. Jeg måtte fjerne et par falske planter og en del dekor for å fange den. Stakkaren ble jagd en stund og var nokså blek da den ble overført. Jeg tror det er en hunn, for den har lite "skjegg". Nå skal jeg se hvordan den klarer seg frem til neste helg. Da blir det nye målinger av vannverdiene og eventuelt et flytte på de 5-6 neontetraene som gjenstår i biOrben.

Blek, men forhåpentligvis fattet.
 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...