© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

søndag 27. september 2015

Fremtidig regime

Jeg har endelig tatt opp igjen PT-treningen igjen. Først var det sommerferie for PT-en før jeg fikk én trening med henne. Og så kom alt styret med fjerning av nevusen på leggen min, og da fikk jeg treningsforbud. Så ble stingene tatt og lysten til å bevege beinet mer enn normalt ble overhodet ikke større, for legen var jo så nervøs da hun tok stingene at jeg selv måtte holde huden fast mens hun holdt på. Ettersom jeg har opplevd at et sår revner etter at stingene var tatt, var jeg lite lysten på en gjentakelse av opplevelsen og ble superpingle. Men nå er pinglefaktene borte og jeg kan endelig bevege beinet som jeg vil igjen, inkludert å sitte på huk med skinka hvilende på hælen.

Og jeg har hatt to nye PT-timer. Av og til spør hun litt om hvordan det går med vekta og egeninnsatsen, og det er jo ikke all verdens å skryte av for tiden. Vekten går litt opp og ned, men holder seg rimelig stabil. Jeg har innrømmet at det er egeninnsatsen på matinntaket som nok er den avgjørende faktoren for videre vektnedgang, og PT-en har flere ganger spurt om jeg er interessert i at hun setter opp en kostholdsplan for meg, noe som vil koste ett klipp, altså én time med henne. Alltid har jeg dratt på det, for jeg synes det er vanskelig å binde meg til en diett. Maten må være rask å lage, jeg må like den og jeg må bli mett. Og jeg er jo altfor glad i å snacke på kveldene.

Hun konfronterte meg igjen forrige time. Hvorfor var dette så vanskelig for meg? Jeg vet ikke om jeg har noe godt svar, men muligens ett av dem er at jeg da mister kontrollen over hva jeg får lov å spise, at jeg binder meg til et regime som jeg kanskje ikke har sansen for. Jeg har aldri vært glad i å lage mat. Kjøkkenet er ikke mitt favorittrom. Og jeg ser for meg at å skulle telle kalorier vil ta fra meg den lille gleden jeg har på kjøkkenet.

Men forrige time, altså. Nå vil hun sette opp en kostholdsplan for meg uten at jeg betaler for det! Hvis jeg var interessert, selvsagt. Jeg har vært litt på glid og lurt på om jeg skulle bruke en av timene likevel, så kunne jeg kanskje plukke ut det jeg ville fra dietten hennes, og forkaste det som så vanskelig eller kjedelig ut. Men nå som hun tilbød det uten betaling, gikk jeg med på det. Jeg har ikke til hensikt å si at om hun hadde bearbeidet meg litt mer, så hadde jeg antakelig gått med på det til slutt likevel.

I disse dager fører jeg derfor opp alt jeg putter i kjeften for at hun skal se hvor skoen trykker. Den trykker naturligvis veldig hardt på kveldssnackingen og småspisingen, noe jeg allerede har fortalt henne, men nå får hun det på papir etterhvert. Eller e-post, da. Dette blir veldig spennende!

Og apropos leggen min; Jeg var inne til vurdering på kirurgisk poliklinikk og jeg unnslapp med nød og neppe å bli sløyet samme dagen! Jeg ba pent om å få utsatt det til februar (livsstilskurset avsluttes i januar) og beklaget å ha kastet bort tiden deres. Jeg var ikke klar over at jeg skulle under kniven samme dagen, det stod jo bare "vurdering og evt. behandling" i brevet jeg fikk. Utsettelse var helt ok, men steike for en bit de vil fjerne på leggen! 4-5 cm lang og formet som et øye, med advarsler på kjøpet om at det sannsynligvis vil bli grop i leggen og veldig stram hud. Jeg gleder meg overhodet ikke til ny omgang med heftig taping av leggen, dusje med brødpose i mange uker og begrenset bevegelighet!  

 

lørdag 26. september 2015

Oppgradering

Jeg er alltid veldig skeptisk til å kjøpe brukte ting av fremmede folk, men jeg har lenge vurdert om jeg skulle kjøpt et litt større akvarium. Jeg har to små fra før, men på grunn av størrelsen har de sine begrensninger. 

Det første akvariet jeg kjøpte var en 30 liters biOrb i 2009 og jeg har vært veldig fornøyd med det. Jeg har hatt platyer, ancistruser og neontetraer der i årenes løp. Vedlikeholdet har vært veldig overkommerlig.

For ett eller to år siden kjøpte jeg også en 17 liters AquaBox som var tenkt til å være et karantenekar.  Det ble det ikke, men jeg har i stedet et par reker og en snegle (med avkom) der. Og muligheten til å slenge oppi en fisk eller to i karantene hvis nødvendig.

Men så har det liksom stagnert. På grunn av størrelsen er det grenser for hvilke og hvor mange fisk jeg kan ha i akvariene. Enten fikk jeg slutte helt med dem, eller oppgradere til større akvarium, med alt hva det koster i tid, penger og innsats. Og mye på grunn av pengene har jeg bare latt tingene være som de er.

Inntil jeg så at noen ønsket å kvitte seg med et litt større akvarium på en facebook-gruppe. Etter litt vurdering og frem og tilbake med selger, var vi ute og så på det brukte akvariet i går. Det så i grunnen greit nok ut. Lyset funket, glasset så helt ut, og både heater, timer og pumpe fulgte med - og til den prisen taper jeg lite om det går i dass.

Så nå er jeg den stolte eier av en 60 liters Eheim Aquastar som må rengjøres grundig og som trenger litt nytt utstyr (bunnmedium, filter m.m.). Det er godt jeg har god tid!


torsdag 24. september 2015

Plommelikør!

Min mor ringte forleden dag og lurte på om jeg ville ha noen plommer. Først dro jeg på det, for vel er plommer godt, men det er grenser for hvor mange jeg inntar. Men så husket jeg må mine mer eller mindre vellykkede julelikører, og kom på at kanskje plommelikør kunne bli årets variant.

Etter treningen dro jeg derfor og hentet halvannen bærepose ferdigplukkede plommer, før jeg dro på Jernia og kjøpte sylteglass og Polet for å kjøpe 60%. Etter korøvelsen samme kveld satte jeg igang.

På nettet fant jeg litt forskjellige oppskrifter, men hovedregelen var den samme: Fyll opp sylteglass med plommer, fyll så opp med sukker og til slutt fyller du glassene med spriten. Tett igjen, bland jevnlig og la stå til jul. Variasjonene gikk på om man skulle bruke hele eller oppdelte plommer, med eller uten steiner og eventuelt krydder som smakstilsetning.

Far min mente at plommelikør måtte bli noe forferdelig søtt kliss, ettersom kirsebærlikør tross alt lages av sure kirsebær, men jeg liker søtt og klissete, så jeg gleder meg! Jeg lagde flere glass, og eksperimenterer med og uten steiner, med nelliker (eneste julekrydderet jeg hadde i huset - veldig usikker på hvordan den blir!) og sukkerinnhold. Tror det ble mest sukker i det første glasset, og så mindre og mindre etter som jeg ble lei av å dele opp plommene og sengetid egentlig var passert.

Nå gjenstår bare jevnlig blanding, fremtidig siling og flasking og den spennende prøvesmakingen før jul!

Har du lagd plommelikør? Likte du det?

Alle sylteglass tatt i bruk, men fortsatt plommer igjen.
 

En fin tur

Trondheimsturen var veldig hyggelig. Å dra rett etter nattevakt gikk bedre enn forventet. Vi hadde ei relativt rolig vakt, og jeg fikk hvilt hodet i et par timer, kanskje. Slumring på flyet og flybussen, og så var jeg på hotellet. Der var planen min å sove litt før jeg skulle kjøpe meg noe middag, helst sushi og kanskje få tatt litt bilder av Nidarosdomen med mer.



Vel ankommet på hotellet var det bare å innse at jeg hadde tatt med meg møkkaværet fra Sørlandet, og da jeg kikket ut hotellvinduet og oppdaget oppholdsvær, var det bare å benytte sjansen til å dra ut med en gang. Sove kunne jeg gjøre senere.

Jeg tok meg en runde rundt Nidarosdomen og tok litt bilder, men så kom regnet tilbake. Da gav jeg opp og travet ned til Trondheim Torg hvor jeg hadde lokalisert en sushisjappe, og dermed var middagen i havn. Og det var alt som skjedde fredagen, hvor resten av kvelden ble gjennomført i halvhorisontalen foran hotellrom-TVen.

Lørdag formiddag var det en liten omvisning i Laboratorietbygget til St.Olavs hvor en drøy håndfull "medstudenter" deltok, og på kvelden var det treretters og oppmøte av halve klassen. Det var utrolig artig å møte så mange gamle kjente igjen! De fleste var dønn lik seg selv, til tross for alle årene som har gått.

Hvis været var ok, var planen at søndagsformiddagen skulle være fotoformiddag, men regnet silte og jeg måtte dra relativt tidlig for å rekke flyet hjem. Skuffende lite kameratid, men en veldig kjekk tur! Nå er det snakk om å ta en ny gjenforeningsfest om fem år.

Den spennende utsikten fra gate 29 på Værnes flyplass.


onsdag 16. september 2015

Hit og dit

Ja, jeg vet. Det ble visst en liten bloggpause. Er det tomt mellom ørene, blir det skrevet lite. Såret på leggen har gradvis blitt bedre, og nå er det bare et mer eller mindre kledelig arr igjen. En strek tegnet med en bred, rosalilla permanent tusj.

Jeg var på min første PT-trening igjen etter at moroa med leggen begynte. Da hadde jeg fortsatt et beskyttende plaster over. Treningen gikk overraskende bra, til tross for at restene etter en forkjølelse fortsatt sitter igjen i dypet av lungene. Før dusjen etter treningen, tok jeg av plasteret for å se hvordan arret så ut, og det ser faktisk bra ut. Huden rundt er naturlig nok ødelagt av den fordømte sportstapen, så står det på meg, blir det svært lenge til neste omgang med sportstapeplastring av den leggen!

Og apropos det - jeg har fått innkalling til kirurgisk poliklinikk allerede i neste uke! For "undersøkelse og eventuell behandling" som det stod i brevet. Jeg håper da virkelig at de bare skal kikke på leggen, for jeg orker ikke sette i gang med en ny omgang med plastring ennå! Uti februar passer meg i grunnen best. I januar er det nemlig årskontroll og siste møte med livsstilsendringskurset, og jeg vil helst bruke høsten på å trene meg opp til det.

I helgen som var, var vi i konfirmasjon i Oslo. Det var veldig hyggelig. Nevøen min pakket opp gavene og leste opp kortene etter maten, og da han kom til vårt kort leste han bare opp diktet jeg hadde funnet på nettet. "Du må lese det andre som står på kortet også!", sa jeg til ham. Han så lite lysten ut på det, jeg tror han sliter litt med håndskrift, og fortsatte "Det som står nederst på kortet, under den trykte teksten". Der hadde jeg skrevet den personlige hilsenen fra oss. Og da kom kongekommentaren fra nevøen: "Pengegave er satt inn på kontoen!". Full flir og mye latter rundt bordet. 

Kommende helg blir det tur til Trondheim for å treffe fellesjubilanter med mye mimring og vandring på gamle og nye trakter. Jeg gleder meg! Håper været blir bra slik at jeg får tatt litt bilder av Nidarosdomen.

Og snart er det bursdag. Hva skal man ønske seg i år da, bortsett fra ansiktskrem? 

 

tirsdag 1. september 2015

Gavekortuttak

Til bursdagen min i fjor fikk jeg et gavekort av mannen på hele 90 minutters ansiktsbehandling med massasje. Jeg har spart på det, og i mitt stille sinn ønsket å bruke det når jeg hadde klart å ta av meg 10 kg. Nå nærmet det seg utløpsdato på gavekortet, og vektnedgangsmålet var ikke nådd, men pytt pytt! Jeg manglet bare 2 kg, så jeg er ikke så veldig skuffet egentlig.

I hele nitti minutter lå jeg og ble dillet og dullet med og fikk påsmurt det ene og det andre, varmt og kaldt om hverandre. Herlig! Da hun var ferdig, ble jeg spurt om hun skulle legge på sminke for meg. Jeg kan ikke sminke. Enkelt og greit. Så jeg sa jatakk, gjerne.

Fin og fjong følte jeg meg da jeg dro derfra. Kjøpte meg favorittmaten, sushi, og gikk innom en sminkebutikk og sa at jeg ønsket hjelp til å kjøpe slik sminke jeg hadde på meg. Der fant hun frem to koster, en primer og en liten fargepalett. Så nå er jeg, for første gang i mitt liv, stolt eier av hele tre sminkekoster. Og en primer. Kanskje på tide når man har passert 40 år, vil noen si. Frem til nå har jeg kun benyttet primere på laboratoriet under PCR-metodikk for å påvise genmutasjoner. Det er en helt annen type primere, for å si det mildt. 

Dagens fangst.
 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...