© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 26. februar 2015

Én utfordring gjennomført

Livsstilsendringskursdagene er fra nå av bare halve dager, fikk vi beskjed om i forrige uke. Derfor valgte jeg å ta utfordringen i dag som PTen min gav meg på tirsdag. Etter kurset dro jeg derfor på treningssenteret og gjennomførte 12 minutter på ellipsemaskin. Det var befriende få i lokalene på det tidspunktet (litt før ett), bare én på tredemølle, ei på sykkel og så kom det tuslende ned en kar fra andre etasje mens jeg stod og tråkket.

Jeg valgte en ellipsemaskin foran en TV, men oppdaget at det hang fire TVer oppunder taket som viste forskjellige kanaler, og at jeg hadde valgt den kjedeligste. Heldigvis ble det spilt musikk over anlegget, så jeg fant en grei rytme å valse til. Jeg kjente lårmusklene mer enn jeg hadde trodd, og etter 12 minutter var halsen tørr og jeg kjedet meg, så da gav jeg meg. Nå kan ihvertfall PTen se at jeg har vært der, og jeg har vært der helt alene. Ikke verst, faktisk!

Akkurat slik stod jeg også og gliste i 12 minutter.
Psykologen som har endringstimene på kurset stilte meg til veggs i dag. Billedlig talt, naturligvis. Vi ble en etter en spurt om hvordan det gikk med tanke på tre forskjellige modeller vi hadde lært om. Jeg fortalte småstolt om treningsopplegget som skal starte, og håpte jeg slapp unna med det. Så kom det avgjørende oppfølgingsspørsmålet:

Og ellers da?

Svarte bananer! Jeg er altfor ærlig! Jeg skulle bare svart at joda, ellers er jeg omtrent der jeg skal være. Sa jeg det? Nope, jeg ploppet ut med at det fortsatt er forbedringspotensiale i kostholdet. På hvilken måte, ville han da vite. Neeei, svarte jeg litt nølende, det er jo alltid noe jeg kan bli bedre på. Hva da, ville han så vite. Så måtte jeg vri meg mentalt i stolen og si noe om at jeg synes det er vanskelig å ikke småspise. Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at det naturligvis står på meg, at jeg må ta beslutningen. Da ville han selvfølgelig vite hva som stod i veien for at jeg ikke kunne ta den beslutningen her og nå. Og det hadde jeg rimeligvis ingen gode forklaringer på. Kan jeg utfordre deg til å ta den beslutningen nå, lurte han da på. Jaaa, du kan utfordre meg, svarte jeg, men jeg er ikke sikker på om jeg klarer å gjennomføre det likevel. Og da ville han vite hvorfor. Argh! Han innrømte ihvertfall at han gikk litt hardt på meg denne gangen. Og hele greia ble så mye større enn det egentlig er. Jeg småspiser jo -adskillig- mindre nå enn tidligere! Skulle tro dette var noe hele prosessen stod og falt på, utfra problematiseringen hans. Ting går stadig bedre og bedre. Babysteps, you know.

Svarte bananer

tirsdag 24. februar 2015

Progresjon

Fitbit-kontoen min sørger for å sende meg ukentlige oppdateringer på hvor aktiv foregående uke har vært. Jeg har igrunnen ikke kikket så nøye på statistikken, men nå har jeg litt lyst å føre regneark på det. Jeg kikket for eksempel raskt gjennom de e-postene jeg har fått siden medio januar og kom til at siste uke var den jeg hadde gått nest flest skitt. Og det uten at jeg hadde gjort noe spesielt som jeg kan huske.

Forrige uke i tall ser slik ut:
  • Totalt antall skritt: 49 593. Daglig gjennomsnitt er 7085 skritt og den beste dagen i forrige uke var 9117 skritt.
  • Total gikk jeg 90 etasjer i forrige uke, skjønt fitbit er ganske raus på etasjene. Den påstår at daglig gjennomsnitt er på 13 etasjer og at den beste dagen gikk jeg 18 etasjer.
  • Totalt gikk jeg bare ned 0,1 kg i løpet av uka, mens det skiller 0,4 kg på tyngste og letteste vekt i forrige uke.
  • Og i forrige uke sov jeg gjennomsnittlig 5 timer og 54 minutter hver natt.
Ut av første punkt har jeg kommet til at jeg går faktisk ganske mye når man ser på gjennomsnittet. Dager hvor jeg ikke beveger meg ut av huset er naturligvis ikke de som trekker gjennomsnittet opp, men de er talt med.

I dag hadde jeg min første PT-time på treningssenteret. Hun spurte meg ut om mål og mening og vi legger opp til trening én dag i uka foreløpig. Men fytte helvete så dyrt det blir! Med det vektmålet jeg har (ned 30 kg) anbefalte hun minst 30 klipp, altså ditto timer med henne. Og det blir SVINDYRT! Jeg hadde definitivt ikke sett for meg et femsifret beløp da jeg dro bort dit i dag! Godt jeg jobber i det offentlige helsevesenet, for vi tjener jo så godt ... Men nå er ihvertfall kontrakten signert og moroa begynner om ei uke. Jeg har allerede fått en utfordring av henne, og det er å komme innom treningssenteret før neste time og ta minst 10-15 minutter på tredemølle eller elipsemaskin. 


torsdag 19. februar 2015

Sting

Plutselig har man også tatt en biopsi fra en lett mistenkelig føflekk fra leggen. Greit å være på den sikre siden. Og av samme grunn ble ikke hele flekken fjernet fordi jeg har EDS, dårlig sårtilheling og stor arrdannelse. Hvis den viser seg å være ondartet, forsvinner den. Hvis ikke, blir den antakelig værende. 


Når jeg likevel hadde buksene nede, ba jeg legen kikke på de andre flekkene på beina mine. Jeg har nemlig en drøss. Etter konsultasjon av en legekollega, ble de enige om å henvise meg til en dermatolog som burde kunne si noe om noen av flekkene burde fjernes. Så nå venter jeg innkalling til det. Juhu.

Under plasteret
I morgen er det ny kursdag på livsstilsendringskurset. Styrketrening og teori står på programmet. Det passer jo kjempebra at jeg er i ferd med å bli gørrforkjøla nå som jeg også har jobbehelg. Holdt ut dagens arbeidsdag på pur viljestyrke, føltes det som. Én god ting kom det ut av det da; Jeg fikk rappet med meg noen få plaster til sårskifte på leggen.

Nå tror jeg at jeg snart må få meg ny time hos naprapat igjen. Skuldermuskulaturen er rimelig stram for tiden og ene underarmen er litt rar.

Ja ja, det var dagens helsenyheter ...

mandag 16. februar 2015

Så langt

Det ble litt stille her på bloggen en stund fordi koret har hatt konsert i helgen, og vi har vært fryktelig opptatt med forberedelser til det. Det ble en knallkonsert og nesten full sal! Det ble solgt mer enn 800 billetter - vi vet ikke de eksakte tallene ennå. For en opplevelse det var! Det ryktes om en reprise om ett år, men vi får høre hva som sies på neste øvelse. Hadde det ikke vært for avslørende, skulle jeg delt et par videoer av oss som er lagt ut på YouTube.

Når det gjelder trening ifm. livsstilsenringen, så har det gått åt skogen til nå. Mye pga. alle konsertforberedelsene, men jeg har som nevnt meldt meg inn på et treningssenter, og skal ha første PT-møte om ei drøy uke. Før den tid er det ny EFF-kursdag hvor jeg nok må bekjenne mine treningssynder, men i det minste kan si at det står på timeplanen før neste kursdag etter det igjen. Det jeg derimot kan skryte av, er at jeg har tatt av meg 3-4 kg bare på små kostholdsendringer.

Kurven peker rett vei.

tirsdag 10. februar 2015

Puh

Så har jeg tråkket over dørstokkmila og gjort det jeg burde. Jeg har meldt meg inn i et treningssenter og har første time med PT i vinterferieuka. Det blir fryktelig spennende! Jeg grugleder meg.


mandag 9. februar 2015

Host og hark

Så har man igjen vært hos lungelege. En ny en denne gangen. Med prolaps og svensk tale. Og han kunne ikke for sitt bare liv skjønne hvorfor jeg driver og hoster så mye. Det var ingen astma tilstede som skulle kunne gi meg hosten. I helgen sov jeg med pulsoksimeter på fingeren, og den påviste ingen søvnapné, heldigvis. Jeg fortalte at man i utgangspunktet hadde lurt på om den høye CRP-en min kunne være et utslag av noe lungerelatert, men det kunne han ikke helt skjønne. Han spurte om det var tatt dyrkning, og da svarte jeg at det var det - for 14 år siden. Og dermed ble det ikke snakket noe mer om det. Så snakket han om at man traff hundre mennesker i året som man ikke fant ut hvorfor hostet slik. De bare var slik. Og han mente at jeg var en av dem. Jeg har av og til ønsket å være litt mystisk, men ikke på det viset! Så forklarte han at man kunne ta en bronkoskopi hvis jeg veldig gjerne ville, men han tvilte sterkt på at man ville finne noe. Røntgen thorax var jo uansett fin. Da jeg forklarte at jeg nok syntes den hostingen tidvis var nokså plagsom, valgte han å likevel henvise meg til bronkoskopi. Greit nok. Jeg spurte hvor lang tid noe slikt vil ta, og sekretæren i luka mente omtrent en time. Når jeg googler bronkoskopi, så virker det mye mer omfattende ...!

Pulsoksimeter på sengekanten. Eller på fingeren, rettere sagt.

søndag 8. februar 2015

Snart, snart ...

Nei, hva skal jeg si? Det går den veien høna sparker med treningen. Men til tirsdag ... Da!

For tiden er det kun konserten som står i hodet på meg. Korøvelse to ganger i uka i det siste. Nervøsitet. Øving med band. Øving med dansere. Øving med solister. Øving med lett koreografi av oss, så lett at vi attpåtil glemmer å synge når vi skal. Utrolig! I kveld har jeg sjekket garderoben etter passende konserttøy, og jeg har noe og må handle noe. Snart generalprøve! Og snart konsert.

Har også endelig kjøpt meg ei notisbok til å skrive alle gode ting som skjer. Det var lekse fra kurset. "Gullboka" kalte endringslæreren vår den. Jeg kaller den noe annet.


mandag 2. februar 2015

Intet å bli imponert over

I dag skulle vi gå tur. Hvit snø og flott solskinn. - Og sår hals. Fanken! Mannen var flink og kom seg ut. Jeg pinglet ut og holdt meg inne med den såre halsen min. Koret skal ha konsert om snaue to uker, og jeg vil være med! Derfor pingling fra min side. Går det an å "skryte" med at jeg ihvertfall skiftet på sengene i dag? Som en slags kompensasjon på manglende gåtur?

Tror nok ikke formen min var helt på topp i dag, uansett. Da mannen kom tilbake fra gåturen, var jeg på vei til sofaen for å sove litt, for jeg ble så sykt trøtt. Og der sov jeg i et par timer, til tross for mange timer i senga. Jeg slet riktignok med å sovne natta før, og endte opp med to varmeflasker og musikk på ørene for å slukne. Jean Michel Jarre er fast sovemedisin når det trengs musikk. Anbefales!

For å legge flere stein til helsebyrden, ble det pizza på døra i dag. Jeg orket ikke lage middag da jeg ble vekket fra sofaen.


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...