© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 10. november 2015

Sukk!

SÅ fornøyd med utviklingen for tiden! Jeg kjenner at kroppen er i bedre form (til tross for vond nakke etter å ha sovet forkjært på søndag og en korsrygg som har vært litt trøblete det siste halvåret), beina sterkere og i det hele tatt. Etter at PT-en satte meg på en kostholdsendring har også vekta begynt å synke igjen etter å ha stagnert i sommer. Bare litt til nå, så har jeg tatt av meg ti kilo fra det tyngste for omtrent et år siden!

Derfor ble det nesten som et slag i trynet da treneren begynte å spørre meg om hvordan jeg tror det skal gå når PT-timene er brukt opp og jeg skal klare meg selv. Jeg har lurt på det selv, for selv etter trekvart år med (nesten) ukentlig trening, synes jeg fortsatt det er et ork å komme meg dit. Kontaktlinsene er fortsatt ikke venner med meg og jeg synes det hele er litt pes.

Kan jeg klare å komme meg på egentrening hver tirsdag når jeg ikke har en avtale som tvinger meg avsted? Og hvis ikke tirsdag passer, klarer jeg bruke en annen ukedag i stedet, og ikke bare avlyse den ukens trening? Hva skal til for å få meg i aktivitet? Rent intellektuelt vet jeg at jeg må ta egne grep, men selvdisiplinen min har de siste årene helt mistet grepet. Når det er sagt, så skal du vite at det var et kjempegrep jeg tok da jeg meldte meg inn på treningessenteret og begynte med PT-timer! Men videre, da?

Jeg fikk lekse av PT-en min denne gangen. Gå mest mulig tur. Helst hver dag. Så enkelt! Så vanskelig. Hun lurte på om jeg ville at hun skulle sende meg en melding hver dag og spørre om jeg hadde tatt en tur, men det avblåste vi. I stedet skal jeg sende henne en melding når jeg har gjort en innsats. Det burde jo ikke være så vanskelig! En kjapp liten tur rett etter jobb?

Så enkelt, men så vanskelig.

Jeg tror det var Grete Waitz som også syntes trening var noe herk. Hun hadde visstnok et motto. "Bare 10 minutter". Ti minutter er jo ingenting, og hvis hun først bare kom seg ut for å ta disse ti, små minuttene, så ble det jo alltid litt mer. For hennes del ble det sikkert mye mer. Det er bare å komme meg over dørstokkmila etter jobb.

Kan noen komme og vri på de rette knottene inni hodet mitt og gjøre dette til noe jeg virkelig vil?

Og ikke minst - er det noen som vil gå tur sammen med meg? 

1 kommentar:

  1. Jeg tenker også på det - hvorfor det skal være så vanskelig å komme seg ut.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...