© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

fredag 2. oktober 2015

En sånn start på dagen

Jeg var trøtt etter bare to og en halv times søvn natt til i dag, og humøret var ikke helt sprudlende. Jeg går ut på morgenrunden på en av sengepostene for å ta blodprøver av avdelingens pasienter, og begynner øverst på listen. Dagens første pasient.

Jeg går inn på tomannsrommet og sier høyt etternavnet på pasienten, og det kommer svar fra borterste seng bak forhenget. "Er det blodsugeren som kommer?"

La meg bare si det med en gang; Den morsomheten sluttet i grunnen å være morsom for 19,5 år siden. Hvor mange ganger blir vi ikke kalt Dracula, blodsuger, myggen, blodiglen, bloddama og frøken Dracula? Ikke bare er det nedsettende for yrket og utdanningen vår, men vi blir sabla fort lei. Som regel lar vi det gå og later som om det er aller, aller første gang vi hører det og ha. ha. ha., men i dag var jeg ikke helt i humør til det. 

Så jeg svarte at ja, det er Dracula, myggen og blodigla som kommer.

Etter litt frem og tilbake blir vi enige om å ta blodprøven av høyre arm, og fordi det ikke er et nattbord på den siden av sengen, må jeg sette kurven med prøvetakingsutstyret oppå dyna ved siden av pasientens bein. Svisj og svusj og dermed sparker pasienten hele kurven i dørken. Alt utstyret spredd ut på gulvet under senga, og jeg må ned på alle fire og krype etter sakene mine.

Lettere oppgitt stiller jeg meg ved pasientens venstre arm for å ta blodprøvene der. Pasienten har endelig kommet til at den armen er den beste, og er nå rimelig sikker på at det er minst femten minutter siden vedkommende fikk intravenøs væske i veneflonen. Jeg lokaliserer en brukbar vene, strammer stasen en siste gang, tar av kanylebeskyttelsen og stiller meg helt inntil senga.

Helt inntil pasientens urinpose som fylles fra kateteret og som har en åpning rett inntil låret mitt og jeg kjenner at det blir bløtt på buksebeinet.

Jeg er så glad for at dagen bare gikk én vei etter denne starten! Resten var tross alt ikke så verst.

Off the mark
 

2 kommentarer:

  1. hehe.. jeg må nesten le, jeg var tross alt ikke i situasjonen og det du forteller er ganske morsomt.

    For en dag du har hatt! Håper du kan ta en rolig helg nå!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var jo en litt morsom historie, selv om jeg var litt matt akkurat der og da. :) Og ja, jeg skal ha en rolig helg, for jeg har bursdag på lørdag! :D

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...