© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

søndag 27. september 2015

Fremtidig regime

Jeg har endelig tatt opp igjen PT-treningen igjen. Først var det sommerferie for PT-en før jeg fikk én trening med henne. Og så kom alt styret med fjerning av nevusen på leggen min, og da fikk jeg treningsforbud. Så ble stingene tatt og lysten til å bevege beinet mer enn normalt ble overhodet ikke større, for legen var jo så nervøs da hun tok stingene at jeg selv måtte holde huden fast mens hun holdt på. Ettersom jeg har opplevd at et sår revner etter at stingene var tatt, var jeg lite lysten på en gjentakelse av opplevelsen og ble superpingle. Men nå er pinglefaktene borte og jeg kan endelig bevege beinet som jeg vil igjen, inkludert å sitte på huk med skinka hvilende på hælen.

Og jeg har hatt to nye PT-timer. Av og til spør hun litt om hvordan det går med vekta og egeninnsatsen, og det er jo ikke all verdens å skryte av for tiden. Vekten går litt opp og ned, men holder seg rimelig stabil. Jeg har innrømmet at det er egeninnsatsen på matinntaket som nok er den avgjørende faktoren for videre vektnedgang, og PT-en har flere ganger spurt om jeg er interessert i at hun setter opp en kostholdsplan for meg, noe som vil koste ett klipp, altså én time med henne. Alltid har jeg dratt på det, for jeg synes det er vanskelig å binde meg til en diett. Maten må være rask å lage, jeg må like den og jeg må bli mett. Og jeg er jo altfor glad i å snacke på kveldene.

Hun konfronterte meg igjen forrige time. Hvorfor var dette så vanskelig for meg? Jeg vet ikke om jeg har noe godt svar, men muligens ett av dem er at jeg da mister kontrollen over hva jeg får lov å spise, at jeg binder meg til et regime som jeg kanskje ikke har sansen for. Jeg har aldri vært glad i å lage mat. Kjøkkenet er ikke mitt favorittrom. Og jeg ser for meg at å skulle telle kalorier vil ta fra meg den lille gleden jeg har på kjøkkenet.

Men forrige time, altså. Nå vil hun sette opp en kostholdsplan for meg uten at jeg betaler for det! Hvis jeg var interessert, selvsagt. Jeg har vært litt på glid og lurt på om jeg skulle bruke en av timene likevel, så kunne jeg kanskje plukke ut det jeg ville fra dietten hennes, og forkaste det som så vanskelig eller kjedelig ut. Men nå som hun tilbød det uten betaling, gikk jeg med på det. Jeg har ikke til hensikt å si at om hun hadde bearbeidet meg litt mer, så hadde jeg antakelig gått med på det til slutt likevel.

I disse dager fører jeg derfor opp alt jeg putter i kjeften for at hun skal se hvor skoen trykker. Den trykker naturligvis veldig hardt på kveldssnackingen og småspisingen, noe jeg allerede har fortalt henne, men nå får hun det på papir etterhvert. Eller e-post, da. Dette blir veldig spennende!

Og apropos leggen min; Jeg var inne til vurdering på kirurgisk poliklinikk og jeg unnslapp med nød og neppe å bli sløyet samme dagen! Jeg ba pent om å få utsatt det til februar (livsstilskurset avsluttes i januar) og beklaget å ha kastet bort tiden deres. Jeg var ikke klar over at jeg skulle under kniven samme dagen, det stod jo bare "vurdering og evt. behandling" i brevet jeg fikk. Utsettelse var helt ok, men steike for en bit de vil fjerne på leggen! 4-5 cm lang og formet som et øye, med advarsler på kjøpet om at det sannsynligvis vil bli grop i leggen og veldig stram hud. Jeg gleder meg overhodet ikke til ny omgang med heftig taping av leggen, dusje med brødpose i mange uker og begrenset bevegelighet!  

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...