© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 25. august 2015

Nyte medbrakt

Jeg så virkelig frem til å ta stingene på leggen! Jeg ble litt nervøs og noe fragmentert i tankene utover arbeidsdagen, men jeg måtte dra litt tidlig fra jobb, og det er jo en god ting. 

Vel inne hos legen, begynte hun å dra i tapekantene. Da spurte jeg om hun hadde plasterfjerner for å gjøre det hele litt mindre smertefullt. Hun gikk på leting, men fant ikke noe. Da dro jeg frem min egen medbrakte flaske og måtte forklare hvordan den skulle brukes. All tapen gikk av som en drøm!

En kjapp inspeksjon av leggen avslørte ikke bare at huden hadde tålt all tapen overraskende godt; såret viste ikke antydning til rødhet! Ingen umiddelbar fare for infeksjon der, altså.

Legen selv var faktisk overrasket over hvor bra alt så ut, for hun innrømte at hun hadde ikke hatt så veldig stor tro på at stingene skulle holde. Forsiktig klippet hun det første stinget og valgte et i midten (av seks sting) for å se om arret holdt. Det gjorde det, men hun virket noe nervøs ettersom hun tok stingene og jeg spurte halvveis på spøk om jeg skulle holde huden på leggen min mot hverandre for å hjelpe. Og det måtte jeg altså.

Og mens jeg satt der og holdt godt fast i leggen min, og hun sakte tok ett og ett sting, fortalte hun altså hvor lite tro hun hadde hatt på dette og hvor usikker hun var på om dette ville holde. Så jeg så bevisst vekk for ikke å bli dårlig. Det hjalp bare sånn måtelig. Jeg kjente meg litt uggen, men fortsatte å se bort og til slutt ble hun ferdig.

Etter å ha beundret eget arbeid, lurte hun på om jeg hadde tatt med sportstapen min slik at hun kunne plastre festligheten igjen mens huden heles. Da lurte jeg på om hun kunne bruke silketape under, ettersom det oftest er litt mer skånsomt for huden. Det var hun litt usikker på om kontoret hadde, men hun gikk på ny leterunde med samme resultat som sist, og jeg kunne fortelle at joda, vi har plenty med silketape på sykehuset hvor vi ofte nok har pasienter med ømtålig og tynn hud - og dro frem min egen medbrakte rull. 

Nå er leggen igjen plastret, men med mindre mengde enn sist. Silketape med sportstape over. Jeg måtte sjekke kvitteringen fra legekontoret, og denne gangen tok hun ihvertfall ingenting for brukt utstyr!

I én måned må jeg gå med dette merakkelset, og leggen må fortsatt pakkes inn når jeg dusjer. Ennå har jeg ikke turt å bøye kneet mer enn 90 grader, men snart må jeg teste det ut. Og jeg tror jeg må utsette PT-treningen et par uker til for sikkerhets skyld.

Mens jeg var hos legen, fikk jeg også kopi av histologi-svaret fra patologen. Der ble det konkludert med irregulær sammensatt nevuscelletumor med dysplastiske trekk. Det nevnes subendotelial fibrose og kronisk betennelse, og de ønsker å fjerne enda mer av føflekken for å få rene, friske kanter på utsnittene. Alt var altså ikke med i første forsøk. Legen min mente da at de måtte fjerne et enda større stykke og at det ikke var forsvarlig at hun gjorde det, så hun skulle sende en henvisning til sykehuset, og nevnte i forbifarten at det da kanskje var snakk om hudoverføring og greier ...

En moroklump mindre.

2 kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...