© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 31. desember 2015

Litt av denne julens mat

Jeg er veldig lite glad i kjøkkentjeneste, og å lage mat er virkelig noe jeg ikke liker. Det blir så mye oppvask og lite igjen for arbeidet, at jeg ønsker ting raskest og lettest mulig unnagjort. En mann som er noe sær i matveien gir heller ikke inspirasjon til matlagingen.

Det som derimot ser ut til å gi inspirasjon, er når vi skal ha gjester. Da finner jeg plutselig ut at jeg skal prøve noe nytt og spennende, og ser det enkelt nok ut, så har jeg heller ikke prøvd ut oppskriften på forhånd, men satser på nybegynnerflaks når gjestene er kommet.

Denne julen har jeg prøvd ut flere nye ting. Det er jeg mest stolt og fornøyd med, er eplerosene jeg serverte til dessert på julaften. Jeg fant oppskriften på Pinterest (som vanlig) og den så tilforlatelig enkel og grei ut, så jeg handlet ingrediensene og satset på tid etter julemiddagen til å lage herligheten.


Jeg ble så fornøyd! Og gjestene ble så imponerte! Godt smakte det også, så da er alle krav innfridd. Butterdeig ble kjevlet ut og skåret i fire strimler. Syltetøy ble vannet noe ut (jeg brukte 2 ss eple- og pæresyltetøy uten tilsatt sukker og 1 ss vann)  og smurt ut over butterdeigstrimlene. Røde epler ble skåret i skiver, lagt i sitronvann og kjørt 3 min. i mikroovnen for å gjøres føyelige. Deretter ble de lagt lagvis langs ene butterdeigstrimmelsiden, hvorpå kanel ble strødd over og butterdeigen brettet over eplene. Så ble strimmelen rullet sammen, satt i smurte muffinsformer og stekt i 35-45 minutter ved 190 C. Etterpå strødde jeg melis over før servering.

Før steking
Etter steking
Jeg laget også "Easy and Creamy White Chicken Enchiladas", men der glemte jeg å ta bilder. Retten er ihvertfall svært enkel og rask å lage. Også "forgotten chicken" ble laget for første gang, og den falt også i smak hos svigerfamilien. Jeg brukte to bokser med kyllingsuppe da jeg ikke fant boks med sellerisuppe. Og så strødde jeg Knorrs "Fransk løksuppe" over i stedet for Liptons som var nevnt i oppskriften. Superenkelt, raskt tilberedt og godt.


På julaften var vi syv stykk hos oss, og i år hadde jeg kjøpt stor hjerteform for å lage en julegave til alle sammen. Sirupsnippoppskriften fra "Jul i bestemors hage" kan brukes til mangt, så i år ble det hjertegave med dekor i varierende kvalitet. Jeg syntes i hvertfall det ble godt.

Enkel dekor er ofte det beste.
Ettersom jeg nå har tatt av meg omtrent 12 kilo siste året (selv om minst én har kommet tilbake i jula), prøvde jeg også å lage såkalte "slankevennlige" sjokoladekuler. De ble faktisk ikke så verst! Jeg prøvde meg på litt fancy jordbærpulver (knuste frysetørrede jordbærbiter), men synes ikke det ble noen suksess som overtrekk. Takke meg til god, gammeldags kokosstrø!

 

onsdag 23. desember 2015

God jul!

Nå er nattevaktene overstått, julepynten plassert på egnede plasser, lysene tent, treet ferdig og maten handlet inn. Besteforeldregravene har fått nye, tente gravlykter og jeg fikk tatt en dusj da jeg stod opp etter 3,5 times søvn. Nå er mannen kjørt av sted for å hente sine foreldre og bror som skal være hos oss frem til søndag. Nå kan det bli jul!

Det blir nok ikke så mange innlegg den kommende uka, så jeg vil ønske dere alle en riktig fredfull og god jul!

 

fredag 18. desember 2015

Innspurten starter

I dag hadde jeg en dag helt fri til å gjøre hva jeg vil eller må. Nest siste julegave ble kjøpt til min svigerinne (den siste kjøpes på nett i løpet av de nærmeste dagene) og jeg fikk handlet litt småtterier til akvariene mine. Deretter var det hjem for å pakke inn de gavene som trengte det, så nå er jeg altså nesten helt ferdig med dem. Etterpå satte jeg meg ned og skrev julekort så blekket sprutet. Lovlig sent i år, så de fleste ble bare enkle julekort med en kort hilsen på. Jeg må huske å postlegge dem før kveldsvakten på fredag.

Kirsebærreke (Wikipedia)
Og så har jeg rengjort den 17 liter lille AquaBoxen jeg hadde de to amanorekene mine i. Rekene ble flyttet over i den nye 60-literen tidligere i høst, og etter det stod 17-literen tom foruten plantene. Den så nokså ustelt ut med en del algevekst, men da jeg fikk tilbud om å få gratis kirsebærreker var det på tide å rengjøre den igjen. Jeg har jo planer om å ha den som et slags karantenekar, og kvitte meg med 30-liters biorben som har fungert som karantene for de nye neontetraene og guppyene jeg kjøpte i høst. De fiskene skal forøvrig flyttes over i 60-literen denne helgen, og da er det mulig at biorben tas ut av bruk. Det kommer an på om jeg klarer få med meg all yngelen. Nå høres det ut som de kreler, men det er bare snakk om 3-5 stykk - og de er bittesmå og lynkjappe.

Jeg måtte tømme hele AquaBoxen og fylle på på nytt, så nå ser den så utrolig fin og ren og lys ut med sin hvite grus og grønne, frodige planter. Kjøpte Micranthemum 'Monte Carlo' som skal få lage et bunnteppe i karet. Spent på hvordan det blir!

Bildet er lånt fra Tropicas nettside og viser planten som "gresset" helt foran i karet.
I helgen må vi få julehandlet maten vi trenger og vasket og ryddet. Gjesterommet må klargjøres, for slik det er i dag, er det så vidt man kan gå uhindret fra ene enden av rommet til det andre.

lørdag 12. desember 2015

Turnusjobbing

En kollega ønsket å bytte ei lørdagsvakt med meg, og plutselig fikk jeg to veldig pussige arbeidsuker:

onsdag dag, torsdag kveld, fredag dag, lørdag kveld, søndag fri, mandag jobb, tirsdag fri, onsdag jobb, torsdag fri, fredag jobb, lørdag fri, søndag jobb, og så går jeg på nattevakt mandag kveld.

Spesielt.


 

tirsdag 8. desember 2015

Opplyst

PT-en min driver stadig og pusher meg for at jeg skal komme over den berømmelige, eller kanskje heller beryktede, dørstokkmila. Og jeg er stadig optimist og tror at jeg skal komme meg opp, ut og av gårde. Jeg lykkes veldig sjeldent, dessverre. Været siste uke innbød ikke til mange utendørsaktiviteter, men da mandagsværet viste seg å bli ganske bra, hadde jeg gått tom for unnskyldninger. Til tross for bare to timers søvn, parkerte jeg veske og matboksen inne da jeg kom hjem etter jobb, snudde i døra og gikk meg en tur. I dag var jeg på min ukentlige trening igjen og nevnte turen til PT-en, og hun ble så glad, så glad på mine vegne. Jeg tror hun hadde gitt litt opp.

På søndag fikk vi hengt opp de nye lysslyngene jeg bestilte på nett. Utrolig nok fikk vi riktig ordre, så da var det bare å skride til verks. Mannen tok ned den gamle, ødelagte slyngen, hengte opp noen nye fester, og så var det å tvinne opp de nye slyngene. Det tok litt tid, men det ble veldig fint da vi var ferdige! Nå lyser vi opp den lille parkeringsplassen ved siden av huset.

 

lørdag 5. desember 2015

Progresjon

Så ble det sirupsnipper i år også, likevel. Eneste variasjonen fra de to forrige årene var at jeg valgte lett matfløte i steden for den vanlige matfløten.

Det anbefales ikke!

Maken til hard og kjevlemotvillig deig skal man lete lenge etter! Jeg kan ikke huske at deigen ble så hard de forrige gangene. I fem timer holdt jeg på å kjevle og steke merakkelset, og jeg var så møkka lei til slutt at du nesten ikke vil tro det. Hvis (og akkurat nå er det et stort hvis) jeg lager igjen til neste år, så blir det med vanlig matfløte! Jeg så et sted at noen hadde laget kakemenn med sukrin i stedet for farin, så kanskje det er noe for neste forsøk? 


Årets batch.
I går ble endelig ytterdøra vår byttet ut. Tror vi bestilte den i august, så det har jammen tatt sin tid - men nå er det altså endelig gjort. Akkurat i tide til besøk av Synne. Jeg hører hun røsker litt i vegetasjonen rundt huset mens jeg skriver dette.

Når det gjelder lyslenkene beskrevet i forrige innlegg, har de ankommet nærmeste postkontor. De hentes i løpet av dagen. Det blir spennende å se om vi har fått riktig ordre. Det er usikkert om lysene blir hengt opp i løpet av helga, for Synne skaper litt dårlig stemning ute nå.

På torsdag var vi på julebord med mannens kolleger. For anledningen hadde jeg vært hos frisøren og fått en decennial styling. Forrige gang jeg stylet håret var til bryllupet vårt. Jeg advarte frisøren om at jeg har glatt hår, og hun jobbet med det i tankene. Det varte omtrent til jeg kom hjem fra byen ... Særlig venstresiden min var gjenstridig, og da jeg var kommet hjem så var mye av bølgene der borte. Så mye var den behandlingen verdt ... Men jeg dro på julebord med utslått hår og det er ikke noe jeg gjør i utrengsmål, for å si det slik. Og så fikk jeg testet slike påklistrede tatoveringer. Det funket bra. :)

Underarmen min.
Den ene guppy-hunnen i karanteneakvariet ser ut til å være soppangrepet, så jeg må kjøpe medisin i løpet av dagen. Jeg håper det går raskt over, for jeg vil ha friske fisker som kan flyttes over i 60-literen! Jeg hadde egentlig tenkt å flytte dem over denne helgen, men det ser ut som jeg bør vente ihvertfall ei uke til.

onsdag 2. desember 2015

Lyslenkefrustrasjon

Det er jo bare helt uTROlig hvor vanskelig det skulle være å kjøpe korrekt lyslenke til å pynte verandarekkverket med! De foregående årene har vi brukt Sirius' Easy-Line, men forlengerlenka var ødelagt og start-kitet hadde en god del ødelagte lys, så vi valgte å starte fra begynnelsen igjen.

Jeg synes istapp-lenker ser fint ut, og lyser mer opp enn en enkelt lysledning, så da falt valget på Sirius' Top-Line-serie. Egentlig hadde vi tenkt å kjøpe nytt startsett og bruke den gamle Easy-Line på baksiden av huset, men det er jo klart at to forskjellige serier (Top-Line og Easy-Line) fra samme produsent ikke kan kobles sammen!

Altså - helt nytt, da.

Men overalt hvor vi kikket, har vi bare funnet start-kitet (2,5 meter - ikke allverdens) og ingen påbygnings-kit (også 2,5 meter - men til nesten halve prisen). I dag skulle jeg virkelig ta runden, for det måtte da finnes én butikk som hadde et påbyggingskit?

Jeg var innom Christiania Belysning, Lampehuset, Åhléns, Christiania Glasmagasin, Jernia, Rusta, Elkjøp, Jula, Bohus, Jysk, Møbelringen, Plantasjen, Home & Cottage, Hageland, en lokal elektrobutikk og enda en Lampehuset-butikk. Ikke bare hadde de ikke påbyggingskitet, men hver jækla kjede må jo ha sin egen jækla lyslenkeserie!! Kunne ikke flere hatt de samme merkene og gjort livet lettere for kundene? Ok da - tre av butikkene hadde Sirius-merket, men kun én hadde utelysene. De to andre hadde bare de kulelyslenkene som er så i vinden for tiden. Jepp, de er produsert av Sirius.

På Christiania Belysning fikk jeg opplyst at de sjeldent eller aldri hadde inne forlengerlenker. På spørsmål om hvorfor (Start-kitet er jo bare 2,5 meter! Rekker jo ikke lange biten, det!), fikk jeg til svar at folk flest ikke kjøpte det. Hva grunnen til det var, kunne hun ikke svare på. Kjøper virkelig folk en haug startkit som de kobler sammen og betaler nesten dobbel pris, i stedet for å være litt mer økonomiske?

Jeg blir helt matt! Endte opp med å kjøpe ett startkit, og før vi legger oss ikveld skal forlengerlenkene bestilles på nett. Så fremt de er på lager. Med vår lyslenkeflaks er de enten tomme eller leverer ikke før romjula ...
 

tirsdag 1. desember 2015

Desember!

Plutselig er det desember igjen og ingen antydning til julestemning er å kjenne. Vi var på et julemarked i nabolaget forrige helg, men det var ikke så mye som fristet. Jeg kjøpte et trykk fra den kunstneriske naboen over veien til julegave, og et bilde av glasspingviner til oss selv. Det var kunstneren selv som solgte dem på markedet og han håpte at pingvinene ville være snille hos oss og ikke stikke av.

Nå er det tre uker siden de nye guppyene og neontetraene ble sluppet fri i karantenekaret, og om ei uke kan jeg endelig flytte dem over dit de skal være. De ser alle friske og raske ut og jeg har allerde sett fem yngel! Jeg tror det er guppy-yngel, men de er så små at det er vanskelig å se. Skulle gjerne delt bilde med dere, men de små er enda vanskeligere å ta bilde av enn de store. Tro meg - jeg har prøvd.

Kostholdsendringene holder seg og vekta har vært stabil i et par uker nå. Det skyldes nok en og annen fristelse jeg har falt for. Dessverre har jeg ikke blitt noe flinkere til å komme meg over dørstokken, men jeg gir ikke opp håpet om at det en gang skal løsne. Denne måneden kommer til å bli en eneste lang prøvelse i å motstå gastronomiske fristelser og jeg tror det kommer til å bli fryktelig vanskelig. 

Favorittkveldsmat!
Denne uka har jeg "juleferie". De siste feriedagene tas ut før nyttårsskifte (og noen overføres til neste år) og jeg skal forsøke å være flink husmor. Mandagen begynte ikke like bra som tenkt, da jeg ikke kom meg opp på ei skjebelig tid. Men jeg fikk ihvertfall gjort litt småtterier i heimen og kjørt to vaskemaskiner, samt planlagt noen innkjøp. Tirsdag er det trening og kor, og da skal jeg også kjøpe inn ny lyslenke til verandaen da den gamle hadde havarert siden i fjor. Og supplere med det jeg trenger til å lage sirupsnipper. Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt å lage sirupsnipper i år, men ettersom huset blir fullt i jula må jeg ihvertfall diske opp med noe hjemmelaget, enda så analfabet jeg er på kjøkkenet. Og så har jeg plommelikøren, da. Hvis den blir drikkendes, selvsagt.

mandag 23. november 2015

Kommende stjerne?

Nå har jeg gjort noe rart. Jeg har registrert meg som statist på statist.no. Jeg har ingen tro på at noen kommer til å "oppdage" meg på noe som helst vis. Det er i det hele tatt tvilsomt at noen kommer til å være interessert i å ha meg med på et sett. Jeg har attpåtil beskrevet meg som introvert uten noen som helst erfaring, for skikkelig å sende de rette signaler.

Så hvorfor i alle dager gjorde jeg dette, da?

Ehh ... Er litt usikker, faktisk. Jeg kjedet meg før jeg la meg natt til i dag, kikket innom bokmerkene under "Diverse"-fanen og oppdaget at jeg hadde lagret linken til statist.no og klikket meg inn. Gratis registrering, ingen forpliktelser. Beskriv meg selv og sleng med et par bilder. Det er jo ingen som gidder lage filmer eller TV-ting utenfor det sentrale Østlandet (og noen ganger Bergen), så sjansen er forsvinnende liten for at jeg er aktuell for noe som helst.

Jeg har vært med på én film, forresten. Informasjonsfilm, vel og merke. Og eneste grunnen til at jeg ble med, var fordi ingen andre på labben jeg jobbet i Oslo ønsket å bli filmet. Det ble tatt helt på sparket og jeg "spilte" meg selv på jobb, med blodprøvetaking, -behandling og analysering. Jeg var synlig i temmelig nøyaktig 32 sekunder, og de sekundene ligger i to bolker på instagramkontoen min - et godt stykke tilbake i tid. 

Jeg har ingen stjerner i øynene, akkurat. 

 

onsdag 18. november 2015

Nesebeskuelse

Nå har jeg vært innom ØNH-poliklinikken for å sjekke de øvre luftveiene for eventuelle feil og årsaker til slimhoste, dårlig luktesans og noe tett nese, men alt så visst helt greit ut. "Slanke mandler" og fine stemmebånd, fikk jeg høre. Ingen polypper eller andre utvekster noe sted. 

Jeg ble beglodd i både svelg ("gap opp og si aaaaa") og nese uten at noe unormalt ble funnet. Det er jo i seg selv en bra ting, men det hadde vært greit å bli kvitt disse småplagene mine. Jeg har hatt dårlig luktesans i mange år uten at jeg vet hvorfor. Jeg hoster ofte opp en liten slimklatt når jeg skal rense stemmen og småhoste (Sabla upraktisk!). Og nesa er ofte litt tett slik at luftflyten ikke er så god som den burde, noe som kan være småplagsomt når jeg har lagt meg på siden for å sove, og jeg blir tvunget til å puste med munnen fordi nesa blir tett.

Intet som forsvarer en CRP mellom 15 og 25 de siste ti årene. Eliminasjonsmetoden er forsåvidt grei, men når alt er eliminert vekk så er det ikke mer som gjenstår å undersøke, og da står man der og er like klok som før man begynte rundreisen i helsevesenet.

Jeg antar at dette var slutten på diverse poliklinikkbesøk på ei stund. Om ei uke har jeg time hos naprapaten igjen. Jeg håper hun kan fikse begge skuldrene mine, for nå har særlig den høyre begynt å yppe seg. Den ble aldri god etter at jeg sov forkjært for snart halvannen uke siden.

 

tirsdag 10. november 2015

Sukk!

SÅ fornøyd med utviklingen for tiden! Jeg kjenner at kroppen er i bedre form (til tross for vond nakke etter å ha sovet forkjært på søndag og en korsrygg som har vært litt trøblete det siste halvåret), beina sterkere og i det hele tatt. Etter at PT-en satte meg på en kostholdsendring har også vekta begynt å synke igjen etter å ha stagnert i sommer. Bare litt til nå, så har jeg tatt av meg ti kilo fra det tyngste for omtrent et år siden!

Derfor ble det nesten som et slag i trynet da treneren begynte å spørre meg om hvordan jeg tror det skal gå når PT-timene er brukt opp og jeg skal klare meg selv. Jeg har lurt på det selv, for selv etter trekvart år med (nesten) ukentlig trening, synes jeg fortsatt det er et ork å komme meg dit. Kontaktlinsene er fortsatt ikke venner med meg og jeg synes det hele er litt pes.

Kan jeg klare å komme meg på egentrening hver tirsdag når jeg ikke har en avtale som tvinger meg avsted? Og hvis ikke tirsdag passer, klarer jeg bruke en annen ukedag i stedet, og ikke bare avlyse den ukens trening? Hva skal til for å få meg i aktivitet? Rent intellektuelt vet jeg at jeg må ta egne grep, men selvdisiplinen min har de siste årene helt mistet grepet. Når det er sagt, så skal du vite at det var et kjempegrep jeg tok da jeg meldte meg inn på treningessenteret og begynte med PT-timer! Men videre, da?

Jeg fikk lekse av PT-en min denne gangen. Gå mest mulig tur. Helst hver dag. Så enkelt! Så vanskelig. Hun lurte på om jeg ville at hun skulle sende meg en melding hver dag og spørre om jeg hadde tatt en tur, men det avblåste vi. I stedet skal jeg sende henne en melding når jeg har gjort en innsats. Det burde jo ikke være så vanskelig! En kjapp liten tur rett etter jobb?

Så enkelt, men så vanskelig.

Jeg tror det var Grete Waitz som også syntes trening var noe herk. Hun hadde visstnok et motto. "Bare 10 minutter". Ti minutter er jo ingenting, og hvis hun først bare kom seg ut for å ta disse ti, små minuttene, så ble det jo alltid litt mer. For hennes del ble det sikkert mye mer. Det er bare å komme meg over dørstokkmila etter jobb.

Kan noen komme og vri på de rette knottene inni hodet mitt og gjøre dette til noe jeg virkelig vil?

Og ikke minst - er det noen som vil gå tur sammen med meg? 

mandag 9. november 2015

Utskeielser

Fargerike guppyer
Jeg har kjøpt guppyer! Fem stykker. Én hann og fire hunner fordi hannen visstnok er en skikkelig kåt skapning som bare har to ting i sitt lille hode; mat og parring. Umiddelbart etter at de kom oppi det nye, midlertidige akvariet hang de i vannskorpa alle fem. Det er sjeldent et godt tegn, så jeg var litt bekymret for dem da jeg la meg. Alle vannverdiene mine var fine, så jeg antar at det skyldes overgangen fra butikkvann til mitt vann. Neste dag, søndag, var ihvertfall guppyene mer aktive og brukte hele vannvolumet, så nå tror jeg de trives bedre. De er skikkelig vriene å ta bilde av, for de er så aktive, men så snart jeg klarer det, kommer det nok et bilde av dem her.

PT-en min har meg jo på diett, men jeg har bestemt meg for at i helgene har jeg lov å skeie ut litt. Også i middagsveien. Riktignok var det farsdag, men ikke er mannen min en sådan og ikke bryr min far seg om slikt, så hadde vi likevel biff. Mannen elsker biff, men tør ikke lage selv fordi han er redd han skal gjøre noe feil. Han sikler alltid på biffkjøtthyllene når vi handler sammen i butikken, men han tør aldri kjøpe noe. Denne gangen hadde jeg ikke tålmodighet med det og ba ham plukke ut noe til søndagsmiddagen. Han fikk den servert nesten som han ville ha den. Min ble litt mer rød i midten enn ønskelig, men smakte likevel helt fortreffelig.

Ikke bare var det første gang vi hadde ordenlig biff hjemme, men jeg fikk det sannelig for meg å lage hasselbackpoteter for første gang også. Det var jo overraskende enkelt. Neste gang skal jeg ha på litt mer krydder.

mandag 2. november 2015

Fremdrift

Det går fremover. Jeg har blitt vant til - ja, til og med nesten litt småbegeistret for - mager cottage cheese til kveldsmat. Betingelsen er rimeligvis at det blandes med andre godsaker, for i seg selv er det traurige greier. Bland det med 25-50 gram syltetøy uten tilsatt sukker og noen frukter/bær, så har du rene desserten som i tillegg er proteinrik! Til nå har jeg ikke akkurat fulgt kostholdsveiledningen til PT-en min slavisk, men prøver tross alt å holde meg mest mulig til den. Den er tross alt slett ikke så ille, og langt bedre enn fryktet. Til nå har jeg nok tatt av meg en kilo, og det er jo slett ikke så verst!

Cottage cheese, eple, druer, bringebær og eple- og pæresyltetøy. Nam!
Jeg har hatt litt problemer med akvaristikken etter at jeg startet opp det nye akvariet. Jeg får nemlig ikke målt hardheten på vannet! Verken Tetras eller Elos' GH-testkit gir fornuftige svar. Jeg har testet springvannet, akvarievann og attpåtil laget en positiv kontroll (veldig hardt vann), uten at testkitene gir utslag. Strimmeltestene gir fornuftige, men unøyaktige, svar. Nå har jeg snakket med et par dyrebutikker, og i den ene etterlot jeg navn og e-postadresse og vedkommende skulle ta kontakt med produsenten etter at han selv brukte eget testkit med samme nedslående resultat som jeg har fått. Det er i grunnen et mysterium.

Akvariet har gått i to uker nå, og jeg har testet ammoniakk, nitritt og nitrat, og det ser bra ut. Det var nok et godt sjakktrekk å bruke akvarievann fra biOrben i oppstarten for å sparke i gang nitrogensyklusen.

Ei uke etter oppstart flyttet jeg de to rekene fra 17-literen over i det nye akvariet, og de ser ut til ha det greit. Jeg har i tillegg kjøpt to eplesnegler som skal ta seg av algeveksten, men den ene har ligget mistenkelig lenge stille på bunnen. De kan visst gå i dvale for en tid, men jeg er usikker på hvor lenge en slik dvale kan vare. Jeg tror den fortsatt lever, men er litt i tvil ...

I dag tok jeg et større steg og overførte ancistrusen fra biOrben til det nye akvariet. Jeg måtte fjerne et par falske planter og en del dekor for å fange den. Stakkaren ble jagd en stund og var nokså blek da den ble overført. Jeg tror det er en hunn, for den har lite "skjegg". Nå skal jeg se hvordan den klarer seg frem til neste helg. Da blir det nye målinger av vannverdiene og eventuelt et flytte på de 5-6 neontetraene som gjenstår i biOrben.

Blek, men forhåpentligvis fattet.
 

søndag 18. oktober 2015

Tillaging av nytt akvarium

For noen uker siden kjøpte jeg et brukt 60-liters akvarium av noen gjennom Facebook. Det første jeg gjorde etter å ha fått akvariet i hus, var å teste om alt virket som det skulle. Etter å ha kjent etter at silikonen fortsatt var myk, fylte jeg opp med vann for å se om det lakk. Lyskilde, pumpe og varmekolbe ble også testet. Jeg lot karet stå med vann i noen dager og alt fungerte heldigvis som det skulle.

Dekoren testes og komponeres.
Jeg kjøpte sand på Biltema (link) og skylte dette nokså grundig for å bli kvitt småpartikler og annen grums som kunne gjøre akvarievannet urent, og deretter fylte jeg den våte sanden i det tomme akvariet og lot det stå med litt vann mens jeg gjorde noen flere nødvendige innkjøp og forberedelser.


To røtter hadde jeg kjøpt på en dyrebutikk, og før de kunne brukes, måtte de vaskes. Noen røtter kan skille ut skadelige stoffer og gi vannet en uønsket brunfarge hvis de ikke skylles først. Jeg lot de ligge i vann i ei snau uke med daglig vannbytte.

Så kom endelig dagen hvor alle innkjøp og forberedelser var gjort, og jeg kunne gyve løs på selve moroa! Jeg hadde kjøpt en mose (Taxiphyllum barbieri) som jeg ønsket å feste på den ene rota for å skape et litt spennende miljø i karet. Mosen er en del av 1-2-Grow!-serien som leveres i små beger og har blitt dyrket sterilt slik at ingen uvedkommende innflyttere følger med planten til akvariet. Jeg delte mosen opp i mindre deler og festet den til rotgrenene med en sytråd jeg fant i farmors gamle sybord. Jeg festet også en liten mosedott til den ene steinen. Når mosen har festet seg kan tråden fjernes.




Deretter fylte jeg på med noen flere planter i karet. En anubias ble plassert bakerst da de kan vokse seg litt store når de får tid på seg. En Cryptocoryne undulata 'Broad Leaves' ble satt foran i høyre hjørne for å skjule luftpumpen litt og en Staurogyne repens ble delt og plasser to steder i karet. 


Når all akvarieinnmaten var på plass, var det på tide å fylle opp med vann. Først laget jeg ei bøtte med GH-justert vann som jeg hadde oppi. Ettersom jeg skal flytte biOrb-fiskene over i dette karet, tok jeg ut ei bøtte med vann fra biOrben og fylte opp i det nye karet. Deretter testet vi den nye slangen på kjøkkenkrana og fylte opp resten av karet med springvann.


Nå skal akvariet stå i ei drøy uke og danne et levelig miljø før fiskene overflyttes. Jeg tilsatte også en liten pose med Stress-Zyme som hadde fulgt med noe biOrb-rengjøringsprodukter, samt en tablett Crypto (plantenæring).

Jeg synes dette ble veldig stilig, for å være litt ubeskjeden.
Akvariekroken før og etter:

En biOrb (30 liter) og en AquaBox (17 liter).
Nå også med en 60 liters Eheim i midten.

torsdag 15. oktober 2015

Magert

PT-en min fikk en oversikt over to uker av mitt matinntak, og har, ikke helt uventet, kommet til at det er et stort forbedringspotensial. Grunnen til at hun ikke tar betalt for å gi meg kostholdsveiledning, er ikke for å være snill, men fordi hun bruker meg som testpilot på en nettside. Helt greit for meg.

Nå blir alt jeg putter i munnen derfor også ført inn på Diett.no, hvor PT-en kan se hva jeg fører opp. De matvarene jeg ikke finner i matvarelistene, kan jeg enkelt legge til selv. Treneren kan også lage egne dagsmenyer for meg som jeg kan hente ned og bruke. Til nå har jeg brukt dette i to fulle dager, og jeg er i grunnen stolt over at jeg ikke har spist noe usunt i de to dagene. Det er lenge siden jeg har gått 48 timer uten at noe usunt har gått ned. Faktisk har begge dagene vært på under 1600 kcal, og det har vel kroppen min mer enn godt av akkurat nå.

Men mager cottage cheese ... Det var ikke det helt store, altså. Selv om det var blandet med godt, PT-anbefalt syltetøy.


 

tirsdag 13. oktober 2015

Ny dør

Vi trenger ny ytterdør. Den gamle står skjevt og på en dårlig dag er det en relativt stor sprekk mellom dør og karm som både lys og varme lekker ut/inn gjennom. Vi bestilte derfor ny dør i juli og oppga innvendige mål og betjeningen fant frem til riktig produkt. 

Ettersom vi ikke ønsket en av standardfargene, men en tilpasset farge ("dempet sort"), tok det lengre tid før døra ville bli leveringsklar. Til slutt fikk vi en leveringsdato i oktober, og vi avtalte med et lokalt firma at de skulle hente døra og komme til oss og montere den.

Dagen opprant og håndverkerne kom med døra som avtalt. Ei dør som var for liten i målene! Vedkommende som hadde tatt i mot målene av oss hadde bestilt feil dør. Skuffet, oppgitt, irritert og litt forbanna ble firmaet oppringt, og fikk alle mål på nytt, denne gang oppgitt av en av håndverkerne. Etter litt surmuling gikk de også med på å ta tilbake døra og levere en i korrekte mål.

Som først må males i "dempet sort".

Vi fikk nettopp ny leveringsdato av dem; begynnelsen av desember. Bare fem måneder etter bestillingen. Det går ikke akkurat lynkjapt!

Noe å se frem mot ...
 

søndag 11. oktober 2015

Smigret

Det er jo ganske smigrende når en fagsjef tar meg for ti år yngre enn jeg er, og nattevaktskollegaen min denne helgen fortalte sin mann at hun hadde vakt med ei i midten av 30-årene!



mandag 5. oktober 2015

Skuffet

Jeg har hatt bursdag. Hvis man er med i diverse kundeklubber hender det at man får bursdagskuponger. Jeg har fått fra Zizzi, Plantasjen, Kitch'n og Ellos. Ellos slår til med et produkt du kan få på betingelse at du kjøper noe av dem innen en viss frist. I år var det shampoo og balsam. Nyttige produkter som de fleste av oss bruker. Derfor bestemte jeg meg for at ok, shampoo og balsam kan jeg bruke, selv om det er et annet merke enn det jeg pleier, så da får jeg se om jeg finner noe annet lurt hos dem samtidig, slik at jeg kan få dette tilbudet.

Så jeg setter meg ned foran PCen og bruker lang tid på å finne noe. (Og la meg legge til at jeg ikke kan fordra å lete etter klær, for jeg er stor i størrelsen og alt bare minner meg om hva jeg ikke kan bruke og se til å slanke deg, din feiting!) Til slutt er det på tide å slå inn rabattkoden for å veksle ut gaven min. Gjett hva.

De har gått tom for den varen, men de kan tilby meg noe annet i stedet. Mascara og foundation. Noe fordømt tull! Jeg bruker ingen av delene! Kunne de ikke i det minste erstattet varen med tilsvarende i et annet merke?! Jeg kan ikke bruke mascara en gang, for jeg har ikke vipper nok, så takk til Ellos for at dere gnir det (også) i fleisen på meg.

Jeg husker ikke hvordan det var i fjor, men da fikk jeg også et helt verdiløst produkt. En BB-krem som var altfor mørk i fargen til at jeg kunne bruke den. Jeg tror det også var et erstatningsprodukt fordi det opprinnelige produktet var utsolgt, og jeg hadde ikke mulighet til å velge fargenyanse.

Fordømte fjotter! Jeg er skuffa, Ellos!

As if!
 

fredag 2. oktober 2015

En sånn start på dagen

Jeg var trøtt etter bare to og en halv times søvn natt til i dag, og humøret var ikke helt sprudlende. Jeg går ut på morgenrunden på en av sengepostene for å ta blodprøver av avdelingens pasienter, og begynner øverst på listen. Dagens første pasient.

Jeg går inn på tomannsrommet og sier høyt etternavnet på pasienten, og det kommer svar fra borterste seng bak forhenget. "Er det blodsugeren som kommer?"

La meg bare si det med en gang; Den morsomheten sluttet i grunnen å være morsom for 19,5 år siden. Hvor mange ganger blir vi ikke kalt Dracula, blodsuger, myggen, blodiglen, bloddama og frøken Dracula? Ikke bare er det nedsettende for yrket og utdanningen vår, men vi blir sabla fort lei. Som regel lar vi det gå og later som om det er aller, aller første gang vi hører det og ha. ha. ha., men i dag var jeg ikke helt i humør til det. 

Så jeg svarte at ja, det er Dracula, myggen og blodigla som kommer.

Etter litt frem og tilbake blir vi enige om å ta blodprøven av høyre arm, og fordi det ikke er et nattbord på den siden av sengen, må jeg sette kurven med prøvetakingsutstyret oppå dyna ved siden av pasientens bein. Svisj og svusj og dermed sparker pasienten hele kurven i dørken. Alt utstyret spredd ut på gulvet under senga, og jeg må ned på alle fire og krype etter sakene mine.

Lettere oppgitt stiller jeg meg ved pasientens venstre arm for å ta blodprøvene der. Pasienten har endelig kommet til at den armen er den beste, og er nå rimelig sikker på at det er minst femten minutter siden vedkommende fikk intravenøs væske i veneflonen. Jeg lokaliserer en brukbar vene, strammer stasen en siste gang, tar av kanylebeskyttelsen og stiller meg helt inntil senga.

Helt inntil pasientens urinpose som fylles fra kateteret og som har en åpning rett inntil låret mitt og jeg kjenner at det blir bløtt på buksebeinet.

Jeg er så glad for at dagen bare gikk én vei etter denne starten! Resten var tross alt ikke så verst.

Off the mark
 

søndag 27. september 2015

Fremtidig regime

Jeg har endelig tatt opp igjen PT-treningen igjen. Først var det sommerferie for PT-en før jeg fikk én trening med henne. Og så kom alt styret med fjerning av nevusen på leggen min, og da fikk jeg treningsforbud. Så ble stingene tatt og lysten til å bevege beinet mer enn normalt ble overhodet ikke større, for legen var jo så nervøs da hun tok stingene at jeg selv måtte holde huden fast mens hun holdt på. Ettersom jeg har opplevd at et sår revner etter at stingene var tatt, var jeg lite lysten på en gjentakelse av opplevelsen og ble superpingle. Men nå er pinglefaktene borte og jeg kan endelig bevege beinet som jeg vil igjen, inkludert å sitte på huk med skinka hvilende på hælen.

Og jeg har hatt to nye PT-timer. Av og til spør hun litt om hvordan det går med vekta og egeninnsatsen, og det er jo ikke all verdens å skryte av for tiden. Vekten går litt opp og ned, men holder seg rimelig stabil. Jeg har innrømmet at det er egeninnsatsen på matinntaket som nok er den avgjørende faktoren for videre vektnedgang, og PT-en har flere ganger spurt om jeg er interessert i at hun setter opp en kostholdsplan for meg, noe som vil koste ett klipp, altså én time med henne. Alltid har jeg dratt på det, for jeg synes det er vanskelig å binde meg til en diett. Maten må være rask å lage, jeg må like den og jeg må bli mett. Og jeg er jo altfor glad i å snacke på kveldene.

Hun konfronterte meg igjen forrige time. Hvorfor var dette så vanskelig for meg? Jeg vet ikke om jeg har noe godt svar, men muligens ett av dem er at jeg da mister kontrollen over hva jeg får lov å spise, at jeg binder meg til et regime som jeg kanskje ikke har sansen for. Jeg har aldri vært glad i å lage mat. Kjøkkenet er ikke mitt favorittrom. Og jeg ser for meg at å skulle telle kalorier vil ta fra meg den lille gleden jeg har på kjøkkenet.

Men forrige time, altså. Nå vil hun sette opp en kostholdsplan for meg uten at jeg betaler for det! Hvis jeg var interessert, selvsagt. Jeg har vært litt på glid og lurt på om jeg skulle bruke en av timene likevel, så kunne jeg kanskje plukke ut det jeg ville fra dietten hennes, og forkaste det som så vanskelig eller kjedelig ut. Men nå som hun tilbød det uten betaling, gikk jeg med på det. Jeg har ikke til hensikt å si at om hun hadde bearbeidet meg litt mer, så hadde jeg antakelig gått med på det til slutt likevel.

I disse dager fører jeg derfor opp alt jeg putter i kjeften for at hun skal se hvor skoen trykker. Den trykker naturligvis veldig hardt på kveldssnackingen og småspisingen, noe jeg allerede har fortalt henne, men nå får hun det på papir etterhvert. Eller e-post, da. Dette blir veldig spennende!

Og apropos leggen min; Jeg var inne til vurdering på kirurgisk poliklinikk og jeg unnslapp med nød og neppe å bli sløyet samme dagen! Jeg ba pent om å få utsatt det til februar (livsstilskurset avsluttes i januar) og beklaget å ha kastet bort tiden deres. Jeg var ikke klar over at jeg skulle under kniven samme dagen, det stod jo bare "vurdering og evt. behandling" i brevet jeg fikk. Utsettelse var helt ok, men steike for en bit de vil fjerne på leggen! 4-5 cm lang og formet som et øye, med advarsler på kjøpet om at det sannsynligvis vil bli grop i leggen og veldig stram hud. Jeg gleder meg overhodet ikke til ny omgang med heftig taping av leggen, dusje med brødpose i mange uker og begrenset bevegelighet!  

 

lørdag 26. september 2015

Oppgradering

Jeg er alltid veldig skeptisk til å kjøpe brukte ting av fremmede folk, men jeg har lenge vurdert om jeg skulle kjøpt et litt større akvarium. Jeg har to små fra før, men på grunn av størrelsen har de sine begrensninger. 

Det første akvariet jeg kjøpte var en 30 liters biOrb i 2009 og jeg har vært veldig fornøyd med det. Jeg har hatt platyer, ancistruser og neontetraer der i årenes løp. Vedlikeholdet har vært veldig overkommerlig.

For ett eller to år siden kjøpte jeg også en 17 liters AquaBox som var tenkt til å være et karantenekar.  Det ble det ikke, men jeg har i stedet et par reker og en snegle (med avkom) der. Og muligheten til å slenge oppi en fisk eller to i karantene hvis nødvendig.

Men så har det liksom stagnert. På grunn av størrelsen er det grenser for hvilke og hvor mange fisk jeg kan ha i akvariene. Enten fikk jeg slutte helt med dem, eller oppgradere til større akvarium, med alt hva det koster i tid, penger og innsats. Og mye på grunn av pengene har jeg bare latt tingene være som de er.

Inntil jeg så at noen ønsket å kvitte seg med et litt større akvarium på en facebook-gruppe. Etter litt vurdering og frem og tilbake med selger, var vi ute og så på det brukte akvariet i går. Det så i grunnen greit nok ut. Lyset funket, glasset så helt ut, og både heater, timer og pumpe fulgte med - og til den prisen taper jeg lite om det går i dass.

Så nå er jeg den stolte eier av en 60 liters Eheim Aquastar som må rengjøres grundig og som trenger litt nytt utstyr (bunnmedium, filter m.m.). Det er godt jeg har god tid!


torsdag 24. september 2015

Plommelikør!

Min mor ringte forleden dag og lurte på om jeg ville ha noen plommer. Først dro jeg på det, for vel er plommer godt, men det er grenser for hvor mange jeg inntar. Men så husket jeg må mine mer eller mindre vellykkede julelikører, og kom på at kanskje plommelikør kunne bli årets variant.

Etter treningen dro jeg derfor og hentet halvannen bærepose ferdigplukkede plommer, før jeg dro på Jernia og kjøpte sylteglass og Polet for å kjøpe 60%. Etter korøvelsen samme kveld satte jeg igang.

På nettet fant jeg litt forskjellige oppskrifter, men hovedregelen var den samme: Fyll opp sylteglass med plommer, fyll så opp med sukker og til slutt fyller du glassene med spriten. Tett igjen, bland jevnlig og la stå til jul. Variasjonene gikk på om man skulle bruke hele eller oppdelte plommer, med eller uten steiner og eventuelt krydder som smakstilsetning.

Far min mente at plommelikør måtte bli noe forferdelig søtt kliss, ettersom kirsebærlikør tross alt lages av sure kirsebær, men jeg liker søtt og klissete, så jeg gleder meg! Jeg lagde flere glass, og eksperimenterer med og uten steiner, med nelliker (eneste julekrydderet jeg hadde i huset - veldig usikker på hvordan den blir!) og sukkerinnhold. Tror det ble mest sukker i det første glasset, og så mindre og mindre etter som jeg ble lei av å dele opp plommene og sengetid egentlig var passert.

Nå gjenstår bare jevnlig blanding, fremtidig siling og flasking og den spennende prøvesmakingen før jul!

Har du lagd plommelikør? Likte du det?

Alle sylteglass tatt i bruk, men fortsatt plommer igjen.
 

En fin tur

Trondheimsturen var veldig hyggelig. Å dra rett etter nattevakt gikk bedre enn forventet. Vi hadde ei relativt rolig vakt, og jeg fikk hvilt hodet i et par timer, kanskje. Slumring på flyet og flybussen, og så var jeg på hotellet. Der var planen min å sove litt før jeg skulle kjøpe meg noe middag, helst sushi og kanskje få tatt litt bilder av Nidarosdomen med mer.



Vel ankommet på hotellet var det bare å innse at jeg hadde tatt med meg møkkaværet fra Sørlandet, og da jeg kikket ut hotellvinduet og oppdaget oppholdsvær, var det bare å benytte sjansen til å dra ut med en gang. Sove kunne jeg gjøre senere.

Jeg tok meg en runde rundt Nidarosdomen og tok litt bilder, men så kom regnet tilbake. Da gav jeg opp og travet ned til Trondheim Torg hvor jeg hadde lokalisert en sushisjappe, og dermed var middagen i havn. Og det var alt som skjedde fredagen, hvor resten av kvelden ble gjennomført i halvhorisontalen foran hotellrom-TVen.

Lørdag formiddag var det en liten omvisning i Laboratorietbygget til St.Olavs hvor en drøy håndfull "medstudenter" deltok, og på kvelden var det treretters og oppmøte av halve klassen. Det var utrolig artig å møte så mange gamle kjente igjen! De fleste var dønn lik seg selv, til tross for alle årene som har gått.

Hvis været var ok, var planen at søndagsformiddagen skulle være fotoformiddag, men regnet silte og jeg måtte dra relativt tidlig for å rekke flyet hjem. Skuffende lite kameratid, men en veldig kjekk tur! Nå er det snakk om å ta en ny gjenforeningsfest om fem år.

Den spennende utsikten fra gate 29 på Værnes flyplass.


onsdag 16. september 2015

Hit og dit

Ja, jeg vet. Det ble visst en liten bloggpause. Er det tomt mellom ørene, blir det skrevet lite. Såret på leggen har gradvis blitt bedre, og nå er det bare et mer eller mindre kledelig arr igjen. En strek tegnet med en bred, rosalilla permanent tusj.

Jeg var på min første PT-trening igjen etter at moroa med leggen begynte. Da hadde jeg fortsatt et beskyttende plaster over. Treningen gikk overraskende bra, til tross for at restene etter en forkjølelse fortsatt sitter igjen i dypet av lungene. Før dusjen etter treningen, tok jeg av plasteret for å se hvordan arret så ut, og det ser faktisk bra ut. Huden rundt er naturlig nok ødelagt av den fordømte sportstapen, så står det på meg, blir det svært lenge til neste omgang med sportstapeplastring av den leggen!

Og apropos det - jeg har fått innkalling til kirurgisk poliklinikk allerede i neste uke! For "undersøkelse og eventuell behandling" som det stod i brevet. Jeg håper da virkelig at de bare skal kikke på leggen, for jeg orker ikke sette i gang med en ny omgang med plastring ennå! Uti februar passer meg i grunnen best. I januar er det nemlig årskontroll og siste møte med livsstilsendringskurset, og jeg vil helst bruke høsten på å trene meg opp til det.

I helgen som var, var vi i konfirmasjon i Oslo. Det var veldig hyggelig. Nevøen min pakket opp gavene og leste opp kortene etter maten, og da han kom til vårt kort leste han bare opp diktet jeg hadde funnet på nettet. "Du må lese det andre som står på kortet også!", sa jeg til ham. Han så lite lysten ut på det, jeg tror han sliter litt med håndskrift, og fortsatte "Det som står nederst på kortet, under den trykte teksten". Der hadde jeg skrevet den personlige hilsenen fra oss. Og da kom kongekommentaren fra nevøen: "Pengegave er satt inn på kontoen!". Full flir og mye latter rundt bordet. 

Kommende helg blir det tur til Trondheim for å treffe fellesjubilanter med mye mimring og vandring på gamle og nye trakter. Jeg gleder meg! Håper været blir bra slik at jeg får tatt litt bilder av Nidarosdomen.

Og snart er det bursdag. Hva skal man ønske seg i år da, bortsett fra ansiktskrem? 

 

tirsdag 1. september 2015

Gavekortuttak

Til bursdagen min i fjor fikk jeg et gavekort av mannen på hele 90 minutters ansiktsbehandling med massasje. Jeg har spart på det, og i mitt stille sinn ønsket å bruke det når jeg hadde klart å ta av meg 10 kg. Nå nærmet det seg utløpsdato på gavekortet, og vektnedgangsmålet var ikke nådd, men pytt pytt! Jeg manglet bare 2 kg, så jeg er ikke så veldig skuffet egentlig.

I hele nitti minutter lå jeg og ble dillet og dullet med og fikk påsmurt det ene og det andre, varmt og kaldt om hverandre. Herlig! Da hun var ferdig, ble jeg spurt om hun skulle legge på sminke for meg. Jeg kan ikke sminke. Enkelt og greit. Så jeg sa jatakk, gjerne.

Fin og fjong følte jeg meg da jeg dro derfra. Kjøpte meg favorittmaten, sushi, og gikk innom en sminkebutikk og sa at jeg ønsket hjelp til å kjøpe slik sminke jeg hadde på meg. Der fant hun frem to koster, en primer og en liten fargepalett. Så nå er jeg, for første gang i mitt liv, stolt eier av hele tre sminkekoster. Og en primer. Kanskje på tide når man har passert 40 år, vil noen si. Frem til nå har jeg kun benyttet primere på laboratoriet under PCR-metodikk for å påvise genmutasjoner. Det er en helt annen type primere, for å si det mildt. 

Dagens fangst.
 

torsdag 27. august 2015

Sandra Salamander

Jeg holdt nesten på å komme for sent på jobb i dag morges. Jeg som aldri kommer for sent, men heller er 10-15 minutter før tida. Og det var ikke fordi jeg ble sittende å se på Tramteateret og Pelle Parafins Bøljeband.

I det garasjeporten gikk opp, satt det fordundre meg en bitteliten salamander på betongen og kikket stivt ut på gråværet. En liten salamander har ikke mye å stille med mot en stor, liten Yaris, så jeg skulle være snill og skremme den vekk. Det burde jo ikke være noe problem, så kjappe som slike små kryp kan være!

Så jeg trakk frem den store paraplyen og pirket forsiktig i den. Den frøs helt til og stod dønn stille. Mer pirking, mer stillstand. Men i svarte da? Enda mer forsiktig pirking og forsøk på paraplyspissløft, men det resulterte bare i at hele krypet veltet over på ryggen. Den blottla riktignok en fantastisk mage; neonorange med mørke prikker, men fascinasjonen min hjalp lite. Til slutt fikk jeg veltet den ut av faren for bildekkene, og jeg håpte at jeg ikke kom hjem til most småsalamander etter jobb.

Oppkjørselinspeksjon etter jobb tyder på at den heldigvis kom seg unna. Den var så fin!

"Lissotriton vulgaris" - liten vannsalamander. Bildene stjålet fra nett.
 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...