© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 27. oktober 2014

Så var det også prøvd!

Denne helgen stod jeg altså på stand for Stiftelsen Organdonasjon for å spre litt kunnskap og oppmerksomhet omkring temaet på donasjonsdagen. Det var min første gang på stand for dem, og det var i grunnen en positiv opplevelse. Men er det ikke rart at av alle de positive jeg møtte, så husker jeg best han som var svært skeptisk? Han var nemlig veldig opptatt av at det internasjonalt (i følge ham) var mye handel med organer, og det likte han ikke særlig. Et forsøk på å rydde opp i den misforståelsen omkring det norske  helsevesenet ble relativt kjapt avbrutt av kona som bestemt og utålmodig utbrøt at "Vi tar med oss en brosjyre hjem så kan vi lese på det der!" før hun tok et godt tak i mannens arm.

Men altså - bortsett fra ham, så var de fleste positive til organdonasjon. Noen var litt avmålte på egne eller barnas vegne, men nokså unisont enige om at det er en god idé. Vi hadde noen twist og pepperkakehjerter å lokke folk med, og brosjyrer, penner og kjærlighet-på-pinne å dele ut. Både unge og gamle ble spurt, og noen få hørte overhodet ikke etter i det de fór forbi fordi de trodde vi skulle selge dem noe. Vi kunne se det på det blanke blikket når de strøk forbi oss.

En journalist fra lokalavisa var også tilstede for å dekke evenementet, og nå ligger artikkelen ute på nett med meg avbildet sammen med hun som var stand-ansvarlig. Til uka kommer visst papirutgaven. Jeg håper den er litt mer utfyllende enn nettutgaven. :-)

Neste år, hvis jeg ikke skal jobbe den dagen, tør jeg kanskje organisere en stand på egen hånd? Noen flere som vil? 

 

onsdag 22. oktober 2014

På stand

Til lørdag skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før, og jeg gleder meg faktisk litt til det. Den 25. oktober er det den nasjonale organdonasjonsdagen og jeg skal stå på stand for Stiftelsen Organdonasjon og fortelle om hva dette er og prøve å rekruttere folk til å bli organdonorer. 

Har du allerede tatt stilling til om du vil være organdonor hvis ulykken skulle skje deg? Og vet dine nærmeste om din beslutning? Det kan være lurt å fylle ut et organdonorkort og legge det i lommeboka di hvis du ikke har fortalt noen andre om din beslutning. Det er dine nærmeste som vil bli spurt i fall du blir aktuell som donor, og med et slikt kort kan de lettere vite hva du mener som saken.

Det er færre restriksjoner for å bli organdonor enn for å bli blodgiver. Får du ikke gi blod, kan du likevel være aktuell som organdonor. Det er ingen aldersgrense og det er transplantasjonsteamet på Rikshospitalet som avgjør om du er egnet eller ikke - avhengig av eventuelle sykdommer. I realiteten er det bare 0,5% av de som dør i løpet av et år som er aktuelle som donorer.

I Norge har vi ikke et donorregister da man har funnet at dette ikke er nødvendig. I Skandinavia er vi de eneste uten et slikt register, men vi er likevel bedre på organdonasjon enn både Danmark og Sverige. Det landet i Europa som er best på organdonasjon er Spania - og de har samme system som oss, altså uten et register.

Mer informasjon om organdonasjon kan du finne på sidene til Stiftelsen Organdonasjon. Gjør deg opp en mening og fortell dine nærmeste om det! Og er du med, så spre gjerne informasjonen videre til andre! Jo flere som er med, jo større sjanse er det for at de som venter på et organ kan få det før de dør i køen.

Og er du ute på lørdag og ser en stand for dette, så stikk innom dem, gi dem et smil og si at de gjør en viktig jobb! 


tirsdag 14. oktober 2014

En knust drøm

På mandag, den sjette arbeidsdagen på rappen, hadde jeg en av de kjedeligste middagene med meg på jobb noen sinne. Fordi jeg glemte det uken før og fordi jeg jobbet hele helgen og fordi jeg var for lat til å handle før jobb, endte jeg opp med en middag bestående av knekkebrød og smøreost. Knekkebrød anbefalt av livsstilsdoktoren. De er gode nok, Wasa Sport+, men særlig spennende er de ikke.

Ett lite lyspunkt var det likevel, og det var at det stod en stor flaske kaldt vann i kjøleskapet på jobb og ventet på meg. Jeg fylte den opp før jeg dro hjem fra jobb søndag ettermiddag og satte den på øverste hylle i kjøleskapet i påvente av mandagens senvakt.

Trist var derfor synet som møtte meg da jeg kom på jobb. Noen hadde åpnet kjøleskapsdøra mandag morgen, flaska hadde veltet ut og falt i gulvet med et brak - og eksplodert. Stakkaren fikk seg nok en pangstart på dagen med en skikkelig vaskejobb etterpå. En drøy halvliter vann gjør litt av seg.

Jeg pratet med den uheldige kollegaen min da jeg kom på jobb, og vi ble enige om en grei ordning. Så nå har jeg bestilt ny flaske! Denne gangen med straw cap som det heter på nynorsk. Jeg hadde faktisk allerede vurdert å kjøpe sugerørslokk separat til flaska, men den var utsolgt da jeg sjekket nettbutikken sist. Jeg brukte flip cap på flaska som knuste og det funket greit, men lokket var jo ikke skikkelig tett. Det oppdaget jeg en kveld jeg var på korøvelse og noen av permene var blitt litt våte.
Alt som ble igjen av den knuste flaska.
I dag oppdaget jeg til min glede at 650 mL-flaskene kan kjøpes fiks ferdig med straw cap! Den trenger ikke lenger bestilles separat. Sabla greit!

Bestilt!

tirsdag 7. oktober 2014

Kontrabeskjed

Den nye nabokatten var visst ikke nabokatt likevel. Ihvertfall ikke den naboens katt. Naboen kom nemlig på døra mandag kveld for å hilse på, og det var jo veldig hyggelig. Men noen katt, det hadde de altså ikke. Så da er det noen andre i nabolaget som har denne katten, men hvem - ja, det kan vi lure på en stund til.


mandag 6. oktober 2014

Ja, nei og sånn

Skuldra mi ble til slutt så plagsom at jeg for første gang valgte å ta en akuttime hos naprapaten. Jeg fikk time dagen etter, og da var naturligvis skuldra mye bedre av seg selv. Det var litt flaut å innrømme, men ikke noe jeg hadde kontroll på, så da var det bare å gjennomføre timen. Skuldra er fortsatt relativt ok. Tror det var mannens jobbsituasjon som gjorde inntrykk på den.

Og apropos hans jobbsituasjon; Den er ikke endret. Han har ikke fått oppsigelse ennå, men heller ingen ny jobb. Han har sendt flere søknader og vært i et par samtaler, men foreløpig har det ikke resultert i noe håndfast. Flere intervjuer kommer senere, så vi fortsetter å krysse fingre.

Siden sist har jeg også vært på informasjonsmøte angående livsstilsendring. Det var både inspirerende og lett demotiverende, og akkurat slik det skal være, antar jeg. På lørdag sendte jeg inn påmeldelse på selve kurset, så snart begynner den snøballen å rulle. Spennende tider! Jeg har ihvertfall begynt med noen små endringer. Jeg går mye mer trapper enn før. Jeg prøver få i meg noe mat før jeg drar på jobb om morgenene og har smurt niste nesten hver dag siden jeg var hos legen. Niste med grovt brød som helst har fire kvadrater på grovhetsskalaen.



Bursdag har jeg også hatt siden sist. Det ble stille feiring, med lutefiskmiddag hos foreldrene mine og god kake etterpå. Mannen ble tipset om å kjøpe et gavekort på ansiktsbehandling på 90 minutter m/massasje, så det, samt tre røde roser, fikk jeg av ham. Siden bursdagen var på en hverdag, var jeg på jobb den dagen. Tradisjonen tro var treflagg satt frem i kaffekroken for bursdagsbarnet, og da jeg kom for å fylle vann på vannflaska mi halv åtte, brast kollegene ut i spontant bursdagssang for meg. Det var stas!

Og så har vi fått nye naboer. Nabohuset har stått tomt og til salgs i flere måneder, og plutselig fikk vi vite at nye naboer skulle komme dagen etterpå. Nå jobber de for harde livet med å pusse opp, men jeg har ikke fått hilst på dem ennå. 

De nye naboene har også katt. De forrige naboene måtte avlive katten sin i mars/april pga. beinbrudd, og etter det har vi igrunnen savnet den katten. Dog har det vært utrolig deilig å slippe og tenke på om katta kommer når jeg rygger ut av garasjen og om den rekker å smette inn i garasjen før døra lukkes.

Nå må jeg tenke på det igjen. Den nye katten er veldig liten, veldig søt og veldig kosete. Den har heldigvis en bjelle rundt halsen, så jeg kan høre når den er i nærheten. En stor fordel! Søndag ettermiddag kom den på besøk på verandaen vår, og da fikk den så mye kos den kunne tåle. En annen ting den har felles med forrige nabokatt, er problemene med å stå stille slik at jeg får tatt fine bilder av den! Her kommer derfor et lite bilderas av uklar nabokatt.











Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...