© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

onsdag 28. mai 2014

Linsesuppe

Linsehistorien fortsetter. I dag har jeg vært inne til linsekontroll og evaluert de linsene jeg fikk med meg sist. Forskjellen på de to -7,0-linsene var mer enn med eller uten UV-filter. Det ene settet var av silikon som puster mer enn de andre som ikke var av silikon. Akkurat det viste seg i dag å spille null rolle, selv om jeg likte best de med silikon. Min styrke og hornhinneskjevhet gav ingen valgmuligheter - det blir uten silikon. Optikeren mente forøvrig også at jeg nok lå nærmere -7,25, men når vi er i den delen av skalaen så lager de ikke linser på 0,25 eller 0,75. Da er det enten hel eller halv styrke som gjelder. Blæ! For ei suppe!

Åpenbart må man bare være sjeleglad for at det er nogenlunde brukbare linser å få tak i når man er så nærsynt, for når man også har skjeve hornhinner begynner valgmulighetene å dale drastisk. De nye, tilpassede linsene var nå kommet, så jeg prøvde dem på for å se om de var tilpasset godt nok. Og samtidig fikk jeg svar på hvordan man løser linser-og-skjeve-hornhinner-problematikken. 

På linsene er det nemlig to streker som skal stå vertikalt, som klokka 6 og 12 på urskiva. Dagens nye linser la seg skuffende nok ikke på rett plass, men mer rundt klokka 4 og 10. Det gav en høyst utilstrekkelig og utilfredsstillende synskorrigering. Det venstre øyet så jeg derimot ganske greit med med de nye linsene. Atter nye linser er altså bestilt. Må si jeg virkelig ser frem til å se klart på livet igjen! Det høyre problemøyet mitt gav et uklart syn og derfor ble jeg veldig bevisst det, og det føltes som jeg hadde evig gugge i øyet som jeg hele tiden prøvde å blunke vekk uten å lykkes.

Skal ikke de nye brillene mine komme snart??


tirsdag 20. mai 2014

Hjertelig

Takk og pris for at jeg fant den gamle brillen min, for hvis jeg skulle levd med kun kontaktlinser frem til neste tur til optikeren, hadde jeg gått av hengslene. Jeg fikk med forskjellige linser da jeg var innom optikeren til akuttavtalen min. Ett sett med -7,5 og to sett med -7,0. At den laveste styrken var to forskjellige typer oppdaget jeg ikke før jeg skulle prøve dem. Det ene settet var nemlig med UV-filter.

Optikeren ga meg beskjed om å prøve ut linsene før neste time, så jeg prøvde ut -7,5 på den andre nattevakta mi i helga. Drøye ni timer på jobb med linser samt kjøring til og fra burde jo si noe om hvordan de funket for meg, tenkte jeg.

Det ble en litt forunderlig opplevelse. Jeg opplevde nemlig å bli lettere langsynt for første gang i mitt liv. Jeg kunne se aldeles fortreffelig på lang avstand. Så uvant var det at jeg holdt på å bli altfor distrahert da jeg kjørte på jobb, for det var mer fristende å se langt, langt foran meg. Så mange detaljer! Så skarpt! Jeg frydet meg. Dessverre viste det seg altså at jeg var noe langsynt, slik at når jeg skulle sjekke søsteruret mitt på brystet, så måtte jeg prøve å skape større avstand for å se hva klokka var. Det var forresten en fantastisk måne den natta, og jeg ble rent fascinert over hvor godt jeg kunne se den med disse linsene.

Den tredje nattevakta valgte jeg å prøve meg på -7,0-linsene, og det var da jeg oppdaget at det var forskjell på de jeg hadde fått med meg. Ettersom sola skinner lite om natta her på Sørlandet, gikk jeg for de som var uten UV-filter. To forsøk, så satt høyre linse på plass. Det venstre øyet mitt skulle (igjen) bli problemet, for herlighet som jeg slet med å få på den linsa! Aner ikke hvor mange ganger jeg forsøkte og feilet, men jeg ble rimelig lei til slutt, før den endelig satt på plass.

Å fytte #%&@€$ som det svei! Øynene brant og tårene rant, og jeg lurte på om jeg måtte forkaste hele linseforsøket for den natta. Rødøyd tok jeg noen allergiøyedråper (får blodårene i øynene til å snevre seg inn) og håpte det skulle hjelpe, og satte kursen mot jobb.

Det hjalp faktisk, selv om særlig det venstre øyet var spesielt várt for tørrhet og irritasjoner. Nærsynt hadde jeg også blitt igjen, og der jeg med de forrige linsene kunne stå i enden av en lang korridor og lese skilt i den andre enden, slet jeg nå med å se de nærmeste skiltene tydelig. Søsteruret var derimot lettere å se denne natta.

Klokka fire på natta gnidde jeg meg i øynene og plutselig forsvant klarsynet på høyreøyet, og linsa forsvant sideveis ett eller annet sted! Heldigvis var kollegaen min rett ved, og hun hjalp meg slik at jeg fikk plukket ut den løsslupne linsa. Da var det bare å plukke av den andre linsa også og finne frem brillen igjen.

Konklusjonen er så langt at -7,5 er best, da jeg kommer til å bruke linser hovedsaklig ute og ihvertfall ikke til lesing. Sannsynligvis ligger jeg rundt -7,25, men jeg tror ikke det kommer linser i den styrken. I tillegg har jeg funnet ut at jeg fortsatt ikke er glad i linser og at det er flere gode grunner for meg til å fortsette og bruke brille.

Så har jeg også vært hos kardiolog og fått sjekket hjertet mitt siden sist! "Jobber du her?", spurte han etter at vi hadde hilst. Han gjenkjente meg fra utallige forbisyklinger i korridoren vi var i. Først ble det tatt EKG og deretter sjekket han hjertet med ultralyd. EKG-en sa han ingenting om, men jeg snikfotograferte utskriften mens han var ute et øyeblikk, og der kunne jeg lese kommentaren som stod på. Unormalt EKG - T-kurveabnormalitet, vurdér inferior iskemi. Ultralyden avslørte et normalt hjerte så langt han kunne se, kunne han fortelle, og det var konklusjonen hans. Alt normalt, altså. 

Hjerteundersøkelsen ble tatt delvis pga. EDS-diagnosen min, så kardiologen lurte på om jeg var gentestet for dette. Det er jeg ikke, så da mente han at det var en god idé. Hvis en eventuelt påvist genfeil er assosiert med hjerte-/karproblemer, ville han gjerne ta meg inn til en CT. Helt topp at jeg blir fulgt opp så bra!

På vei ut fikk jeg med meg rekvisisjon til gentesten (og faktura), så da var det bare å stikke innom kollegene mine som hadde kveldsskiftet og få tatt blodprøven. Mitt eneste frynsegode i jobben! Om et par uker får jeg kanskje et svar på prøven. Spennende!


tirsdag 13. mai 2014

Brilleslange

På en kongress jeg var på for flere år siden, spurte Espen Ester alle i salen om hvor mange av dem som brukte ortose. Folk kikket lett nølende på hverandre og bare noen svært få følte seg truffet og rakk opp hånda. Han kikket ut over massen igjen og sa at han så at adskillig flere brukte ortoser enn som så! Lett forvirring i salen. 

Han tenkte naturligvis på brillene så mange av oss bruker. De er blitt så naturlige at vi ikke lenger tenker på dem som et hjelpemiddel.

Jeg er nærsynt. Veldig nærsynt. Faktisk fikk jeg påvist minus åtte på det ene øyet mitt i dag. Og absolutt helt og holdent fullstendig avhengig av brillene mine. Uten dem er jeg ikkefungerende (bortsett fra i dusjen, hvor jeg har lært å klare meg). I går hadde jeg senvakt, og helt på slutten av vakta skulle jeg pusse brillene med klorhexidinen som står på alle prøvetakingstrallene. Ypperlig brillepussemiddel! Plutselig knakk innfatningen og høyre linse falt ut. 

Lettere panisk grep jeg etter linsen, fomlet og mistet den på gulvet. Tre ganger klarte jeg å miste den i gulvet med bare ett fungerende øye, før jeg fikk samlet brillen og plukket frem noe sykehustape. Etter mer fomling og svetting over innfatning og linsens manglende samarbeidsevne, fikk jeg til slutt tapet sammen merakkelset. Det ble verken lekkert eller elegant, men det holdt brillen sammen godt nok til at jeg kunne ta den på meg igjen. Jeg hadde begynt å lure på om jeg måtte ringe mannen min og be ham hente meg etter jobb!

I dag morges ringte jeg optikeren umiddelbart ved åpningstid. Beleilig nok hadde jeg jobbefri i dag, og jeg fikk time to timer senere. Der ble synet testet i øst og vest, før en ørliten styrkeøkning ble notert. 

Det paradoksale i situasjonen er at jeg lenge har tenkt å komme meg til optiker, fordi jeg ønsker å ha noen kontaktlinser liggende. Kjekt å ha til Rhodos og så har jeg en spa-gave som må innfris etterhvert og der er det en fordel med linser. Beduggede briller er noe herk, enten man er i badstu eller er ute og måker snø i møkkavær. Nå fikk jeg et akutt spark i rumpa og hadde intet annet valg enn å komme meg til optiker.

Den ene innfatningen etter den andre ble prøvd ut. De skal visst være store og kraftige i disse tider. Noe ganske annet enn de slanke og avlange som jeg har hatt i mange år til nå. Jeg endte opp med en helsvart innfatning som jeg håper ikke blir for markant og dominerende i ansiktet mitt. Det kan ta opp til tre uker før jeg får dem!

Jeg fikk også med meg dagslinser for ti dager. I butikken fikk jeg fomlet på meg noen med -7, og har brukt dem resten av dagen. Først var de greie nok, men så ble de nesten plagsomme. Jeg var hele tiden oppmerksomme på dem. Av og til så jeg relativt klart, andre ganger ble hele synet grumset. Ikke bra når man skal kjøre bil, for eksempel. Som å ha noe grums i øyet som man hele tiden prøver å blunke vekk. Jeg håper de tilpassede linsene vil føles bedre! Men de tar det også et par uker før jeg får.

De prøvde å fikse brilleinnfatningen hos optikeren. De skulle prøve å lodde litt, så jeg tok en liten tur i sentrum mens jeg ventet. Det var da jeg oppdaget at lånelinsene ikke var helt topp. For å slippe og vandre i ørska så mye, stakk jeg innom biblioteket for å sitte i fred og ro der mens jeg ventet. Fant ei bok å kikke i. Etter ei stund ringte de fra optikeren og sa at nå hadde de klart å lappe sammen innfatningen. Jeg hadde ikke rukket å legge boka på plass før de ringte meg opp igjen. En litt oppgitt og beklagende optiker ringte og sa at hun dessverre hadde vært for rask på labben da hun ringte, for nå hadde innfatningen røket igjen allerede.

De tilbød seg å slipe til de gamle brillelinsene mine til en ny innfatning, men innen nå hadde parkeringstiden gått ut, øynene var slitne etter uvante kontaktlinser og jeg ønsket meg bare hjem. De endte opp med å tape brillen sammen igjen og så lovte jeg å lete etter den forrige brillen min, samt prøve ut de ti par linsene jeg fikk med meg.

Først rett før jeg begynte på dette innlegget fant jeg den gamle brillen min. Forunderlig umoderne i dag, men absolutt brukbare. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal bruke den eller bruke ett av prøvelinseparene på morgendagens kveldsvakt.


Gucci, intet mindre. Over 6000,- kostet de i sin tid! Nå også med tape.


tirsdag 6. mai 2014

Verdens astmadag

I dag er det verdens astmadag, og da var det jo bare passende at jeg var hos en lungelege. Først var jeg til røntgen thorax hvor jeg i bar overkropp klemte på en skjerm og så tok jeg diverse pusteøvelser under begeistret og positiv veiledning av sykepleier. Deretter var det inn til legen og motta dommen.

Hun så ingenting på røntgenbildene, men der skulle radiologene ta en nærmere kikk ettersom de er ekspertene og kunne se ting som hun lett kunne overse. Hun fikk kopi av journalen min fra Oslo og leste ivrig gjennom den. Etter endel spørsmål og svar, kunne hun fortelle meg at jeg har hyperreaktive bronkialslimhinner. Jeg vet ikke om det er en avart av astma eller har en helt annen virkningsmekanisme, men det var ihvertfall hva hun kalte det. Og så skrev hun ut nye medisiner til meg. En anfallsmedisin, en vedlikeholdsmedisin og en nesespray til å åpne opp i nesa.

Jeg ble også spurt om vektøkningen de siste 15 årene, og så ønsket hun å henvise meg til Enhet for fysikalsk medisin og rehabilitering hvor jeg skal møte både lege, fysioterapeut og ernæringsfysiolog. Jeg trenger et spark bak, og det var vel det hun også tenkte. Når selvdisiplinen ikke er sterk nok, så tar jeg gjerne i mot bistand gjennom helsevesenet når det tilbys meg. Jeg er jo ikke dum, heller.

Mens vi pratet om dette og hint, nevnte jeg at jeg aldri hadde fått sjekket hjertet mitt til tross for EDS-diagnose. Heldigvis var hun helt enig i at det absolutt burde gjøres, så nå går jeg videre i systemet der også. Hun skulle henvise meg til kardiolog. Jeg var spesielt interessert i dette ettersom min mor nettopp har fått påvist en lekkasje i en hjerteklaff (selv om det er min far jeg har arvet EDS fra) og hun skal inn til "en liten hjerteoperasjon på Riksen" som min far skrev i en mail til meg og min bror.

Etter sykehusbesøket dro jeg rett ut på handletur. Der fikk jeg kjøpt meg splitter nye, flotte joggesko! Nå skal jeg ikke påstå at dette var et slankeinspirert innfall etter legepraten, for jeg har lenge planlagt å kjøpe nye, gode sko til å ta med til Rhodos i sommer. For noen uker siden var jeg hos G-sport hvor en ung muskeljypling viste meg skoutvalget i sjokkfarger og jeg fant egentlig ikke noe som fristet der. I dag var jeg innom Intersport og en eldre, rolig kar tok seg god tid til meg. Han fant umiddelbart et par gode sko han anbefalte og jeg falt for dem med en gang jeg prøvde dem på. 


Ved siden av oss sto det en slik maskin som du står barbeint på og så kan man se om man er plattfot eller normal under foten. Jeg spurte pent om det var mulig å sjekke føttene mine fordi jeg har hatt en mistanke om at jeg har en tendens til litt plattfothet. Jeg blir ihvertfall veldig fort sliten under foten i visse sko. Og joda, han var helt enig i at det var en antydning der, så han foreslo spesialstøpte innleggssåler. Så da kjøpte jeg det også. Sto på myke, varme puter som formet sålene jeg fikk under fotbladene, mens den rolige karen tilpasset sålene under føttene mine. Helt topp! Takket ham for veldig god service da jeg gikk. Han var flink! Jeg fikk med et par gratis løpesokker på kjøpet.


torsdag 1. mai 2014

Arbeidernes hagedag

Gratulerer med vel overstått 1. mai! Jeg har "feiret" med dagvakt sammen med syv kolleger som utgjorde hele laboratoriets dagbemanning i dag. Etter jobb kjørte jeg ut til Plantasjen for å mykgjøre sinnet* mitt litt og for å kjøpe en ny campanula til å henge på veggen ved inngangen. Det har blitt litt kjøligere ute, men satser på at planten holder seg. Når det blir litt varmere igjen, skal jeg kjøpe enda to campanulaer til å ha på veggen på verandasiden.


Jeg har også fått det for meg at jeg skal få meg et blomsterbord/pottebord som kan stå ute på verandaen, slik at jeg slipper å bruke putekassa som arbeidsbenk. Den er for lav og har for mye planterelatert oppi seg som jeg trenger mens jeg holder på å potte. Jeg har funnet en på Clas Ohlson til 399,- som ikke ser så ille ut. Med mindre mannen begynner på nokså umiddelbar hjemmesnekring, kommer jeg til å kjøpe den.

I fjor kjøpte jeg en lang blomsterkasse til å henge på rekkverket ut mot veien. Den kom vi aldri så langt som til å få hengt opp. Det skal vi få gjort noe med om ikke alt for lenge. Og oppi blomsterkassa skal jeg plante blomkarse. Barndommens plante! Husker at særlig farmor hadde de blomstene, men også min mor. Jeg kjøpte blomkarsefrø i dag, samt et superbillig minidrivhus. Frø og minidrivhus kostet meg til sammen rundt trettifem kroner. Om jeg mislykkes, kastet jeg ikke bort altfor mange kronene. Og minidrivhuset kan jeg jo bruke om igjen.


Jeg kjøpte et par andre steinbedsplanter også. Den ene skal jeg dytte inn mellom steinene i muren under verandaen vår, for å få litt blomster der også. 

Til uka skal jeg forresten til lungelege for å se om vedkommende kan finne ut noe lurt om den rare kroppen min. Det blir jo spennende.



* Jeg var ikke sinna, altså. Et sinn, sinnet.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...