© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 21. april 2014

Misforståelse

Søndag kveld troppet jeg opp på jobb for å ta en forskjøvet nattevakt i stedet for en dagvakt senere i uken. Der ble to andre nattevakter rimeligvis noe overrasket over mitt nærvær, og etter å ha sjekket turnusprogrammet ble det klart at jeg hadde misforstått når den forskjøvne nattevakta skulle tas. Jeg var ett døgn for tidlig ute. Det ble rosévin fra Meny, samt chips og dipp til to opptak av Poirot som erstatning for nattevakt. Ingen dårlig erstatning, tross alt.

Ellers har påsken forløpt rolig. Vi har vært en dagstur på hytta til mine foreldre en drøy times kjøring opp dalen. Og vi har besøkt ei barndomsvenninne på "hytta" deres i nærheten ettersom de endelig var på besøk i hjembyen. Eldstejenta deres hadde fått lov til å holde seg våken for å hilse på oss, for det ville hun så gjerne. Men da vi kom ble det litt for skummelt å åpne døra for oss likevel, så det måtte mammaen gjøre. Skjønn jente!

Påskens største prestasjon er forresten at vi endelig har fått vasket vinduene utendørs! Mannen spylte vinduene i andre etasjen med hageslangen mens jeg gikk over vinduene i første etasje med vindusvaskpakken til Jif.

Plantene som overlevde overvintringen ute har blitt flyttet ut fra husveggen og plassert langs verandarekkverket til beskuelse innenfra. De skal etterhvert få selskap fra nyervervelser, men det er fortsatt litt for kalde netter, så jeg venter med å kjøpe nytt.

De overlevende. Spesielt glad for at bambusen har overlevd vinteren!

Denne campanulaen ser spesielt frodig ut.

Denne var jeg helt sikker på var strøket med, men nå spirer den sannelig!

En bekk langs veien på vei ned fra hytta. En forbipasserende bil lurte veldig på hva jeg tok bilde av og saknet farten.

tirsdag 15. april 2014

Påsketider

Det forrige innlegget ble liggende litt lenge på toppen, som et deprimerende monument over dystre sinnelag. Det var jo slett ikke meningen. Ting går greit. Det er bare litt lite å skrive om for tiden. Nå er det bare få minutter til jeg stikker på nattevakt, og når jeg kommer hjem i morgen tidlig, har jeg påskeferie helt frem til utpå søndag kveld. Da står en ny nattevakt for tur. Ferien skal tilbringes i fred og ro hjemme, med mulig unntak av en dagstur til hytta til mine foreldre. De har allerede reist opp på hytta, og for skams skyld bør vi også ta en tur. 

Jeg ønsker dere en riktig GOD PÅSKE!


lørdag 5. april 2014

Barnløs

Så er det endelig offisielt: Mine svigerforeldre skal endelig få lov til å bli besteforeldre. Det er dessverre ikke vår fortjeneste. Min svoger skal bli pappa og alle gleder seg til høsten.

Det har vært uoffisielt en stund, men nå er nyheten sluppet. Og jeg reagerte som ventet - og var veldig glad for at jeg er gressenke denne helgen. Først naturligvis glad på de vordendes vegne, men så gråt jeg noen bitre tårer over egen sjebne. 

Jeg er selvfølgelig kjempeglad for at mine svigerforeldre endelig kan få barnebarn å glede seg over, men jeg vet at jeg vil savne den oppmerksomheten som de i fremtiden kommer til å tilegne barnebarn og barneforeldre. Den gleden de opplever over det som skjer, og som  jeg aldri vil kunne verken bli til del eller forårsake. Jeg gråter bare ved tanken. Ikke forstå det slik at jeg ikke unner dem det. På ingen måte! Jeg skulle bare så inderlig ønske at jeg kunne vært en del av en slik opplevelse selv, og ikke bare bivåne det fra sidelinjen.

Det er ikke til å komme fra at det er et veldig sårt punkt for meg, og det blir bare verre og verre. Det går i perioder, hvor jeg tenker enten mer eller mindre over det. Noen ganger skal det lite til før jeg gråter, andre ganger er jeg mer hardhudet - men uansett er det sårt, samme hvor mye jeg prøver skjule det.

Utad snakker jeg ikke mye om det. Det går i en fast regle hvis noen spør. Nei, dessverre har det ikke blitt barn på oss. Dessverre ville ikke omstendighetene at det skulle bli slik. Nei, det går greit, vi har det bra. Kanskje det var like greit, helsen er jo ikke hundre prosent likevel.  Ingen utbroderinger om hvorfor eller hvor mange tårer jeg har felt i skjul. Hvis noen prøver å spørre mer utdypende, feier jeg det vekk og skifter tema.

Jeg vet at hvis jeg går nærmere inn på temaet med noen, så kommer tårene. De ligger like under overflaten, men jeg vil ikke dele dem med uinnvidde. Disse tårene har jeg ikke engang delt med mannen min, så tåpelig det enn høres ut.

Akkurat nå deler jeg dem med dere. Fordi dere ikke vet hvem jeg er. De fleste av dere, ihvertfall. Det gir en avstand og en viss trygghet. Ingen innpåsliten trøst eller flakkende blikk eller leting etter de rette ordene.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...