© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 13. mai 2014

Brilleslange

På en kongress jeg var på for flere år siden, spurte Espen Ester alle i salen om hvor mange av dem som brukte ortose. Folk kikket lett nølende på hverandre og bare noen svært få følte seg truffet og rakk opp hånda. Han kikket ut over massen igjen og sa at han så at adskillig flere brukte ortoser enn som så! Lett forvirring i salen. 

Han tenkte naturligvis på brillene så mange av oss bruker. De er blitt så naturlige at vi ikke lenger tenker på dem som et hjelpemiddel.

Jeg er nærsynt. Veldig nærsynt. Faktisk fikk jeg påvist minus åtte på det ene øyet mitt i dag. Og absolutt helt og holdent fullstendig avhengig av brillene mine. Uten dem er jeg ikkefungerende (bortsett fra i dusjen, hvor jeg har lært å klare meg). I går hadde jeg senvakt, og helt på slutten av vakta skulle jeg pusse brillene med klorhexidinen som står på alle prøvetakingstrallene. Ypperlig brillepussemiddel! Plutselig knakk innfatningen og høyre linse falt ut. 

Lettere panisk grep jeg etter linsen, fomlet og mistet den på gulvet. Tre ganger klarte jeg å miste den i gulvet med bare ett fungerende øye, før jeg fikk samlet brillen og plukket frem noe sykehustape. Etter mer fomling og svetting over innfatning og linsens manglende samarbeidsevne, fikk jeg til slutt tapet sammen merakkelset. Det ble verken lekkert eller elegant, men det holdt brillen sammen godt nok til at jeg kunne ta den på meg igjen. Jeg hadde begynt å lure på om jeg måtte ringe mannen min og be ham hente meg etter jobb!

I dag morges ringte jeg optikeren umiddelbart ved åpningstid. Beleilig nok hadde jeg jobbefri i dag, og jeg fikk time to timer senere. Der ble synet testet i øst og vest, før en ørliten styrkeøkning ble notert. 

Det paradoksale i situasjonen er at jeg lenge har tenkt å komme meg til optiker, fordi jeg ønsker å ha noen kontaktlinser liggende. Kjekt å ha til Rhodos og så har jeg en spa-gave som må innfris etterhvert og der er det en fordel med linser. Beduggede briller er noe herk, enten man er i badstu eller er ute og måker snø i møkkavær. Nå fikk jeg et akutt spark i rumpa og hadde intet annet valg enn å komme meg til optiker.

Den ene innfatningen etter den andre ble prøvd ut. De skal visst være store og kraftige i disse tider. Noe ganske annet enn de slanke og avlange som jeg har hatt i mange år til nå. Jeg endte opp med en helsvart innfatning som jeg håper ikke blir for markant og dominerende i ansiktet mitt. Det kan ta opp til tre uker før jeg får dem!

Jeg fikk også med meg dagslinser for ti dager. I butikken fikk jeg fomlet på meg noen med -7, og har brukt dem resten av dagen. Først var de greie nok, men så ble de nesten plagsomme. Jeg var hele tiden oppmerksomme på dem. Av og til så jeg relativt klart, andre ganger ble hele synet grumset. Ikke bra når man skal kjøre bil, for eksempel. Som å ha noe grums i øyet som man hele tiden prøver å blunke vekk. Jeg håper de tilpassede linsene vil føles bedre! Men de tar det også et par uker før jeg får.

De prøvde å fikse brilleinnfatningen hos optikeren. De skulle prøve å lodde litt, så jeg tok en liten tur i sentrum mens jeg ventet. Det var da jeg oppdaget at lånelinsene ikke var helt topp. For å slippe og vandre i ørska så mye, stakk jeg innom biblioteket for å sitte i fred og ro der mens jeg ventet. Fant ei bok å kikke i. Etter ei stund ringte de fra optikeren og sa at nå hadde de klart å lappe sammen innfatningen. Jeg hadde ikke rukket å legge boka på plass før de ringte meg opp igjen. En litt oppgitt og beklagende optiker ringte og sa at hun dessverre hadde vært for rask på labben da hun ringte, for nå hadde innfatningen røket igjen allerede.

De tilbød seg å slipe til de gamle brillelinsene mine til en ny innfatning, men innen nå hadde parkeringstiden gått ut, øynene var slitne etter uvante kontaktlinser og jeg ønsket meg bare hjem. De endte opp med å tape brillen sammen igjen og så lovte jeg å lete etter den forrige brillen min, samt prøve ut de ti par linsene jeg fikk med meg.

Først rett før jeg begynte på dette innlegget fant jeg den gamle brillen min. Forunderlig umoderne i dag, men absolutt brukbare. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal bruke den eller bruke ett av prøvelinseparene på morgendagens kveldsvakt.


Gucci, intet mindre. Over 6000,- kostet de i sin tid! Nå også med tape.


2 kommentarer:

  1. Har vært linsebruker siden 1987. Det begynner å bli noen år! Har aldri hatt noen store problemer med det, men det har vært perioder som har vært verre enn andre. Men det er alltid greit å ta av seg linsene om kvelden, døgnlinser hadde ikke vært noe for meg. Og søndag er brilledagen min! B-) (Har hatt sånne sammenteipa briller jeg også...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er bare sånn måtelig glad i linser. Brukte dem endel på slutten av 90-tallet da jeg trente og syklet mye. Synes jeg ser bedre ut med brille på, faktisk. Sikkert fordi jeg er mest vant til det, tenker jeg.

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...