© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

fredag 26. desember 2014

Monitorering

Jeg fikk noe gøy til jul som jeg ønsket meg. Nå som jeg skal i gang med livsstilsendringskurset over nyttår en gang, kan det være praktisk med en sånn sak som måler skritt, kaloriforbruk, aktivitet, søvn etc. - og da ønsket jeg meg en Fitbit Charge. Som jeg fikk av min kjære. Yes!

Nå har jeg brukt den i snart to døgn og det er litt uvant å gå med et plastarmbånd hele tiden. Ulempen er naturligvis at jeg ikke kan ha den på når jeg er på jobb. Armbåndsur og smykker er ikke tillatt, så jeg prøvde i går hvordan det er å ha den i lomma på kveldsvakt. Det ser ut til å funke sånn tålig. Den er nok ikke så nøyaktig i lomma mi, men gir likevel en pekepinn på hvordan aktivitetsnivået mitt er.

Slik så gårsdagen ut i antall skritt. La meg legge til at jeg drev med installering av denne saken i 4-tida på natta og at jeg sov til rundt 12, før jeg dro på jobb litt over 14. Vakta sluttet cirka halv elleve på kvelden.



Også søvnen kan måles, og bildet under er natt til i dag. Jeg la meg på morgenkvisten og sov til langt ut på dagen fordi jeg skal på nattevakt i natt. Jeg regner med at det kan bli en travel vakt, og da er det like greit å være forberedt på å være våken hele natta. 


Fitbit har en app som brukes på mobilen i tillegg til at man kan logge seg på fra PCen. Jeg gleder meg til å utforske denne greia!

onsdag 24. desember 2014

Riktig god jul!

Endelig har jeg litt juleferie. Etter kveldsvakten nå lille julaften, skal jeg ikke på jobb igjen før kveldsvakt førstedagen. Og jammen blir det jul i år også. Jeg er fornøyd med årets juleinnsats. Mannen har gjort det meste av julerengjøringen og da blir konemor glad når hun kommer hjem fra jobb!

Alle julegaver er i hus, "Love Actually" er sett og sirupsnipper er laget i år også etter samme oppskrift som i fjor. Sabla gode ble de, og mer enn godkjent av kolleger på vakt. Dessverre fikk jeg ikke sett mer enn slutten og siste servering av "Grevinnen og hovmesteren", men sånn er det når pasientene plutselig blir sykere.

Begge akvariene mine har fått nytt vann og biOrben har også fått nytt filter. Det var på høy tid, for gørra fór opp da jeg løftet opp luftrøret med filteret! Det gamle bonzaitreluftrørskjulerornamentet ble fjernet og et nytt og mer delikat og lyst ornament har erstattet det.

Jeg er igrunnen litt forundret over at jeg har fått gjort så mye de siste dagene. At jeg har hatt ork og energi til å gjennomføre alt jeg har satt meg fore. Natt til mandag sov jeg bare to timer, og etter jobb orket jeg likevel å kjevle ut og steke sirupsnippene. Passe sliten etter bakeoppdraget, men vel gjennomført og godt fornøyd.

Kakemenn og -damer av sirupsnippdeigen.
I morgen, julaften, skal vi være hos foreldrene mine og spise ribbe. Det blir hyggelig. Og så har min mor sagt at hun skulle lage et glass med tomatsild til meg, og da er lykken fullstendig. Mors tomatsild er nemlig veldig, veldig god og en juletradisjon jeg rimeligvis er veldig glad i. Kjøpesild er bare ikke det samme.

Så håper jeg dere alle får en flott julefeiring akkurat slik som dere ønsker den! 
Jeg avslutter med en nydelig fremføring av "Hellig natt":

onsdag 17. desember 2014

Litt fornøyd

I dag er jeg litt fornøyd over min egen juleinnsats. Etter bare tre timers søvn før jobb, og målrettede aktiviteter etter jobb, er jeg nokså fornøyd. Jeg handlet på vei hjem fra jobb, og deretter sørget jeg for å få oversikt over alle julegaver. Både de som er handlet og de som bør handles (men som fortsatt er en ukjent konstant). Det er ikke så veldig mye jeg mangler. Gaver ble pakket inn og merket.

Etter en kjapp middag, skrev jeg ferdig alle julekortene. Jeg har ikke haugevis å skrive til, men et snaut snes ble det likevel. Noen får bare en utvidet god jul og godt nytt år, mens andre får en mindre avhandling av hva som skjer for tiden, avhengig av mitt forhold til dem. Jeg mangler bare ett julekort, men hun har skiftet etternavn og jeg klarer ikke finne henne ...

Deretter lagde jeg en sjokolade som har allverdens ingredienser; peanøtter, daimkuler, corn flakes og minimarshmallows etter en oppskrift som sirkulerer på jobb. Den fikk uhemmet skryt av kolleger som hadde smakt, så da fikk jeg prøve meg på oppskriften. Nå står den å kjøler seg, og i morgen blir det nok en liten smak.

Til slutt lagde jeg til akvarievann til det siste akvariet som må skifte vann nå før jul. På høy tid, faktisk. Nå står det og tempereres på stuegulvet, så i morgen eller fredag blir det julevask i akvariet.

Ok, det er jo ikke all verdens, men jeg er fornøyd med egen innsats, og det er det som teller. Attpåtil ble det et blogginnlegg av det, også. Ikke verst!

Fjorårets julerose.

lørdag 13. desember 2014

Yes! And no.

Denne uken signerte mannen kontrakten med sin nye arbeidsgiver og han begynner i ny jobb rett over nyttår! Endelig løsnet det! Firmaet holder til midt i sentrum med adresse i byens gågate. Praktisk! Og så går han opp noenogtjuetusen i lønn. Det kommer naturligvis godt med. Squee!

Og endelig fikk jeg fingeren ut og bestilt time til spa-behandlingen jeg fikk i 40-årsgave av min bror i fjor. Gavekortet blir brukt én dag før det går ut på dato, så det var i siste liten. Ettersom gavekortet er for to behandlinger, er mannen tvunget med på moroa. Hadde bruttern bare heller spurt meg om hva jeg ønsket meg i stedet for å kjøpe sånt dill som jeg ikke ønsket meg!


mandag 8. desember 2014

Du vet det nærmer seg jul når ...

... folk ramler innom bloggen i hopetall i ens ærend etter en oppskrift på å lage snøkrystall i papir!

Klikk på bildet for å gjøre det større.

Svosj!

Nei, altså ... Den tida, den flyr. Plutselig har det gått ei god stund siden siste innlegg her. Siden sist har jeg endelig vært hos tannlegen. Det var en grei affære, til tross for at det var over fire år siden sist. Null hull og bare bittelitt tannstein. Attpåtil fikk jeg redusert regning og betalte kun egenandel pga. en av diagnosene mine! Tusen kroner avslag er ikke til å kimse av.

I begynnelsen av uka som gikk var jeg gressenke, og da benyttet jeg anledningen til å lage brune pinner for aller første gang. Jeg husker ikke hvor jeg fant oppskriften, men den var ikke helt god. Deigen smuldret bare opp, så jeg måtte pøse på med sirup for å få det til å henge sammen. Til slutt ble jeg sånn tålig fornøyd, og smaken ble slett ikke så verst. Litt vel søtt, men det skal vel julekaker være? Neste helg vurderer jeg å gjenta fjorårets sirupsnippforsøk. De ble veldig gode!

Og i dag fant jeg endelig adventslysestaken. Den lå sammen med alle juletingene. Og jeg som var så sikker på at jeg hadde en egen plastboks med de få adventstingene jeg har. Ihvertfall fikk jeg endelig tent to adventstelys for anledningen. 

Og kanskje .... kanskje! ... får mannen et jobbtilbud i løpet av uka! Han har bare fått muntlig beskjed, så vi venter i spenning på posten hver dag nå.


onsdag 26. november 2014

Krøll

Det har vært en merkelig dag i dag. Først var jeg så bortreist på morgenkvisten at da jeg skulle gå trappene opp til jobben, så gikk jeg en etasje for langt! Jeg syntes nok den siste etasjen virket uvanlig drøy. Ekstra trim!

Og så har jeg vært usigelig tørst i dag. Dobbel dose drikke til lunsj, ekstra påfyll på vei ut av butikken på vei hjem og enda mer drikke vel hjemme. Og i skrivende stund har jeg ennå ikke vært på do siden morgenkvisten! Ikke har jeg vært sulten siden lunsj heller. Har i grunnen mer lyst på drikke og liten lyst på mat i dag. 

I tillegg - til å ha sovet bare tre timer i natt, så jeg er forunderlig lite trøtt. Altså, jeg skal straks legge meg for klokka er halv ni på kvelden og tre timer -er- for lite nattesøvn. Men normalt sett skulle jeg sovnet foran TVen for lengst! Og så våknet om en times tid og vært våken nok til å sitte til et stykke ut på natta før jeg måtte lagt meg for å få litt søvn før arbeid igjen.

Jeg tror nattevakter skaper noe merkelig krøll med kroppen min. Jeg avsluttet forrige arbeidsuke med nattevakter, og jeg skal ha nattevaktshelg denne helgen. Lurer på om jeg klarer normalisere hode og kropp etter det?


tirsdag 25. november 2014

Sleipinger

Jeg ble klar over noe sleipt for en tid tilbake. All tid etter at jeg begynte med tannregulering før jeg ble tenåring har jeg brukt tannskyllevæske. Og det billigste og greieste valget falt på Nycomeds Fluorid. Da et norsk firma og slikt er det jo greit å støtte, og jeg har i grunnen holdt meg til dette merket i alle år.

Men altså, det jeg oppdaget. Det sleipe. Firmaet produserer to forskjellige, men like, produkter! Forskjellige i mengde og design, men likt innhold. Dønn likt innhold. Og den mest økonomiske (1-literen) kan bare kjøpes i én apotekkjede, mens den dyreste får du overalt ellers. Attpåtil påstår de på den dyreste at du skal bruke dobbelt så mye av tannskyllevæsken som på den billigste! Ikke bare skal du altså betale mer, men du skal også bruke det opp raskere. Sleipt!

Heretter kommer jeg kun til å kjøpe den billigste, okke som. Så får jeg heller bruke litt mer energi på å lete opp den ene apotekkjeden. Nycomed skal ihvertfall ikke få noe ekstra fra meg! Og det skal sies at den "eksklusive" 1-literen lot seg kjøpe i de fleste apotek tidligere, om jeg ikke husker helt galt.


På bildet over ser du vareinformasjonen fra begge produktene. Konsentrasjonen er dønn lik (0,5 mg/mL/dg). Innholdet er dønn likt. Firmaet er dønn likt. Anbefalt dosering er veldig ulik!

Et nettsøk avslører også hvor horribelt overpriset halvliteren er. Hos Vitusapoteket er prisen på 500 mL kr. 89,- og hos Apotek1 er prisen på 1000 mL bare kr. 89,90. Ingen tvil om hvor det lønner seg å handle.

lørdag 22. november 2014

Grått

Nei altså ... Jeg har i grunnen ikke noe særlig nytt å komme med. Bortsett fra at jeg fant mitt første grå hår for et par dager siden. Tidligere har jeg lurt litt på om noen av de lyse hårene jeg ser egentlig er grå, men denne gangen var det ingen tvil. Håret i hånda mi lyste nærmest mot meg og var helt hvitt. Ingen antydning til rødt eller andre fargenyanser. Nå går det bare én vei, dere ...

Ellers har det vært en del vaktjobbing i det siste. Nattevakter nå helt på slutten av uka, men helgen har jeg fri. Mannen har vært i et nytt intervju og får vite hvordan det gikk i neste uke. Vi fortsetter å krysse fingre.

Og endelig har jeg bestilt meg tannlegetime her på Sørlandet! Det tok noen år, men tidligere i uken tok jeg meg selv i nakken og ringte kontoret jeg har blitt anbefalt. Juhu. Can't wait ...


torsdag 13. november 2014

Kontakt

Etter at jeg var på informasjonsmøte om livsstilsendringskurset og hadde sendt inn påmeldingen, hørte jeg aldri noe mer og jeg var begynt å lure på om de i det hele tatt hadde mottatt påmeldingen min. Jeg liker å motta bekreftelser på mottatte ordre når man handler i nettbutikker, for eksempel, og når henvisninger til sykehuset er sendt, dukker det gjerne opp et brev om at de har mottatt den og om jeg er prioritert eller ikke, samt litt annen info. Denne gangen var det helt tyst.

I dag ble jeg oppringt av EFF. De hadde mottatt en avbestilling neste uke og lurte på om jeg ønsket plassen. Jeg ble litt paff over den plutselige kontakten, men takket etter en kjapp tenkepause nei til tilbudet. Jeg skal i et jobbmøte om en snau måned som jeg veldig gjerne vil være med på, og da passet et slikt opplegg dårlig. Dessuten må jeg jo ordne sykemelding før opplegget!

Jeg spurte om når jeg kunne regne med å starte moroa hvis jeg fortsatt sto på ventelista, og da ble jeg forespeilet en oppstart nokså kjapt etter nyttår. Spennende tider i møte!

Fikk forresten et godt tips om ny hverdagsaktivitet. Jeg går jo adskillig mer trapper nå enn tidligere, men jeg klarte ikke finne på en annen lur ting. Det skulle jo helst være to hverdagsaktiviteter. Men altså - dette tipset. Så enkelt! Ti knebøy etter hver gang man har vært på do. Genialt! Må bare prøve å gjennomføre (og huske) det. 

Bildet er lånt fra iForm.nu.

tirsdag 11. november 2014

Hva gjør jeg?

Jeg funderte for en tid tilbake på om jeg skulle skrive et innlegg om hva jeg jobber med. Sier jeg yrkestittelen min, så blir de fleste likevel ikke noe særlig klokere. De eneste som nikker gjenkjennende er de som allerede kjenner noen med samme yrke eller de er i bransjen selv.

Jeg har altså ikke fått satt meg ned og forfattet et dyptgripende og omfattende innlegg om yrket mitt, men ettersom jeg kom over en liten videosnutt som sier litt om hva jeg driver med, tenkte jeg å gi dere ihvertfall en liten forsmak på yrket mitt. Så skal jeg tenke litt mer på om jeg virkelig orker å begynne på yrkesinnlegget med tid og stunder. 

lørdag 8. november 2014

Alarmen går

Jeg er blitt gressenke igjen. Mannen dro til Vestlandet på torsdag og kommer ikke tilbake før til søndag. Og jeg jobber kveldsvakter i fleng. "Fridager" fra mannen er en kjærkommen pause i hverdagsrutiner, men denne gangen føles det veldig stusselig. Jeg våkner i tomt og morgenkjølig hus, ordner niste og drar på kveldsvakt. Så kommer jeg hjem i ellevetiden til mørkt, tomt og kaldt hus igjen. Fyrer opp litt i peisen mens jeg kikker litt på tv, før jeg trekker opp i andre etasje og sitter litt foran PC-en før jeg legger meg alene. Gjenta gjennom hele helgen.

Det er kjedelige greier, altså. Vanligvis er jo mannen hjemme når jeg kommer fra kveldsvakt. Og har det vært kjølig, så har han fyrt opp mens jeg var på jobb. Jeg tror akvariefiskene fryser litt nå mens jeg er borte, også. Stakkar, de får en kjapp liten lunk etter at det blir mørkt i akvariene, og så kjøles det gradvis ned i omtrent et døgn før ny liten lunk.

Jeg fikk meg et aldri så lite adrenalinkick da jeg skulle hjem fra fredagens kveldsvakt, likevel! Nettopp kjørt ut av garasjehuset på jobb så ringer mobilen min. "Nå har mannen glemt at jeg jobber kveldsvakt, og så ringer han for å prate fra Vestlandet", tenkte jeg og kjørte videre. Så blir det tyst et øyeblikk, men så ringer mobilen igjen. Da kjørte jeg inn på veiskulderen og plukket opp mobilen. Og fikk meg et lite støkk.

Snodig ikon åpenbarte seg på mobilskjermen, ny melding og tapte anrop. Sjekker tekstmeldingen først. "Brannalarm i verksted. Mvh. Verisure." Angst! Ringer sporenstraks mannen og prater noen ord med ham, som forteller at han har snakket med naboene over veien som skal gå ut og sjekke om de kan se eller lukte noe mistenkelig. Jeg kjører altfor fort hjemover etter det.

Alskens rare tanker går gjennom hodet. Falsk alarm? Velter røyken ut når jeg kommer? Brenner det? Vi bor i såkalt enebolig i rekke, hvor garasjen vår er "bindemiddelet" mellom oss og naboens bolig. Brenner det i garasjen vår, blir neppe naboen særlig glad.

På vei opp veien mot huset nistirrer jeg mot garasjen, ser naboene over veien stå på utsiden, men ser heldigvis ingenting til røyk eller skumle flammer. Åpner spent garasjeporten, men alt ser heldigvis bra ut. Det luktet litt svidd fra en varmluftsovn vi har pleid å ha på når det blir kaldt ute, slik at fryseskapet i garasjen ikke skal ta skade, men nå trakk jeg ut kontakten på den.

Og så kom vaktselskapet også for å sjekke tingenes tilstand. Bedre sent enn aldri, men mannen mente de brukte 15 minutter fra alarm til de ankom. Innen den tid kunne jo garasjen vært nedbrent om det hadde vært alvor ... Men det kom altså til slutt en kjekk, ung vekter som kikket seg litt om i garasjen, lokaliserte sensoren og konkluderte med at alt heldigvis var greit. Han fikk en signatur og så kunne jeg senke skuldrene litt foran TVen og puste ut.

Satser på at jeg får en roligere avslutning på lørdagens kveldsvakt!

Mannen er forøvrig snart ferdig med sin første arbeidsledige uke. Det viser seg igjen å være vanskelig å finne en it-stilling som passer. Han har finpusset CVen sin, snakket med bemanningsbyråer og aktuelle firmaer og i det hele tatt gjort det meste han kan så langt. Han har heldigvis fire måneders lønn uansett, men det er kjedelig å ikke ha en jobb å gå til!

Skummelt, nytt ikon! Men fikk ihvertfall bevist at alarmen funker!


mandag 27. oktober 2014

Så var det også prøvd!

Denne helgen stod jeg altså på stand for Stiftelsen Organdonasjon for å spre litt kunnskap og oppmerksomhet omkring temaet på donasjonsdagen. Det var min første gang på stand for dem, og det var i grunnen en positiv opplevelse. Men er det ikke rart at av alle de positive jeg møtte, så husker jeg best han som var svært skeptisk? Han var nemlig veldig opptatt av at det internasjonalt (i følge ham) var mye handel med organer, og det likte han ikke særlig. Et forsøk på å rydde opp i den misforståelsen omkring det norske  helsevesenet ble relativt kjapt avbrutt av kona som bestemt og utålmodig utbrøt at "Vi tar med oss en brosjyre hjem så kan vi lese på det der!" før hun tok et godt tak i mannens arm.

Men altså - bortsett fra ham, så var de fleste positive til organdonasjon. Noen var litt avmålte på egne eller barnas vegne, men nokså unisont enige om at det er en god idé. Vi hadde noen twist og pepperkakehjerter å lokke folk med, og brosjyrer, penner og kjærlighet-på-pinne å dele ut. Både unge og gamle ble spurt, og noen få hørte overhodet ikke etter i det de fór forbi fordi de trodde vi skulle selge dem noe. Vi kunne se det på det blanke blikket når de strøk forbi oss.

En journalist fra lokalavisa var også tilstede for å dekke evenementet, og nå ligger artikkelen ute på nett med meg avbildet sammen med hun som var stand-ansvarlig. Til uka kommer visst papirutgaven. Jeg håper den er litt mer utfyllende enn nettutgaven. :-)

Neste år, hvis jeg ikke skal jobbe den dagen, tør jeg kanskje organisere en stand på egen hånd? Noen flere som vil? 

 

onsdag 22. oktober 2014

På stand

Til lørdag skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før, og jeg gleder meg faktisk litt til det. Den 25. oktober er det den nasjonale organdonasjonsdagen og jeg skal stå på stand for Stiftelsen Organdonasjon og fortelle om hva dette er og prøve å rekruttere folk til å bli organdonorer. 

Har du allerede tatt stilling til om du vil være organdonor hvis ulykken skulle skje deg? Og vet dine nærmeste om din beslutning? Det kan være lurt å fylle ut et organdonorkort og legge det i lommeboka di hvis du ikke har fortalt noen andre om din beslutning. Det er dine nærmeste som vil bli spurt i fall du blir aktuell som donor, og med et slikt kort kan de lettere vite hva du mener som saken.

Det er færre restriksjoner for å bli organdonor enn for å bli blodgiver. Får du ikke gi blod, kan du likevel være aktuell som organdonor. Det er ingen aldersgrense og det er transplantasjonsteamet på Rikshospitalet som avgjør om du er egnet eller ikke - avhengig av eventuelle sykdommer. I realiteten er det bare 0,5% av de som dør i løpet av et år som er aktuelle som donorer.

I Norge har vi ikke et donorregister da man har funnet at dette ikke er nødvendig. I Skandinavia er vi de eneste uten et slikt register, men vi er likevel bedre på organdonasjon enn både Danmark og Sverige. Det landet i Europa som er best på organdonasjon er Spania - og de har samme system som oss, altså uten et register.

Mer informasjon om organdonasjon kan du finne på sidene til Stiftelsen Organdonasjon. Gjør deg opp en mening og fortell dine nærmeste om det! Og er du med, så spre gjerne informasjonen videre til andre! Jo flere som er med, jo større sjanse er det for at de som venter på et organ kan få det før de dør i køen.

Og er du ute på lørdag og ser en stand for dette, så stikk innom dem, gi dem et smil og si at de gjør en viktig jobb! 


tirsdag 14. oktober 2014

En knust drøm

På mandag, den sjette arbeidsdagen på rappen, hadde jeg en av de kjedeligste middagene med meg på jobb noen sinne. Fordi jeg glemte det uken før og fordi jeg jobbet hele helgen og fordi jeg var for lat til å handle før jobb, endte jeg opp med en middag bestående av knekkebrød og smøreost. Knekkebrød anbefalt av livsstilsdoktoren. De er gode nok, Wasa Sport+, men særlig spennende er de ikke.

Ett lite lyspunkt var det likevel, og det var at det stod en stor flaske kaldt vann i kjøleskapet på jobb og ventet på meg. Jeg fylte den opp før jeg dro hjem fra jobb søndag ettermiddag og satte den på øverste hylle i kjøleskapet i påvente av mandagens senvakt.

Trist var derfor synet som møtte meg da jeg kom på jobb. Noen hadde åpnet kjøleskapsdøra mandag morgen, flaska hadde veltet ut og falt i gulvet med et brak - og eksplodert. Stakkaren fikk seg nok en pangstart på dagen med en skikkelig vaskejobb etterpå. En drøy halvliter vann gjør litt av seg.

Jeg pratet med den uheldige kollegaen min da jeg kom på jobb, og vi ble enige om en grei ordning. Så nå har jeg bestilt ny flaske! Denne gangen med straw cap som det heter på nynorsk. Jeg hadde faktisk allerede vurdert å kjøpe sugerørslokk separat til flaska, men den var utsolgt da jeg sjekket nettbutikken sist. Jeg brukte flip cap på flaska som knuste og det funket greit, men lokket var jo ikke skikkelig tett. Det oppdaget jeg en kveld jeg var på korøvelse og noen av permene var blitt litt våte.
Alt som ble igjen av den knuste flaska.
I dag oppdaget jeg til min glede at 650 mL-flaskene kan kjøpes fiks ferdig med straw cap! Den trenger ikke lenger bestilles separat. Sabla greit!

Bestilt!

tirsdag 7. oktober 2014

Kontrabeskjed

Den nye nabokatten var visst ikke nabokatt likevel. Ihvertfall ikke den naboens katt. Naboen kom nemlig på døra mandag kveld for å hilse på, og det var jo veldig hyggelig. Men noen katt, det hadde de altså ikke. Så da er det noen andre i nabolaget som har denne katten, men hvem - ja, det kan vi lure på en stund til.


mandag 6. oktober 2014

Ja, nei og sånn

Skuldra mi ble til slutt så plagsom at jeg for første gang valgte å ta en akuttime hos naprapaten. Jeg fikk time dagen etter, og da var naturligvis skuldra mye bedre av seg selv. Det var litt flaut å innrømme, men ikke noe jeg hadde kontroll på, så da var det bare å gjennomføre timen. Skuldra er fortsatt relativt ok. Tror det var mannens jobbsituasjon som gjorde inntrykk på den.

Og apropos hans jobbsituasjon; Den er ikke endret. Han har ikke fått oppsigelse ennå, men heller ingen ny jobb. Han har sendt flere søknader og vært i et par samtaler, men foreløpig har det ikke resultert i noe håndfast. Flere intervjuer kommer senere, så vi fortsetter å krysse fingre.

Siden sist har jeg også vært på informasjonsmøte angående livsstilsendring. Det var både inspirerende og lett demotiverende, og akkurat slik det skal være, antar jeg. På lørdag sendte jeg inn påmeldelse på selve kurset, så snart begynner den snøballen å rulle. Spennende tider! Jeg har ihvertfall begynt med noen små endringer. Jeg går mye mer trapper enn før. Jeg prøver få i meg noe mat før jeg drar på jobb om morgenene og har smurt niste nesten hver dag siden jeg var hos legen. Niste med grovt brød som helst har fire kvadrater på grovhetsskalaen.



Bursdag har jeg også hatt siden sist. Det ble stille feiring, med lutefiskmiddag hos foreldrene mine og god kake etterpå. Mannen ble tipset om å kjøpe et gavekort på ansiktsbehandling på 90 minutter m/massasje, så det, samt tre røde roser, fikk jeg av ham. Siden bursdagen var på en hverdag, var jeg på jobb den dagen. Tradisjonen tro var treflagg satt frem i kaffekroken for bursdagsbarnet, og da jeg kom for å fylle vann på vannflaska mi halv åtte, brast kollegene ut i spontant bursdagssang for meg. Det var stas!

Og så har vi fått nye naboer. Nabohuset har stått tomt og til salgs i flere måneder, og plutselig fikk vi vite at nye naboer skulle komme dagen etterpå. Nå jobber de for harde livet med å pusse opp, men jeg har ikke fått hilst på dem ennå. 

De nye naboene har også katt. De forrige naboene måtte avlive katten sin i mars/april pga. beinbrudd, og etter det har vi igrunnen savnet den katten. Dog har det vært utrolig deilig å slippe og tenke på om katta kommer når jeg rygger ut av garasjen og om den rekker å smette inn i garasjen før døra lukkes.

Nå må jeg tenke på det igjen. Den nye katten er veldig liten, veldig søt og veldig kosete. Den har heldigvis en bjelle rundt halsen, så jeg kan høre når den er i nærheten. En stor fordel! Søndag ettermiddag kom den på besøk på verandaen vår, og da fikk den så mye kos den kunne tåle. En annen ting den har felles med forrige nabokatt, er problemene med å stå stille slik at jeg får tatt fine bilder av den! Her kommer derfor et lite bilderas av uklar nabokatt.











tirsdag 23. september 2014

Stresskulder

Æsj, stresskulderen min har begynt å plage meg igjen. Den begynte å mukke i 2008 etter et nokså heftig år med frivillig foreningsarbeid som var svært krevende og en kollega med psykopatiske trekk. Sistnevnte var ekstremt krevende å håndtere hver arbeidsdag.

Disse to stresselementene satte seg så noe inn i hel**** i skulderen min at jeg har måttet få behandling i alle år senere. Før jeg fikk behandling var jeg blitt helt stiv i nakken, særlig mot ene siden - og venstre armen klarte jeg ikke løfte høyere enn skulderhøyde. 

Heldigvis kom jeg raskt til fysioterapi når jeg først bestemte meg for å få hjelp. Jeg innså at dette klarte jeg ikke bli kvitt selv. Det var en privatklinikk jeg kom inn hos, og det kostet flesk ettersom jeg måtte betale alt selv. Helt i begynnelsen var jeg der et par ganger i uka, og de klødde seg litt i hodet for de fant ikke egentlig noe galt med meg. Da vi dro fra Oslo, var jeg innom dem omtrent en gang i måneden.

Da vi ankom Sørlandet, tenkte jeg at jeg nå skulle se om jeg var god nok i skulderen til at jeg kunne kutte ut pengeforbruket på behandling. Ny jobb med mye opplæring er ganske stressende, men jeg klarte meg uten behandling i omtrent ett år. Til slutt måtte jeg krype til korset og finne meg en ny behandler her nede. Skulderen begynte å protestere igjen.

Jeg gjorde ikke egentlig noen særlig dyp research, så jeg fant ingen ny fysioterapeut. Derimot endte jeg opp hos en naprapat som, for meg, gjør omtrent det samme som fysioterapeuten i Oslo gjorde. Naprapaten er en tanke dyrere og alt går fortsatt av min egen lomme. Det blir noen tusenlapper i løpet av året ...

Men altså ... Nå har skulderen begynt å protestere kraftig igjen og jeg vurderer for første gang å få meg en akutt-time ettersom det nå er tre uker til neste avtale. Jeg regner med at det er all usikkerheten rundt mannens jobbsituasjon som har gått rett i skulderen min, men det er utrolig irriterende at det er psyken min som psyker meg ut på det viset!

Bildet er lånt herfra.

lørdag 20. september 2014

Et sjeldent hode

Aftenposten publiserte nettopp artikkelen "Rødhårede er sjeldne hoder" og kommer med noen fakta om hårfargen min. Artikkelen følges opp med flere rødhårede som forteller kort om sin opplevelse av å leve med rødt hår. De fleste av dem ble mobbet som barn og mange opplever også i voksen alder at folk kommenterer hårfargen på enten positivt eller negativt vis.

Etter å ha lest artikkelen innser jeg at jeg har hatt en heldig oppvekst! Jeg ble aldri mobbet på skolen på grunn av det røde håret mitt. Det kan naturligvis ha mye å gjøre med at vi, ved sjebnens sammentreff, var tre rødhårede i klassen min. De to andre hadde mørkere rødfarge enn jeg. Én gutt i klassen prøvde seg en gang, men da jeg påpekte at han jammen hadde rødskjær i håret sitt selv, ble det stille fra den kanten.

En av "faktaene" om rødhårede, er at vi er så veldig temperamentsfulle. Det har jeg aldri kjent meg igjen i. Tvert i mot er jeg en stille person som gjør lite av meg. I hvert fall mener jeg det selv, og jeg tror nok de fleste er enige med meg. Blir jeg sint, så blir jeg stille. Jeg farer ikke opp, men går heller og koker for meg selv som langsint.

Noe jeg kjenner igjen fra intervjuene er å føle seg annerledes. Jeg tenkte ikke så mye på det som liten, for det var lite fokus på håret mitt. Ingen mobbing, få eller ingen kommentarer. Som voksen, derimot, har jeg vært mer bevisst hårfargen min. Jeg vet at jeg skiller meg ut i mengden og er lett å finne blant mange andre folk ene og alene på grunn av håret. Men jeg har også blitt stolt av håret mitt. På verdensbasis er det 1-2% med samme hårfarge, og det er jo ganske sjeldent! De fleste som kommenterer fargen, gjør det i positive ordlag. Mang en frisør skryter av fargen, jeg har fått ørti spørsmål om det er min ekte hårfarge. En eldre enkemann som var pasient da jeg var nyutdannet ble så berørt av håret mitt da jeg skulle ta blodprøve av ham at han strakk armene opp mot hodet mitt og rusket litt i håret. Han fortalte rørt at jeg minnet ham om hans avdøde kone fordi hun hadde hatt akkurat samme hårfarge som meg. En litt underlig opplevelse, men den sitter igjen som et hyggelig minne.

Av og til lurer jeg på hvordan det ville føles å ha en mer anonym hårfarge. Å gå mer i ett med mengden. Uansett hvilken situasjon jeg er i, så vil jeg alltid være "hun med rødt hår". I det store og hele er jeg vel fornøyd med å være henne, og ettersom jeg ikke driver med lyssky affærer trenger jeg jo strengt tatt ikke gjemme meg vekk heller.

Noen ulemper følger dessverre med på kjøpet, og det er den lyse huden. Jeg tåler ekstremt lite sol, og ti minutter i ubeskyttet sommersol gjør meg solbrent. På Rhodos i sommer smurte jeg meg hver morgen. Et helt lite morgenritual ble det. SF 50 i ansikt og på hals, SF30 på armer og SF20 på beina. Etter to uker var jeg møkkalei all solkrem, men var pukka nødt. En barndom med årlige sommersolbrentheter gjør meg ikke lysten på å fornye erfaringene. Jeg blir altså ikke brun. Ikke pokker. Får jeg farge, så blir jeg først rosa og så falmer det stort sett tilbake til utgangspunktet. Armene og ansiktet får endel flere fregner i sommermånedene, men det falmer utover høsten. Leggene forblir kritthvite. Er jeg heldig, kan jeg (men få andre) se en antydning til farge på føttene på grunn av skille fra fottøyet. På grunn av barndommens solerfaringer er jeg derfor ikke særlig glad i å sole meg.

Da jeg giftet meg ble jeg sprayet brun. I dagene etterpå, når jeg gikk i t-skjorte og tights som sluttet ved knærne, følte jeg meg så flott og brun! Det var en underlig opplevelse å se ned på brunfargede legger og føle meg normal og slippe å skamme meg over de kritthvite beina. Til vanlig er jeg veldig bevisst de bleke beina mine og synes ikke noe om mangelen på brunfarge, men hva skal jeg gjøre når naturen nekter meg en normal effekt av soling? Jeg er litt misunnelig på dere som blir brune i sola, for det ser så pent ut.

En annen følge av mitt røde hår, er at de fleste andre kroppshår er helt lyse. Hadde jeg hatt mørkt hår, hadde jeg nok hatt en tydelig bart. Jeg gidder heller ikke barbere leggene fordi ingen kan se de lyse hårene mine der. Samme med under armene. Til gjengjeld er øyenbryn og -vipper også helt lyse, og det er negativt igjen. Jeg synes det er mye finere med tydelige øyenbryn, så jeg farger dem med (u)jevne mellomrom. Vippene mine brukte jeg også å farge, men nå er de så få at det ikke er verdt bryet. Det hadde bare sett rart ut. 

Som barn fikk jeg høre at det var enkelte farger jeg ikke kunne gå i fordi det krasjet med hårfargen. Rødt, for eksempel, måtte jeg for all del unngå! Hører man det mange nok ganger, blir man hjernevasket. Da jeg sent i tenårene gjentok denne "sannheten" for ei venninne, spurte hun ganske enkelt "Hvorfor?". Det hadde jeg ikke noe godt svar på, og nå liker jeg godt en varm rødfarge. Varme farger er min ting klesmessig. Ikke overraskende passer høstpaletten med sine jordfarger til meg. 

Alt man skal passe på!

Bakhue mitt

lørdag 13. september 2014

På villspor

Det er godt mulig at trappa er min nye venn, men jeg er nok ikke like god venn med trappa på vei oppover etasjene. I går ble det endel trappevandring, og jeg må bare innrømme at oppovertrappa er litt krevende til tider. Da liker jeg mye bedre nedovertrappa. Den er jeg godvenn med.

I dag var mannen og jeg og handlet på et kjøpesenter, og første ærend var i andre etasje. På vei fra parkeringen i kjelleren sier mannen at "Jammen da tar vi heisen, da!". Slapp som jeg var i viljen, gikk jeg med på det, med en tynn, liten kommentar om at "Vi burde vel egentlig tatt trappene ...". Det ble heisen.

Jepp, så mye for gode intensjoner! Dog har jeg resten av livet til trappevandring, så det kommer nye muligheter.

fredag 12. september 2014

Min nye venn

Mannen er kalt inn til annengangsintervju med potensiell ny arbeidsgiver, og det ser ihvertfall lovende ut. Vi fortsetter å krysse fingre for harde livet!

Og så har jeg begynt å gå trapper på jobb. Én av de (helst livsvarige) endringene i hverdagsaktivitetene jeg har bestemt meg for. Jeg var tilbake på jobb i kveld etter nattevaktshelg, og da var det bare å tusle opp etasjene fra garderoben i kjelleren. "Trappa er min venn. Trappa er min venn." Jau da ...


onsdag 10. september 2014

Dårlig nytt

Arbeidsgiveren til mannen min skal nedbemanne. Det ser ut til å påvirke ham i sterk grad. Svært sterkt, faktisk. Men i morgen skal han i møte med noen som kanskje har bruk for kompetansen hans. Vi krysser fingre for ny jobb!


mandag 8. september 2014

Tung start

Så begynner snart alvoret. I mai skrev jeg om et legebesøk hvor vektøkningen min ble tatt opp, og legen ønsket henvise meg til noe de forkorter EFF. Vel, i dag var jeg til første konsultasjon.

Såvidt jeg kan forstå er det et ganske omfattende opplegg dette blir. Vi snakker livsstils- og kostholdsendring og økt fysisk aktivitet. I første omgang er det bare et lite introduksjonsmøte noen timer på en kveld senere i måneden hvor man helst skal ta med seg nær venn/familiemedlem. I mitt tilfelle blir det mannen min. Da får han et innblikk i opplegget og kan være en bedre støtte for meg.

Når jeg så på et senere tidspunkt skal i gang med alvoret, blir det heldagsopplegg tre ganger i uka i tre uker, samt samtaler. Man skal testes, gruppetrenes, måles og snakkes med. Legen jeg snakket med i dag snakket faktisk om at man kanskje burde vurdere tre ukers sykemelding i den perioden på grunn av det omfattende regimet man skal gjennom. Det høres voldsomt ut, men jeg skal tenke på det. Med en sykemelding blir det riktignok lettere å fokusere på opplegget, men det går jo ut over jobb og kolleger ...

Når de intensive tre ukene er over, trappes det etterhvert ned til en gang i uka og til en gang i måneden. Så er det visst også noen kontroller senere, som etter ett år, to år og muligens etter fem år. Jøjje meg ...!

Jeg har ikke nevnt dette for andre enn mannen min. Kollegene mine trodde jeg skulle til legen min med forkjølelsen min i dag. Ingen i familien vet heller noe om dette ennå. Og slik ønsker jeg at det skal være en stund. Jeg ønsker å begynne på opplegget og se at det faktisk virker og har noe for seg, før jeg "annonserer" min vei mot en lettere tilværelse. Så slipper jeg også spørsmålene om hvordan det går. Virker det? Har du gått mye ned i vekt? Trener du mye? Hva trener du? Hva spiser du? Hva har du endret? Hvorfor gjør du det? Og så videre, og så videre. Så ikke sladre til noen andre, hva?  :-)

Jeg kommer nok til å bruke bloggen min til å skrive om hvordan opplegget blir, hva jeg gjør og noen tanker rundt det. Ett sted må jeg jo få utløp for dette temaet, ikke sant?

I første omgang skal jeg nå lese "Slik ble jeg slank" av Hege Gade, gjøre to (helst livsvarige) endringer i kostholdet og to (helst livsvarige) endringer i hverdagsaktivitetene. 

Ønsk meg lykke til ...

torsdag 4. september 2014

Vond smak

Så er man tilbake på jobb igjen, dog i noe redusert form. Man er på senvakt, og man har med seg en ferdigmiddag til oppvarming i mikroovnen. Man skjønner at man fortsatt ikke er i toppform når maten smaker vondt. Kjøttbollene smakte metallisk og potetstappa hadde også en underlig smak. Men mat må man ha, så det gikk ned. Det tok bare litt lenger tid enn vanlig. Gleder meg til smaksløkene våkner av dvalen igjen!


tirsdag 2. september 2014

Nede for telling

Så gikk jeg visst litt ned for telling i helgen, gitt. På fredag spurte en kollega "Er du sikker på at du burde være her? Du ser helt forferdelig ut!" og dermed ble jeg sendt hjem i 10-tiden etter en kortvarig jobbinnsats. Ettersom jeg skulle være gressenke et døgn, handlet jeg mat på vei hjem.

Og godt var det, for deretter var formen sterkt dalende. Etter handlingen la jeg meg til for å sove, og våknet ikke før rundt halv fem på ettermiddagen. Deretter ble det TV-sløving resten av dagen. Lørdagen gikk også bort i ingenting. Mannen skjønte at formen ikke var helt på topp da han kom hjem på ettermiddagen til mørkt hus.

Men nå har formen begynt å ta seg opp litt, selv om jeg hoster irriterende mye. Tviler på om det blir noe av morgendagens korsynging. Godt jeg har jobbfri ihvertfall!



tirsdag 19. august 2014

Besøkstid

Det ble plutselig litt stille her på bloggen igjen, etter en lovende start i august. Det skyldes svigerbesøk fra Vestlandet som varte i ei uke. Det er utrolig kjekt med besøk fra den kanten, men det var nå likevel deilig å få heimen for oss selv igjen. Særlig ettersom vi begge to følte på det at vi begge jobbet den uken og at været var ganske elendig, slik at besøket stort sett satt alene inne hos oss mens vi var på jobb.

Men vi fikk da dratt dem rundt litt her på Sørlandet, slik at byene Mandal, Kristiansand, Lillesand, Grimstad og Arendal ble besøkt. Og en tur til Lindesnes fyr fikk vi sannelig også til. Vi regnet egentlig ikke med at været skulle holde, men der tok vi heldigvis grundig feil! Strålende sol på fyret!

En tur i Dyreparken ble det også tid til. Der fikk vi med oss presentasjon av både tigre, lemurer og ekornaper, men også de mer sky dyrene jerv, ulv og gaupe ble observert og delvis fotografert.



torsdag 7. august 2014

Diabolus metallorum

Først tenkte jeg å skrive noe kløktig om tinn og vinkle innlegget riktig, men den idéen forkastet jeg. Hvis du er interessert, kan du lese denne interessante siden om tinns historie og egenskaper. Overskriften er forresten hentet fra den siden.

Så kom jeg til å tenke på H.C. Andersens eventyr om den standhaftige tinnsoldat. Det er jo en kjærlighetshistorie! Men etter å ha gjenlest den ulykkelige historien, måtte jeg forkaste den også.

Om Tinn kommune har jeg ingenting å skrive, annet enn at deres lokale dialekt, tinndøl, visstnok er utdøende. På Google kan man finne så mangt.

Og om tinnbryllup står det intet om hvorfor dette metallet er valgt som en markering av å ha vært gift i ti år. 

Men det har vi altså. I dag. Og jeg er så uendelig glad for at mannen holder ut med mine gode og særlig dårlige sider og finner seg i mine små innfall. Dette er mannen jeg vil bli gammel sammen med!

Jeg elsker deg, kjære!


mandag 4. august 2014

Gratis ferie - eller ikke?

Vi hadde nettopp vært innom akvariet i Rhodos by som ligger helt, helt på nordtuppen av øya. Forøvrig en nokså skuffende severdighet for oss som er vant til større akvarier, men greit nok å bruke litt tid på når man ellers har et hav av tid til rådighet. På vei tilbake mot hotellet gikk vi langs Elli Beach og et busskur langs veien. Der stod det et par og hang. 

Vi hadde raskt vennet oss til å bli ropt "Finland?" og "Germany?" etter av diverse innpiskere i byen, men denne jenta lurte på om vi var svensker. Nei, norske, svarte vi. "Hva, norske?! Da MÅ dere bare komme bort hit litt!" Selv var hun fra Finnmark, kunne hun fortelle og kameraten fra Tyskland. Hun hadde noen skrapelodd til oss hvis vi var interesserte i å lytte kjapt på det hun hadde å fortelle.

Mannen og jeg kikket på hverandre og dro på skuldrene. Tid hadde vi masser av, det var jo fortsatt bare formiddag. Så fortalte hun hvem hun jobbet for og hva vi kunne vinne på skrapeloddene. Det var fire gevinster man kunne vinne; en mp3-spiller, en iPad, en ukes gratis ferieopphold og en fjerde premie som jeg har glemt nå. Alt vi behøvde gjøre var å skrape loddet og hvis vi skrapte frem tre like symboler, ble vi VIPer og fikk gratis taxi til og fra et Diamond Resorts-hotell hvor alt vi måtte gjøre var å gjennomføre et møte på minst 90 minutter hvor vi fikk høre hvor fortreffelig DR var. Ingen krav til å signere noe som helst, bare gjennomføre møtet.

Jøssda, tenkte vi, det skulle vi vel alltids overleve. Mitt skrapelodd ga ingenting, men mannen skrapte frem tre palmer. Paret gikk tilsynelatende i fistel for dette var helt utrolig sjeldent. Taxi ble ringt etter og så ble vi skysset avgårde til DR-anlegget i en nærliggende by. Vi hadde ennå ikke skrapt det siste feltet på loddet etter klar beskjed om at det skulle vi først gjøre etter at salgsmøtet var gjennomført. Greit nok.

Vel fremme måtte vi vente på en tilgjengelig skandinavisktalende salgskonsulent, eller hva hun nå hadde som tittel. Til slutt kom det ihvertfall ei svensk dame bort til oss, tok oss med til et rom hvor det allerede satt en haug med folk i samme situasjon som oss, og så begynte hun å snakke. Spørre oss ut om ferievaner, hva slags ferie vi ønsket oss, sjekket at vi faktisk passet inn i profilen deres (begge i jobb, gift/samboer, drar på ferier) og så lurte hun på om vi ønsket å vite noe om henne.

Helt ærlig var jeg overhodet ikke interessert, men man er jo høflig og hun hadde vel uansett sin egen fortelling på programmet, så hun durte i vei om hvordan hun var havnet på Rhodos i den jobben hun var i. Deretter tok hun oss med til visningsleiligheten på anlegget som så svært bra ut. I alle tilfeller mange ganger bedre enn der vi var innlosjert (Trestjerners Constantin Hotel - anbefales forøvrig ikke hvis du liker litt standard på rommet.) og med en fenomenal utsikt.

Utsikt fra visningsleilighet.
Deretter bar det tilbake til grupperommet vi hadde startet i, og så prøvde hun å selge oss et medlemskap, men for å gi oss eksakte tall måtte hun hente sin sales manager. Vi bare himlet med øynene og stålsatte oss. På dette tidspunktet var det allerede gått et par timer, minst, og jeg var i ferd med å miste tålmodigheten.

Sales manageren kom med et tilbud, vi sa nei, han spurte hvorfor ikke, vi svarte at slik skal overveies nøye, han fortalte at dette var et one time offer, vi sa nei takk. Ærlig talt, slikt signerer man bare ikke på uten muligheten til å tenkte grundig gjennom, høre med venner og bekjente og google i øst og vest først. Og når man så får beskjed om at dette tilbudet gjelder bare akkurat nå, i morgen er det for sent, ja da forsvinner all troverdighet som dugg for solen. Han prøvde sitt beste, men forsto at vi ikke var til å overtale og gav heldigvis nokså raskt opp.

Litt snurt reiste han seg fra bordet, vi sa hadet og ble med den svenske dama for å skrape det siste feltet på loddet til mannen min. Dama hadde et kort med ryggen opp som skulle vise oss hva vi vant. Den bokstaven vi skrapte frem var koden til premien, og det viste seg å være et gratis ferieopphold på et Diamond Resorts-sted i ett av ti europeiske land. Mannen mener at hun virket oppriktig overrasket og noe snurt over at vi vant det til tross for at vi takket nei til dem. Personlig stolte jeg ikke på en eneste antydning av følelse hos henne, så hun kunne like godt spilt skuespill.

Etter at vi har kommet hjem fra ferien, har vi googlet DR opp og ned og i mente, og så godt som alle ber folk om å holde seg på lang avstand fra dem. Greit nok, vi har overhodet ikke til hensikt å bli med i en "ferieklubb" hvor man betaler et gitt beløp og tilsynelatende skal kunne ta ut den ferien man ønsker hvor og når man ønsker. 

Derimot var det denne gratis ferien da. Det er 99 euro i "administration fee", og mat, reise, forsikring etc er ikke inkludert. Kun oppholdet. Fortsatt ingen krav om å signere noe som helst ("Du har ingen skyldighet att köpa eller hyra något eller ingå något avtal."), men man må gjennomføre dette (fra brosjyren vi fikk): "Under er vistelse kommer ni att bjudas in på en rundtur av anläggningen, där en representant kommer att visa runt och förklare vilka tjänster och faciliteter som erbjuds och fördelarna med att ta ytterligare semester med oss."

Det høres jo fristende ut. Syv netter i en "rymlig lägenhet med självhushåll" et sted i Europa høres ikke dumt ut. 99 euro pluss mat og reise kan likevel bli en ganske billig ferietur. Jeg har googlet etter beste evne, men ikke funnet så mye om noen faktisk har tatt ut en slik premie og hvordan det gikk for seg. Kun dette innlegget har jeg funnet, og det virker jo ganske beroligende.

Hvis vi effektuerer denne premien, skal jeg oppdatere dere om hvordan det går for seg. :)

Fra brosjyren vi fikk. Ingen liten tekst noen sted og lett forståelig.

søndag 3. august 2014

Hva vet du egentlig om dette?

Muligens en litt underlig video å legge ut her på bloggen, men vet du egentlig hvordan det står til med verdensbefolkningens helse? Videoen varer en time, men jeg syntes det var både underholdende og interessant å se dr. Hans Goslings foredrag holdt i Bergen for norske journalister. Foredraget heter "Facts and fiction on global health NMD 2014". La deg underholde - og bli litt klokere!



lørdag 2. august 2014

Multistrengeinstrument

Et slikt instrument hadde jo vært interessant. Og veldig komplisert å lage!


tirsdag 29. juli 2014

Ta da!

Å ja, jeg er jo tilbake igjen. Ihvertfall fysisk. Mentalt er jeg ikke like sikker. Etter to varme uker på ei øy øst i Middelhavet er vi tilbake til varmen i Norge. Bare litt kjøligere enn øya vi var på, men i følge værvarslingen skal det kjøles enda mer ned i neste uke. Bare rett og rimelig, for da er ferien min over.

Vi landet på Gadermoen på søndag ettermiddag uten å merke noe til bagasjebåndproblemene, fant raskt bilen i parkeringshuset og overnattet på hotell midt i Oslo sentrum. Nærmeste nabo til Oslo City og domkirka. Det var utrolig deilig å sove i ei myk seng igjen! Den sydlandske senga vi fikk var hard, så etter første natta måtte vi be om en ekstra madrass for å ha sjanse til å overleve to uker uten å brekke rygg og hofter.

Natt til i dag sov vi i vår egen seng igjen. Himmelsk! Vi har uten tvil verdens beste seng for våre rygger! Helt fantastisk deilig!

Og nå tror jeg at jeg skal snike meg til en god cowboystrekk i den igjen, for jeg la meg altfor sent i natt etter å ha bildebehandlet noen feriebilder og lagt dem ut på Flickr.


torsdag 10. juli 2014

Utdøende rase

Nettavisen har publisert en sjokkerende artikkel som påstår at jeg og mine medsammensvorne 2% av verdens befolkning vil være borte innen 100 år! 

Jeg som bare vil være 140 år på den tiden! Det er da ingen alder for en dame. Dette er jo intet mindre enn en krise.

Dessuten tror jeg at vi biter oss fast i litt lenger enn 100 år altså. Det skal tross alt litt mer til for å bli kvitt oss!

onsdag 9. juli 2014

Svosj!

Plutselig var det gått to uker, og snart skal det gå to uker til like raskt. Ferien begynner til helgen og etter en heftig nattevaktshelg har jeg benyttet fridagen min til å begynne å pakke aldri så lite. Jeg er usikker på om jeg noen gang har byttet og prøvd så mange klær på én dag som i dag. Passer denne buksa ennå? Er denne toppen blitt for liten? Den ubrukte badedrakta fra noen år tilbake - passer jeg fortsatt i den?

Svaret på det siste er forøvrig ja. Ikke spesielt sexy, men den dekker der den skal og fremhver ikke valkene mer enn normalt. Jeg har til og med pakket bikini! BIKINI! Jeg! Jeg fikk den på utdrikningslaget mitt for ti år siden og jeg tror ikke den har blitt brukt siden, men den kan knytes i passende størrelse slik at hvis jeg sitter gjemt for allmenheten, så kan jeg til nød snøre den på meg ... Yeah right.

Den siste nattevakta fikk jeg endelig lest ut boka jeg har brukt over et halvt år på å lide meg gjennom, så nå har jeg for sikkerhets skyld funnet frem tre nye bøker å ta med på tur. Den ene er ganske raskt gjennomlest, tror jeg. Ser frem til å lese noe lystbetont igjen.

I forrige uke storhandlet mannen og jeg på nett. Sånne kjekke reiseting, vet dere. Og så har det vært handelens dag i byen, og da benyttet jeg anledningen til å kjøpe stor koffert til halv pris, samt et par andre småtterier som kan komme godt med. Bagasjevekt, for eksempel. Men tilbake til nettstorhandlingen vår. I Byporten i Oslo er det en kjekk butikk som har mye moro. Den heter Handysize og har massevis av praktiske ting. En slags "Enklere liv" for folk på tur. Nå har jeg blant annet kjøpt tyverisikret ryggsekk og veske og RFID-sikker lommebok. Det mest eksotiske jeg handlet er nok safarihatten min. Regner med å måtte passe meg for sola på hodet, og da så den hatten veldig smart ut. Er litt mindre sikker på om jeg ser så smart ut med hatten på meg ...


mandag 23. juni 2014

En rask en

Jeg tror at det kommer et innlegg om yrket mitt. Etter hvert. Det blir omfattende å skrive og krever planlegging. Til høsten, kanskje? Ihvertfall etter ferien min.

Konserten til koret gikk bra. Så bra at en kollega som overvar konserten ble helt nødt til å kjøpe en CD med musikken fra en av låtene vi fremførte. Det tolker jeg som at vi slett ikke var så ille å lytte på.

Men nå som alt kor-relatert er over for sesongen, så kommer det først et bryllup på Østlandet, og så blir det ferie et par uke etter det igjen, og da reiser vi bort i to uker. Før den tid må jeg få pottet et par planter, blant annet palmen jeg kjøpte for snart en måned siden. (Når man først bor på Palmekysten, så må man jo bevise det.) Da jeg tidligere i uka endelig bestemte meg for å kjøpe ei potte til palmen, var jeg fast bestemt på at jeg -ikke- skulle kjøpe flere planter! Inn på butikken, finne potte, betale og gå. 

Øh høh ...

Kom ut igjen med en hibiskus, og nå er det den som mangler potte ...

På leting etter et passende illustrerende bilde til dagens raske innlegg, kom jeg over dette bildet fra mai og ble inspirert av Elisabeths puppe-innlegg:

"Hit 'Like' when you see it" eller noe sånt. Håper jeg har anonymisert vedkommende godt nok!

mandag 16. juni 2014

Labert

Det var ganske laber respons på spørsmålet om jeg skulle skrive hva jeg jobber med. Kanskje folk heller vil lese om inngangstrappa vi pusser opp eller rekkverket som vi maler i disse dager? Eller hvordan det går med potteplantene på verandaen?

Nå skal jeg i hvert fall straks på nattevakt og håper på at folk holder seg friske og uskadde.

Fullmåne på Sørlandet

onsdag 11. juni 2014

Om et yrke

Jeg ble litt inspirert av innlegget i Pias verden for et par dager siden hvor hun skriver om alt hva lærere gjør og må forholde seg til. Nå lurer jeg litt på om jeg skal skrive om mitt eget yrke. Få vet om oss og enda færre vet hva vi gjør. 

Jeg har til nå bevisst ikke nevnt yrkestittelen min i bloggen fordi jeg da blir lettere å identifisere. Jeg er faktisk litt usikker på om jeg har nevnt det noe sted i blogg-sammenheng overhodet. Men de som følger meg andre steder kan nok ha lagt sammen to pluss to og fått en yrkestittel til svar. Jeg er mer fagrettet på Twitter, for eksempel. Og på Instagram er jeg jo helt meg selv og jeg vet at noen av dere følger meg der også. Det er til alt overmål en profil jeg bruker for å promotere yrket mitt!

Hadde dere syntes det var et interessant tema?

Og er det noen av dere som har fått med dere hva tittelen min er?

tirsdag 10. juni 2014

Joda

Jeg er her fortsatt. 

Ordentlige, tilpassede briller har jeg også fått på nesa igjen. Det tar litt tid å venne meg til speilbildet, bare. De gamle brillene har fått en ny, diskret innfatning til en billig penge, og kan brukes hvis jeg skal se mer businessdame ut. Hvis det noen gang blir aktuelt. Jeg har i hvert fall nå to fungerende briller, noe som er en luksus jeg aldri før har opplevd.

De nye tilpassede linsene har jeg derimot ennå ikke fått. De kommer vel etter hvert. Bare jeg får dem før ferien er jeg fornøyd.

Har jeg nevnt at jeg synger i kor? Har vært med i et drøyt år, og nå skal vi snart ha konsert. Vi øver mye for tiden. Ekstra lange øvelser og ekstra mange øvelser. Den neste øvelsen varer i fire timer. Det er nesten på grensa til hva som er gjennomførbart før folk går lei fordi både stemmebånd og fotsåler blir slitne.

Jeg har plantet litt grønt i potter på verandaen for å skape litt mer hygge der, og nå i pinsa har mannen gått løs på rekkverket med høyttrykksspyler, malingfjerner og pussemaskin. Egentlig skulle jeg bidra med å male, men det viste seg at malingen vi hadde kjøpt var til innendørsbruk og ikke tåler frost. I morgen drar mannen ut og bytter til utendørsmaling.

Han har forresten jobbet mer også! Han har strippet inngangstrappa for fliser. Nå satt de veldig dårlig fast i utgangspunktet, og det var jo den viktigste grunnen til at det arbeidet ble påbegynt. Om ei ukes tid kommer det en proff mann som skal få på plass helt nye skiferfliser slik at trappa ikke er trafikkfarlig lenger. Skiferfliser er dyre greier! Men så blir det holdbart og forhåpentligvis pent når trappa er ferdig!


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...