© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 30. desember 2013

En romjulsdrøm

Du vet en sånn drøm som sitter i kroppen resten av dagen. En sånn du våkner opp av og husker nokså detaljert tilbake på og som slett ikke var noen god drøm? Det hadde jeg i romjula. Og den smittet nesten litt over på resten av dagen.

Drømmen var nokså bisarr. Hvor ektemannen var hen der vet jeg ikke, for han var verken til stede i drømmen eller savnet der. I alle tilfeller hadde jeg flyttet inn i et hus som lå ved en skogkant. Jeg sov på et rom med et vindu og ei seng plassert i en krok. I drømmen lå jeg vendt inn mot veggen, og under dyna var kroppen så utrolig tung og det var vanskelig å bevege meg. Stive ledd. Og så frøys jeg og hadde gåsehud, men fordi jeg ikke fikk bevegd meg nevneverdig, fikk jeg ikke lagt meg til rette for å få varmen i meg. 

Til slutt sto jeg opp, gikk vekk fra senga og snudde meg mot den. Der stod det en tynn munkeskikkelse og så ned på der jeg hadde ligget. Med brun munkekutte og tau rundt livet og hodet gjemt under hetta. Størrelsen tilsa egentlig at det var en stor gutt under der, uten at det har noen relevans, tror jeg.

På et tidspunkt i drømmen var jeg så i den nye boligen mine foreldre hadde kjøpt (i drømmen). Den var sentralt plassert og formet som en hestesko og innredet som et hotell eller som fra et amerikansk interiørmagasin. Der likte jeg meg, for jeg følte en fred i kroppen og jeg ble god og varm. Og jeg var alene der.

Men sove måtte og skulle jeg, så jeg la meg igjen i senga i boligen min. Da overhørte jeg noen stemmer som sa at de håpte jeg ikke skulle oppdage at det spøkte i huset, at det var barnestemmer og barnelatter fra det hisidige. Og da de hadde sagt det, hørte jeg naturligvis barnelatter fra etasjen over, mens jeg fortsatt lå og frøys under dyna med en stiv kropp. Munken bak ryggen min ga jeg litt blaffen i, men ga ham skylden for at jeg frøys - særlig på ryggen.

Så våknet jeg av alarmen og skulle på jobb. Så snart jeg begynte å lage lyder i entréen, hørtes mjauing utenfor ytterdøra. Nabokatta var tydeligvis selskapssyk, og da jeg åpnet garasjeporten innenfra, fór den bort dit. Jeg klarte lokke katta til meg, for jeg skal slett ikke ha noen overnattingsgjest i garasjen igjen - med det resultat at katta fotfulgte meg til bildøra. Så da var jeg like langt.

Slengte inn veska i bilen og løftet katta bort til naboens tram hvor den egentlig hører hjemme. På vei inn i bilen ser jeg katta stille seg ved siden av søppelbøttene og kikke på meg. Og så skulle jeg rygge bilen ut.

På grunn av storm hadde vi satt noen hagestoler i garasjen, og derfor sto bilen litt skjevt parkert. Ved siden av garasjeutkjøringen står mannens bil, så jeg måtte passe på å ikke kjøre på verken den eller katta. Hvor hadde forresten kattekreket gjort av seg nå? Den forsvant for meg!

For å få rygget ut bilen, har jeg kunnet rygge litt inn på naboens oppkjørsel over gata, men nå som de var bortreiste hadde de parkert nærmere gata enn tidligere. Gjett hvem som dunket borti? Så var det å kjøre frem igjen, rygge, kjøre, rygge og kjøre frem igjen for å få bilen ut. Parkere til siden og kikke på begge bilers bakpart. Jeg hadde hatt veldig lav fart ettersom jeg så meg for for både katt og mannens bil, men det skitne ryggekameraet hadde jeg ikke fulgt godt nok med på. 

Heldigvis kunne jeg ikke se noen merker på noen av bilene, men da kom katta tuslende bort til nabobilen for å ta den i nærmere øyensyn, som for å se hva jeg hadde gjort. Møkkakatte ...

Da jeg kom frem på jobb oppdaget jeg at jeg hadde glemt adgangskortet til jobb. Topp! Og morgenprøverunden min skulle foregå utenfor selve hovedbygget, så jeg måtte låne kort av en kollega. Der traff jeg blant annet en veldig elskelig pasient som hadde så tydelige blodårer som man overhodet kan ha. De sto faktisk ut, tykke og fine. Og rullende. €$£#¤%&! Tre ganger måtte jeg stikke vedkommende! Jeg hadde mest lyst til å gå hjem.

Resten av dagen forløp heldigvis nokså greit, men den litt ekle stemningen i drømmen holdt seg til kvelden.

Kattekreket avbildet i februar i år. Den liker seg i høyden.

torsdag 26. desember 2013

Julefred

Jeg kan vel ikke helt si at romjulsfreden har senket seg, men det har ihvertfall roet seg betraktelig. Selve julaften var vi hos mine foreldre og spiste ribbe. For å trøste min vestlandske ektemann hadde vi pinnekjøtt på lille julaften i år. Og vi har nok pinnekjøtt igjen til nok en omgang før året er omme.

Første juledag hadde vi hele gjengen som kaffegjester hos oss. Hele gjengen betyr mine foreldre og min bror med sin familie, altså totalt åtte stykk. Jeg lagde to pavlovakaker (minste størrelse på ferdigmarengsbunnen) og mannen lagde mascarponekrem som han har forelsket seg helt i. Jeg kan styre min begeistring for krem, men han hadde så lyst på. Så da så.

Andre juledag, senere i dag altså, skal vi alle tilbake til foreldrene mine og ha koldtbord. Det pleier være et overflødighetshorn av dimensjoner, med godt brød, sild i utallige varianter (Mors tomatsild er uten sidestykke!), laks, eggerøre, aspikk, salater, kjøttpålegg m.m.m. Jeg gleder meg!

Til fredag er det tilbake på jobb igjen for en dag, og så er det helg før en heftig nattevaktsperiode står for døra. Nyttårsnatta tilbringes på jobb i år.

En riktig fredfyllt romjulsperiode ønskes dere alle sammen!

Julerosen min - 'Helleborus niger'.

søndag 22. desember 2013

Julelikør versjon 2.0

Fjorårets julelikør falt ikke i smak, så jeg ønsket å prøve en ny oppskrift i år. Egentlig hadde jeg tenkt å ignorere hele julelikøren, men så oppdaget jeg at den ene oppskriften gjorde likøren ferdig samme dag. Ingen ukesvis ventetid. Og i dag handlet jeg inn de rette ingrediensene og skred til verks.

(Følte meg forresten som den smugdrikkeren da jeg var på polet og kjøpte billigste whiskyen jeg fant og ikke ønsket pose, men bare dyttet flaska godt ned i håndveska mi.)


Oppskriften er som følger:
  • 3 dL kremfløte
  • 1 ts vaniljesukker
  • 3 ss melis med sjokoladesmak
  • 2 ts pulverkaffe
  • 4 dL søt, kondensert melk (f.eks. Vikingmelk)
  • 35 cL whisky
Butikkene jeg var innom hadde ikke melis med sjokoladesmak, så jeg prøvde å lage en tilsvarende blanding av vanlig melis og kakaopulver. Kanskje jeg skulle brukt sånn sjokoladepulver som man blander ut med melk i stedet? 

Bland fløte, vaniljesukker, melis og pulverkaffe i en gryte og kok opp. Ta gryten av varmen og la den avkjøles. Tilsett melk og whisky. Hell likøren på flotte flasker og oppbevar den i kjøleskap.

Likøren bør drikkes i løpet av en uke – men det pleier ikke å være noe problem. Den er perfekt til en kopp kaffe etter maten. Drikk den gjerne med isbiter.  

Denne likøren smakte bedre enn fjorårets, og kanskje skal jeg prøve igjen neste år. Jeg hadde ikke all spriten i for den kjentes litt sterk ut da jeg prøvesmakte fra gryta (ca. en femtedel igjen i flaska), men da jeg tok et glass senere samme kveld syntes jeg den ble litt mild og nesten litt tam. God, men uten spiss. Kanskje skulle det smakt mer sjokolade av den? Jeg liker ikke whisky, så kanskje jeg skulle prøve med en annen brennevin i stedet? Tro om vodka funker? Hvis du prøver ut denne oppskriften med variasjoner, så fortell meg gjerne hvordan den ble!

Skål!

lørdag 21. desember 2013

Behagelig og beroligende

Hvis du trenger noe beroligende julemusikk å kose deg med, i stedet for frenetisk og stressende mas, kan jeg anbefale Bugge Wesseltofts plate "It's snowing on my piano". Det er musikken sin som senker skuldre, det! Smaksprøve her:



Og så ble jeg ganske overraskende fersket på en butikk og vist på Kveldsnytt i går. Hadde antakelig ikke reagert selv, hvis ikke mannen hadde bust ut med "Nei? Det er jo du!". Nå har jeg 14 sekunder med berømmelse igjen, etter sigende. Så du Kveldsnytt i går så har du sett meg! Heldiggrisen.

fredag 20. desember 2013

Husmortendenser

Åhh! Nå er jeg fornøyd med meg selv! For første gang i mitt liv har jeg laget sirupsnipper! Ikke bare det, men de smakte jammen godt også! Takket være oppskriften til "Jul i bestemors hage" har jeg en haug sirupsnipper å kose meg med. Mannen får med seg en liten boks på jobb i morgen til å dele ut til kolleger, og jeg skal ha med til foreldrene mine på julaften. Kanskje havner det noen innpakket under juletreet også? Lille julaften skal jeg på jobb, og da tar jeg også med noen få.

Jeg lagde deigen i går og var litt bekymret for om den var for myk, men satset på at den ville bli bedre etter ei natt i kjøleskapet slik som det sto i oppskriften. Og det ble den! Halv midnatt ble jeg ferdig med siste brett.

Blålysene fra dagen før fikk jeg byttet i nytt juletreteppe og returpenger på onsdag. Da fikk jeg også handlet de fleste julegavene, kjøpt riktig ute-LED-lys med mer. I går sluttet mannen tidlig på jobb og vi dro ut for å kjøpe juletre. Det fant vi på nærmeste matbutikk, faktisk. Deretter dro vi ut for å kjøpe de aller siste julegavene, så nå er vi ferdig med det! De må bare pakkes inn, og så er det én til jeg venter på i posten. Hyssssj!

Senere i dag må jeg skifte akvarievann og få mannen til å henge opp de mye omtalte ute-LED-lysene. Etter endel diskusjon blir det til at de skal stripses fast! Jepp, stripses. Med slike plaststrips som er umulige å få opp med mindre du har noe skarpt. Mannens forslag, og jeg gikk med på det slik at han kunne ta hele oppgaven alene. Jeg forslo metallkroker som kunne stå til neste år slik at det ble enklere da. Jeg ble nedstemt, gitt.

En god del av punktene på gjøremålslista mi kunne strykes ut i går. Det er jeg godt fornøyd med! Det har blitt dårlig med julefilmtitting til nå, men det er fortsatt tid!

Torsdagens sirupsnipproduksjon i nyinnkjøpt kakeboks. Stolt, ja! Husmorpoeng i fleng!

onsdag 18. desember 2013

Blir det jul på oss i år?

Vi ligger etter på flere punkter i år. Eller rettere sagt, JEG ligger etter på flere punkter. Som Nettavisen så treffende skriver, så er det kjerringa i huset som gjør de fleste juleforberedelsene. Hvis mannen skulle stått for jula alene, hadde det neppe blitt annet enn pinnekjøtt til middag og til nød ei julestjerne i vinduet. Ikke at han ikke hjelper til, men det er ikke mye initiativ ute og går. Synes egentlig det er litt trist, for da virker det ikke som han setter særlig pris på innsatsen jeg gjør for at det skal ses og føles som jul i hjemmet. Men én ting skal han ha: han har fått sendt julegaver i posten til Vestlandet og familien sin.

Nå er jeg inne i ei ferieuke, og har ihvertfall begynt på lista mi. Julekortene er skrevet og ble sendt i går. Jeg skal ut og handle senere i dag. Jeg har ikke mottatt gaveønsker fra tantebarna mine eller foreldrene deres, så der får de bare ta til takke med det jeg finner. Aner ikke hva jeg skal finne på. Men ingredienser til sirupsnipper skal handles inn, samt evt. manglende utstyr. Og litt mat til jula. Regner med at vi skal ha folk ihvertfall én av dagene. Middager må vi vel nesten også ha i kjøleskapet.

Vannet skal skiftes i akvariene, sengetøyet skiftes, gulvene vaskes, sirupsnipper lages, rom ryddes, støv fjernes og julepynten plasseres ut. Juletreet skal vi finne i morgen etter jobb (Lovlig sent. Håper det er fine edelgrantrær igjen.). Utelysslyngen fikk han i oppdrag å finne i garasjen. Han fant lysene, men ikke transformatoren. Så han var en tur på Clas Ohlson for å finne nytt. (Bra initiativ!) Der hadde de ikke klare eller gule lys, så derfor fant han det for godt å kjøpe med seg BLÅ lysslynge hjem. Trodde først han spøkte da han fortalte det, men dessverre var det reelt. De hadde bare blå eller blinkende, mangefarget lys igjen - og i stedet for å finne en annen butikk, falt valget på blått ... La meg si det enkelt; De skal sporenstreks byttes i morgen! Jeg skal sørge for å få riktig lys med tilbake selv.

Nei! Nei, nei, NEI!
Hadde egentlig håpet å få tid til noe koselig selvopptatt noe også i ferien. Se noen julefilmer, høre på julemusikk (Ok, det kan jeg jo gjøre mens jeg gjør andre ting) og helst endelig få prøvd meg på akvarellmaling! Utstyret står og støver ned for det er litt tiltak å sette meg ned med det. Hobby- og gjesterommet er omgjort til mannens treningsrom og det er dårlig plass ved skatollet mitt. Tiltak, tiltak!

Jeg bør vel ikke klage. Dere med barn har det garantert adskillig mer travelt enn meg. Og familiehyggeligere.

Bittersweet ...

tirsdag 17. desember 2013

Fotobok!

I høst fikk jeg endelig gjennomført løftet mitt til min niese! Bare to år på etterskudd fikk jeg endelig lagd en fotobok til henne. Jeg lovte henne den til konfirmasjonen hennes, men på grunn av flytting, latskap og andre faktorer tok det altså to år før den ble laget. Jeg håper hun hadde glemt løftet mitt!

I alle fall - nå skulle den lages til 18-årsdagen hennes! Siste sjanse, så å si. Valget falt på Japan Photo som har en programvare som heter CEWE Fotobok som må lastes ned, slik at du kan sitte i ro og mak foran din egen PC og lage fotoboken.



Når du har lastet ned programvaren, får du valget mellom å designe boken helt selv eller la programvaren komme med forslag basert på alle bildene du har. Hvis du bruker siste alternativ, er det viktig at du har samlet alle bildene du ønsker å bruke i én mappe og at bildene er lagret i riktig rekkefølge i mappen din.


Når du lar programmet komme med forslag, er det likevel mange valg du får. Bakgrunnsfarge, hvor mange bilder du ønsker på hver side og hvordan du ønsker bildene plassert.


 

Jeg prøvde meg på programvareforslaget først, men det funket overhodet ikke for min del. Bokens forsidebilde ble et tilfeldig valgt bilde som jeg slett ikke ønsket der. I tillegg ble det slengt på fire tilfeldige mindre bilder som jeg heller ikke hadde interesse av å ha der. Disse klarte jeg til slutt å slette, men jeg følte at denne måten å lage fotobok på ble for rotete. Jeg ønsket å forsøke med eget design.



Det ble jeg mye mer fornøyd med! Riktignok måtte jeg for hver side oppgi hvor mange bilder jeg ønsket der og hvordan jeg ville plassere dem, men det ble mye bedre. Noen bilder hører jo sammen, og nå ble det lettere å gruppere dem. Jeg brukte en god del tid på dette, men det var verdt det. Nå som jeg har vært gjennom det, vil det gå raskere neste gang. 

Når du regner deg som ferdig med redigeringen av boken din, lagrer du den og "går i kassa" for å betale for herligheten. Deretter lastes filen din opp på nett og settes i produksjon. Da jeg bestilte den i november, tok det bare seks dager fra bestilling til jeg mottok boka! 



Hvis jeg husker riktig hadde jeg omtrent 110 bilder som skulle inn i boken, og den ble derfor på omtrent 50 sider. En passelig størrelse for min nieses første 18 år!

Da boken ble overrakt henne på bursdagen, falt den i veldig god jord hos alle. Niesen syntes det var rasende festlig å se bilder fra da hun var et lite knøtt. Foreldrene hennes syntes det var enda større stas å se de gamle bildene av henne og de kaptes om å kikke i boka. Hennes besteforeldre (mine foreldre) mente at dette var en av de beste gavene som kunne gis, og var påpasselige med å fortelle barnebarnet sitt om at hun kom til å verdsette den boka veldig mye når hun ble eldre.



Det er verdt å nevne at undertegnede ble sponset da denne fotoboken skulle lages. Det er likevel helt mine egne meninger og erfaring jeg skriver om her, og de er ikke påvirket av noen andre. Heller ikke var jeg nødt å skrive dette innlegget, men jeg gjør det fordi jeg har lyst.

mandag 16. desember 2013

Julekort

Jeg syntes jeg hadde vært SÅ flink i dag og skrevet ferdig alle julekortene OG tilfeldigvis hadde nøyaktig antall frimerker som trengtes. Hvis du ser bort fra kortet som skal til Canada, da. De ubrukte julekortene ble ryddet vekk, og så tuslet jeg fornøyd ned på stua, ryddet bordet og oppdager et julekort mannen hadde fått i forrige uke. Som han ikke sa noe om. Fra ei tante i Midt-Norge som jeg ikke hadde skrevet kort til.

Frem med kortene igjen!

Jeg vet jeg er noe sent ute, men hvis jeg poster dem i morgen så blir de vel ikke så veldig forsinket, håper jeg.



tirsdag 10. desember 2013

Jeg tror ...

... at jeg utsetter de siste fire B12-injeksjonene en god stund. Jeg har tatt elleve og mangler de siste fire, men jeg tok en ny blodprøve før helga. B12-svaret føyk utenfor skalaen og stod bare benevnt som "høyere enn" et firesifret tall. Analysemetoden klarer ikke gi et godt nok svar i den enden av skalaen, og jeg tror jeg trygt kan spare de siste ampullene til godt inn i det nye året.

Så var det bare å få opp nivået av vitamin D! Den er verre.

Illustrasjonsfoto fra Dreamstime.com

mandag 9. desember 2013

Skrivesperre

Jeg gikk visst på en liten skrivesperre igjen. Men Oslo-turen gikk greit og vi fikk overlevert fotoboka til 18-åringen som syntes det var en gøyal presang. Foreldrene hennes syntes det var enda mer stas enn tenåringen, og hennes besteforeldre syntes også det var en utrolig bra gave. Jeg skal skrive et eget innlegg om fotoboka om ikke så lenge.

Det er endel vaktjobbing for tiden, og jeg har gått glipp av flere korøvelser. Kommende uke blir en slags kontrastenes uke med korets julebord og en onkels begravelse i løpet av få dager. Stakkars tante har mistet sin andre mann. Den første forsvant på havet og ble aldri funnet.

Etter neste helg, som er jobbehelg, har jeg ei ukes ferie. Det begynner å haste med å ta ut restferien, og jeg må nok overføre noen dager til neste år i år også. Men da skal jeg få tid til å handle julegaver, lage sirupssnipper for første gang og ellers gjøre i stand til jul. Gleder meg! I år har jeg fri juledagene, men skal jobbe nyttår. I år, som for to år siden, tar jeg nyttårsnatta. Satser på at folk er for opptatte til å bli syke eller skadet!

Og så vant jeg en kul drikkeflaske hos "Livet i Casa Didriksen" OG vant en hel tier på Keno i går! Mannen foreslo at jeg skulle legge inn noen lottokuponger i samme slengen.

Min nevø lagde bursdagsdessert til sin søsters selskap.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...