© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

lørdag 29. juni 2013

Hvem, sa du?

På torsdagens kveldsvakt ble jeg stoppet av en sykepleier på en avdeling. "Jasså, er du på vakt?", spurte hun. Jeg hadde ingen idé om hvem hun var. Jeg har fortsatt ingen idé om hvem hun er. Vi holdt en liten samtale gående om en person jeg var usikker på om jeg visste hvem var. Det var en underlig og surrealistisk opplevelse. Jeg vridde hjernen under hele samtalen for å finne ut hvem denne sykepleieren var og hvordan hun visste hvem jeg var, uten å bli noe klokere. Og den felles bekjente vi snakket om (som jeg nå er nokså sikker på at jeg vet hvem er - nemlig en hyggelig og stillferdig pensjonert kollega av meg) prøvde jeg også huske navnet og ansiktet på, men akkurat der og da stod det helt stille. En merkelig opplevelse. Og jeg lurte hele tiden på om sykepleieren trodde jeg var en annen enn meg selv ...


tirsdag 25. juni 2013

På konferanse i Trondheim

Jeg hadde planlagt en times tid fra oppvåkning til taxiankomst på avreisedagen, men der gikk det skeis. Bare 15 minutter før drosja skulle komme, bråvåknet jeg og fikk umiddelbar panikk og dårlig tid. "Du må hjelpe meg!!", nærmest ropte jeg til mannen. Han spratt ut av senga, ble rådvill stående, og sa "Men hva skal jeg gjøre?!". Fem minutter på badet, føyse tannbørste og hårbørste oppi toalettmappa, hive på meg klær, trykke toalettmappa nedi kofferten og stramme til. Har jeg billettene? Mobilen? Nøkler? Full panikk, men jeg var klar da taxien kom! Mannen ble vel stående noe skjelvende og lettere imponert tilbake da jeg dro.

Etter en slik sjokkstart på dagen brukte jeg tiden på Kjevik til å roe meg ned. Der traff jeg en ukjent kollega, så vi holdt hverandre med selskap på vei til samme konferanse. Noen har et imponerende minne for ansikter, og da snakker jeg ikke om meg selv!

Vel fremme på Værnes ble vi møtt av stratosutdelende studenter som ønsket oss velkommen til konferanse. Flybussen kjørte oss til hotellet, og det var underlig å kjenne meg delvis igjen på veien. Jeg studerte nemlig i Trondheim på begynnelsen av nittitallet.


Hotellet jeg bodde på var også åstedet for konferansen. Slikt liker jeg - alt blir så mye enklere når man er i samme bygg! Slipper å tenke på vær og gode sko, og har man passende pause rekker man en tur tilbake på rommet sitt.

Som halvoffisiell tvitrer, fikk jeg det litt travelt med sosiale medier under konferansen. Som meg selv tok jeg instagrambilder med mobilen (hvor noen ble delt på Facebook og andre ikke) og vanlige bilder med kompaktkameraet mitt. Som blogger og tvitrer tok jeg mobilbilder og tvitret dem underveis sammen med dertil egnet hashtag for konferansen. Bildet under viser en live twitter-feed som utløste lett humring i salen. Kollega og stolnabo flirte godt av den, men har fortsatt ikke anelse om at undertegnede skrev den.


Jeg traff utrolig mange kjente på konferansen, og det var fantastisk morsomt! En haug kjente fra gamlejobben min i Oslo og noen fra klassen min da jeg studerte i byen, blant annet. Morsomt å høre hvordan folk har det og hva nytt som har skjedd.

Første kvelden var det get-together-party på Rockheim, som lå rett ved siden av hotellet. Rockheim kan anbefales for de musikkinteresserte. For oss andre er det et kuriøst innslag med interaktive aktiviteter og gode anledninger til å ta bilder av kolleger i uvanlige situasjoner.

Den andre kvelden var det ikke noe offisielt program, så da valgte jeg å ta en vandring på gamle trakter for meg selv. Jeg gikk først fra Brattøra til Leüthenhaven, hvor rutebilstasjonen lå i min tid. Det første studieåret kom jeg så sent inn på studiet at jeg måtte bo ute på Byneset og bruke 40-45 minutter på bussen til og fra skolen. Nå er Leüthenhaven blitt parkeringsplass og Trøndelag Teater holder til der.

Jeg vandret innom gamle MTS (nå medisinsk fakultet) på veien til Tempe, hvor jeg leide hybel de to siste studieårene. Det var utrolig underlig å gå skoleveien igjen! Både kjent og ukjent på samme tid. Et bygg var borte, mens mange nye var kommet. Gang- og sykkelveier adskillig forbedret siden jeg var i bartebyen sist. Men det var trist å se igjen boligen jeg bodde i, for det var mer forfallent nå. Jeg leide to rom privat i et boligfelt på Tempe. Nå var hagen utenfor ustelt og nesten gjengrodd, og gjerdet rundt var i stykker. 

Denne gåturen hadde jeg tenkt på lenge; skulle jeg besøke Trondheim en gang, så skulle jeg ta den turen. Nå er jeg glad jeg har gjort det, nesten 20 år etter at jeg flyttet derfra. Jeg har fortsatt et par tydelige minner fra turen - en på hver hæl. Hæler som nå ikke tåler plasterlim, har jeg funnet ut. Gnagsårplaster er altså ikke gangbart i mange dagene.

Den nest siste konferansedagen var det på kvelden konsert i Nidarosdomen og festmiddag i Erkebispegården. Konserten var helt fantastisk der den startet med Bachs Toccata og fuge i D-moll (Musikken brukt i "Det var et gang et menneske", for dere som husker den serien.).


Dessverre fikk jeg ikke med meg den mektige begynnelsen på musikken. :-(

Siste konferansedag var bare "halv dag", og lunsjen kom praktisk nok i poser som vi kunne ta med på flybussen. En wraps, et dobbelt rundstykke, en Snjo og en banan og en halvliter valgfri drikke. Fantastisk praktisk og ingen skulle ihvertfall dra sultne fra byen! Flybussene var til og med lainet opp etter konferanseavslutningen og ingen skulle være i tvil om hvordan de lettest mulig skulle komme seg hjem! Slikt jeg blir jeg glad for, ettersom avreise og tidspress alltid skaper litt frustrasjon og stress. Her var det god informasjon og god logistikk, og slikt må hedres.

Ellers var det en flott konferanse, med mange gode temaer. Det gikk til enhver tid 5-6 parallellsesjoner, så det var bare å velge mellom det man var interessert i. Plenty med pauser var det også, med frukt og småkaker i fellesområdet. Kaffe eller kaldt vann å drikke. Og firmastandene delte også ut diverse saker og ting, både twist, penner, nøkkelringer, magneter, handlenett, koffertmerker, pillebokser, plaster, notatblokker og jeg vet ikke hva. Jeg forsynte meg sånn passe skamløst. En annen ting jeg likte godt, var at foredragsholderne ikke bare holdt foredrag, men også tiden! Det var liten eller ingen forskyvning i programmet. Jeg er imponert over nivået!
Magneter fra mikrobiologiens verden; Velg deg et virus!

mandag 10. juni 2013

Oisann!

Vi er over ei uke inn i juni og jeg har ikke skrevet et ord her ennå for denne måneden. Sånn er det med mild skrivetørke. Det har heller ikke skjedd noe særlig spennende i mitt ordinære A4-liv. Bortsett fra mannen da - han skal begynne å trene på mandag (siden vi allerede er over midnatt, er det i dag). Med en ekte PT. Stakkars, han gruer seg. Han har mi djupaste medkjensle.

Vi har handlet litt kjøkkenskap på Ikea som vi håper å få satt opp før svigerforeldrene mine kommer på besøk i sommerferien. Under den følgende benkeplatediskusjonen med mannen, hvor mannen skråsikkert påstod at 3-4 meter benkelengde ikke ville være nok til 80cm benk og omtrent like mye "skråbenk" (det skulle bli et hull bak som måtte fylles hvis platefronten skulle bevares på det skrå partiet), mens jeg påstod at det overhodet ikke var noe problem, vant jeg. Men først dagen etterpå da han hadde satt seg ned og tegnet moroa. Så nå har han ikke lenger lov å påstå at han har best fysisk romfølelse av oss to. Ædda bædda!
Det røde området ble veldig vanskelig for mannen å forstå. Blå strek indikerer benkefronten.
I midten av uken som nå er en halvtime gammel drar jeg til Trondheim på kongress. Det gleder jeg meg storlig til! Jeg studerte i Trondheim i forrige årtusen, og har ikke hatt anledning til å gå rundt i gatene der siden da. En av kveldene er det ikke noe offisielt program, så da tenkte jeg å dra på en liten mimretur på gamle trakter. På min tid fantes ikke St. Olavs, men gamle RiT. Jeg bodde på Tempe de to siste årene av studietiden, så jeg har lyst å rusle bort dit. Og så kommer jeg til å ta massevis av bilder, naturligvis! Trondheim er en flott by og Nidarosdommen er vakker. Jeg har til og med oppdrag av fagforeningen mens jeg er der, nemlig å tvitre mest mulig fra kongressen for å synliggjøre den. De som vil, kan følge meg på Twitter.

Åh! Det må jeg jo også fortelle! Bloggen Inspirato (et absolutt beskrivende navn på bloggen) fortalte nylig om Emmeselle-illustrasjonspakken som hun hadde satt sammen med butikken Christ Engebretsen & Søn. Den bestilte jeg sporenstreks jeg hadde lest innlegget hennes. Den inneholder noen blyanter, knettviskelær, penn, pensel, akvarellmaling og tilhørende papir. Nå er jeg på utkikk etter en bok om akvarellmaling, for det har jeg aldri prøvd før.

Bildet er lånt fra Inspirato.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...