© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 30. desember 2013

En romjulsdrøm

Du vet en sånn drøm som sitter i kroppen resten av dagen. En sånn du våkner opp av og husker nokså detaljert tilbake på og som slett ikke var noen god drøm? Det hadde jeg i romjula. Og den smittet nesten litt over på resten av dagen.

Drømmen var nokså bisarr. Hvor ektemannen var hen der vet jeg ikke, for han var verken til stede i drømmen eller savnet der. I alle tilfeller hadde jeg flyttet inn i et hus som lå ved en skogkant. Jeg sov på et rom med et vindu og ei seng plassert i en krok. I drømmen lå jeg vendt inn mot veggen, og under dyna var kroppen så utrolig tung og det var vanskelig å bevege meg. Stive ledd. Og så frøys jeg og hadde gåsehud, men fordi jeg ikke fikk bevegd meg nevneverdig, fikk jeg ikke lagt meg til rette for å få varmen i meg. 

Til slutt sto jeg opp, gikk vekk fra senga og snudde meg mot den. Der stod det en tynn munkeskikkelse og så ned på der jeg hadde ligget. Med brun munkekutte og tau rundt livet og hodet gjemt under hetta. Størrelsen tilsa egentlig at det var en stor gutt under der, uten at det har noen relevans, tror jeg.

På et tidspunkt i drømmen var jeg så i den nye boligen mine foreldre hadde kjøpt (i drømmen). Den var sentralt plassert og formet som en hestesko og innredet som et hotell eller som fra et amerikansk interiørmagasin. Der likte jeg meg, for jeg følte en fred i kroppen og jeg ble god og varm. Og jeg var alene der.

Men sove måtte og skulle jeg, så jeg la meg igjen i senga i boligen min. Da overhørte jeg noen stemmer som sa at de håpte jeg ikke skulle oppdage at det spøkte i huset, at det var barnestemmer og barnelatter fra det hisidige. Og da de hadde sagt det, hørte jeg naturligvis barnelatter fra etasjen over, mens jeg fortsatt lå og frøys under dyna med en stiv kropp. Munken bak ryggen min ga jeg litt blaffen i, men ga ham skylden for at jeg frøys - særlig på ryggen.

Så våknet jeg av alarmen og skulle på jobb. Så snart jeg begynte å lage lyder i entréen, hørtes mjauing utenfor ytterdøra. Nabokatta var tydeligvis selskapssyk, og da jeg åpnet garasjeporten innenfra, fór den bort dit. Jeg klarte lokke katta til meg, for jeg skal slett ikke ha noen overnattingsgjest i garasjen igjen - med det resultat at katta fotfulgte meg til bildøra. Så da var jeg like langt.

Slengte inn veska i bilen og løftet katta bort til naboens tram hvor den egentlig hører hjemme. På vei inn i bilen ser jeg katta stille seg ved siden av søppelbøttene og kikke på meg. Og så skulle jeg rygge bilen ut.

På grunn av storm hadde vi satt noen hagestoler i garasjen, og derfor sto bilen litt skjevt parkert. Ved siden av garasjeutkjøringen står mannens bil, så jeg måtte passe på å ikke kjøre på verken den eller katta. Hvor hadde forresten kattekreket gjort av seg nå? Den forsvant for meg!

For å få rygget ut bilen, har jeg kunnet rygge litt inn på naboens oppkjørsel over gata, men nå som de var bortreiste hadde de parkert nærmere gata enn tidligere. Gjett hvem som dunket borti? Så var det å kjøre frem igjen, rygge, kjøre, rygge og kjøre frem igjen for å få bilen ut. Parkere til siden og kikke på begge bilers bakpart. Jeg hadde hatt veldig lav fart ettersom jeg så meg for for både katt og mannens bil, men det skitne ryggekameraet hadde jeg ikke fulgt godt nok med på. 

Heldigvis kunne jeg ikke se noen merker på noen av bilene, men da kom katta tuslende bort til nabobilen for å ta den i nærmere øyensyn, som for å se hva jeg hadde gjort. Møkkakatte ...

Da jeg kom frem på jobb oppdaget jeg at jeg hadde glemt adgangskortet til jobb. Topp! Og morgenprøverunden min skulle foregå utenfor selve hovedbygget, så jeg måtte låne kort av en kollega. Der traff jeg blant annet en veldig elskelig pasient som hadde så tydelige blodårer som man overhodet kan ha. De sto faktisk ut, tykke og fine. Og rullende. €$£#¤%&! Tre ganger måtte jeg stikke vedkommende! Jeg hadde mest lyst til å gå hjem.

Resten av dagen forløp heldigvis nokså greit, men den litt ekle stemningen i drømmen holdt seg til kvelden.

Kattekreket avbildet i februar i år. Den liker seg i høyden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...