© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 14. februar 2013

Jeg angrer

Jeg angrer ihvertfall litt på at jeg gikk på jobb i går. Jobbdagen forløp forsåvidt relativt greit, selv om det var kjedelig å møte alle pasienter med et munnbind. Én spurte sågar om han skulle opereres da han så meg. Og alle kolleger som hørte meg, fikk høre raspestemmen min og skjønte at nei, jeg var fortsatt ikke frisk.

I dag meldt jeg forfall. Jeg ringte jobb litt over seks, fikk snakke med en av nattevaktene og hun skjønte ikke hvem hun snakket med selv om jeg sa navnet mitt. Til slutt klarte hun å tyde navnet mitt etter at jeg hadde prøvd å rope med hes hvisking.

Og så prøver jeg ut Cosylan ved leggetid. I går hjalp det i tre timer, omtrent. Da våknet jeg på nytt av lett åndenød og luftveier fulle av grønn gugge, så da var det på tide med en ny støyt. Jeg skal ta meg en ny støyt i kveld ved leggetid også. Vurderer også Acetylcystein som jeg fikk i fjor da fastlegen hasteinnkalte meg da hun fikk vite at jeg hadde CRP på 93. Den gang åpnet jeg ikke pakningen, men siden det skal løse opp slim, tenker jeg at det må være godt for luftveiene mine nå. Jeg begynner å bli passe sliten.

Heldigvis fikk jeg vært litt effektiv etter jobb i går. Jeg fikk brukt en tilgodelapp på Ark bokhandel og handlet noen bursdagskort og bok. Både min mor og mannen har bursdag denne helgen. Jeg var også innom naprapaten og fikk samtidig vite at samboeren hennes endelig hadde fridd (gratulerer). På vei til bilen stakk jeg innom et parfymeri og ble innviet i øyeblyantenes merkelige verden og kjøpte to stykker. Grå og bronsebrun, for dem som er nysgjerrige. Og to etterlengtede voksduker til salong- og spisebord ble kjøpt.

Det jeg derimot glemte, var å kjøpe bursdagspresang til mannen. For en gangs skyld hadde jeg et konkret gaveønske, men da jeg kom på det, satt jeg allerede i bilen på vei hjem. "I morgen etter jobb, da", tenkte jeg i min lettsindighet. Den gang ei. I dag har jeg ikke gjort et pøkk. Bare subbet rundt uten å si et kvekk inntil mannen kom hjem fra jobb.

Og han hadde ingenting med seg hjem til den syke kona si. Ikke en bitteliten hjerteformet sjokolade, en gang. Nå skal det sies at han ringte fra nærmeste Rimi og lurte på om det var noe han skulle kjøpe med seg hjem, men middag, dopapir og sånt var allerede dekket etter handlingen min i går. Romantiske innfall får han da stå for selv. Dessuten er ikke Rimi stedet for handling av slikt. Men han -var- innom sentrum og hentet frakken sin etter rens, så han hadde muligheten. Han tror ikke på valentinsdagen, sier han. Forsåvidt enig, for vi mener begge at en kommers dag ikke skal styre når man kjøper blomster til hverandre eller er romantiske. Men han kjøper ikke blomster ellers i året heller, så da faller det argumentet litt på steingrunn. Litt romantikk, takk!

I morgen skal jeg på kveldsvakt. Det blir spennende! Håper vi har mange munnbind på lageret! Og folkens i nærområdet: Hold dere friske og unna jobben min i morgen! Kjør forsiktig! Ikke gli på isen! Ikke brekk, brenn eller skad noe!

Yours truely i onsdagens outfit.

2 kommentarer:

  1. Huff, ikke moro å være syk på jobb. Morsomt skrevet innlegg. Sitter her og humrer for meg selv.

    SvarSlett
  2. Ha ha, samme holdning til Valentine's her også.

    God bedring, hørtes ikke bra ut.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...