© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 30. desember 2013

En romjulsdrøm

Du vet en sånn drøm som sitter i kroppen resten av dagen. En sånn du våkner opp av og husker nokså detaljert tilbake på og som slett ikke var noen god drøm? Det hadde jeg i romjula. Og den smittet nesten litt over på resten av dagen.

Drømmen var nokså bisarr. Hvor ektemannen var hen der vet jeg ikke, for han var verken til stede i drømmen eller savnet der. I alle tilfeller hadde jeg flyttet inn i et hus som lå ved en skogkant. Jeg sov på et rom med et vindu og ei seng plassert i en krok. I drømmen lå jeg vendt inn mot veggen, og under dyna var kroppen så utrolig tung og det var vanskelig å bevege meg. Stive ledd. Og så frøys jeg og hadde gåsehud, men fordi jeg ikke fikk bevegd meg nevneverdig, fikk jeg ikke lagt meg til rette for å få varmen i meg. 

Til slutt sto jeg opp, gikk vekk fra senga og snudde meg mot den. Der stod det en tynn munkeskikkelse og så ned på der jeg hadde ligget. Med brun munkekutte og tau rundt livet og hodet gjemt under hetta. Størrelsen tilsa egentlig at det var en stor gutt under der, uten at det har noen relevans, tror jeg.

På et tidspunkt i drømmen var jeg så i den nye boligen mine foreldre hadde kjøpt (i drømmen). Den var sentralt plassert og formet som en hestesko og innredet som et hotell eller som fra et amerikansk interiørmagasin. Der likte jeg meg, for jeg følte en fred i kroppen og jeg ble god og varm. Og jeg var alene der.

Men sove måtte og skulle jeg, så jeg la meg igjen i senga i boligen min. Da overhørte jeg noen stemmer som sa at de håpte jeg ikke skulle oppdage at det spøkte i huset, at det var barnestemmer og barnelatter fra det hisidige. Og da de hadde sagt det, hørte jeg naturligvis barnelatter fra etasjen over, mens jeg fortsatt lå og frøys under dyna med en stiv kropp. Munken bak ryggen min ga jeg litt blaffen i, men ga ham skylden for at jeg frøys - særlig på ryggen.

Så våknet jeg av alarmen og skulle på jobb. Så snart jeg begynte å lage lyder i entréen, hørtes mjauing utenfor ytterdøra. Nabokatta var tydeligvis selskapssyk, og da jeg åpnet garasjeporten innenfra, fór den bort dit. Jeg klarte lokke katta til meg, for jeg skal slett ikke ha noen overnattingsgjest i garasjen igjen - med det resultat at katta fotfulgte meg til bildøra. Så da var jeg like langt.

Slengte inn veska i bilen og løftet katta bort til naboens tram hvor den egentlig hører hjemme. På vei inn i bilen ser jeg katta stille seg ved siden av søppelbøttene og kikke på meg. Og så skulle jeg rygge bilen ut.

På grunn av storm hadde vi satt noen hagestoler i garasjen, og derfor sto bilen litt skjevt parkert. Ved siden av garasjeutkjøringen står mannens bil, så jeg måtte passe på å ikke kjøre på verken den eller katta. Hvor hadde forresten kattekreket gjort av seg nå? Den forsvant for meg!

For å få rygget ut bilen, har jeg kunnet rygge litt inn på naboens oppkjørsel over gata, men nå som de var bortreiste hadde de parkert nærmere gata enn tidligere. Gjett hvem som dunket borti? Så var det å kjøre frem igjen, rygge, kjøre, rygge og kjøre frem igjen for å få bilen ut. Parkere til siden og kikke på begge bilers bakpart. Jeg hadde hatt veldig lav fart ettersom jeg så meg for for både katt og mannens bil, men det skitne ryggekameraet hadde jeg ikke fulgt godt nok med på. 

Heldigvis kunne jeg ikke se noen merker på noen av bilene, men da kom katta tuslende bort til nabobilen for å ta den i nærmere øyensyn, som for å se hva jeg hadde gjort. Møkkakatte ...

Da jeg kom frem på jobb oppdaget jeg at jeg hadde glemt adgangskortet til jobb. Topp! Og morgenprøverunden min skulle foregå utenfor selve hovedbygget, så jeg måtte låne kort av en kollega. Der traff jeg blant annet en veldig elskelig pasient som hadde så tydelige blodårer som man overhodet kan ha. De sto faktisk ut, tykke og fine. Og rullende. €$£#¤%&! Tre ganger måtte jeg stikke vedkommende! Jeg hadde mest lyst til å gå hjem.

Resten av dagen forløp heldigvis nokså greit, men den litt ekle stemningen i drømmen holdt seg til kvelden.

Kattekreket avbildet i februar i år. Den liker seg i høyden.

torsdag 26. desember 2013

Julefred

Jeg kan vel ikke helt si at romjulsfreden har senket seg, men det har ihvertfall roet seg betraktelig. Selve julaften var vi hos mine foreldre og spiste ribbe. For å trøste min vestlandske ektemann hadde vi pinnekjøtt på lille julaften i år. Og vi har nok pinnekjøtt igjen til nok en omgang før året er omme.

Første juledag hadde vi hele gjengen som kaffegjester hos oss. Hele gjengen betyr mine foreldre og min bror med sin familie, altså totalt åtte stykk. Jeg lagde to pavlovakaker (minste størrelse på ferdigmarengsbunnen) og mannen lagde mascarponekrem som han har forelsket seg helt i. Jeg kan styre min begeistring for krem, men han hadde så lyst på. Så da så.

Andre juledag, senere i dag altså, skal vi alle tilbake til foreldrene mine og ha koldtbord. Det pleier være et overflødighetshorn av dimensjoner, med godt brød, sild i utallige varianter (Mors tomatsild er uten sidestykke!), laks, eggerøre, aspikk, salater, kjøttpålegg m.m.m. Jeg gleder meg!

Til fredag er det tilbake på jobb igjen for en dag, og så er det helg før en heftig nattevaktsperiode står for døra. Nyttårsnatta tilbringes på jobb i år.

En riktig fredfyllt romjulsperiode ønskes dere alle sammen!

Julerosen min - 'Helleborus niger'.

søndag 22. desember 2013

Julelikør versjon 2.0

Fjorårets julelikør falt ikke i smak, så jeg ønsket å prøve en ny oppskrift i år. Egentlig hadde jeg tenkt å ignorere hele julelikøren, men så oppdaget jeg at den ene oppskriften gjorde likøren ferdig samme dag. Ingen ukesvis ventetid. Og i dag handlet jeg inn de rette ingrediensene og skred til verks.

(Følte meg forresten som den smugdrikkeren da jeg var på polet og kjøpte billigste whiskyen jeg fant og ikke ønsket pose, men bare dyttet flaska godt ned i håndveska mi.)


Oppskriften er som følger:
  • 3 dL kremfløte
  • 1 ts vaniljesukker
  • 3 ss melis med sjokoladesmak
  • 2 ts pulverkaffe
  • 4 dL søt, kondensert melk (f.eks. Vikingmelk)
  • 35 cL whisky
Butikkene jeg var innom hadde ikke melis med sjokoladesmak, så jeg prøvde å lage en tilsvarende blanding av vanlig melis og kakaopulver. Kanskje jeg skulle brukt sånn sjokoladepulver som man blander ut med melk i stedet? 

Bland fløte, vaniljesukker, melis og pulverkaffe i en gryte og kok opp. Ta gryten av varmen og la den avkjøles. Tilsett melk og whisky. Hell likøren på flotte flasker og oppbevar den i kjøleskap.

Likøren bør drikkes i løpet av en uke – men det pleier ikke å være noe problem. Den er perfekt til en kopp kaffe etter maten. Drikk den gjerne med isbiter.  

Denne likøren smakte bedre enn fjorårets, og kanskje skal jeg prøve igjen neste år. Jeg hadde ikke all spriten i for den kjentes litt sterk ut da jeg prøvesmakte fra gryta (ca. en femtedel igjen i flaska), men da jeg tok et glass senere samme kveld syntes jeg den ble litt mild og nesten litt tam. God, men uten spiss. Kanskje skulle det smakt mer sjokolade av den? Jeg liker ikke whisky, så kanskje jeg skulle prøve med en annen brennevin i stedet? Tro om vodka funker? Hvis du prøver ut denne oppskriften med variasjoner, så fortell meg gjerne hvordan den ble!

Skål!

lørdag 21. desember 2013

Behagelig og beroligende

Hvis du trenger noe beroligende julemusikk å kose deg med, i stedet for frenetisk og stressende mas, kan jeg anbefale Bugge Wesseltofts plate "It's snowing on my piano". Det er musikken sin som senker skuldre, det! Smaksprøve her:



Og så ble jeg ganske overraskende fersket på en butikk og vist på Kveldsnytt i går. Hadde antakelig ikke reagert selv, hvis ikke mannen hadde bust ut med "Nei? Det er jo du!". Nå har jeg 14 sekunder med berømmelse igjen, etter sigende. Så du Kveldsnytt i går så har du sett meg! Heldiggrisen.

fredag 20. desember 2013

Husmortendenser

Åhh! Nå er jeg fornøyd med meg selv! For første gang i mitt liv har jeg laget sirupsnipper! Ikke bare det, men de smakte jammen godt også! Takket være oppskriften til "Jul i bestemors hage" har jeg en haug sirupsnipper å kose meg med. Mannen får med seg en liten boks på jobb i morgen til å dele ut til kolleger, og jeg skal ha med til foreldrene mine på julaften. Kanskje havner det noen innpakket under juletreet også? Lille julaften skal jeg på jobb, og da tar jeg også med noen få.

Jeg lagde deigen i går og var litt bekymret for om den var for myk, men satset på at den ville bli bedre etter ei natt i kjøleskapet slik som det sto i oppskriften. Og det ble den! Halv midnatt ble jeg ferdig med siste brett.

Blålysene fra dagen før fikk jeg byttet i nytt juletreteppe og returpenger på onsdag. Da fikk jeg også handlet de fleste julegavene, kjøpt riktig ute-LED-lys med mer. I går sluttet mannen tidlig på jobb og vi dro ut for å kjøpe juletre. Det fant vi på nærmeste matbutikk, faktisk. Deretter dro vi ut for å kjøpe de aller siste julegavene, så nå er vi ferdig med det! De må bare pakkes inn, og så er det én til jeg venter på i posten. Hyssssj!

Senere i dag må jeg skifte akvarievann og få mannen til å henge opp de mye omtalte ute-LED-lysene. Etter endel diskusjon blir det til at de skal stripses fast! Jepp, stripses. Med slike plaststrips som er umulige å få opp med mindre du har noe skarpt. Mannens forslag, og jeg gikk med på det slik at han kunne ta hele oppgaven alene. Jeg forslo metallkroker som kunne stå til neste år slik at det ble enklere da. Jeg ble nedstemt, gitt.

En god del av punktene på gjøremålslista mi kunne strykes ut i går. Det er jeg godt fornøyd med! Det har blitt dårlig med julefilmtitting til nå, men det er fortsatt tid!

Torsdagens sirupsnipproduksjon i nyinnkjøpt kakeboks. Stolt, ja! Husmorpoeng i fleng!

onsdag 18. desember 2013

Blir det jul på oss i år?

Vi ligger etter på flere punkter i år. Eller rettere sagt, JEG ligger etter på flere punkter. Som Nettavisen så treffende skriver, så er det kjerringa i huset som gjør de fleste juleforberedelsene. Hvis mannen skulle stått for jula alene, hadde det neppe blitt annet enn pinnekjøtt til middag og til nød ei julestjerne i vinduet. Ikke at han ikke hjelper til, men det er ikke mye initiativ ute og går. Synes egentlig det er litt trist, for da virker det ikke som han setter særlig pris på innsatsen jeg gjør for at det skal ses og føles som jul i hjemmet. Men én ting skal han ha: han har fått sendt julegaver i posten til Vestlandet og familien sin.

Nå er jeg inne i ei ferieuke, og har ihvertfall begynt på lista mi. Julekortene er skrevet og ble sendt i går. Jeg skal ut og handle senere i dag. Jeg har ikke mottatt gaveønsker fra tantebarna mine eller foreldrene deres, så der får de bare ta til takke med det jeg finner. Aner ikke hva jeg skal finne på. Men ingredienser til sirupsnipper skal handles inn, samt evt. manglende utstyr. Og litt mat til jula. Regner med at vi skal ha folk ihvertfall én av dagene. Middager må vi vel nesten også ha i kjøleskapet.

Vannet skal skiftes i akvariene, sengetøyet skiftes, gulvene vaskes, sirupsnipper lages, rom ryddes, støv fjernes og julepynten plasseres ut. Juletreet skal vi finne i morgen etter jobb (Lovlig sent. Håper det er fine edelgrantrær igjen.). Utelysslyngen fikk han i oppdrag å finne i garasjen. Han fant lysene, men ikke transformatoren. Så han var en tur på Clas Ohlson for å finne nytt. (Bra initiativ!) Der hadde de ikke klare eller gule lys, så derfor fant han det for godt å kjøpe med seg BLÅ lysslynge hjem. Trodde først han spøkte da han fortalte det, men dessverre var det reelt. De hadde bare blå eller blinkende, mangefarget lys igjen - og i stedet for å finne en annen butikk, falt valget på blått ... La meg si det enkelt; De skal sporenstreks byttes i morgen! Jeg skal sørge for å få riktig lys med tilbake selv.

Nei! Nei, nei, NEI!
Hadde egentlig håpet å få tid til noe koselig selvopptatt noe også i ferien. Se noen julefilmer, høre på julemusikk (Ok, det kan jeg jo gjøre mens jeg gjør andre ting) og helst endelig få prøvd meg på akvarellmaling! Utstyret står og støver ned for det er litt tiltak å sette meg ned med det. Hobby- og gjesterommet er omgjort til mannens treningsrom og det er dårlig plass ved skatollet mitt. Tiltak, tiltak!

Jeg bør vel ikke klage. Dere med barn har det garantert adskillig mer travelt enn meg. Og familiehyggeligere.

Bittersweet ...

tirsdag 17. desember 2013

Fotobok!

I høst fikk jeg endelig gjennomført løftet mitt til min niese! Bare to år på etterskudd fikk jeg endelig lagd en fotobok til henne. Jeg lovte henne den til konfirmasjonen hennes, men på grunn av flytting, latskap og andre faktorer tok det altså to år før den ble laget. Jeg håper hun hadde glemt løftet mitt!

I alle fall - nå skulle den lages til 18-årsdagen hennes! Siste sjanse, så å si. Valget falt på Japan Photo som har en programvare som heter CEWE Fotobok som må lastes ned, slik at du kan sitte i ro og mak foran din egen PC og lage fotoboken.



Når du har lastet ned programvaren, får du valget mellom å designe boken helt selv eller la programvaren komme med forslag basert på alle bildene du har. Hvis du bruker siste alternativ, er det viktig at du har samlet alle bildene du ønsker å bruke i én mappe og at bildene er lagret i riktig rekkefølge i mappen din.


Når du lar programmet komme med forslag, er det likevel mange valg du får. Bakgrunnsfarge, hvor mange bilder du ønsker på hver side og hvordan du ønsker bildene plassert.


 

Jeg prøvde meg på programvareforslaget først, men det funket overhodet ikke for min del. Bokens forsidebilde ble et tilfeldig valgt bilde som jeg slett ikke ønsket der. I tillegg ble det slengt på fire tilfeldige mindre bilder som jeg heller ikke hadde interesse av å ha der. Disse klarte jeg til slutt å slette, men jeg følte at denne måten å lage fotobok på ble for rotete. Jeg ønsket å forsøke med eget design.



Det ble jeg mye mer fornøyd med! Riktignok måtte jeg for hver side oppgi hvor mange bilder jeg ønsket der og hvordan jeg ville plassere dem, men det ble mye bedre. Noen bilder hører jo sammen, og nå ble det lettere å gruppere dem. Jeg brukte en god del tid på dette, men det var verdt det. Nå som jeg har vært gjennom det, vil det gå raskere neste gang. 

Når du regner deg som ferdig med redigeringen av boken din, lagrer du den og "går i kassa" for å betale for herligheten. Deretter lastes filen din opp på nett og settes i produksjon. Da jeg bestilte den i november, tok det bare seks dager fra bestilling til jeg mottok boka! 



Hvis jeg husker riktig hadde jeg omtrent 110 bilder som skulle inn i boken, og den ble derfor på omtrent 50 sider. En passelig størrelse for min nieses første 18 år!

Da boken ble overrakt henne på bursdagen, falt den i veldig god jord hos alle. Niesen syntes det var rasende festlig å se bilder fra da hun var et lite knøtt. Foreldrene hennes syntes det var enda større stas å se de gamle bildene av henne og de kaptes om å kikke i boka. Hennes besteforeldre (mine foreldre) mente at dette var en av de beste gavene som kunne gis, og var påpasselige med å fortelle barnebarnet sitt om at hun kom til å verdsette den boka veldig mye når hun ble eldre.



Det er verdt å nevne at undertegnede ble sponset da denne fotoboken skulle lages. Det er likevel helt mine egne meninger og erfaring jeg skriver om her, og de er ikke påvirket av noen andre. Heller ikke var jeg nødt å skrive dette innlegget, men jeg gjør det fordi jeg har lyst.

mandag 16. desember 2013

Julekort

Jeg syntes jeg hadde vært SÅ flink i dag og skrevet ferdig alle julekortene OG tilfeldigvis hadde nøyaktig antall frimerker som trengtes. Hvis du ser bort fra kortet som skal til Canada, da. De ubrukte julekortene ble ryddet vekk, og så tuslet jeg fornøyd ned på stua, ryddet bordet og oppdager et julekort mannen hadde fått i forrige uke. Som han ikke sa noe om. Fra ei tante i Midt-Norge som jeg ikke hadde skrevet kort til.

Frem med kortene igjen!

Jeg vet jeg er noe sent ute, men hvis jeg poster dem i morgen så blir de vel ikke så veldig forsinket, håper jeg.



tirsdag 10. desember 2013

Jeg tror ...

... at jeg utsetter de siste fire B12-injeksjonene en god stund. Jeg har tatt elleve og mangler de siste fire, men jeg tok en ny blodprøve før helga. B12-svaret føyk utenfor skalaen og stod bare benevnt som "høyere enn" et firesifret tall. Analysemetoden klarer ikke gi et godt nok svar i den enden av skalaen, og jeg tror jeg trygt kan spare de siste ampullene til godt inn i det nye året.

Så var det bare å få opp nivået av vitamin D! Den er verre.

Illustrasjonsfoto fra Dreamstime.com

mandag 9. desember 2013

Skrivesperre

Jeg gikk visst på en liten skrivesperre igjen. Men Oslo-turen gikk greit og vi fikk overlevert fotoboka til 18-åringen som syntes det var en gøyal presang. Foreldrene hennes syntes det var enda mer stas enn tenåringen, og hennes besteforeldre syntes også det var en utrolig bra gave. Jeg skal skrive et eget innlegg om fotoboka om ikke så lenge.

Det er endel vaktjobbing for tiden, og jeg har gått glipp av flere korøvelser. Kommende uke blir en slags kontrastenes uke med korets julebord og en onkels begravelse i løpet av få dager. Stakkars tante har mistet sin andre mann. Den første forsvant på havet og ble aldri funnet.

Etter neste helg, som er jobbehelg, har jeg ei ukes ferie. Det begynner å haste med å ta ut restferien, og jeg må nok overføre noen dager til neste år i år også. Men da skal jeg få tid til å handle julegaver, lage sirupssnipper for første gang og ellers gjøre i stand til jul. Gleder meg! I år har jeg fri juledagene, men skal jobbe nyttår. I år, som for to år siden, tar jeg nyttårsnatta. Satser på at folk er for opptatte til å bli syke eller skadet!

Og så vant jeg en kul drikkeflaske hos "Livet i Casa Didriksen" OG vant en hel tier på Keno i går! Mannen foreslo at jeg skulle legge inn noen lottokuponger i samme slengen.

Min nevø lagde bursdagsdessert til sin søsters selskap.

tirsdag 26. november 2013

Litt stemning

Denne fine julesangen er en av flere som vi øver på i koret i disse dager. Er den ikke fin?


Min nye venn ...

... Varmeflasken!

Nå som kulda har inntatt Sørlandet og føttene til undertegnede, har jeg gjenoppdaget gleden og nytten av den røde varmeflaska mi! Jeg husker verken når jeg fikk den eller om det var jeg som kjøpte den selv. Den har på mystisk vis funnet sin vei inn i historien min, og i disse dager er jeg veldig glad for det.

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt kalde hender og føtter. Når jeg har lagt meg er det lettere å få varmen i kalde hender enn i kalde føtter, men nå har jeg begynt å legge en god og varm varmeflaske under dyna i fotenden litt før jeg legger meg. Himmelsk!

Jeg er en av dem som kan legge meg med tålig varme føtter og ende opp med kaldere føtter før jeg sovner! Og hvis jeg først har fått ordentlig kalde føtter så er det nesten umulig å sovne.

Er dette nok et tegn på at jeg drar på de tidligere nevnte årene ...?


torsdag 21. november 2013

Årene flyr

To nattevakter er over, og den første natta var vi tre stykker. En relativt ny kollega skulle opplæres i nattevaktrutiner og var femte hjul på vogna. ... Eventuelt tredje hjul på sykkelen ... eller noe. Vi hadde en grei vakt, og fikk tid til å lese litt blader i kaffekroken vår. I Historie-bladet som jeg leste i, var det en quiz og kollegene ble med på en liten spørrerunde om 1960-tallet. Det er riktig nok før min tid, men jeg skjønner at jeg drar på årene når kollegene mine ikke skjønner hva jeg snakker om når "Ben Hur" nevnes. Deprimerende.

Bildet er lånt fra Absurdgalleriet.
Apropos flygende år; Til neste helg blir det Oslo-tur for å feire niesen min. Jeg kan nesten ikke fatte at hun blir atten år! Russ til våren! *riste litt gammel-nostalgisk-dame-aktig på hodet*

I dag morges, holdt jeg på å skrive. Klokka halv fire, må jeg rette det til. På ettermiddagen, altså. Jeg sov ut etter siste nattevakt, og halv fire ringte telefonen og vekket meg. Det var revmatologen som jeg var til utredning hos i forrige måned. Nå hadde hun fått svaret på blodprøvene som ble sendt til Oslo. Jeg hadde allerede fått svarene tilsendt av en snill, tidligere kollega, og ventet egentlig ikke noen særlig oppfølging fra den poliklinikken igjen.

Men legen kunne fortelle at den ene av de fire analysene (DRVVT) viste svakt positivt resultat. Litt sånn i grenseland, så hun ønsket likevel at jeg skulle komme til kontroll hos dem om tre måneders tid. Da fikk jeg anledning til å si at jeg har ligget på svakt positiv på den analysen ved minst to tidligere anledninger, og hvis hun ønsket det, kunne jeg ta med de tidligere svarene til kontrolltimen. Det ville hun heldigvis. Hun fortalte også at hun etter vår forrige time hadde skrevet til fastlegen min, men der har jeg ikke hørt et knyst fra ennå. Og det er ståa så langt.

Da jeg dro hjem onsdag morgen etter siste nattevakta, kom forresten sesongens første snø her på Sørlandskysten. Det var nesten litt koselig, men jeg gledet meg mest til å komme meg under dyna. :)


fredag 15. november 2013

Opphav

Forskere påstår å ha funnet Rødhettes opphav. Jeg bare nevner det! :)

Les mer hos forskning.no.


mandag 11. november 2013

Jeg trenger litt rask hjelp!

Hvor bør jeg bestille fotobok fra? Valget står mellom Japan Photo og Allfoto.no, men andre alternativer kan også vurderes hvis de gis gode anbefalinger. Har bildebehandlet til øya går i kryss, men nå gjenstår den artigste oppgaven - å sette det sammen til noe severdig. 

(Og hvis et fotofirma ser dette og ønsker å sponse meg, er det bare å ta kontakt! Lover å skrive en ærlig erfaringsskildring i etterkant! :D )

Illustrasjonen er lånt fra Japan Photo.


fredag 8. november 2013

Høstvær

Høsten har definitivt kommet for å bli her på Sørlandet. I hvert fall til vinteren tar over. I kveld/tidlig natt både lynte og tordnet det, og etterpå kom ei skikkelig haglbyge som bråkte godt. Nå ligger haglkulene på bakken og gjør den hvit - og jeg er inderlig glad for at jeg har kveldsvakt og ikke skal på jobb i gryotta!


Jeg syntes dette motivet ble litt kult. På morgenen var hele gressbakken full av rimfrost, men så kom morgensola og smeltet vekk alt bortsett fra det som lå i skyggen.

Kattepassuken er forresten over, og takknemlige naboer overrakte flott orkidé til meg og spesialimportert sjørøverrom til mannen. Han ble forøvrig svært fornøyd, glad som han er i rom.

mandag 4. november 2013

Lite nytt under solen

Ja. Nei. Tja. Så har jeg kanskje ikke SLE likevel. Juryen er fortsatt ute, som det heter. De siste blodprøvene viste igjen positiv ANA, og grenseverdi på anti-DNA. Den andre anti-DNA-testen ble negativ. Og i kommentaren stod det at de også hadde kjørt den forrige prøven, som da viste positivt svar, og at denne nå var blitt negativ. Ustabile analyser er noe dritt. Venter fortsatt svar på lupus antikoagulant m.m. fra Oslo. Har heller ikke hørt noe mer fra verken den ene eller andre legen.

Ellers fortsetter jeg på B12-hestekuren min. Har til nå fått satt ni sprøyter i skinka, og har seks til som skal injiseres. Jeg benytter kvelds- og nattevakter til å be sykepleiere rundt på avdelingene om tjenesten. Og tidligere denne uka fikk jeg også influensavaksinen. Jeg har aldri i mitt liv hatt influensa, men ettersom det er så mye tull med kroppen min så tenkte jeg at det sikkert ikke skadet. Om ikke annet så forhindrer jeg forhåpentligvis å være smittebærer for pasientene jeg er i kontakt med.

Og så går jeg med konstant dårlig samvittighet for tiden. Jeg holder på med en bursdagsgave, men arbeidet er sååå kjeeeedeliiiig! Men det må gjøres, og det begynner å haste hvis jeg skal rekke å få den ferdig og tilsendt før den skal leveres! Nærmere rapport kommer kanskje senere, når gaven er overlevert.

En tidlig morgen i slutten av september.


mandag 28. oktober 2013

Kakeskryt

På førtiårsdagen hadde jeg med meg sjokoladekake på jobb for første gang. Jeg er ingen kakebaker, men inspirert av Pia sin opplevelse av Toros "Langpanne Sjokoladekake" falt valget på nettopp den kakemiksen. 

Og folk skrøt faktisk av kaka! Ei kom tuslende bortom etter lunsjen den dagen og lurte på om hun kunne få lov til å spørre om oppskriften. Jeg måtte bruke et par sekunder på å avfeie tanken på at hun var ironisk, og faktisk syntes halvfabrikataen var veldig god. Og siden jeg ikke har vett til å skryte på meg ufortjente bakeevner, falt kollegaen nesten i staver over at jeg ikke hadde bakt fra bunnen av. "Men den var jo så saftig!".

Så sent som i dag fikk jeg melding av en kollega på Facebook som lurte på om det var lov til å få oppskriften på kaka jeg hadde hatt med for rundt tre uker siden. "Den var veldig god!", mente hun. Og det er jo hyggelig. "Den var liksom litt saftig, ofte de blir så tørre." svarte hun på opplysningen om posemiks. 

Ikke vet jeg hva jeg gjorde for noe spesielt. Jeg fulgte bare oppskriften, og hadde i litt romessens i glasuren. That's it.

Kan åpenbart anbefales. 

 

onsdag 23. oktober 2013

Ulv, ulv

Nå har jeg vært på revmatologisk poliklinikk for utredning grunnet fatigue. Jeg var inne hos legen i 50 minutter, og hun sjekket blodtrykk (130/80 - helt ypperlig, sa hun. Du har sannsynligvis lavere til vanlig.) og puls (jevn og fin). Hun lyttet på lungene og hjertet. Hun kikket meg i halsen ("Si aaaaa!"), kjente på lymfeknutene (hals, armhuler og lyske) og gikk over alle leddene. Hold hodet slik, bøy hodet dit, beveg armene slik og sånn. Ingen artritt å finne.

Til tross for positiv ANA og positivt utslag på anti-DNA, ønsket hun ikke å gi meg en SLE-diagnose grunnet for diffuse symptomer og manglende leddproblemer. I følge henne er det mange som går rundt med antistoffer uten å ha sykdommen (20 %  av befolkningen). Hun mente at fastlegen fikk følge med på klinikken fremover, men uten mer enn dette var det ingen grunn til ny kontrolltime senere hos dem.

Jeg nevnte svimlingen min for henne. Den som varer noen få sekunder og er nesten samme følelse som når man er litt tipsy og hjernen henger noe etter når man flytter blikket. Hun spurte om synsforstyrrelser, og jeg nevnte det som jeg skrev om tidligere HER. Hun skulle skrive til fastlegen min at svimlingen kanskje burde følges opp mtp. hjerte/kar.

Hun nevnte noe om bilder av hofta mi, men det tror jeg kokte ut i kålen. Nye urin- og blodprøver er bestillt, og jeg skal ordne det i løpet av uka. Prikkingen i venstre tommel, peke- og langfinger som forsvant samtidig som jeg begynte med B12-sprøyter, ble avfeid etter at hun hadde provosert nervene ved håndleddet uten reaksjon.

Så da sitter jeg her, nesten like klok som før jeg var hos legen. Fortsatt ingen svar på hvorfor jeg sliter med fatigue, småsvimling, høy CRP (mellom 20 og 35), høy fibrinogen (~ 4,9), høy urat (mellom ~380 og 430), lett økt senkning (22), tidvis lavt fosfat. Lav B12 og vitamin D. (Normale lever- og nyreparameter, normal kolesterol/HDL/LDL/TG, normal hematologi unntatt høye trombocytter (450-500), normal glukose/HbA1c.) Lupus antikoagulant har tidligere vært lett forhøyet, ny prøve bestillt nå.

Hvis noen kloke doktorhoder leser dette og har forslag til tester, utredninger eller diagnoser, tas forslagene i mot med takk. For å tydeliggjøre sykdomsbildet, kan jeg da også opplyse om at jeg har EDS, hypotyreose, endometriose og diverse allergier, og at jeg tidligere hadde anstrengelsesastma.

Nå venter jeg på å få høre fra turnuslegevikaren som har overtatt for fastlegen min mens hun har permisjon for å jobbe et annet sted.

EDS-myke ledd gir ingen artritt-score.

lørdag 19. oktober 2013

Hyggelig besøk

Jeg har fått en trofast og jevnlig besøkende bosatt i Moss! Jeg vet ikke hvem du er eller hvorfor du er så ofte på besøk, men det er faktisk veldig trivelig at du kommer på besøk her! Fortsett med det! :-)

tirsdag 15. oktober 2013

Begynnelsen av oktober

Etter en rolig start på oktober her på bloggen begynner jeg å bli klar til dyst igjen. 40-årsdagen ble tilbrakt på jobb med medbrakt sjokoladekake, hvor jeg fikk tildelt gratulasjoner, klemmer og komplimenter for kaken i rikt monn jevnt utover dagen. Etter jobb kom mannen hjem med overraskende blomsterbukett.


Toro-sjokoladekaken høstet mange godord på jobb!
Lørdagen etter var mannen og jeg ute og spiste på restaurant, og uken etter fikk jeg med meg nesten tyve (!) kolleger ut på samme restaurant for å være litt sosiale. Ettersom jeg visste at den familiære feiringen ikke akkurat kom til å stå i taket, måtte jeg finne på noe med jobben i stedet. Alle sammen skrøt av tiltaket (vi er ikke så veldig flinke til slike tiltak på jobb hos oss), lurte på hvorfor vi ikke gjorde slikt oftere, og så plutselig stemte alle rundt langbordet i en bursdagssang til meg! Jeg ble passelig rød i kinnene, men satte umåtelig stor pris på oppmerksomheten og alle gode ord! Jeg fikk til og med en liten gave av noen av kollegene "sånn litt diskret", som de sa. Utrolig rørende, og jeg er kjempetakknemlig for at så mange ble med på moroa!
"Englehår" til dessert
Bursdagsgave fra kolleger
Hovedførtiårsgaven, om jeg kan kalle den det, fra mannen var billetter til Gitarkameratene sist helg. Det ble en traurig affære ... Jeg sov ut mellom nattevakter (ferdig med to, hadde to igjen) og var helt hinsides. Dessverre var mannen også det, for han hadde også glemt hele greia. Jeg husket konserten i åttetiden på kvelden da jeg leste i lokalavisa om dem, men da var vår konsert over for et par timer siden. Mannen fikk så dårlig samvittighet av forglemmelsen at han skrev to dikt til meg den kvelden etter at jeg hadde dratt på nattevakt igjen. Jeg skulle veldig gjerne vært på konserten, men det dummeste er i grunnen de bortkastede pengene. 

Ja, ja - mannen kompenserer for misæren ved å ta meg ut på ny restaurant denne uka. Denne gangen på et sushisted. Han som blånekter å spise sjømat.

Som nevnt er jeg nettopp ferdig med fire nattevakter. Man lever i en egen, liten boble når man jobber slik. Sover lenge, spiser middag og er litt sosial, drar på jobb, sover lenge, spiser middag, sløver foran TVen, drar på jobb, sover osv. I løpet av nettene opplevde jeg både gjenoppliving med intubasjon, hjertekompresjoner og full pakke og en plutselig fødsel (i tillegg til alle andre vanlige nattevaktsopplevelser). Tross det hadde vi stort sett relativt rolige netter. Jeg skal ikke klage. Nå har jeg et par dager fri til å komme i relativ normal søvngjenge igjen.

lørdag 12. oktober 2013

Neeeei!!

Det er ikke mulig! ARGH! 

Vi glemte konserten til Gitarkameratene i ettermiddag! Jeg sov ut etter nattevakt og var helt hinsides, og dermed var det fullstendig borte for oss begge!

Det var den 40-årsgaven. :(

søndag 29. september 2013

Alenelørdag

I dag har jeg vært gressenke. Jeg kjørte mannen til togstasjonen lørdag morgen, og siden det fortsatt var halvannen time til det store handlesenteret utenfor byen åpnet, bestemte jeg meg for å kjøre litt rundt og se etter fotomotiv.

Først kjørte jeg over til andre siden av sentrum hvor elva møter havet, men der - på en parkeringsplass - møtte jeg, av alle ting, en kø av folk som skulle kjøpe billige poteter! Tror det var Kerrs Pink. Og siden det var vanskelig å finne parkeringsplass og jeg er veldig lite sosial så tidlig på morgenen, snudde jeg for å unngå merkelige blikk under fotografering.

Så da kjørte jeg over til en annen bydel, ikke så langt unna stadion, og fant et fint motiv hvor jeg tok et par-tre bilder mot sola. 

Mose i motlys. Eventuelt mose i morgensol.
Fortsatt en times tid til handlesenteret åpnet, fant jeg ut at jeg skulle kjøre en stor omvei og se etter flere fotomotiv. Det fant jeg, men dessverre var det ikke stoppeplasser i umiddelbar nærhet til motivene! Sola glitrende i tjern, tåke på vannoverflaten og varme høstfarger. Det ble dessverre få bilder, men jeg fikk ihvertfall brukt litt tid på turen. Slapp mange biler forbi meg mens jeg søndagskjørte med blikket minst like mye utenfor veibanen som på den.

Jeg var på plass utenfor handlesenteret ti minutter før åpning, og satt og hørte på radio mens jeg ventet. Egentlig hadde jeg ingen spesielle handleplaner, bortsett fra mat. Men på mystisk vis klarte jeg å bruke et par tusenlapper på klær på vei til matbutikken. Dyktig selger! Og dessuten tenkte jeg at jeg sannelig kunne unne meg noen nye klær til 40-årsdagen - det er ikke SÅ ofte at jeg handler klær!

Burgundy overload!
Vel hjemme sluknet jeg på sofaen i noen timer og på kvelden koste jeg meg foran TVen med en flaske hvitvin som mannen vant i vinlotteri på jobb. Det ble ingen suksess. Jeg drakk ikke opp flaska en gang, så jeg kommer ikke til å kjøpe den selv.

Forresten har jeg allerede fått time hos revmatologisk poliklinikk! Slutten av oktober! Det blir spennende!

tirsdag 24. september 2013

Mindre stress og mer overskudd

  • Få gjort det som stresser deg
  • Husk å puste, sakte, ofte
  • Gjør det du innerst inne vet er riktig
  • Tenk på hva du er takknemlig for akkurat nå
  • Husk å rose deg selv når du gjør noe som er bra
  • Sett pris på de du har rundt deg
  • Gjør ingenting i fem minutter hver dag
  • Aksepter at du ikke kan gjøre alle fornøyde
  • Gjør ofte noe du elsker å gjøre
  • Vær glad i deg selv, respekter deg selv og vær stolt av deg selv
  • Omgi deg med mennesker som gir deg overskudd
  • Gjør noe hyggelig for andre
  • Gjør noe du liker å gjøre
  • Si i fra på en god måte
  • Gi slipp på bekymringene dine, tenk på alle grunnene det er til at det vil gå bra
  • Ikke lov mer enn du ønsker å overholde
  • Spør deg selv av og til: "Hva er det egentlig som gjør meg lykkelig?"
  • Le mye, ha humor med i det du gjør
  • Gi slipp på dårlig samvittighet. Det hjelper ikke noe likevel.
  • Ta ikke alle andres bekymringer på deg
  • Si nei når du mener nei. Vennlig, men bestemt.
  • Gled deg på andres vegne.
  • Sett ned tempoet nå! Kos deg, len deg tilbake og gled deg over å bare være til.
  • Organiser pulten din
  • Gjør de små oppgavene først
  • Sett av tid til de store oppgavene
  • Gjør det du gruer deg til med én gang.
  • Gjør det nå!
  • Og husk at du er god nok som du er.



(Teksten er lånt fra et foredrag av "Liv & Lyst" for flere år siden. Jeg tror de har lagt ned nå.) 

tirsdag 17. september 2013

Sneglefartsstriper

Etter at ancistrusene ble flyttet fra karantenekaret til hovedakvariet, og seks neontetra overtok plassen i karantene, begynte det pussig nok å bli litt algevekst i den lille AquaBox-en. Det er jo litt upraktisk, så i dag kjøpte jeg meg en sebrasnegle (Neritina natalensis) på vei til naprapattimen min. Og passende nok kjøpte jeg med meg sushi til middag på vei hjem.

Ikke superfersk sushimiddag, men 2/3 av neontetrastimen min.

Ny sykkelhjelm mot algevekst. Eller var det sebrasnegle, kanskje?
Under kan du se en superspennende actionfilm sett fra fugleperspektiv. Strengt tatt kunne jeg vel også skrevet froskeperspektiv, da de vel må kunne sies å kunne se ned på vannbunnen, antar jeg.

fredag 13. september 2013

En anbefaling

For noen uker siden ble jeg gjort oppmerksom på en tegneserie på internett og jeg har i etterkant lurt på hvordan jeg skulle tipse dere om den på en god måte. Den er tegnet av en dansk kvinne, heter "Scandinavia and the world", og portretterer verdens land som personer. Svensken som arrogant snobb, opptatt av orden og glad i billig dansk øl. Dansken som laid-back uten selvkontroll og opptatt av komfort. Og nordmannen som en uhygienisk fiskeeter som er opptatt av natur (svenskenes syn), samt rolig og easy-going (danskenes syn).

Jeg har fortsatt ikke funnet en god måte å presentere tegneserien på for dere. Jeg sendte en e-post til en oppgitt adresse på nettsiden hvor jeg ba om tillatelse til å poste noen av bildene på bloggen min, men jeg fikk aldri noe svar. Derfor kommer det noen uautoriserte bilder under denne teksten som jeg syntes var beskrivende for serien.

Forøvrig kan jeg fortelle at jeg satt oppe ei hel natt og leste meg gjennom arkivet til denne serien og humret og lo av overtrøtt humor. Serien personifiserer verdens land og viser hvordan vi i Skandinavia ser på andre nasjoner. I tillegg er det faktisk endel historie å lære fra enkelte av postene! Napoleonskrigen, Kalmarunionen, hvordan Danmark mistet Norge og vi fikk grunnloven vår uten at Sverige brydde seg nevneverdig om det, hvordan Ålands forhold til Sverige og Finland er og hvorfor Bornholm ikke likte seg under svensk styre, men heller ønsket seg tilbake til Danmark. Også dagsaktuelle hendelser tegnes. Den siste heter "The fox". Trenger jeg si hva den handler om? Mye moro her!

Noen av postene er lange og man må skrolle et stykke nedover, mens andre er kortere. Mye av moroa er også å lese tegnerens forklaring under tegningen sin!
(Bildene under er veldig store, men måtte bli slik for å få dem leselige.)

Norge, Island og EU:

Norges overgang fra Danmark til Sverige i 1814:



mandag 9. september 2013

Perfekt soppstuing

Så var søndagsmiddagen fortært, og den ble så god, så god! Storfornøyd med egen innsats! (Og mannens bidrag, naturligvis!) Soppstuingen ble perfekt! Akkurat slik jeg liker den, og som jeg ikke får den på Big Horn her i byen. På det området savner jeg Big Horn i Torggata i Oslo - soppstuing kunne de!

Oppskriften jeg mer eller mindre forholdt meg til, finner du HER.


I morgen skal jeg kose meg med restemat!

søndag 8. september 2013

En slags ukerapport

Mandag for ei uke siden ringte jeg legekontoret mitt og ba om å få tilsendt kopi av svarrapporten de mottok fra Hormonlaboratoriet på Aker sykehus. Det har de fortsatt ikke klart å sende meg, men de maktet å sende meg prøvesvarene på prøven tatt litt senere på den samme mandagen. Helt unødvendig, siden jeg jobber der svarene blir produsert. Lurer på om jeg faktisk må fysisk møte opp på kontoret deres og forklare hva jeg er ute etter, til tross for at vedkommende jeg snakket med tilsynelatende forsto hva jeg mente.

Ukens ene kveldsvakt ble bl.a. benyttet til å begynne på vitamin B12-kuren min. En snill sykepleier på huset hjalp meg med det og satte sprøyta i skinka mi. Ukens siste arbeidsdag bød på rød rose ved ankomst på jobb (kan ha sammenheng med at man kunne forhåndsstemme den dagen), en pasients skamrosing av meg i fem samfulle minutter til en kollega (Alltid stas å få høre godord om seg selv gjennom andre!) og iskrem helt på slutten av dagen. Aner ikke hva som var i den isen, men noe rart må det ha vært ettersom overleppa mi hovnet skikkelig opp utover dagen! Det ble dessverre ikke bedre av at jeg koste med nabokatta da jeg kom hjem etter jobb, og antakelig fikk katteallergener i det ene øyet! Holdt på å tilte i vinkel!

Fikk også svar på de siste immunogiske analysene på fredag, og det var noe deprimerende. Jeg legger meg ikke ned i fosterstilling med krampegråt ennå. Ikke før en lege eventuelt gir meg (enda) en diagnose. Svarkommentaren lød som følger:
"Anti-nativt DNA er positiv i indirekte immunfluorescensteknikk (IFA) og viser grenseverdi i EliA-teknikk. Positiv anti-DNA sees oftest ved SLE. EliA regnes for å være noe mer sensitiv, men mindre spesifikk enn IFA."
I analyseregisteret vårt på jobb kunne jeg lese at positivt svar på anti-DNA var "nærmest patognomonisk med SLE". Som står for systemisk lupus erytematosus - og kan være noe dritt. Men det skal altså være noen få kriterier til tilstede for å få diagnosen, så jeg må vel få tildelt en time til utredning først. Hvis jeg etter dette eventuelt får diagnosen, skal jeg heller deppe mer på alvor.

Senere i dag kommer foreldrene mine til middag. Vi skal ha reinsdyrsteik med kokte poteter, brokkoli og blomkål. Og så skal jeg prøve å lage kremet soppstuing for første gang!

Røde roser utdelt på jobb.

tirsdag 3. september 2013

Flere blodprøver og litt kor

Legen min ønsker fortsatt at jeg går på B12-sprøytekur i tre måneder, så kanskje jeg bør lære meg å sette intramuskulær injeksjon? Hvis ikke, får jeg snylte på diverse sykepleiere på forskjellige avdelinger på jobb. Det gikk jo greit i fjor, selv om det bare var fire ganger.

Nye blodprøver tatt i dag, slik at revma pol får tilgang til ferske svar. Lett forhøyet senkning, forhøyet fibrinogen og CRP slik som jeg pleier, lett forhøyet leukocytter (Hvor kom det fra? Var normalt for to uker siden.) og det høyeste urinsyresvaret jeg noensinne har hatt (Ikke "off the charts", men høyere enn jeg noen gang har hatt.), B12 har økt - men det skyldes nok at jeg har hevet innpå TrioBe de siste to ukene, noe som også resulterte i forhøyet folat. Ikke lurt. RF-testen var derimot normal. Får vente på resten av svarene og se hva de blir. Fikk ihvertfall tatt spormetaller denne gangen! :)

Har jeg forresten nevnt at korsyngingen er tatt opp igjen etter sommeren? Før sommeren fikk jeg bare med meg tre øvelser, tror jeg. Ikke noe å bidra med på konsertene som ble holdt i sommer, altså. Men nå har vi altså startet opp igjen, høstturnusen er tilrettelagt med bare én kveldsjobbing som hindrer korøvelse og nye hefter med stive permer er innkjøpt til notene. Jeg skal fullføre året! :)



fredag 30. august 2013

Legerot?

Legen min ringte meg halv elleve i formiddag rett etter at jeg hadde lagt meg etter nattevakt. Hun fortalte at hun hadde fått et nytt prøvesvar på alle de spesielle analysene jeg hadde ordnet på eget initiativ, nemlig at metylmalonsyre (MMA) var lavt. Jeg blir litt glad når legen følger opp slike ting. Så nå har hun ordnet med at jeg skal få B12-sprøyte i skinka ei gang i uka i tre måneder.

Da jeg til slutt stod opp i  ettermiddag, sjekket jeg den delvise utskriften av prøvesvarene som jeg fikk rasket med meg da jeg var hos legen på onsdag. Og oppdaget at MMA-svaret forelå allerede der, og at det slett ikke var lavt! Mitt svar er 0,11 mens referansen er lavere enn 0,3 (måleenhet ukjent). Nå lurer jeg litt på hva legen min tenkte på. Og om intensivkuren med B12 strengt tatt er nødvendig. Burde jeg ringe kontoret på mandag og spørre om de er riktig vel bevart, dukke opp og forklare for personen i luka hva jeg mener og tror, eller noe annet lurt, tro?

Foreløpig heller jeg mot å ringe på mandag, forklare saken på en enkel måte for vedkommende som svarer og be henne ta en prat med legen min. Og i samme slengen be om å få tilsendt kopier av de tilsendte svarutskriftene som legekontoret har mottatt. Jeg vil selv se svarene svart på hvitt med referanseområder og måleenheter og eventuelle lab-kommentarer.

Hmf.

onsdag 28. august 2013

Adding to the list ... del 2

Så har man vært hos legen etter en plutselig innkalling og blodprøverekvisisjon som kom litt ut av det blå. Såpass bardus kom innkallingen at jeg måtte ringe inn og høre om det bare var for blodprøvenes skyld jeg ble innkalt, eller om det faktisk var en grunn til det. Hvis det bare var for blodprøvene, kunne jeg jo lett fikse det på jobb selv.

Det var en liten grunn til det, fikk jeg høre. Legen ville nemlig vurdere videre bruk av vitamin B12-tilskudd (TrioBe), måle blodtrykket og sånt. Ja ja, da må man vel stille opp som man får beskjed om. Men blodprøvene ordnet jeg selv og la til litt ekstra etter eget forgodtbefinnende.

Det begynte innmari bra med at jeg holdt på å komme for sent til timen, men legen kom småjoggende inn to minutter etter meg. Og til tross for at jeg var der nøyaktig på slaget, OG at jeg var hennes første pasient for dagen, ble jeg kalt inn 20 minutter forsinket! Ikke rart at blodtrykket viste mye høyere hos henne enn hjemme hos oss selv kvelden før! Til gjengjeld varte timen min i 30 minutter (mot sedvanlige 20?) - med det resultat at parkeringen min var gått ut for ti minutter siden da jeg kom småløpende til parkeringsplassen. Heldigvis ingen bot!

Det var kanskje like greit at jeg slengte med litt ekstra anlyser, blant annet vitamin D (25-OH-vitamin D), for der lå jeg lavt, fikk jeg vite hos legen. PTH og kalsium ligger innenfor referanseområdet, skjønt PTH ligger i det øvre området. Jeg hadde tatt med en del andre spesialanalyser som også ble sendt til Oslo, men legen innrømte glatt at dette hadde hun ikke peiling på. Egentlig litt synd, for hvis jeg ikke hadde jobbet med det jeg gjør, hadde jeg vel aldri fått vite at D-vitaminnivået mitt er lavt og dermed kan sette i gang behandling.

Herved en oppfordring til de av dere som har lavt stoffskifte: Sjekk også vitamin B12 og D! Neste gang skal jeg huske å slenge med selen, sink og kobber også. Særlig selen er viktig for oss med stoffskifteproblematikk. Dessverre glemte jeg å få med det sist gang. (Og legen sa at det var helt greit at jeg gjorde det. "Da kan jeg jo kanskje lære noe også!", sa hun. Man kan håpe.)

I tillegg henviste hun meg videre til revmatologisk poliklinikk. Med en mor med medikamentbehandlet gikt og meg selv med jevnt høy urinsyre og CRP ville hun at jeg skulle utredes. Ett års venteliste på generell basis, men med familiær gikt skulle jeg bli prioritert noe raskere, fikk jeg vite.

Og så maste hun naturligvis om mosjon og anbefalte spesielt spinning. Jadda. Svimlingen jeg nevnte, kunne jeg få ta opp med revma pol. når den tid kom.

Dette var sikkert kjempeinteressant for dere! Og særlig for min kjære kollega som følger med her av og til. Men egentlig er dette for at jeg selv skal huske hva som skjedde. :-)



fredag 16. august 2013

Utgjort

Den siste uka har jeg fått høre at jeg ihverfall ikke kan "sette sprøyter", at jeg er utrolig flink til å ta blodprøver, at "Herregud, som de stresser med de blodprøvene!" og fått ørevoksen blåst ut av en unge med imponerende høyfrekvent skriking. Fikk nesten dotter i ørene etter sistnevnte, men takk og pris for rolige foreldre!

Jeg har gitt reklame til naprapaten min og vært hos frisør. Ikke en kjeft har nevnt sveisen min. (Neste gang skal luggen klippes annerledes!)

Og så ble jeg spurt om jeg ville delta på jobbens quiz-lag. Det satte jeg utrolig pris på å bli spurt om! Dessverre viste det seg at det sannsynligvis faller sammen med korøvelsene. ¤#%&£$ !

Men to av orkidéene mine kommer snart med nye blomster igjen! Og ancistrusene er flyttet over fra karantene-AquaBoxen til biOrben og ser ut til å trives. Snart på tide å kjøpe nye neontetra igjen.

Nå er det ny jobbehelg for tur.

Elva Rauma i mai 2013.

søndag 11. august 2013

En gi-bort

Jeg har en gi-bort på Facebook-siden min for de av dere som sliter med hodepine! En AcuFriend-bøyle gis bort til en heldig vinner og trekningen er 15. september. Du finner siden min her: Rødhettes verden på Facebook

  
Les mer om hodepinebøylen på AcuFriend.no

onsdag 7. august 2013

Pil eller keramikk

Dormerier   (Tekst: Kaare Zakariassen)

Å ligge på verandaen
med henne han har kjær
- mens sola står og steiger
på kropper uten klær.
Det e'kje pornografisk
- det må'kkje tydes sånn -
de ligger der så sjebelig
og dormer ... hånd i hånd.

Skjønt fingrane de kjeler
så sødmefyllt og smått,
- hans langemann meddeler
til hosses tommeltott:
"- at ingen andre totter
er skjønnere enn den,
som krummer seg så varmt og godt
rundt langefingeren -".

De fem små "femininer"
med rø'e negler på
- de døser med i varmen
og blir så trøtte så.
Og sola står og bager
på henne og på han
- til totten søvnig slipper tag
i hanses langemann.

Gratulerer med bryllupsdagen, kjæresten min!




Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...