© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 25. oktober 2012

Tørst?

Ingen i verden drikker så mye Pepsi Max som oss nordmenn, melder na24.no. Hele 9% av verdenskonsumet står vi for, med våre drøyt 22 liter per person i året - hvilket betyr at den norske befolkning tyller i seg 110 millioner liter. Svenskene, som er rundt 9,5 millioner, tyller til sammenlikning bare i seg rundt 32 millioner liter i året.

Det er ganske utrolig. 

Og litt flaut.

Særlig siden jeg er med på å dra statistikken opp.
 

tirsdag 23. oktober 2012

Høstlig

Det begynner å bli kjølig ute nå. Vanligvis lar jeg sommerplantene stå ute til de stryker med, og kaster dem neste vår. "Vanligvis" betyr at vi hadde blomsterkasser på verandaen i Osloleiligheten vår. Det har vi altså ikke lengre - nå er det ordentlige blomsterpotter som gjelder. Og de tåler kanskje ikke frost like godt som plastkassene som fortsatt er i Oslo. Og så står det så mye på Pinterest om hvordan man skal behandle planter, deriblant lavendel, at jeg tenkte at jeg kanskje skal prøve å få den franske lavendelen min til å overleve vinteren. Jeg tok den ihvertfall inn i dag. Den ble frisert litt og plassert ved siden av Echeveriaen som jeg tok inn for et par uker siden. Den trives ihvertfall inne. De to skuddene har vokst som ... ja ... et skudd, faktisk. 5-10 cm på to uker. Det tar jeg som et trivelstegn.

Echeveria, fransk lavendel og syrisk smykkeskrin.
Orkidéene mine trives også uventet godt. Begge de to som står i det lille stuevinduet har blomsterknopper nå. Og den lille takløken helt til høyre i bildet har blitt lusefri! Tusen takk til krepsemor for hjelpen! Den lilla orkidéen jeg har vist bilder av tidligere har forresten også fått en blomsterstengel til! Himmel, etter åtte år klarer den visst ikke holde igjen lenger! :)

Jeg har hatt fridag i dag etter å ha jobbet hver dag i ei uke, inkludert tre nattevakter i helgen. Har nesten ikke gjort et spøtt, bare vannet plantene, dusjet meg selv og slappet av. Det er i grunnen godt å ikke gjøre noe! Nattevaktene ble avsluttet med et smell mandag morgen, så jeg trengte å komme meg igjen.

onsdag 17. oktober 2012

Ikke helt fornøyd

Av og til gjør jeg dumme ting. Andre ganger gjør jeg kloke ting. Som regel ligger jeg et sted mellom dum og klok. Hvilken kategori dagens avgjørelse hører inn under, er jeg litt usikker på. Jeg sa ihvertfall ja til å jobbe ekstra kveldsvakt i morgen, slik at jeg mister F1-dagen min denne uka. Planene jeg halvveis hadde i hodet mitt må derfor utsettes på ubestemt tid. Jeg er ikke helt fornøyd med min egen avgjørelse, men hvor enkelt er det å si nei når man blir oppringt av personalansvarlig og spurt direkte? Uansett er ekstrainntekten kjærkommen ...

Planer i det blå ...

mandag 15. oktober 2012

Forbigått jubileum

Jeg innså plutselig i går at jeg hadde passert et 2-årsjubileum i fullstendig stillhet og uvitenhet. Den 11. oktober var det to år siden jeg begynte i den nye jobben min. To år med til tider intensiv opplæring. Man skal læres opp på nye analysemaskiner, tolking av analysesvar, lokale rutiner, kvalitetssystemer, avviksvarsling, ønsketurnusplanlegging, bli kjent med nye kolleger og nye lokaler, vaktopplegget, varslingsrutiner av patologiske analysesvar og ikke å forglemme de hundreogørti prosedyrene for allverdens som det må dokumenteres at jeg har lest.

Det har vært mye å sette meg inn i. Det har til tider vært kjipt å gå på jobb. Andre ganger har vært ganske ok. Noen kolleger kommer man godt overens med, andre får man et litt mer anstrengt forhold til - men man gjør sitt beste. Et godt ordtak er "Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det." Utrolig bra sagt, egentlig. Men så vanskelig det kan være av og til! Hjernen er et mektig verktøy hvis vi bare var flinkere til å bruke den.

Besøkspusen i juni i år.

lørdag 13. oktober 2012

Barndomsminner #5

Tøfler!

Jeg har brukt tøfler så lenge jeg kan huske tilbake. Argumentene i barndommen var naturligvis at da slet man ikke ut strømpene like fort, samt at det var godt og varmt for føttene. Spesielt viktig i vinterhalvåret. Jeg kan ikke huske om jeg måtte bruke tøfler om sommeren. Sannsynligvis ikke.

Litt av variasjonen gjennom barneårene.
Tøffelmanien førte i hvert fall til at jeg i dag er avhengig av innesko, noe som for min del betyr sandaler. Det blir litt feil å kalle dem tøfler, skjønt de har samme funksjon. Jeg liker ikke å gå rundt barbeint eller på sokkelesten. Da tenker jeg bare på all møkka som ligger på gulvet og som blir dratt rundt under føttene mine. Jeg innbiller meg at sandaler er litt renere i så henseende.
Nåtidens innesko.
Mannen, derimot, foretrekker å gå på sokkelesten med mindre det er huskaldt. Om sommerne gjerne barbeint. Det gyser litt i meg når jeg tenker på at han går barbeint fra baderomsgulvet med alskens rariteter og rett til køys.

Hva med deg? Tusler du rundt på sokkelesten eller bruker du tøfler?

tirsdag 9. oktober 2012

Barndomsminner #4

Min far jobbet i oljeindustrien i Nordsjøen og når han var på jobb, var han borte noen uker i strekk. Da jeg var liten fikk jeg lov å sove i hans halvdel av dobbeltsenga mens han var ute. Jeg husker godt at jeg om sommerne våknet av Reiseradioens vignett på klokkeradioen til min mor. Lange, lyse sommermorgener med skolefri og tid til å gjøre akkurat det jeg ville hele dagen. 

lørdag 6. oktober 2012

Lekebil

Heisann! Jeg er her ennå! Bloggaktiviteten sank mens jeg var syk. Hvor interessant er det å lese om at øyedråper smaker æsj og at hosten gjenstridig blir værende? Ikke mye. Og så hadde jeg liksom ikke så mye annet å skrive om.

Bortsett fra at jeg hadde bursdag tidligere i uka. Jeg har gått inn i mitt siste år på 30-tallet. Smått deprimerende, men det er en tanke jeg ikke gidder dvele lenge ved.

Noe som er mer verdt å skrive om, er at jeg endelig har fått hentet den nye bilen min! Lekebilen min, som jeg kaller den. Jeg trenger nesten ikke gjøre noe annet enn å passe farten og veien.

  • Den har regnsensor, slik at jeg ikke trenger tenke på vindusviskerne foran.
  • Den har auto-lys, slik at jeg ikke trenger tenke på å slå på lys når det blir mørkt ute.
  • Den er key-less, slik at jeg aldri trenger bruke nøkkel for å åpne, låse eller starte bilen.
  • Den har ryggekamera, slik at jeg nesten ikke trenger snu meg når jeg rygger.
  • Frontspeilet har autodimmer, slik at jeg ikke trenger bikke speilet hvis jeg får sterkt lys gjennom bakvinduet.
  • Den har automatgear, slik at jeg kan hvile venstrefoten fullstendig. Ingen clutch! Ingen gearing! Ingen kveling av motoren.
  • Rattet har knapper for bilradioen og mobilen. Ingen fikling på dashbordet!
Og best av alt; bilen er superstille når den bare bruker batteriet! Man hører ikke at bilen har startet en gang! Det er som å kjøre en radiostyrt bil i full størrelse! Bilen startes ved å trykke på power-knappen, akkurat slik du starter støvsugeren din!

Er det rart at jeg kaller det en lekebil?
Mitt nye leketøy

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...