© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

lørdag 29. september 2012

Hallo, det er fra legekontoret!

Planen for torsdagen var å bli under dyna lengst mulig og ikke gå ut av døra overhodet. Begge de to foregående sykedagene ble jeg jagd ut. Tirsdagen måtte jeg til apoteket etter øyedråper og onsdagen måtte jeg til Toyota for å signere et papir som var blitt glemt i sommer. Torsdagen skulle bli min bli-hjemme-og-passe-på-meg-selv-dag.

Kvart på ti vekker telefonen meg.

Det er fastlegen min.

Hun hadde endelig fått sett på blodprøvesvarene mine som ble tatt på lørdagen, og nå reagerte hun på den høye CRP-en, og lurte på om jeg kunne komme om to timer til en hastetime for kontroll av CRP og sjekk etter streptokokker. 

Når legen ringer og vil ha deg inn til kontroll, sier man ikke nei.

To timer senere har jeg fått påvist en lavere CRP (nå bare på 50 og noe) og ingen halsstreptokokker. Legen lytter på lungene, spør noen relevante spørsmål og skriver ut resept. Jeg får en tredagers kur på antibiotika, cosylan mot natthoste og acetylcystein mot slimhoste. Sistnevnte har jeg ikke tatt i bruk ennå, og det ser ut som jeg kanskje kan klare meg helt uten.

Nå er ihvertfall formen stigende. Øynene er mye bedre, bihulene (som ville være med på festen i går) har roet seg litt og hosten er bedre. Jeg har til og med endelig orket å skifte på senga! Da var jeg i grunnen nokså fornøyd med meg selv. Jeg tror jammen jeg skal klare å komme meg på jobb til mandag!

onsdag 26. september 2012

Sympatihøsting

Det begynte fredag formiddag med at jeg kjente en liten sårhet i halsen da jeg stod opp, og en slags lemster følelse i kroppen utover kvelden på jobb. På lørdag morgen dro jeg tilbake på jobb og kjente stemmen bli grovere utover dagen, og fikk en kollega til å ta en blodprøve av meg før lunsj. Jeg hadde uansett tenkt å ta en kontroll av stoffskifte og vitamin B12, og nå ble CRP også interessant.

CRP viste seg å være på 93 (skal normalt sett være mindre enn 5). Antall hvite blodceller var på 11 - bare lett forhøyet.

Kolleger prøvde sende meg hjem, men med mindre enn to timer igjen av arbeidsdagen og en form som ikke egentlig var så ille (bortsett fra en litt sår hals og lett lemster følelse i kroppen), valgte jeg å stå dagen ut. Noe beskjemmet ble jeg vitne til at kollegene la reserveplan i tilfelle jeg måtte melde forfall til søndagens kveldsvakt, skjønt jeg forsøkte å overbevise dem om at jeg ville komme.

Søndagens kveldsvakt gikk bra, skjønt stemmen ble grovere og halsen noe sårere. Ingen lemster følelse i kroppen lenger. Jeg regnet med at nå var jeg på bedringens vei!

Mandag hadde jeg fri - og takk og lov for det! Jeg våknet med røde og rødkantede øyne som væsket. Og det ble bare verre utover dagen. Hvert 5.-10. minutt måtte jeg tørke vekk puss som forstyrret synet og øynene ble knallrøde! Jeg postet et bilde på Facebook, og responsen lot ikke vente på seg. Massevis av gode ønsker og utallige vampyr-vitser, og ikke minst tipset om at elendigheten var øyekatarr.
Sløvt og hovent blikk fanget av mobilkameraet mitt.
Tirsdag ble jeg hjemme fra jobb med stygg hoste og pussbefengte og hovne øyne. Jeg ringte legekontoret og fikk en e-resept på kloramfenikol som jeg måtte vente i fem timer på skulle effektueres. Halvtimen i apotekkø var et lite helvete med brennende, væskende øyne og svetten sildrende på ryggen (hadde kledd meg litt for varmt). Og så rett hjem med lindrende antibiotika i øyedråpeform.
Lindrende dråper.
Nå er øynene adskillig bedre, men forkjølelsen sitter fortsatt i - med stygg, produktiv hoste. Jeg har vært hjemme i dag også, og meldte samtidig om at jeg blir hjemme i morgen også. Ingen vits i å spre elendigheten mer enn nødvendig. Øynene er fortsatt litt såre, men mye mindre røde og med mye mindre puss.

Og neste torsdag overtar jeg den nye bilen min! :D

tirsdag 18. september 2012

Inneplanter

Jeg har ikke grønne fingre. Punktum. Jeg har ikke tall på hvor mange planter jeg har tatt livet av i årenes løp. Potteroser kan jeg overhodet ikke holde. De dør enten av for mye vann, for lite vann eller sykdom av noe mystisk slag. Etter at potterosa på verandaen tok kvelden i sommer har jeg bestemt meg for aldri å kjøpe roser igjen, annet enn i buketter.

Orkidéer, derimot, ser jeg ut til å ha et visst håndlag med. Mer ærlig sagt så tåler de behandlingen de får av meg. Den tidligere nevnte lilla orkidéen trives og blomstrer fortsatt. Selv om gamle blomster visner, kommer nye knopper til. Slikt gleder en plantedødare.
Jubileumsorkidé
Nå viser det seg at to andre orkidéer også har fått blomsterkudd! Den ene fikk jeg av kolleger i Oslo da jeg hadde vært ansatt der i ti år og den andre husker jeg ikke hvor kommer fra. 

Ukjent opphav, men med falske blomster og ekte skudd.
Da jeg pottet sukkulenter før sommeren, knep jeg av en takløk og satte den i ei lita potte i stuevinduet. Der har den stått ufortrødent siden da, bare forstyrret av en sjelden vannskvett i ny og ne. Plutselig oppdaget jeg at den ser ut til å være overstrødd av lus eller andre uhumskheter. Noen som har tips til hvordan jeg skal bli kvitt småkrypene?
Trenger avlusning!

mandag 17. september 2012

Uteplanter

Sommerblomstene begynne å bli litt stusselige nå som gradestokken viser stadig lavere temperaturer. Frosten har ennå ikke besøkt oss, men det varer nok ikke lenge til. De spanske margerittene som stod ved inngangsdøra måtte i går bøte med livet og havnet i dunken for biologisk avfall, og erstattet av en flott pyntekål. I fjor høst plantet jeg lyng, men den la besøkskatta seg oppi, så i år prøver jeg altså en annen variant.

Dvergsyrinen er fortsatt frodig og grønn, og i går fikk den litt kaffegrut etter at foreldrene mine hadde vært på besøk. Kaffegrut skal visst være godt for plantene. Tilfører nitrogen og sånt. I går fikk den selskap av en Hebe (?) som visstnok skal være vintergrønn og hardfør, så den overlever forhåpentligvis vinteren. Det er ihvertfall lov å håpe. :)

Buksbommen jeg kjøpte i fjor og som hadde to kuler, måtte friseres litt tidligere i sommer og mistet den øverste kula. Den var pinnetørr og ikke noe å samle på, så nå spørs det om restene overlever nok en vinter.

Blomstertrappen har blitt noe oppgradert. Potterosa strøk med og ble kastet for noen uker siden. I går ble den erstattet av en fin og hvit pyntekål. Lavendelen (øverst til venstre) er fortsatt relativt frodig og Echeveriaen (under, i grå krukke) ser ut til å stortrives. Først trodde jeg den formerte seg, men nå tror jeg at det er blomsterskudd som ikke blomstrer ennå. Den begynner å bli trangbodd, så den skal snart plasseres øverst (når georginen snart tar kvelden).


Echeveria, sannsynligvis "Perle von Nürnberg"
Mens jeg var på Plantasjen, fant jeg også noen gresskvaster med blomsterskudd som så spennende ut. Liatris (akssøyleblomst) skal også være en hardfør plante, så jeg har overvintringshåp også for den. Potta den står i kostet bare 9 kroner (NI!) på salg, så da måtte jeg jo benytte meg av tilbudet. Den manglet skål, men det går vel like greit uten.
Liatris - akssøyleblomst
 


søndag 16. september 2012

mandag 10. september 2012

Hekleprosjektet mitt

Både sist mandag og sist tirsdag jobbet jeg kveldsvakter, og da mandagsjobbingen var slutt og vi hadde vært én mindre på jobb enn vanlig, tenkte jeg optimistisk at tirsdag! Da kan jeg ta med noe hekletøy for da får vi sikkert en litt roligere vakt. Vi blir i hvert fall fulltallige på vakt! Tenkte jeg. Og tok sørgelig feil. To kvelder på rad var vi altså én for lite på vakt og hadde mer enn nok å gjøre til at jeg fikk satt meg ned og knotet med heklenåla etter farmor.

Noen husker kanskje at jeg før ferien min nevnte at jeg skulle ta med heklenål, lær-å-hekle-bok og garn til svigers for endelig å lære meg hekling. Som skrevet, så gjort. Jeg satte meg til i svigersofaen med instruksjonsboka foran meg og nåla parat. Garnet fant jeg i samme sybordet som jeg fant heklenåla. Første forsøk ble en begredelig affære.
Aller, aller første forsøk på mange ti-år - med feil garntype.
Garnet fliset seg opp og jeg måtte en tur på garnbutikk og handle skikkelig heklegarn! Og så var det å forsøke på nytt. Jeg fant ut at det beste var å ta for seg masketype for masketype for å lære meg dem først.
Luftmasker. Andre forsøk gikk adskillig bedre!
Kjedemaske og fastmaske.
Halvstav og stav.
Dobbeltstav.
Så langt kom jeg i ferien. Jeg fikk bladd meg gjennom grunnteknikkene og lagd en slags underlig hekleblekksprut (heklesprut?) i samme slengen.

Og så sa det liksom stopp. Lenge.

En kveld jeg var ekstra våken da jeg hadde lagt meg, prøvde jeg meg på frihånd uten lærebok. Der fant jeg ut at jeg ikke ennå klarte å hekle i rader frem og tilbake. Én lang remse, som på bildene over, var greit. Å snu og hekle tilbake like mange masker viste seg vanskeligere enn antatt. Av en eller annen mystisk grunn ble det færre og færre masker etter som jeg heklet. Til slutt ga jeg opp, la jeg fra meg hekletøyet på nattbordet og ventet på inspirasjon.

Der måtte jeg vente lenge! Men en nattevakt tok jeg mot til meg, fisket frem hekleboka, fant den letteste oppskriften på noe unyttig og begynte på en trekløver. Og oppdaget at den hadde masker jeg ikke hadde prøvd meg på ennå! Etter en god del leting fant jeg ut av det og fullførte trekløveren, og er fortsatt ufortjent stolt over resultatet. Mitt første hekleprodukt!
Venstre: Færre og færre masker på frihånd. Høyre: En trekløver.
For ikke lenge siden la jeg inn en bestilling hos Elisabeth, som bor innerst i veien, på en håndarbeidspose. Den kom i posten for få uker siden, så nå har heklenål, garn og heklebok fått eget hjem og jeg er kjempefornøyd! Jeg skal vise dere den flotte posen senere! :)

Mitt neste mål er å hekle glassunderlag eller coasters som det heter på nynorsk.

mandag 3. september 2012

Mosegrodd

Jeg tok en del bilder av mose i dag. De peneste la jeg ut på Flickr, hvor også du kan se dem hvis du vil. Her er en liten smak (klikk på bildene for å se dem større): 

 
 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...