© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 30. august 2012

Hjemmelaget potetgull

Eller chips, som de fleste av oss egentlig sier.

Jeg fant en oppskrift på Pinterest som så så enkel ut at jeg trodde at til og med JEG skulle klare å følge den. Og det gjorde jeg. Klarte det, altså. Hjemmelaget chips er veldig godt! Her er hva jeg gjorde:

To store poteter er passe mengde til én chipsporsjon. Skjær dem opp i passe tynne skiver. Jeg anbefaler kniv, da ostehøvelforsøket mitt endte noe blodig og hudløst. (Veldig upraktisk når man jobber på sykehus og enten vasker hendene eller spriter dem hvert 10. minutt ... *au*)

Legg potetskivene i en beholder og hell valgfri olje over. Det er en fordel hvis alle flakene blir oljet, ellers setter de seg lett fast på tallerkenen. Jeg brukte rapsolje fordi det var det jeg hadde for hånden.


Legg flakene ut på en tallerken i ett lag og krydre med salt eller hva du måtte ønske. Her kan du virkelig bli kreativ!

Sett tallerkenen i mikroovnen i 2-3 minutter på høy styrke.

Ta ut tallerkenen, snu alle potetskivene (Obs! Varmt!) og evt. krydre baksiden også. Sett inn i mikroovnen igjen på nye 2-3 minutter. Flakene skal bli gyldne og sprø i kantene.


Fjern flakene fra tallerkenen og la dem kjøle seg ned. De vil bli sprøere etter hvert som de kjøles. Gjenta så mange ganger som nødvendig.

Flere av mine flak ble litt vel brune, men dette var første forsøk, og jeg skal bli flinkere etterhvert! Øvelse gjør mester! :-)

Her er forøvrig oppskriften som jeg fant: Microwave potato chips

lørdag 25. august 2012

Helt sjef

Sjefsstolen min (Foto: Ikea)
I går, utpå kvelden mellom nattevaktene, fikk jeg ånden over meg. Ånden som går, nærmest. I hvert fall er ånden veldig flyktig. Men i går ble den værende lenge nok til at jeg monterte kontorstolen fra Ikea selv. Etterpå var jeg litt stolt av meg selv. Og veldig fornøyd over resultatet. Nå har jeg en sjefere stol enn mannen! 

Da jeg våknet til liv utpå ettermiddagen i dag, fant jeg en platy død på bunnen av akvariet. Seget ned mellom bunnsteinene og vanskelig å få tak i, men med litt innsats (og en brødpose) fikk jeg til slutt fisket den opp. Nå er det bare to platy-søstre igjen av kullet som ble født i Oslo, samt 8-9 neontetra og en ancistrus. Det står fortsatt til liv!


mandag 20. august 2012

Det går seg til

Enda flere ting begynner å komme i orden i heimen. Vi er endelig ferdige med å male gjesterommet, og bokhyllene og skatollet mitt har kommet på plass. I stua har vi fått satt opp en ny sjenk i TV-kroken. Flere kasser er tømt og det har blitt -litt- bedre plass hos oss. Nå venter vi på dørene til skyvedørsgarderoben, slik at det også kan bli ferdig snart. Bedring!

En liggende slik har blitt ny sjenk på stua. (Foto: Ikea)

torsdag 16. august 2012

ZZZzzz

Himmel! I dag klarte jeg det igjen på jobb! For andre gang på ei uke, tror jeg. Jeg SOVNET i massasjestolen som står på tørrlageret! Plutselig våknet jeg av at all risting, knaing og brummelyd uteble og jeg innså at jeg hadde sovnet i stolen - igjen. Jammen godt ingen så meg mens jeg duppet.

Bronsebryllup med en klype salt

Tidligere denne måneden feiret mannen og jeg bronsebryllup. Åtte år er gått siden vi ga hverandre vårt ja, som det heter. Tradisjonen tro bevilget vi oss en bedre middag ute.

Jeg fikk gleden av å velge restaurant, og valget falt på en restaurant som har fått mye skryt av kjente, som sies å være en av de beste på Sørlandet og som har kortvokst kortreist mat. Menyen var riktignok ikke stor, med bare åtte retter - men man kunne velge hvilke retter man ville og hvor mange man ville ha. Jeg gikk for åtte-retters, mens mannen som ikke liker sjømat, gikk for seks retter.

Ingen av oss er særlig til matkjennere og nokså enkle å glede, så vi var spente på hva vi fikk servert. Før rettene kom på bordet, fikk vi en liten apetittvekker hver: en flis flatbrød med spekemat og noe grønt oppå. Det smakte godt, og jammen var det godt vi fikk noe å starte på, for ettersom de to første rettene var sjømat, måtte mannen vente til rett tre kom før han fikk servert noe mer.

Det hadde kanskje ikke vært så ille om ikke vi måtte vente en halv evighet mellom rettene. På ett tidspunkt gikk det over en halvtime før neste rett kom på bordet! Tralten gikk omtrent slik:
  • Spise opp maten
  • Vente på at tallerken blir hentet
  • Vente på at nytt bestikk kommer på bordet
  • Vente på maten
Det ble så galt i enkelte pauser at det gikk hardt ut over bordsaltet. Mens vi ventet, maulet vi saltkrystaller bare for å få en smak i munnen.


Da vi ventet på et utvalg av oster, kom etter hvert rugbrød på bordet, men ikke ostene. Til slutt måtte jeg spørre om det kom ost også eller om brødet var "pausemat". Ikke lenge etter kom ostene som hørte til brødet. Vi var ikke de eneste som måtte vente lenge, for vi overhørte et nabobord spørre om det samme litt senere. Fire samfulle timer tok det å få servert og spist alle rettene! Maten var god den, men det ble en langdryg affære. Nå har vi i hvert fall prøvd den restauranten og konstatert at den er god, dyr og at det blir lenge til neste gang.

For den nysgjerrige, her er menyen:
  • Krabbe - selleri - dill
  • Rødspette - kantarell - brønnkarse
  • Sommergrønnsaker - urter
  • Frilandsgris - brunkål - røkt Holtefjell
  • Frilandsgris - potet - persille
  • Utvalg av norske oster
  • Brunsviger - solbær - gran
  • Jordbær - hylleblomst - gaukesyre

onsdag 15. august 2012

Barndomsminner #3

Portrett av meg i 1981.
På 70- og 80-tallet var bollesveisen populær. Som barn av praktisk innrettede foreldre hadde jeg kort hår. Skulle jeg finne på å si noe om at jeg ønsket langt hår, slik som mange jenter gjør, fikk jeg høre at jeg hadde for tynt hår til å ha langt hår og uansett - hvem var det som stelte håret mitt? Var det ikke min mor, kanskje, og hun ønsket det lettstelt. Jeg vokste opp i troen på at jeg aldri kunne ha langt hår. Faktisk måtte jeg bli 20 år og fattig student før jeg turde la håret gro for å spare penger og ha et enda mer lettstelt hår.

Et minne som sitter dypt, nærmest brent fast kan man si, er når min mor brukte krølltanga på håret mitt. Jeg får fortsatt frysninger når jeg tenker på det. Det lette suset fra tanga når den var nær ørene mine og frykten for å bli brent. Å forsiktig trekke i motsatt retning av der krølltanga var for å unngå brenning, men likevel prøve å sitte musestille av samme grunn. Varmen i hodebunnen. Den ubehagelige varmen mot ørene. Smerten ved direkte berøring. Og det føltes som det tok en evighet å bli ferdig. Her jeg sitter, kan jeg fortsatt kjenne på frykten og huske hvordan jeg beveget korsryggen forsiktig for å trekke meg litt unna tanga.

Nå lurer du kanskje på hvorfor min mor brukte krølltang på mitt korte hår? Vel, håret mitt lå nok ikke helt som det skulle på sidene og kantene, og når jeg skulle pyntes, måtte håret også legges mer i riktige former.

Jeg skal aldri ha krølltang i mitt hus! *grøss*


Torturinstrument!

torsdag 9. august 2012

Barndomsminner #2

Solbrenthet! Er det noe jeg forbinder med barndommens somre, så er det solbrenthet. Som rødhåret og lyshudet gikk det ikke en barndomssommer uten at jeg ble brent. Ørene, armene, ansiktet og beina var naturligvis mest utsatt. Til tross for min mors påpasselige solfaktorpåsmøring, så ble jeg alltid svidd. Hvor mye hud har jeg ikke kunnet skrelle av i årenes løp? Og husker jeg ikke godt hvor ille det var når jeg skulle legge meg for natta etter en litt for het sommerdag, og det var galt uansett hvordan jeg lå og dyna var i veien og for varm mot huden.

Bildet viser meg i 1980 på det jeg mener å huske var min første skoledag. Kjenner du igjen ranselen som jeg beskrev i forrige barndomsminneinnlegg? Jeg må innrømme at jeg er misunnelig på meg selv og de utrolig BRUNE hendene mine på bildet! En barndomsbragd jeg aldri kommer til å mestre igjen. Bare iherdig ignorering av diverse solbrentheter gjennom en hel sommer kunne resultere i den brunfargen på hendene mine.

onsdag 8. august 2012

Barndomsminner #1

Ett av mine barndomsminner er ranselen jeg hadde de første tre årene. En oransje firkantet sak med glidelåsåpning til to store rom, brune skulderremser i liksom-skinn med en slags tynn demper under som hadde bølgete kanter og som ble slitt ettersom ranselen ble brukt. Og rom i lokket til husnøkler, leksebok eller ei tynn niste.

Foto: Digitaltmuseum.no
I klassen min hadde alle samme type ransel. Dette var i 1980 og ranslene var enten røde eller blå. Eller den fine oransjefargen som jeg var nokså alene om å ha. Kan ikke huske at jeg tenkte så mye over at jeg var den eneste med annerledes ranselfarge, bortsett fra at jeg digget fargen.

Foto: NRK.no
Et annet skolebarndomsminne er gymsokker. Er du gammel nok til å huske dem? Vi løp rundt på sokker som var delvis dyppet i noe plast og hadde null demping. Jeg husker ikke fargen på mine sokker lenger, men tror kanskje de var helsvarte. Gymsokkmotefargene gikk i primærfargene, ihvertfall. Blått og rødt var like populære blant gymsokker som blant ransler.

Når jeg først er inne på barneskolegym på tidlig 80-tall, så fór vi rundt i gymdrakter de første skoleårene. Heldigvis var jeg ikke kroppsbevisst i den alderen! Jeg husker ikke helt fargen jeg hadde på drakta mi, men tror kanskje den var blå med lange ermer. Tror man kunne få dem kortermede også, men er ikke sikker.
I gymmen lekte vi Tarzan, heksa eller sisten, spilte kanonball, løp stafett med forskjellige oppgaver (kaste erteposer i bøtter og klatre i tau, bl.a.) og holdt balansen på lave bommer (som ble brukt til å sitte på under samlinger). Av og til hadde gymlæreren musikk til timen, og det var alltid stor stas. På ett tidspunkt husker jeg at læreren skulle kjenne etter om ryggene våre var som de skulle, så alle lå på ryggen mens læreren gikk rundt og kjente om korsryggen lå i gulvet eller om det var luft mellom gulv og rygg.

mandag 6. august 2012

Enda flere vinnere!

Og DER var gavedrysset mitt over! Alle kommentarer er gått gjennom og jeg har sjekket etter beste evne om folk har gjort det de påstår for å få lodd. Fascinerende nok var det den billigste premien som gav størst respons. På Olaf Ryes Plass på Grünerløkka kom jeg i mai over en bod som solgte billige skjerf - tre til en hundrelapp. Ett valgte jeg å beholde selv, mens de to andre gis vekk til dere i slutten av innlegget. Folk er rare! :-)

First thing first, som det heter på nynorsk. Den heldige vinneren av gavedryss #6 og gavekortet på 100,- hos Hasla, ble Pia. Hun har den herlige bloggen Pias verden som absolutt anbefales!


Gavedryss #7 har gitt Fjellets datter muligheten til å live opp litt i hverdagen. Tingene fra ThinkGeek er festlige og nettbutikken anbefales. De leverer kjapt til tross for at de holder til i USA.

De kinesiske gavene i gavedryss #8 ble vunnet av Beate M B, som ikke har egen blogg. Gled deg, Beate!

Det siste gavedrysset (regnet etter trekningsdato) viste seg altså å bli det mest populære. Skjerf og stjerner er en suksess på blogger, og kombinert er det åpenbart (nesten) uimotståelig. Her hadde jeg gleden av å kunne trekke ut TO vinnere, og de ble Madeleine (skogsmotiv) og 3prinser (stjernemotiv)!


Gratulerer så mye til alle vinnerne! Jeg håper dere får glede av gevinstene! Dere må alle sende meg en e-post med navn og adresse slik at jeg kan få sendt premiene til dere så snart som mulig. (De har nemlig okkupert spisebordet i stua siden mai, og jeg savner bordplassen!)


søndag 5. august 2012

Stengt gavedryss

Jeg har nå stengt de fire siste gi-bortene i gavedrysset, og vinnerne vil bli offentliggjort i morgen kveld. Lykke til! :)


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...