© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

onsdag 26. september 2012

Sympatihøsting

Det begynte fredag formiddag med at jeg kjente en liten sårhet i halsen da jeg stod opp, og en slags lemster følelse i kroppen utover kvelden på jobb. På lørdag morgen dro jeg tilbake på jobb og kjente stemmen bli grovere utover dagen, og fikk en kollega til å ta en blodprøve av meg før lunsj. Jeg hadde uansett tenkt å ta en kontroll av stoffskifte og vitamin B12, og nå ble CRP også interessant.

CRP viste seg å være på 93 (skal normalt sett være mindre enn 5). Antall hvite blodceller var på 11 - bare lett forhøyet.

Kolleger prøvde sende meg hjem, men med mindre enn to timer igjen av arbeidsdagen og en form som ikke egentlig var så ille (bortsett fra en litt sår hals og lett lemster følelse i kroppen), valgte jeg å stå dagen ut. Noe beskjemmet ble jeg vitne til at kollegene la reserveplan i tilfelle jeg måtte melde forfall til søndagens kveldsvakt, skjønt jeg forsøkte å overbevise dem om at jeg ville komme.

Søndagens kveldsvakt gikk bra, skjønt stemmen ble grovere og halsen noe sårere. Ingen lemster følelse i kroppen lenger. Jeg regnet med at nå var jeg på bedringens vei!

Mandag hadde jeg fri - og takk og lov for det! Jeg våknet med røde og rødkantede øyne som væsket. Og det ble bare verre utover dagen. Hvert 5.-10. minutt måtte jeg tørke vekk puss som forstyrret synet og øynene ble knallrøde! Jeg postet et bilde på Facebook, og responsen lot ikke vente på seg. Massevis av gode ønsker og utallige vampyr-vitser, og ikke minst tipset om at elendigheten var øyekatarr.
Sløvt og hovent blikk fanget av mobilkameraet mitt.
Tirsdag ble jeg hjemme fra jobb med stygg hoste og pussbefengte og hovne øyne. Jeg ringte legekontoret og fikk en e-resept på kloramfenikol som jeg måtte vente i fem timer på skulle effektueres. Halvtimen i apotekkø var et lite helvete med brennende, væskende øyne og svetten sildrende på ryggen (hadde kledd meg litt for varmt). Og så rett hjem med lindrende antibiotika i øyedråpeform.
Lindrende dråper.
Nå er øynene adskillig bedre, men forkjølelsen sitter fortsatt i - med stygg, produktiv hoste. Jeg har vært hjemme i dag også, og meldte samtidig om at jeg blir hjemme i morgen også. Ingen vits i å spre elendigheten mer enn nødvendig. Øynene er fortsatt litt såre, men mye mindre røde og med mye mindre puss.

Og neste torsdag overtar jeg den nye bilen min! :D

2 kommentarer:

  1. Uff, det der så ikke mye godt ut. God bedring i massevis!

    SvarSlett
  2. Ohoi, det er den verste øyekatarren jeg har sett! God bedring.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...