© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 20. september 2011

Bomskudd

Av og til kommer det utfordringer på jobb, og en av dem er å ta blodprøve på små barn. En større utfordring er redde, små barn, for ikke å snakke om krakilske, redde, små barn. En nesten like stor utfordring er redde, voksne pasienter. Som inderlig godt vet hvorfor dette må gjøres, men ikke finner styrken til å gjennomføre det. Som rykker til bare jeg kaster et blikk på armen og må ha 5 minutter for å klare å få på staseslangen. Slikt er trasig - både for dem og for meg. Jeg forklarer rolig hva som må gjøres og hvordan og passer på at pasienten må puste med magen og helst ikke se på. Forklarer at det ikke gjør så mye mer eller mindre vondt enten jeg stikker her eller der, bare armen holdes i ro. 

Når man da bommer, hele to ganger, er det bare å innse nederlag, krype til korset, unnskylde det inntrufne, begrave det inni meg som dør når slikt skjer og hente en kollega med friske øyne. Det var ikke helt dagen min i dag. Jeg får trøste meg med at jeg klarte en pasient som en annen kollega måtte gi tapt for.

MEN! Nå er stua ferdigmalt og vi er kjempefornøyde med fargen! Bilder kommer garantert senere. De hvite listene og trappa kommer mye penere frem nå. Og i morgen ettermiddag kommer forhåpentligvis endelig den sofaen som vi bestilte! Min kjære reiser en snartur til Oslo i morgen, så jeg tar i mot arbeidsfolkene på egenhånd. Det er jo en hjørnesofa, så den må monteres ved ankomst. Gleder meg til å få den på plass! Og når spisestua og skjenken også er montert og plassert, skal det endelig begynne å likne levelig hos oss! :D

Og siden det snart er bursdagen min, kommer det snart en ny gi-bort! Stay tuned!

6 kommentarer:

  1. Slike stikk plager meg heldigvis ikke. At barn kan bli redde eller krakilske er ikke så rart.

    Du treffer nok med første stikk neste gang.

    Klem

    SvarSlett
  2. Jeg er heldigvis ikke engstelig eller krakilsk, men mine blodårer er tydeligvis vanskelige å finne. Derfor setter jeg pris på de som fikser det på første forsøk, men mange er de som har måttet gi opp eller henta en kollega.

    Men sånn butterfly som gjerne brukes på barn, det funker ofte. Du kan kanskje svare på hvorfor det ikke brukes oftere på voksne med gjemsel-årer. Det hender jeg spakt foreslår det, men det skal liksom stikke på vanlig måten, gjerne fem ganger først...

    SvarSlett
  3. Blå butterfly har samme nåletykkelse som de sorte nålene, mens de grønne butterflyene har samme tykkelse som de grønne nålene. Eneste forskjell er egentlig bare at nåla er kortere og at man har slangen på.

    Butterfly brukes sjeldnere fordi den er mange ganger dyrere enn ei vanlig nål. Hvis ei vanlig nål koster 1 kr så koster en sommerfugl 4 kr. Og vi i helsevesenet blir stadig innprentet at vi må spare, spare, spare.

    Personlig driter jeg i prisen og bruker sommerfugl når jeg synes det er formålstjenelig, men vanligvis vanlig nål. Og hvis en pasient uttrykker ønske om sommerfugl, så bruker jeg det. Det er ikke alltid jeg forteller at jeg bruker den grønne sommerfuglen som har samme nåletykkelse som vanlig nåler. ;) Det kommer an på blodårene, rett og slett. Men på gjemsel-årer bruker jeg konsekvent blå sommerfugl pga. vinkelen jeg kan få på nåla og muligheten til å se om jeg har truffet åra før jeg setter i glasset. (Det kommer litt blod inn i slangen ved treff.)

    Fem ganger er kjipe greier! Vær mer selvsikker neste gang du ber om sommerfugl! Vi som helsearbeidere skal respektere pasienten, selv om mange av oss dessverre har besserwisserholdning som ikke levner oss særlig stolthet. (Må ikke forveksles med yrkesstolthet og kompetanse.)

    SvarSlett
  4. Takk for langt og utfyllende svar. Vet sannelig ikke hvilken farge det har vært på de butterflyene jeg har fått. Antok det var en prisforskjell. Vet det er store krav til å spare i helsevesenet, men de som bestemmer burde tenke mer totaløkonomi enn stykkpris. Hva om jeg ble så traumatisert av den stikkinga at jeg ble sykemeldt? Det ville koste mer enn de tre kr i prisdifferansen. Ja, setter det på spissen nå, men du skjønner helt sikkert hva jeg mener.

    SvarSlett
  5. Her i huset tar vi blodprøver ofte. Eller ikke alle da. Men eldstejenta på 9 har medfødt lavt stoffskifte, og tar blodprøve hver tredje måned for å sjekke at hun medisineres med riktig dose. Tidligere var det annenhver måned. Så hun har vært stukket en del i løpet av sitt korte liv, kan du si. Heldigvis er de kjempeflinke på laben på UNN! Nesten bare positive opplevelser. Bare én gang holdt det på å klikke for meg. Ungen var inne i en periode da hun vegret seg (hun var vel 4 og hadde oppdaget at heeei, alle unger tar ikke blodprøver like ofte som meg!). Hun slo seg vrang og nektet å holde frem armen. Og hva gjør stikkedamen? Jo, hun begynner å jodle om at man ikke kan tvinge ungen! What? Selvsagt kan og SKAL man det! Men hun var så påståelig. Jenta ble jo kjempeforvirra! "Jøss, må jeg ikke likevel?". Hva den sykepleieren tenkte på vites ikke. Etter laaang tid ba jeg henne reise dit pepperen gror (omtrent) og fikk inn en staut herremann av en sykepleier. Han var akkurat passe streng, holdt armen til jentungen, mens en trivelig dame stakk. No problem. Kjapt og greit!

    Du skal ikke ta det så tungt at du bommet. Sånt skjer. Du gjorde dessuten alt rett med å få en annen til å ta over, i stedet for å prøve igjen og igjen bare for å gjøre både deg og pasienten usikker.

    U go girl!

    SvarSlett
  6. Bioingeniører, Liv-Inger, ikke sykepleiere! ;)

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...