© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 25. august 2011

Mjau

For to kvelder siden satt jeg alene på stua og så på TV. Mannen var, som tidligere nevnt, på jobbtur på Vestlandet. Plutselig hørte jeg tydelig noen høye knirkete lyder som jeg ikke klarte identifisere, men som helt klart ikke var TV-lyder. Alene som jeg var, reiste gåsehuden seg og det ble nesten litt ekkelt. Jeg liker ikke slike ukjente lyder som plutselig dukker opp. Nysgjerrigheten tok dog overhånd, og da jeg lettere skremt kikket ut gjennom verandadøra, så jeg synderen.
Vi har nemlig fått oss en huskatt. Eller verandakatt, om du vil. Den slipper nemlig ikke inn  i huset pga. katteallergien min. Dagen etter at vi overtok huset, snakket vi med selgeren og sa nærmest på spøk at "Vi tror dere glemte katta igjen hos oss!". Men neida - den katta bodde der, mente han, like spøkefullt. Ingen ser ut til å vite hvor katta egentlig holder hus, men den vandrer rundt i nabolaget, og liker seg veldig godt i sola på verandaen vår. Den presterte til og med å komme seg inn på kjøkkenet under innflyttingen, men da ble den sporenstreks skysset ut igjen.
Synderen, for å komme tilbake til historien, brukte klørne til å få oppmerksomhet. Den ville åpenbart gjerne inn til oss, og katteklør på vindu lager ekle lyder. Selvfølgelig slapp den ikke inn - katteallergien er for kraftig til det. Og jeg tror katta ble snurt på meg for den direkte avvisningen, for den ble borte helt til i ettermiddag. Da lå den plutselig lettere henslengt på verandaen igjen. Og for å dokumentere kattebesøket, fant jeg frem kameraet og prøvde få noen fine bilder av kattekreket, men nå var den sikkert fortsatt snurt for det var kul umulig å få katta til å se inn i linsen. Den takket likevel ikke nei til å bli kost litt med, for den begynte å male med en gang jeg klødde den på halsen.
Kanskje dette egentlig er en praktisk ordning? Besøkskatt som kan koses med, men som (ved grundig håndvask) ikke gir altfor mange allergiplager?

4 kommentarer:

  1. Den er jo fin da ,men katter er vel så selvstendige at det heter seg at det er ikke vi som skaffer oss katt, det er katten som skaffer seg oss.
    Ha en kattefin kveld.

    SvarSlett
  2. Besøkskatt høres ut som en grei ordning. Men ikke fall for fristelsen og mat den. Flott katt, så helt tydelig at den hører hjemme et sted. Skummelt med katter som uktitisk vandrer inn til andre, helt riktig å skysse de ut, allergi eller ikke.

    SvarSlett
  3. Søt katt, den ser jo så fin ut i pelsen så den har nok noen som steller seg. Koselig med en kattegjest, skulle gjerne hatt en tilsvarende selv som kunne fange mus og ikke bruke blomsterbednen som wc..

    SvarSlett
  4. Hawkeye følger med.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...