© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 30. september 2010

Bohemian Rhapsody



Jeg synes denne fremførelsen fra en gammel Beat for beat-episode er utrolig bra. :)

onsdag 29. september 2010

Handletur - del 2

Yes! Jeg klarte det to dager på rad! Stod opp klokka 9 og var på Grünerløkka 1040, bare for å oppdage at Hasla ikke åpner før 11. Dårlig research av undertegnede! Subbet rundt kvartalet, kjøpte ei rosinbolle til "frokost" og handlet nye Ecco-sandaler til den nye jobben min. Og tuslet inn i varmen hos Hasla. Min kjære hadde gitt meg forskudd på bursdagspenger til å handle ring i Love Hearts-serien, så jeg fikk handlet den i oliven-fargen. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at det var mange luftbobler i epoxyen.  :( Tro om jeg skulle byttet den?

Tror jeg kan telle ca. 10 luftbobler. Grønnfargen er litt for frisk, men fikk ikke til å justere den.
Jeg fikk også kjøpt meg nytt brilliant-anheng i samme nydelige grønnfarge som ørepynten og kolibri-kulen som jeg fikk av kollegene mine i avskjedsgave. Nå kan jeg veksle mellom to anheng til samme ørepynt - praktisk!
I flere år har jeg hatt lyst på et anheng som er mer tradisjonelt i stilen. Litt "bunadaktig", liksom. Ett som passer spesielt godt til 17. mai, konfirmasjon og slike høytider. Jeg har dessverre ikke bunad, men jeg har en liten sølje som jeg tror jeg fikk i dåpsgave. Derfor benyttet jeg anledningen nå til å kjøpe meg et flott anheng fra Hasla med et grønt glass i midten! Er det ikke flott?
Jeg nevnte tidligere at jeg lurte på om de kunne lage ringer av Nostalgi-ørepynten, og til min glede oppdaget jeg at jeg slett ikke trengte å spesialbestille noe som helst, for ringer hadde de allerede i serien! Juhu!
Er jeg litt glad i grønt, tro?
Ettersom jeg samler på Asterix-album, og jeg mangler tre for å ha en komplett samling, var jeg innom Tronsmo bokhandel og fikk handlet ett. De to andre var dessverre utsolgt. Hvis du noen gang mangler noe i tegneseriesamlingen din eller er på utkikk etter noen av de mer sære tegneseriene, så er Tronsmo absolutt å anbefale. De har en egen tegneserieavdeling i kjelleren med store mengder kjente og ukjente tegneserier.

Noe de nok ikke ville nedlatet seg til å ha i sin butikk, var ei bok jeg stakk innom Tanum for å kjøpe. Adobe Photoshop CS4 er nok for A4 for Tronsmo, men jeg har ønsker om å kunne gjøre ting i Photoshop uten hjelp av gemalen. Han er ikke særlig tålmodig når jeg ber om hjelp, så da er det bedre å ha eget oppslagsverk. Til nå har jeg bare brukt ACDSee til bildebehandling, men den har sine begrensninger.
Salig blanding
Handleturen resulterte altså i mange gode kjøp (kjøpte forresten også to bukser på tilbud) og ei vannblemme på hælen. Da jeg kom hjem tok jeg jammen og vasket alle vinduene på utsiden! Nå høres det kanskje litt voldsomt ut, men "alle" betyr tre vinduer samt stuevinduene. Absolutt overkommerlig! Det var forøvrig på høy tid! "Småvinduene" har ikke blitt vasket på utsiden på noen år, tror jeg - og i alle tilfeller kommer fotograf og takstmann i neste uke! Jeg trenger ikke si noe om den 3 meter lange teleskopstanga som jeg ikke klarte slå sammen etterpå ...

English summary: Went shopping downtown and bought more lovely Hasla-jewellery! Also bought some trousers, a book and a comic and new sandals for my new job. When I got home I cleaned the outside of our windows. Yay! About time!

tirsdag 28. september 2010

Handletur - del 1

Planene var egentlig klare for å handle i går, mandag. Jeg skulle sende en tekstmelding med "Lykke til!" til mannen før jobbintervju klokka 9 og så stå opp, dusje og dra til Vestby og handle på Norwegian Outlet. De åpner ikke før 11 - et utmerket tidspunkt.

Jeg fikk sendt tekstmeldingen. Sovnet. 

Våknet da mannen ringte etter intervjuet og fortalte at det ikke hadde gått så bra. Sovnet igjen. 

Fryyyktelig trøtt! Og stod ikke opp før tre timer senere ...
Tok meg god tid i dusjen, og innså at det bare var å skrinlegge handleturen. Unngår helst rushtrafikk hvis jeg kan. "I morgon, i morgon, men inkje i dag."


Elevation Jacket fra HH
I dag er i morgon, og jeg kom meg opp halv ti. Hurra! Fant veien superlett til outlet'en, og hadde håp om å føle meg som "a kid in a candy store". Akkurat den følelsen uteble, for jeg fikk ikke handlet så mye. Var innom både Stormberg, Bergans, Norrøna og Helly Hansen for å finne meg ei allværsjakke. Eller ihvertfall ei jakke som var varm om vinteren og vannavstøtende. Hadde funnet et godt tilbud på tursko hos Stormberg, men de hadde bare ett par av dem igjen - i størrelse 42. Hos Helly Hansen fikk jeg kjøpt meg ei godt rabattert vanntett skalljakke - satt ned fra 1999,- til 799,-. Jeg fikk veldig god service av en mann der som fant frem den ene jakka etter den andre og holdt dem opp for meg slik at jeg bare trengte å finne ermehullene. Det var nesten så jeg følte at jeg burde kjøpe ei jakke for alt bryet han tok seg.

Var også innom A&C, men fant ikke noe som  falt særlig i smak. Kunne tenkt meg noe i rødt som jeg kunne bruke til jul, men smykket jeg fikk av kollegene i en nydelig grønnfarge passer også til julen. Og så fikk jeg kjøpt meg en BH på Triumph. Hadde vi ikke vært i flyttefasen, så hadde jeg kanskje også stukket innom Tefals utsalg - men jeg turde ikke. Vi har nok å drasse med oss sørover.

I morgon, i morgon skal jeg prøve å komme meg til sentrum. Har en liten handleliste klar: noe smykkegreier, tursko (se over), et tegneseriealbum, bukse, ei bok og frimerker.

Da jeg kom hjem lå det to konvolutter til meg i postkassa. Den ene fra Kreftregisteret som minnet meg på at det nå er fire år siden siste celleprøve og den andre fra forsikringen. Forbanna drosje! Den bråbremset på glattisen foran meg i februar, og jeg gled på stive hjul inn i bakparten på den. Ingen av oss kjørte fort, men hans dekk bremset raskere på isen enn mine. Og han påstod at jeg lagde en tommelfingerneglstor skrape i lakken på venstresiden av støtfangeren. Særlig! Det var ingen tilsvarende skade hos meg. Men ihvertfall fikk jeg idag brev fra forsikringen om at de har utbetalt 7,5 store til motparten og lurte på om jeg ville ta min egen reparasjon på kasko eller ikke. Jeg har ikke gjort noe med min. Den ble ikke skadet nok til å ta seg bryet. Men dustedrosja lakkerte vel om hele halve bilen på min bekostning, tenker jeg. For småskraper! *grrrmf*

English summary: Drove to an outlet and bought myself a water tight shell jacket and a bra today. Might pop into town tomorrow and get the rest from my list. And my insurance company mailed me about an insident in February. Damned taxi driver!

mandag 27. september 2010

Going international

I dag oppdaget jeg noe på bloggen min som jeg faktisk er litt usikker på hvordan jeg skal ta. Enten burde jeg bli svært skeptisk og veie mine ord på gullvekt. Eller så burde jeg synes det er stor stas med slik internasjonal oppmerksomhet. Jeg har nemlig hatt besøk fra MOSKVA på bloggen min! Det er jo egentlig litt kult. Men så er jeg liksom ikke helt sikker på om jeg altså bør bli litt bekymret også.

Nå er ikke dette det første utenlandske besøket mitt, men bloggen min er ennå veldig liten. Jeg har hatt et par besøk fra Canada, men det mistenker jeg noen venner for å stå bak. Det samme fra London. Og så har en ukjent svenske besøkt meg. Jeg tror vedkommende forvillet seg inn til meg under et søk på "euroflorist". Jeg tror jeg digger den gadgeten! Jeg får dekket mine syke nysgjerrige tilbøyeligheter. Muahaha!

English summary: Someone in Moscow visited my blog! How cool is that? I love that gadget!

søndag 26. september 2010

Gressenke

Jepp, jeg er gressenke i et helt døgn. Jeg får anse det som en forsmak på resten av høsten når vi bor i hver vår landsdel før min kjære også får seg jobb sørpå. Etter at jeg kjørte ham til T-banen var jeg for en sjelden gangs skyld effektiv og hadde masse energi til å få gjort unna en del! Hurra!

Umiddelbart etter hjemkomst satte jeg på en tøyvask med sengetøyet jeg tok av tidligere i uka. Så stuet jeg oppvaskmaskinen full og satte den i gang og fulgte jammen opp med å vaske opp alle gryter og panner som stod på kjøkkenbenken. Etterpå gikk jeg løs på faglitteraturen min. Hyllene den står på skal ned før meglers fotografering, så det var på høy tid å pakke den ned. Nå står det bare noen bladholdere på hyllene, men det er kun fordi formatet ikke passet i eskene jeg pakket det andre ned i.
Halve stua er full av pikkpakk.
Fikk ryddet enda litt mer, men vi har fortsatt massevis som må pakkes ned. Veggene i leiligheten er omtrent strippet nå. Det henger et stort IKEA-bilde over sofaen, noen småbilder i entréen som dekker et litt stygt parti på veggen og bildet over hodegjerdet på soverommet. That's it.

Neste helg kommer min bror og familien på kombinert avskjeds- og bursdagsfest. Om ikke annet, så har vi denne gangen god plass i stua! Vi får heller skape litt hygge med Scrabble, Geni eller TP.  :)

Og så har det vært nok en flott solnedgang i hovedstaden. Vi MÅ finne oss en ny bolig hvor vi kan nyte fremtidige solnedganger! *sukk*
Himmelsk peiskos.
English summary: Washed some clothes, did some dishwashing, put away all my textbooks and did some general tidying. And enjoyed another lovely sunset in Oslo!

torsdag 23. september 2010

Pangstart

Dagen startet med et pang i dag. Ikke helt bokstavelig, men heller ikke langt unna. Mobilen til min kjære ringte nemlig mens han stod på farten til jobb (og jeg lå og dro meg i senga). Han er ønsket til andregangsintervju kommende mandag morgen! Utrolig spennende! Det er forresten samme firma som det første intervjuet han var hos mandag som var. Så da blir det en svipptur med tog sørover på ham. Ned søndag kveld og tilbake mandag ettermiddag. Jeg skulker unna denne gangen.

Men siden dagen fikk en såpass brå start, fikk naturligvis ikke jeg sove igjen etterpå - og for første gang på veldig lenge stod jeg opp (nesten frivillig) halv ni på en fridag! Men jeg fikk strøket ihvertfall et par ting på gjøremålslisten min. Jeg fikk nemlig først ringt Toyota-verkstedet for å undersøke pris og tid for en eventuell bremsetrommelskifte på bakhjulene. Prisen måtte han undersøke og så ringe meg opp igjen. Og da han så gjorde, lurte han nok på om jeg var helt i vater og spurte om ikke det var bremseSKIVENE på forhjulene som burde ses på. Men det var ikke det jeg hadde i tankene, for i sommer så vi litt på dekkenes stabilitet og tok derfor av hjulene ... og så noen rusthauger av noen bremsetromler. Jeg sparket lett i det ene hjulet og en del rust falt av ... Vi ble enige over telefon at jeg skulle komme innom slik at de kunne se på bremsetromlene mine.

Som sagt, så gjort. Og enden på visa ble at bremsetromlene holder fortsatt og jeg har utsatt den utgiften på ubestemt tid. Greit nok.

Utpå ettermiddagen begynte jeg å tømme skjenken på stua. Den skal vi flytte inn på kontoret under meglers fotografering og senere kvitte oss med. Den er av altfor dårlig kvalitet. I de to store, nederste midtskuffene holder bunnene på å falle ut pga. for mange tunge duker. To håndtak har brukket av. Og dette møbelet er det nestsiste (kun salongbordet igjen) i oljebeiset furu. Bort med det! Heller kjøpe noe mer passende og brukbart på f.eks. IKEA etterhvert.  :)

Bildet er lånt fra Euroflorist.
Under tømmingen av skjenken dukket det opp en lenge glemt skatt! Jeg fant igjen den aller, aller, ALLER første korrespondansen min kjære og jeg hadde i månedskiftet mars/april 1998! Hans aller første e-post til meg etter lett flørting på det som da kaltes SOL-chat. Og mine svar, og hans svar på det igjen og så videre. Samt en liten bunke med dikt han skrev og teksten han hadde komponert som fulgte gavene han gav meg da vi møttes for aller første gang den gang jeg jobbet i Arendal. Et hjerte i lilla krystall og en minidelfin i hematitt som jeg fortsatt har i et skrin. Og en stor bukett dyprøde roser, naturligvis. Hvilke minner! 

I samme boks som disse papirene lå også originalvitnemål som jeg trodde jeg hadde rotet vekk. Hurra! Nå kan jeg sette i gang å scanne og lagre alle vitnemålene digitalt. Så får jeg håpe at jeg faktisk ikke kommer til å trenge dem igjen. :)

English summary: My love is wanted for a second jobinterview! Drove to the garage and had them look at my brake drums and decided they would survive yet another year or more. Found the very VERY first correspondance between hubby and I way back in 1998! Wow, memories!

onsdag 22. september 2010

Lavt stoffskifte

Jeg nevnte tidligere at jeg har opptil flere diagnoser som påvirker meg i større eller mindre grad, og jeg tenkte å fortelle litt om den som jeg selv tror påvirker hverdagen min mest den siste tiden, nemlig lavt stoffskifte - også kjent som hypotyreose.

 Hypotyreose kommer nesten alltid av en svikt i skjoldbruskkjertelen, og ofte er det en betennelse som forårsaker svikten. Det antas at mange har en arvelig disposisjon for å utvikle sykdommen, og at større belastninger og livskriser kan medvirke at sykdommen utvikles. Omtrent 80% av de som får hypotyreose får den autoimmune varianten som er kalt Hashimoto. Noen utvikler også andre autoimmune sykdommer som diabetes, revmatisme, leddgikt, Sjøgrens syndrom, pernisiøs anemi m.m. Sykdommen finnes i alle aldersgrupper, og den forekommer hyppigere med økende alder, og sykdommen er 4–5 ganger så hyppig hos kvinner som hos menn. Hos eldre kvinner er det 3–5 % som har hypotyreose. 

Tidlig hypotyreose kan være nesten uten symptomer. Etter hvert blir imidlertid symptomene tydeligere. Symptomer kommer fra ulike organer i kroppen, og de kan derfor i starten gi mistanke om sykdom i disse organene. Hypotyreose presenterer seg således med betydelig mangfold av ulike symptomer (kursiv for de jeg selv (har) opplevd(-er):
  • Tretthet (føler meg aldri 100%)
  • psykomotorisk treghet
  • depresjon, nedstemthet
  • vektøkning til tross for dårlig appetitt (jeg er 30 kg tyngre nå enn for 12 år siden)
  • tørr hud (spesielt hendene, men kan også skyldes mye håndvask på jobb)
  • hårtap
  • hevelse rundt øynene
  • heshet
  • forstoppelse (av og til - men oftest det motsatte)
  • muskel- og leddsmerter (føler ofte slitne bein uten at jeg har "jobbet" for det)
  • menstruasjonsforstyrrelser (jeg har også endometriose)
  • galaktorré
  • dyspné
  • tendens til å fryse (så lenge jeg kan huske)
  • overfølsomhet for kulde
  • brain fog
  • hukommelsessvikt
  • stort behov for ro (har alltid foretrukket stillhet når jeg arbeider/konsentrerer meg)
  • redusert stressmestring
  • glemsomhet
  • tiltaksløshet (særlig de siste 5-6 årene)
  • energimangel (hele tiden! Frustrerende etter jobb når man ikke orker ta tak hjemme!)
  • anemi
  • binyreproblemer
  • væskeansamlinger (ødem)
  • struma
  • hjerte- og karsykdommer
  • infertilitet, barnløshet (dette har vi ikke testet ut ennå ...)
  • nedsatt sexdrift, nedsatt sexlyst (lav libido) (særlig de siste 5-6 årene)
  • sprø negler som knekker lett (har veldig tynne negler)
  • tørt og pistrete hår
  • lav kroppstemperatur (tror jeg ligger omtrent én grad under normalen)
  • muskelkramper
  • ukonsentrert (enkelte dager er verre, men stort sett funker hjernen som den skal)
  • hyppige humørsvingninger (gjaldt før jeg ble medisinert)
  • forstørrelse av hjertet
  • døvhet
  • kraftig menstruasjon (kan også skyldes min endometriose)
  • minsket svetting
  • tykk tunge (ihvertfall i hele voksen alder)
  • nervøsitet
  • tungpustet
  • smerter over hjertet
  • aldri uthvilt (føler stort søvnbehov)
  • kald hud (iskalde hender og føtter, men blitt endel bedre etter medisinering)
Symptomene kommer ofte "snikende" og fordi disse symptomene i seg selv er så diffuse og streng tatt kan være "hva som helst", er hypotyreose en underdiagnostisert sykdom som mange leger dessverre altfor lett overser. Det er mange mørketall der ute.

Sakset herfra
Å medisinere hypotyreose er heller ikke alltid like lett. Én ting er å monitorere de aktuelle stoffskiftehormonene TSH (thyreoideastimulerende hormon), FT4 (fritt thyroxin med 4 jodatomer), FT3 (fritt thyroxin med 3 jodatomer) og anti-TPO (autoantistoffer mot tyreoperoksidase), noe som lett gjøres i en blodprøve som undersøkes ved nærmeste kapable laboratorium. Men her er det springende punktet! Selv om disse verdiene ligger innenfor terapeutiske verdier, så kan vi likevel føle oss elendige! Og derfor BØR klinikk/anamnese være hakket viktigere enn at hormonverdiene ligger på anbefalte verdier. Dette er utrolig viktig og altfor ofte ignorert av legene.

Mine hormonverdier ligger for tiden innenfor anbefalt område, men jeg føler meg fortsatt tiltaksløs og tom for energi. Noen symptomer har minsket, slik som iskalde føtter - det kan du spørre min mann om!  :-)  Men nei, det er ikke alltid at det hjelper å ta seg selv i nakken, spise vitaminer eller komme seg ut i frisk luft. Det er en medisinsk grunn til at jeg føler meg som jeg gjør. Og det vises ikke på meg. Jeg er såkalt "usynlig syk", men jeg kan heldigvis bevise min sykdom ved  medisinen jeg tar (Levaxin 114 µg/dg) - og den må jeg i all sannsynlighet ta livet ut.

En utfordring nå som jeg flytter blir å finne en ny fastlege som har god greie på stoffskifteproblematikk, i tillegg til de andre diagnosene. En som tar meg på alvor og ikke bare fnyser vekk mine meninger. Til nå har jeg nydt godt av å jobbe på et sykehus og jeg har hatt god kontakt med enkelte leger som har tatt seg tid til å høre på meg, vurdert blodprøvene mine og til og med medisinert meg. Dette har jeg satt umåtelig stor pris på og det opphørte naturligvis idet jeg sluttet å jobbe der.

Takk og pris har jeg en fantastisk tålmodig og forståelsesfull ektemann! Han har sine helseplager, han også - så han er godt kjent med behovet for forståelse for sin situasjon. Det er utrolig frustrerende å føle at jeg bruker opp all energi på jobb, slik at når jeg kommer hjem så er det ofte full kollaps på sofaen eller faktisk å bare gå og legge seg for å sove i flere timer. Ikke alle dager er like ille heldigvis! Jeg har selvsagt gode dager innimellom, men jeg kan ikke huske sist gang jeg følte meg sprudlende opplagt og klar til å virkelig ta i et tak. Det meste kjennes som et ork. Det hjelper naturligvis ikke hvis omgivelsene ikke har forståelse for dette, men gir inntrykk av at de oppfatter meg som lat, tafatt og giddalaus.

Mye av det jeg har nevnt om hypotyreose her, har jeg funnet på følgende nettsider:
Meretes thyreoidea-side

Kikk også innom http://www.stoffskifteforum.no/
og innlegget "Skjoldbruskkjertelen" hos Sunt vett.

Beklager at det ble et laaangt innlegg, men det er viktig å fortelle om dette!

English summary: I have hypothyroidism (Hashimoto's) and you can read about it here.

tirsdag 21. september 2010

Kjekt å ha

Og så var vi tilbake i Oslo igjen. Min kjære hadde to intervju idag, og følte det første intervjuet gikk best. Det hvor det var en reell stilling som var aktuell. Det andre intervjuet var for et bemanningsbyrå og han fikk visst ikke like gode "vibber" fra intervjueren der. Jeg håper inderlig han raskt får en ny jobb!

Sørlandshelgen forløp relativt udramatisk. Det ble ingen kinobesøk på oss, men derimot to deilige kompemiddager. Det er overhodet ingen tvil; Mors komper er de beste! For nemlig det så! :)
Svensk julegave
Lørdagskvelden fikk jeg overrakt en liten pose med "julegave fra Sverige". Foreldrene mine var i Sverige for noen uker siden og besøkte en til nylig ukjent svensk familiegren. Min mor har det med å kjøpte forskjellige småting "bare for gøy". "Kjekt å ha" er et mye brukt uttrykk fra henne. Jeg er redd jeg var fryktelig uhøflig da jeg åpnet posen, for det var ikke akkurat hva jeg forventet. Nå forventet jeg ikke noe spesielt, men ihvertfall ikke DET. (Unnskyld, mor!)
En ... svensk, rojal nøkkelring?!
En hjerteformet nøkkelring er forsåvidt ikke så galt. Ikke helt meg å omgi meg med hjerter, men tross alt ikke så galt. Fin form på den ... kjennes god ut i hånda. Men "Sweden royal wedding"?? Hrmf ... ja ja ... svart og gull er jo en bra kombinasjon som jeg har sansen for.  Tro hva som er på andre siden?
Ånei! Cheesy!
Jepp, det måtte naturligvis være det nygifte, svenske paret. Jeg som ikke engang fronter våre egne kongelige, selv om jeg er rojalist. Rojalist mot bedre vitende, bør jeg kanskje legge til. Å arve en posisjon synes jeg egentlig ikke noe om, men våre kongelige er jo generelt ganske sympatiske. Og joda - jeg er fan av Kronprinsparet på Facebook. Men der tok jeg et par runder med meg selv først før jeg gav etter.

Tro om jeg kan klistre et eller annet merke over svenskene? En diger smiley, kanskje? Eller male over bildet med en eller annen farge. (Neida - IKKE rosa!) Jeg må tenke litt på den, tror jeg. Mor mi foreslo å henge den på veska mi, men der trenger jeg ikke ekstra vekt. Og på jobbnøkkelknippet har jeg en mye tøffere dobbelhelix. Litt jobbrelatert, liksom. Og på husnøkkelknippet mitt henger et oblat fra banken som oppfordrer finneren av knippet om å sende det til banken, som igjen vil gi det videre til meg. En ganske nyttig liten sak!

Nei ... Noen som har noen bedre forslag enn min mor?

English summary: Got a Swedish, royal keychain from my mother this weekend. Perhaps I should stick a smiley face on the couple?

lørdag 18. september 2010

Helgetur

Så er vi på Sørlandet igjen. Mannen avspaserer på mandag for å være med i to intervjuer, og da benyttet vi anledningen til å ta med oss enda flere glassting som vi lagrer under kjellertrappen hos foreldrene mine. Jeg kan vel ikke si at jeg gleder meg til å bo "fast" her i kjelleren.

I morgen skal min mor lage komper. Det tenkte jeg å overvære for å lære noe. Komper er jo bare utrolig godt! Og på kvelden drar kanskje mannen og jeg på kino. De eneste filmene som gikk litt ut på kvelden, og som var interessante, var Salt og The American. Vi får se hvilken vi velger når vi står der. :)
Bildet er frekt og freidig lånt fra http://www.noruega.org.mx/News_and_events/Old_web/culture/Gastronom%C3%ADa/papas/

torsdag 16. september 2010

Soppfangst

Det ordnet seg! Jeg fikk snakket med sykepleier Espen på telefon, og han lovte å sende meg papirene i posten. Snille mannen. Jeg var til og med tidlig oppe (til meg å være) i tilfelle jeg måtte kjøre bortom for å hente papirene selv. I stedet har jeg pakket litt flere glassting, ryddet på plass tøyvasken, tatt ut av oppvaskmaskinen og handlet litt på butikken.

Men før jeg gjorde noe som helst fornuftig, fant jeg frem kameraet mitt og gikk ut på grøntområdet mellom blokkene her og tok bilde av soppen som plutselig hadde visualisert seg på bakken. Jeg oppdaget dem først da jeg kom hjem fra jobb i går. De hadde vært flotte å ta bilde av! tenkte jeg da. Fine og urørte. De var dessverre ikke like urørte i formiddag, men mange nok til at jeg likevel fant noen passende motiv.
Familien Soppesen opplevde livet på skyggesiden.
Jeg er ikke blant dem som plukker sopp om høsten. Jeg liker godt å SPISE sopp, fortrinnsvis sjampinjong, shitake og en sjelden gang kantarell. Kjøpt i butikk eller servert av andre som sannsynligvis også har kjøpt dem i butikk. Mannen min liker IKKE sopp og nekter å spise det, så vi har det sjeldent til middag. Men av og til kjøper jeg meg et par sjampinjonger som jeg steker til middagen min. Det føles nesten som en ekstra fiin middag da. Pussig det - at ting man spiser sjeldent, selv om det er en helt vanlig matvare, nesten føles lukseriøst når man først har det til maten.
Bob var den mest omsvermede soppen i nabolaget og var ikke ukjent med å skinne i lyset fra andre.

Til lørdag drar vi en liten tur sørover. Mannen har hele TO intervju til mandag, og da tar vi med oss det vi har klart av nedpakkede glassting og en boks med bøker og annet som jeg skal ha på rommet "mitt".
Kåre, fetteren til Bob, var ikke like kravstor til sine omsvermere.

English summary: My paper journal will be sent to me by snail mail.Yay! And there's mushrooms right outside the building which almost always make good motifs. Hubby's got two job interviews on Monday so we'll take a quick weekend trip south and bring with us some more glassware and other useful stuff.

Æ'dde mulig?!

Svaret på overskriftens retoriske spørsmål er et rungede JA! Det ER absolutt mulig. Her har jeg tatt et sentimentalt farvel til kolleger. Gått runden og sagt hadet til leger, medarbeidere, kolleger og bekjente. Sagt at "Dere finner meg på Facebook hvis dere vil!" og til noen få utvalgte at "Jeg har også en blogg hvis dere er interesserte." Og lovet på tro og ære å komme på besøk når jeg er i Oslo igjen. 
Enda en flott rosebukett ble meg overrakt da jeg forlot åstedet!
glemmer jeg at jeg forrige uke under astmakontrollen min ba om å få skrevet ut journalen min og at jeg lovte å hente den daget etterpå! Går det an?! Jeg må ringe poliklinikken når jeg står opp og spørre etter sykepleier Espen. Kanskje kan jeg overtale ham til å sende meg journalen i posten. Hvis ikke har jeg jo fortsatt mulighet til å kjøre innom; Jeg har verken skrapet av parkeringsoblatet fra bilens frontrute eller sendt inn adgangskortet siden jeg kom hjem fra jobb idag. Men posten er mer forlokkende. Det blir liksom litt antiklimaks å dra innom sykehuset og kanskje støte på en kollega jeg allerede har sagt farvel til.
Den første rosebuketten begynner å forfalle.

Jeg kommer til å savne mine nærmeste kolleger M, W og T! Det har vært en glede å jobbe sammen med dere! Jeg vet dere kikker innom bloggen min av og til, så kommentér gjerne og fortell hvordan det går med dere!


English summary: Silly me forgot that I promised to pick up my paper journal after my asthma check last week! Got to phone nurse Espen and persuade him to mail it to me. It would be an anticlimax to pop in to collect it and then bump into a colleague I've already said my goodbyes to.

tirsdag 14. september 2010

Smukke smykker!

I går kveld var jeg ute med mine nærmeste kolleger og spiste middag på Tabibito i Oslo. Utrolig god mat, greie priser og fine lokaler. Synd jeg ikke har visst om denne restauranten tidligere! Vi var tretten til bords den trettende - dette MÅTTE jo simpelthen bli bra! 

Gårsdagens gave. Nydelig grønnfarge!
Mot slutten av måltidet reiste nærmeste sjef seg og holdt en liten tale for meg og overrakte en gave på vegne av de rundt bordet og noen til. Og hvilken gave! Det gikk tydeligvis ingen hus forbi da jeg for et drøyt halvår siden oppdaget Hasla og ble nesegrus begeistret over norsk sølvdesign. Ikke bare norsk, men attpåtil fra Setesdalen og nærmere bestemt Valle. Hasla er en familiebedrift og døtrene i familien driver bl.a. butikken på Grünerløkka som har et utrolig flott utvalg av egen og andres sølvdesign. Kan anbefales på det varmeste! Du blir garantert værende lenge der. Betjeningen yter en fantastisk service og kommer gjerne med råd og vink. Og ønsker du en annen vri på deres design, kan de være behjelpelige med det også! 

Men tilbake til gårsdagens gave. Jeg fikk en liten historie med på kjøpet da den ble overrakt. 3-4 av kollegene mine hadde tatt seg turen til Grünerløkka for å plukke ut noe til meg, og de ble værende der i en time og diskuterte hva som passet til meg. Åpenbart måtte de ha nevnt hvilke andre smykker derfra jeg hadde, for plutselig hadde betjeningen spurt om det var til **** (meg)! Du vet du har gjort et sterkt inntrykk når du gjenkjennes fra kollegers smykkesøk! Nå skal det også sies at jeg var ganske entusiastisk på Hasla sin Facebookside, og kanskje kan huskes derfra av dem - OG er avbildet i deres produktkatalog (ifm. en kundekveld).

Noe av entusiasmen dalte dessverre etter at ett av mine bilder av et smykke som jeg la ut på Facebooksiden deres ble gitt til smykkedesigneren uten at jeg ble spurt først. Kanskje er det noen regler om at bilder på gruppesider tilhører gruppen som jeg ikke har fått med meg, men det føltes likevel som et overtramp. Jeg liker å bli spurt først. Og har nå derfor begynt å "signere" fotoene mine.


Jeg er likevel fortsatt veldig glad i smykkene jeg har kjøpt hos Hasla! Hele FIRE sett har jeg fra dem nå, og før jeg flytter herfra skal jeg innom dem igjen for å kjøpe en ring i samme design som det grønne Love Hearts-smykket over. Jeg har vært innom andre forhandlere av dem i andre byer, men utvalgene der er heller stusselige. Kun noen få har smykkene i monter, mens hos andre må man spørre betjeningen og de graver fram en skuffe fra under disken. Kanskje må jeg ta noen turer til Oslo i fremtiden for å handle Hasla-smykker?

Cross my Heart-serien - med rangle-ring!
Nostalgi-serien - tro om de kan lage ring av ørepynten? Skulle kjøpt meg armbånd som passer ...
English summary: Got a BEAUTIFUL gift from my closest colleagues last night (top photo)! I can recommend Hasla as representative of Norwegian silver jewellery design. "Innovation and tradition are of equal value to Hasla, together with high requirements with respect to both craftsmanship and quality."

torsdag 9. september 2010

Rørende

Og så er det bare TRE dager igjen på jobb! I dag ble jeg gjort stas på med flotte blomster, stilige Georg Jensen-lysestaker i stål og deilige kaker - og tale. Rosene var like røde i toppen som jeg følte meg, og det ble referert til denne bloggens navn. Men mange, mange hyggelige ord fikk jeg, både fra taleren (nærmeste sjef) og andre kolleger.

En av mine beste kolleger som jeg har jobbet sammen med i 10 år, siden jeg begynte, var dessverre forhindret fra å komme på jobb idag, men sendte meg en utrolig hyggelig og rørende tekstmelding på mobilen. Dette er et sitat fra meldingen:

"Du er en flott dame med mange gode sider. En av sidene ved deg jeg setter så pris på er din velsignede ro, det kan storme rundt på lab og du er like rolig. Så er jeg glad for at du er like tålmodig hver gang "gamle" damer (jeg) spør om PC-ting og at du villig deler web-sider og bilder med meg."

Ah, slike tilbakemeldinger burde få komme med på CVen! *rørt*   :-D

Tidligere på dagen var jeg til min årlige astmakontroll. Jeg har nå gått ett år helt uten medisiner, og legen ville egentlig se det an ennå et år for å vurdere å friskemelde meg fra den diagnosen. Da jeg fortalte at jeg skal flytte, kikket han vurderende på meg og bestemte seg for å prompte friskemelde meg der og da i stedet. Pusteøvelsene viste omtrent samme resultater som tidligere år, med høyde for biologiske variasjoner. Tror nok ikke helt på at jeg er HELT astmafri, for jeg har til tider mye slim i halsen og slikt - men med tanke på hvordan jeg var da jeg fikk diagnosen ...! En helt annen verden!

English summary: Speech, lovely roses and very nice Georg Jensen candleholders of steal was given me from my colleagues at work today. At my annual asthma check today I was declared free from asthma - possibly one year premature. :)

onsdag 8. september 2010

We are the willing

WE ARE THE WILLING
LEAD BY THE UNKNOWING
DOING THE IMPOSSIBLE
FOR THE UNGRATEFUL.
WE HAVE NOW DONE SO MUCH
FOR SO LONG - FOR SO MANY
WITH SO LITTLE.
WE CAN NOW DO ANYTHING
WITH NOTHING.

Kjendistreff

Dennis Storhøi
I dag er det ikke så mye å melde. Har så smått begynt å ta ut litt av mine 50+ avspaseringstimer. (Hvilket betyr at jeg avspaserte hele 20 minutter idag. Wow.) Stakk innom min nærmeste matbutikk på vei hjem og ble passert av selveste Dennis Storhøi mellom radene, og attpåtil havnet jeg bak ham i kassakøen etterpå. Han bor visst ikke så langt unna i nabolaget, sier mannen min som har truffet på ham oftere enn meg.

På jobb har det kommet opp plakat hvor det annonseres at jeg slutter og til torsdag blir det visst litt kaker og slikt. Og etter jobb følger en kollega etter meg hjem i bilen sin for å hente bokhylla som jeg nevnte i et tidligere innlegg. Det er jo flott at den kan brukes av andre etter at jeg anser meg som ferdig med den! Også får hun et langvarig minne om meg, hehe!

Mannen og jeg snakket litt om når vi kjører nedover med det første større lasset hvor vi lagrer ting på lagerhotell, og kom frem til at det enten må bli helgen 25.-26. september eller 9.-10. oktober. Den siste helgen gir oss litt mer tid til å pakke ned ting, men blir litt mer stressende for meg siden jeg begynner i den nye jobben 11. oktober. Jeg skal ringe lagerhotellet en av de nærmeste dagene for å bestille plass, og mannen ordner varebil fra Hertz når den tid kommer. Han har fortsatt ikke fått tilbakemeldinger på søknadene sine, bortsett fra det ene avslaget.

Nå er det på høy tid å legge seg! Natta!

English summary: Ran almost into the actor Dennis Storhøi at the local grocery today. He lives in the neighbourhood. Social event in my honour on Thursday at work with cakes, and a colleague follows me home to collect my 14 year old give-away bookshelf the same day. Debating which weekend to drive south with the first big load of our stuff.

mandag 6. september 2010

Brev til deg uten kronisk smerte


Denne teksten er skrevet av en ukjent og ikke alt gjelder meg. Likevel føler jeg at det er viktig å formidle innholdet til både familiemedlemmer og andre som trenger forståelse for at ikke alle mennesker er helt friske. Selv om jeg selv jobber 100% så er det uhyre sjeldent jeg føler meg 100%. Universalløsningen er ikke alltid å ta vitaminer, ta seg selv i nakken og skjerpe seg eller komme seg ut i frisk luft!
 
Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulik det å ha kreft eller å være skadet i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk smerte og dets virkninger. Av de som tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.

Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.

Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er et menneske. Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt meg - fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over jobb, min familie, mine venner, og for det meste - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også.

Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg har vært syk i årevis. Jeg er ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hard for å ikke være elendig. Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt. Det betyr ikke at jeg ikke har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at jeg blir bedre, eller noen av de tingene. Vær snill å ikke si, "Å, du virker bedre!" eller "Men du ser så frisk ut!". Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.

Vær så snill og forstå det å orke og være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter eller en time. Bare fordi jeg klarte være oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til dag hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de fleste tilfeller vet jeg aldri fra minutt til minutt. Det er en av de hardeste og mest frustrerende komponenter av kronisk smerte.

Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig (for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke angripe meg med ordspråk når jeg er syk, "men du gjorde det før!" eller "å kom igjen, jeg vet du klarer dette!". Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er - som fysisk kan gjøre alle de tingene du kan.

Vær så snill og forstå at det å "komme meg ut og gjøre ting" ikke får meg til å bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går gjennom eller hvordan jeg lider for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt eller alltid, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, "Du må strekke deg lenger, prøve hardere." Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet, for en kort eller en lang periode av tid, mer skade og fysisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne rekonvaleseringstiden, som kan være intens. Du kan ikke lese det alltid på mitt ansikt eller i mitt kroppspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.

Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisk smerte tilgir ikke, og den venter ikke på noen.

Om du foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre. Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om det var noe som kurerte, eller hjalp folk med min form av kronisk smerte, da ville vi visst om det. Det er et verdensomspennende nettverk (både på og utenfor Internett) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, VET vi. Det er bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel føler for å foreslå en kur, så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har sagt og diskuterer det med legen min.

Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg prøver være. Faktisk prøver jeg veldig hardt å være normal. Jeg håper at du prøver å forstå. Jeg har vært, og går fortsatt gjennom mye. Kronisk smerte er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.

På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til normaltilstanden av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig.

Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye.

-ukjent forfatter-

søndag 5. september 2010

Nedtelling

Da var min siste helgevakt over i denne jobben. Og faktisk har jeg bare seks arbeidsdager igjen! I morgen, mandag, har jeg fri og så er det arbeid resten av uka. Og uken etterpå blir det bare jobbing mandag og onsdag fordi jeg tar ut over 50 timers oppspart avspasering. Den samme mandagskvelden blir det kollegial middag på byen. Det gleder jeg meg til! Jeg har hørt rykter om at vi blir omtrent ti stykker - et passende antall rundt middagsbordet!

Det var færre opplevelser på jobb i dag enn i går. I går tok jeg med nesten én kilo med "Jelly-Eppies" som jeg satte på vaktrommet. I dag var det bare to biter igjen da jeg spiste lunsj. God omsetning, med andre ord!

Som du ser av bildet til venstre, har det vært nok en fargerik solnedgang sett fra balkongen vår. Det blir et krav til ny bolig: Vestvendt vindu med utsikt nok til å se solnedganger!

I morgen har jeg min siste avtale hos fysioterapeuten som jeg har gått til de siste to årene på grunn av en vond venstreskulder. Den er nesten helt bra igjen, så jeg håper at alt stresset rundt ny jobb, flytting og boligkjøp ikke stresser den vond igjen. I alle fall har jeg tenkt en liten tur ut på Plantasjen og kjøpe en liten miniplante til fysioterapeuten som takk for samarbeidet og et miniminne. Hun trenger en liten plante i vinduet på "kontoret" sitt. :)


English summary: Finished my last working weekend in my current job and it was slightly less eventful than yesterday. Wonderful sunset yet again! And having my last appointment with my physio therapist tomorrow.

lørdag 4. september 2010

Siste jobbehelg

Da er jeg halvveis i min siste jobbehelg i min nåværende jobb. I dag har jeg:

1) sett den nakne rumpa til en lege, 
2) fått et entusiastisk gledeshvin av ei eldre japansk dame og 
3) blitt grønn i trynet av lukten til en pasient med akutt diaré. 

Sistnevnte minnet meg på hvorfor jeg aldri har hatt lyst til å bli sykepleier. Å holde pusten mens jeg jobbet med nabopasienten holdt bare SÅ lenge. Til slutt MÅTTE jeg trekke pusten igjen. Grusomt! Alt innen klokka var halv ti ...


English summary: Halfway through my last working weekend in my current jobb. Today I've seen the naked butt of a doctor, gotten an enthusiastic squeal from an elderly Japanese lady and become green in my face of the smell of a patient with acute diarrhea. The latter reminded me why I never wanted to become a nurse!

fredag 3. september 2010

Latmannsliv

Jeg hadde egentlig hatt lyst til å skrive om hvor fantastisk effektiv og arbeidsom jeg har vært, men da hadde jeg løyet noe vanvittig. Fordi jeg har jobbehelg, har jeg hatt hele dagen fri og kunnet gjøre nøyaktig hva jeg ville. Og det ble jo ikke så mye, viste det seg. 

Hva gjør man når man kjeder seg? Tar bilde av føttene!
Ble vekket i halv ti-tiden av fasadevask på naboblokken og etter en halvtimes halvsøvnig irritasjon stod jeg til slutt opp. Jeg hadde uansett i utgangspunktet planlagt å stå opp rundt den tiden for å ringe til BilXtra på Ullevål for å høre om de hadde en høytrykkspyler på salg. Det hadde de ikke. Og ikke på Alna heller, så da ble det ingen kjøretur på meg likevel og jeg kunne tusle rundt litt lenger i morgenkåpa. Endte opp med å se den sjette Harry Potter-filmen på DVD. Påkledt, altså. :-)

I kveld var det en fantastisk flott solnedgang her! Jeg lar meg så lett fascinere av fargerike solnedganger. Soloppganger også, men de ser jeg så få av at mengden er ubetydelig og sammentligningsgrunnlaget mot solnedganger bagatellmessig.


English summary: Had the day off due to the coming working weekend, but hardly lifted a finger. Did lift the camera though and took a few pics: feet and sunsets. Excellent combination ...!

onsdag 1. september 2010

Energimangel - del 2

Jeg tror nesten at jeg ikke tålte lørdagens konsert. Helt frem til nå har jeg vært helt tom for energi - det lille jeg har, har blitt brukt på jobb. Når jeg har kommet hjem, har det vært omtrent null aktivitet i heimen. Slitsomt! Jeg tror Snuskebassa har fått min andel av overskuddsporsjonen! Det er henne forøvrig vel undt! :)

Det begynner å flaske seg på jobb nå. Bare to uker igjen, så er den epoken over. Det kommer til å bli fryktelig rart, og jeg kommer til å savne kollegene mine veldig. Men først blir det kollegial middag på byen, og det ser ut som vi ender opp på en asiatisk restaurant som heter Tabibito. Har aldri vært der før, men en kollega anbefalte den. Og i alle tilfeller var Nodee fullbooket den aktuelle dagen. Menyen ser ihvertfall veldig fristende ut! Gleder meg!

Detalje fra fasaden til Notre Dame i Paris. September 2009. Forøvrig ingen relevans til innlegget.

Når det gjelder nedpakking og rydding, står vi på stedet hvil. Forhåpentligvis får jeg tømt nok ei bokhylle i idag, slik at den kan demonteres og ryddes vekk. Og det ser ut som jeg får gitt bort de gamle musikkassettene mine til noen som bare har kassettspiller i bilen sin. Enda mindre å drasse sørover. Hvis jeg nå bare finner noen som vil ha den gamle bokhylla mi i lutet furu? Gis bort mot henting! *hint*

Til helgen er det min siste jobbehelg her i Oslo, og sannsynligvis også for resten av året. Jeg regner med å gå ut hele vikariatet (som varer ut året) i ren opplæring, så det blir nok ikke noe vaktarbeid før over nyttår, tenker jeg. Lurer på hvordan det skal gå med opplæringen når jeg er så mye sliten som jeg er for tiden. Jeg får sørge for å legge meg på ei skjebelig tid slik at jeg får nok søvn og slipper ettermiddagsblundene mine. *krysse fingre*

English summary: Lacking energy big time. Planning the last supper with my colleagues on an Asian restaurant. Looking forward to that! Hope to do some more packing soon! And having my last working weekend this coming weekend. At least for this year.

Ufint?

Overhørt på jobb i dag:

*snufs* *hark* 

A: Er du forkjølet?


B: Ja

A: Da får du holde deg borte!

B: Du kan ikke si sånn til meg!


A: Du får holde deg borte fra meg!


B: Jeg har en jobb å gjøre her. Du kan ikke si sånt!

A: Nettopp! Jeg har ikke lyst å bli syk. Det går ikke an!


Er det bare jeg som synes at kollega A var ufin?
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...