© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 14. desember 2010

Så tag mit hjerte i dine hænder

... men tag det varsomt og tag det blidt, det røde hjerte - nu er det dit. (Tove Ditlevsen)

I dag har i grunnen vært en litt snodig dag. Egentlig en litt god dag. Ihvertfall den jobbmessige delen av den. Jeg gikk ut på prøvetakingsrunde som førstemann og fikk raskt hjelp av en hyggelig og hjelpsom kollega som forbarmet seg over at jeg hadde så mange. Fulltreffere, hele gjengen. Tilbake på den plassen jeg skulle være på resten av dagen, hadde vi stort sett bare greie hematologiprøver. De som var litt ugreie, var igrunnen greie likevel. Og legene, sykepleierne og pasientene var hyggelige og selv de som proklamerte høyt og tydelig at de hadde vanskelige årer, slapp unna med ett stikk.
Ei var så fornøyd at hun nesten ikke ville tro at jeg allerede hadde tatt prøven om det ikke var for at jeg kunne bevise det med blodprøvene hennes. Hun var så overgitt over at hun ikke hadde kjent noe og attpåtil bare fikk ett stikk, at hun insisterte på å belønne meg. Jeg er ikke så overbegeistret over disse belønningene, som vanligvis går ut på en twist-bit. Samtalen lød omtrent som dette:
    Pasient:   Nei, DETTE var helt utrolig. Dette må du belønnes for!
    Meg:         Åh, det er ikke så farlig med det.
    Pasient:   Nei, dette fortjener du!
    Meg:         Ikke tenk på det, du.
    Pasient:   (Strekker seg mot veska) Nå skal du se her.
    Meg:        (Ser for meg den evinnelige twisten) Det er ikke så farlig, du. Det går bra.
    Pasient:   DENNE skal du få! (Trekker opp en liten pose med noe rødt i.)
   Meg:          (Kort pause) Er du SIKKER på at du vil avstå fra den?! Har du laget den selv? Den var jo kjempeflott! Er du SIKKER?
Tovet ullhjerte i belønning! Utrolig søtt gjort!
Jeg mistenker pasienten for å ha et lite lager av egenproduserte hjerter i veska til slik bruk den dagen, men det var jo utrolig hyggelig gjort!

Og på slutten av dagen kom en avtroppet kollega og serverte to digre gryter med risgrøt til avdelingen, og slikt skaper jo alltid god stemning. I tillegg fikk jeg gå akkurat så tidlig at jeg fikk gjort et par raske innkjøp før jeg hadde avtale hos naprapaten i ettermiddag, slik at jeg kunne gå rett på bussen etterpå.

Men der stoppet dansen på roser, for jeg hoppet øyensynlig på "feil" buss. En merkelig kar trykte seg ned ved siden av meg, der jeg satt på et oppskåret sete med beina nesten under haken pga. bussens bakhjul. Og som den karen pratet. Og pratet. Bare vissvass alt sammen.

Jeg må sette meg her ved siden av deg. Jeg har litt hes stemme, men det skal ikke være noe smittsomt. Det kommer av hasjen. Jeg lukter kanskje litt hasj. Det var den dårlige hasjen jeg røykte i sted. Rosmarinhasj, typisk dårlig norsk. Har du vært i noe tempel? Det er ikke noe fine templer i Norge. Det er noe annet i utlandet. Med røkelse. Røkelseshasj. Jeg har en øl. Skal du ha en øl? (Neitakk!) Nei, du drikker vel ikke på bussen. Jeg drikker alltid på bussen.(Han drakk fra en cider-boks.)

Etter enda mer prating og mangel på respons fra meg, ble det stille i noen kilometer, før praten gikk igjen og jeg forstod at han ringte noen på mobilen sin. Deretter var det igang med monologen igjen.

Avgårde å hjelpe de narkomane. De narkomaaane. Hjelpe de å finne guuud. De narkomane som som er dårlige fordi de bruker narkoootika. De bruker narkoootika. Militæret bruker narkotika. Militæret tar livet av tusener og tusener med narkotika. Kristaller. Kristaller. Snøkristaller. Kristallnatta! Radiostråling! Radiostråling! Militæret tar livet av mange med radiostråling. I denne metafysiske tilstanden hjernen er i. Du foran meg! Du er telepatisk, du. Du bare vet det ikke ennå. De kan scanne hjernen og tankene vil vise seg som områder i hjernen. 

Og sånn holdt han på. Takk og pris gikk han av tre stopp før meg!! Men da jeg skiftet buss ved et handlesenter, stod det ei Lulla Lunekjær på busstoppet. Hun stod der alene og flirte og kommenterte for seg selv det barnet som akte på rumpebrett på brøytekanten nær moren sin noen meter fra Lulla Lunekjær-dama, som til slutt stod med bæreposer i hver hånd og svingte fra side til side.

I går kveld ventet jeg på Geminidene for å forsøke å ta bilde av dem, men det mislyktes totalt. Altfor få stjerneskudd, altfor stor himmel og for lite tålmodighet. Men jeg fikk et brukbart bilde av Orion.

English summary: A sweet and thankful patient gave me a homemade heart of wool! And I met a lunatic on the bus on my way home.

3 kommentarer:

  1. Hvis vi ser bort fra han slitsomme på bussen, så var det jo en veldig hyggelig pasient og en fin gave. Det bør veie opp for resten.

    SvarSlett
  2. Absolutt en VELDIG hyggelig og takknemlig pasient, og gaven var kjempeflott. Raringen på bussen, derimot, gjorde meg lettere bekymret mens jeg satt skviset ved siden av ham. Han var omtrent et hode høyere enn meg, og ustabile personer gjør lett omgivelsene litt utrygge.

    SvarSlett
  3. så fint hjerte! :)
    også så koselig at du vil være med på give awayen inne hos meg:)

    ha en god jul
    klem

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...