© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

onsdag 17. november 2010

Fredsprisen

For de av dere som nå forventet et intellektuelt innlegg om politikk, kultur, sensur og menneskerettigheter, må jeg bare beklage. Det kommer intet om Liu Xiaobo i dag. Derimot overhørte jeg på jobb at noen vurderte å nominere meg. Grunnen? Jeg brukte en og en halv time på å overtale en 7-åring til å ta en blodprøve. EN OG EN HALV TIME!

Allerede da jeg ropte opp navnet, skjønte jeg at dette kunne ta tid. H*n krøp ned på gulvet og klamret seg til stolbeina på venterommet. Etter en snau halvtimes godprating og MYE overtaling og forklaring, klarte vi å komme oss inn på prøvetakingsrommet, før vi brukte enda et kvarter på å få ytterjakka av ungen. Deretter gikk det meste av tiden til å hoppe opp og ned av mammas fang, for det var ikke lett å bestemme seg for om mamma skulle hjelpe til eller være vekke eller til stede i en eller annen form. Opp og ned med ermet på genseren.

  Hvorfor må jeg ta prøvene?
  Hvorfor er det godt for meg?
  Hvorfor må vi ta TO glass? Jeg vil bare ta ETT!
  Hvorfor må jeg ta de medinsinene?
  Hvorfor må vi ta prøvene i DAG?
  Hvorfor må vi ta så mye? 
  Hvorfor sier legen det?
  Jammen HVORFOR?!?

Om og om og om igjen ble disse spørsmålene repetert. Til både mamma og undertegnede ble rare i hodet. Kolleger stakk stadig hodet innom for å se hvordan det gikk, men fikk stort sett beskjed av ungen om å gå vekk. Til slutt ble mamma så sint at hun godtok at vi brukte makt, for blodprøvene måtte tas. Svupp! Nåla inne!

  Det gjorde jo ikke vondt en gang! 

(Hva er det vi har forsøkt å fortelle deg den siste HALVANNEN TIMEN??)

To glass fyllt opp. Nåla dras ut

  Det var jo nesten morsomt, jo!

(ARGH! Håper du husker det til neste gang ihvertfall!)
Slik følte jeg meg til tider ...
På vei hjem stakk jeg innom Kapp Ahl og kjøpte meg ei ny vinterjakke/-frakk/-kåpe/-ting. Glidelåsen på den gamle frakken røyk i dag morges, og jeg syntes jeg fortjente en påskjønnelse etter dagens begivenheter.


English summary: Rough day at work - spent an hour and a half convincing a kid to take blood samples. And bought a new winter coat on my way home - because I deserved it.

2 kommentarer:

  1. hehe stakkars deg. nå ble jeg glad for at gutten min aldri har oppført seg sånn. heldige meg! (har vel kanskje litt med at jeg alltid forbereder og forklarer før doktorbesøket så han vet alt som skjer, hmmm)

    SvarSlett
  2. Hei vennen.
    Ikke glem at det er du som er stikkesjefen, og etter en halvtime er det din tur til å bestemme at prøven må tas NÅ. Vet det er vanskelig men det er lov til å være ganske så bestemt både overfor foreldre og barn.

    Jeg er nesten uten pc på hjemmefronten. Den nyeste er hos doktoren og den gamle er veldig treeeeeg.Så det skjer veldig lite på bloggfronten.

    Vi savner deg og legger merke til at du har tatt noen av de innsendte prøvene.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...