© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 6. september 2010

Brev til deg uten kronisk smerte


Denne teksten er skrevet av en ukjent og ikke alt gjelder meg. Likevel føler jeg at det er viktig å formidle innholdet til både familiemedlemmer og andre som trenger forståelse for at ikke alle mennesker er helt friske. Selv om jeg selv jobber 100% så er det uhyre sjeldent jeg føler meg 100%. Universalløsningen er ikke alltid å ta vitaminer, ta seg selv i nakken og skjerpe seg eller komme seg ut i frisk luft!
 
Å ha kroniske smerter fører til mange forandringer, og mange av dem usynlige. Ulik det å ha kreft eller å være skadet i en ulykke, vet folk svært lite om kronisk smerte og dets virkninger. Av de som tror at de vet, er mange faktisk feilinformert.

Dette er ment for å informere de som ønsker å forstå. Dette er tingene som jeg ønsker at du forstår om meg før du dømmer meg.

Vær så snill og forstå at det å være syk ikke betyr at jeg er ikke fremdeles er et menneske. Min hverdag er preget av betydelige smerter, og av og til når du besøker meg vil jeg ikke være noe moro å være sammen med. Men jeg er fortsatt meg - fanget inne i denne kroppen. Jeg bekymrer meg fortsatt over jobb, min familie, mine venner, og for det meste - jeg hører fortsatt at du snakker om ditt også.

Vær så snill og forstå forskjellen mellom "glad" og "frisk". Når du får influensa, føler du deg sannsynlig elendig, men jeg har vært syk i årevis. Jeg er ikke elendig hele tiden. Faktisk arbeider jeg hard for å ikke være elendig. Derfor, om du snakker med meg og jeg virker glad, betyr det at jeg er glad. Det er alt. Det betyr ikke at jeg ikke har mye smerte, eller er ekstremt trett, eller at jeg blir bedre, eller noen av de tingene. Vær snill å ikke si, "Å, du virker bedre!" eller "Men du ser så frisk ut!". Jeg bare er. Jeg lyder glad og prøver å være vanlig. Om du vil kommentere det, er du velkommen.

Vær så snill og forstå det å orke og være oppe i ti minutter ikke nødvendigvis betyr at jeg orker tjue minutter eller en time. Bare fordi jeg klarte være oppe i tretti minutter i går betyr ikke at jeg klarer det samme i dag. Med mange sykdommer blir man enten paralysert, eller man kan ha fremgang. Med denne blir det mer forvirring for hver dag. Det er som en yo-yo. Jeg vet aldri fra dag til dag hvordan jeg føler meg når jeg våkner. I de fleste tilfeller vet jeg aldri fra minutt til minutt. Det er en av de hardeste og mest frustrerende komponenter av kronisk smerte.

Vær så snill og forstå at den kroniske smerten er variabel. Det er fullt mulig (for mange, det er felles) at jeg en dag kan gå til parken og tilbake, mens jeg neste dag kan ha problemer med å komme meg til et annet rom. Vær snill å ikke angripe meg med ordspråk når jeg er syk, "men du gjorde det før!" eller "å kom igjen, jeg vet du klarer dette!". Om du vil ha meg til å gjøre noe, så spør om jeg kan. På samme måte er det hvis jeg kansellerer en viktig avtale i siste minutt. Om dette skjer, vær snill å ikke ta det personlig. Om du klarer det, forsøk alltid å huske hvor heldig du er - som fysisk kan gjøre alle de tingene du kan.

Vær så snill og forstå at det å "komme meg ut og gjøre ting" ikke får meg til å bli bedre. Tvert imot, det gjør meg ofte alvorlig verre. Du vet ikke hva jeg går gjennom eller hvordan jeg lider for meg selv. Å fortelle meg at jeg må trene, eller gjøre noen ting for å få mine tanker over på noe annet, frustrerer meg til tårer, og er ikke riktig! Om jeg var i stand til å gjøre noen ting, enten litt eller alltid, tror du ikke at jeg hadde gjort det da? Jeg samarbeider med min doktor og jeg gjør som jeg skal gjøre. Enda en uttalelse som skader er, "Du må strekke deg lenger, prøve hardere." Kronisk smerte kan, åpenbart, angripe hele kroppen, eller bare spesifikke områder. Av og til forårsaker det å delta i en enkel aktivitet, for en kort eller en lang periode av tid, mer skade og fysisk smerte enn du noensinne kan forestille deg. For ikke å nevne rekonvaleseringstiden, som kan være intens. Du kan ikke lese det alltid på mitt ansikt eller i mitt kroppspråk. I tillegg forårsaker kronisk smerte sekundær depresjon (ville ikke du bli trykt ned og ned om du hadde vondt bestandig, i månedsvis eller år?), men det kommer ikke av depresjon.

Vær så snill og forstå at om jeg sier at jeg må sette meg/legge meg ned/bli i sengen eller ta disse pillene nå, betyr det sannsynlig at jeg må gjøre det akkurat nå - det kan ikke vente og blir ikke glemt fordi jeg er ett eller annet sted, eller holder på å gjøre noe. Kronisk smerte tilgir ikke, og den venter ikke på noen.

Om du foreslår en kur til meg, vær så snill å ikke gjøre det. Det er ikke fordi jeg ikke verdsetter tanken, og det er ikke fordi jeg ikke vil bli frisk. Herren vet at det er ikke sant. I all sannsynlighet om du har hørt om noe, eller prøvd noe, så har jeg det også. I noen tilfeller har det gjort meg sykere, ikke bedre. Det kan føre til bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Det kan også føre til at jeg føler at jeg har feilet, noe som får meg til å føle meg enda mindre. Om det var noe som kurerte, eller hjalp folk med min form av kronisk smerte, da ville vi visst om det. Det er et verdensomspennende nettverk (både på og utenfor Internett) mellom folk med kronisk smerte. Om noe virker, VET vi. Det er bestemt ikke mangel på vilje til å prøve. Om, etter å ha lest dette, du likevel føler for å foreslå en kur, så gjør det. Jeg tar kanskje med meg det du har sagt og diskuterer det med legen min.

Om jeg virker sårbar er det sannsynligvis det jeg er. Det er ikke hvordan jeg prøver være. Faktisk prøver jeg veldig hardt å være normal. Jeg håper at du prøver å forstå. Jeg har vært, og går fortsatt gjennom mye. Kronisk smerte er vanskelig å forstå hvis du ikke selv har hatt det. Det tærer på både kroppen og sinnet. Det sliter en ut. Nesten hele tiden vet jeg at jeg gjør mitt beste for å takle dette, og jeg lever mitt liv til det beste ut fra mine forutsetninger. Jeg spør om du kan bære over med meg og akseptere meg for den jeg er. Jeg vet at du ikke ordrett forstår min situasjon hvis du ikke har vært i mine sko, men jeg spør deg om du kan prøve å vise forståelse, så mye som mulig.

På mange måte er jeg avhengig av dere - folk som ikke er syke. Jeg trenger dere til å besøke meg når jeg er for syk til å dra ut. Av og til trenger jeg at dere hjelper meg med handling, matlaging eller rengjøring. Jeg trenger noen som kan følge meg til legen, eller til forretningen. Dere er mitt ledd til normaltilstanden av livet. De hjelper meg å være i kontakt med de delene av livet som jeg savner, og som jeg vil gjenoppta så snart som overhodet mulig.

Jeg vet at jeg har bedt deg om mye, og jeg takker for at du har lyttet. Det betyr virkelig mye.

-ukjent forfatter-

10 kommentarer:

  1. Takk for at du deler dette! Viktige ord til ettertanke og ord som gjev forståing.

    SvarSlett
  2. Og takk til deg for at du tok deg tid til å lese det! Det setter jeg pris på! Del gjerne teksten med andre som kan ha nytte av den. :)

    SvarSlett
  3. Så flott, Sissel! Selv takk for at du leste innlegget. :)

    SvarSlett
  4. Flott brev, kan hjelpe mange å forstå hvordan vi som sliter med kronisk smerte har det.

    Jeg har det på samme måte, men heldigvis uten depresjonen. Den gav jeg slipp på når jeg forstod hvordan jeg skulle leve og aksepterte hvordan jeg har det :-) Det er ca 7 år siden.

    Jeg har hatt brudd i ryggen som liten, fibromyalgi i hele mitt voksne liv og i den senere tid, fått beskjed om at det egentlig er ME, som i og for seg ikke betyr noe mer for meg enn det å ha fibromyalgi.

    Jeg omskolerte meg til naturterapeut for ca 5-6 år siden og det er den utdannelsen som har gjort at jeg har kunnet begynne å jobbe igjen og leve normalt. Det er deilig å kunne vise at jeg ikke har tapt, jeg er heldig som har en sjef som vet at jeg av og til ikke klarer, jeg er enda heldigere som i jobben min kan hjelpe andre i samme situasjon som meg selv, til å få et bedre liv.

    Det rare er at folk man har kjent hele livet, ennå ikke forstår at jeg ikke har en synlig sykdom, at jeg i "gode perioder" faktisk ikke er i stand til å trene, eller skjerpe meg. Den ene dagen kan jeg ommøblere, den neste kan jeg ligge på sofaen. Uten noen grunn til endringen.

    Men... jeg er fornøyd nå. Jeg trenger ikke lenger ta smertestillende, jeg greier å ta meg av hus, hjem, jobb og unger og jeg har det supert - men med kronisk smerte. Hvis jeg ser tilbake ca 7 år, så ser jeg en ugjenkjennelig person med depresjon og som ikke en gang maktet å skjære en brødskive, fordi det var for vondt. Nå er jeg livsglad og elsker hver dag som kommer :-)
    Jeg håper flere kan få det slik som meg og se at det finnes håp, selv for oss kronisk syke.

    SvarSlett
  5. Så flott å lese at du har klart deg over "kneika" og nå lever et fullverdig og godt liv! Jeg tror noe av problemet for de rundt oss, er at de er vant til å se på oss som friske og normale - og når vi da blir kronisk syke, så klarer de ikke helt å ta det inn over seg og forstå hva det innebærer. De vil fortsatt se på oss som normale, selv om vi åpenbart ikke er helt friske.

    SvarSlett
  6. Flott at du skriver om dette.
    Det er nok ren god del personer jeg gjerne ville gi en utskrift til.
    Jeg hører og stadig at jeg ser jo så frisk ut.
    Men stort sett er jeg glad vist jeg kommer meg ut i hagen.Vi som lever med kroniske sykdommer
    blir flink til å finne små gleder.
    Jeg prøver å finne noe vær dag å glede meg over.
    Det gjør dagen litt lettere.

    SvarSlett
  7. "Usynlig sykdom" er dobbelt slitsomt; Ikke bare er du syk, men det er vanskelig å overbevise omgivelsene om det! Spre gjerne teksten til andre du tror kan ha nytte av å lese den!

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...